"Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg. Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. " Joh 17,22-24.

Jesus ber til sin Far at disiplene hans må være ett, stå sammen i tynt og tykt, og ikke la seg lure av denne verdens fyrste. For slik som Jesus er ett med sin Far, slik vil han at hans disipler også skal være, Jesus i oss og Far i Jesus, så vi helt og fullt kan være ett.

Hvordan kan det skje med oss i dag? Vi som påberoper oss navnet Jesus, er vi ett med de andre kristne, slik som Jesus er ett med sin Far?
Vi må vel snart innrømme at her feiler vi. Vi har ikke inn kommet dit hen, at vi er ett , vi spriker i alle retninger med våre tanker som skulle vært ett i Jesus Kristus.

Tar vi utgangspunkt i våre egne familier, så er det navnet som er ett. Ellers er det ulike oppfatninger innen de fleste ting, men alle dem som har tatt imot Jesus som sin frelser, er enige om at Jesus er våres herre og mester. Det kommer igjen i menighetssamlinger også, alle medlemmene er ett i troen på at Jesus er Herre,
men der stopper som oftes også enheten til hverandre. Slik det var også på Jesu tid her på jorden, for i Templet var alle trosoppfatninger på Gud samlet, slik kan det være også i dag på "fellesmøter". Bare med den forskjellen at i Templet var det loven og forskriftene til dem som bestemte, de hadde ikke som i fellesmøtene våre blitt enige om på forhånd hva det skulle tales om. Barnedåp eller troendes dåp er som oftes et tabutema i slike samlinger.

Frihet til å tenke som du vil, det har vi enda i vårt land. Men frihet til å gjøre som du vil, det har du ikke, da kommer lovverket i vårt land inn selv om Guds ord sier det motsatte av loven. Nylig kom departementet med nye forskrifter til legene, at de som skulle inneha en legestilling i en kommune etc og som ville reservere mot å sette inn spiral, de måtte anses som oppsagt i jobben. Guds ord sier: "Du skal ikke slå i hjel."2 Mos 20,13.

Spiralen tar livet av "starten" på det som skal bli en baby i mors mage. Her må du holde troen for deg selv og "gjøre som arbeidsgiveren" sier, ellers så kan du takke for deg, du er oppsagt.
I den siste verdenskrigen gikk Hitler så langt at alle de som ikke utførte hans ordre ville bli drept. Nordmenn lot seg lure og sendte nesten alle våre jøder ut av landet til arbeidsleirene eller gasskammerene i Tyskland og Polen. Vi brukte ikke "hodene våre" til å tenke:  Enn hva ville skje med dem?

I dag glemmer vi "krigen 1940-45" , for nå har vi hatt en annen "krig" gående, "abortkrigen". Loven om selvbestemt abort i vårt land er over tredve år. Det utføres mellom 14 000 og 16 000 aborter i Norge årlig. Det har vært utført omtrent 450 000 aborter siden abortloven ble innført.  Abort ble tillatt i Norge i 1964, men fra 1. desember 1978 ble selvbestemt abort tillatt.

Dagens drypp forteller oss om at Jesus vil at vi alle skal være ett,  likesom Jesus og hans Far er ett. Da vil vi se Guds herlighet.
Når vårt lands myndigheter står  bak vår gjeldene abortlov , og at over 10000 menneskeliv blir tatt av dage før de ser dagens lys, da skjønner en at vi er langt fra målet om å få se Guds herlighet.

 "Jeg vil gi dem et hjerte så de kan kjenne meg, og forstå at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, når de vender om til meg av hele sitt hjerte." Jer 24,7.