«For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.» Rom 14,7-8

En kvinne fra USA ville tjene Jesus uansett hva det ville koste henne. Hun meldte seg frivillig til hjelpearbeid i Irak , men tiden som hjelpearbeider ble kort, da hun ble drept i mars 2004. Før hun dro til Irak hadde hun gitt fra seg et brev til sine to pastorer i baptistkirken hun tilhørte, hvor hun skrev utenpå brevet, at det kun skulle åpnes ved hennes død. I brevet skrev hun:

«Når Gud kaller så er det ingen anger. Jeg prøvde å dele mitt hjerte med deg så mye som mulig, mitt hjerte for nasjoner. Jeg var ikke kalt til et sted; Jeg ble kalt til ham. Å adlyde var mitt mål, å lide var ventet, hans herlighet min lønn, hans herlighet min lønn...

Jeg ble ikke kalt til komfort eller til suksess, men til lydighet....»

Det er ikke noen større glede utenfor enn Jesus og å tjene ham…»

Jesus døde for våre synder og dermed åpnet han opp døren til Guds himmel, som hadde vært stengt siden Adam og Eva´s syndefall i Edens hage.

Siden er det mange av hans disipler som har gått i døden for bekjennelsen av Jesus som Guds sønn og deres frelser. De hadde ikke livet sitt kjært, men visste at det ventet et bedre liv hjemme hos Jesus. Stefanus var en Jesu disippel og han ble steinet for sin tro på Jesus. Med opprakte hender så han opp imot himmelen, idet steinene haglet imot han, og utbrøt :

«Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!....

Og de steinet Stefanus, mens han ba og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.» Agj 7,56,58-60

Hans