«Og dit jeg går, vet dere veien. Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,4,6

Det er vel ikke noen som liker å gå seg vill, når en ute på tur i et ukjent terreng, eller om tåken plutselig kommer over en. I dag står det litt bedre til enn før mobiltid med GPS.

Nå kan du finne ut hvor du er i terrenget med mobil på deg. Verre er med den som har vært på fest , hvor alkoholen tok overhånd. Veien hjem var «sporløst» forsvunnet.

Husker for noen år siden at der kom en ubuden gjest inn døren og han satte seg bare ned i trappen vår. Hunden gjødde som en gal på han, for han likte ikke fylle folk.

Vi fikk da sagt til ham at han hadde gått til feil hus. Men nei, han blånektet, han hadde nettopp betalt husleien, sa han. Han var utlending av vestlig opphav, så han kunne ikke snakke norsk heller. Men vi fikk han da med på å gå ut, men han satte seg beint ned utafor huset vårt. Det var dårlig gjort å kaste han ut av leiligheten han hadde betalt leie for.

Omsider fikk vi tak i politiet til å finne huset han bodde i, og det var ikke lange stubben borte fra oss. Han hadde nemlig nylig flyttet inn i leiligheten hos min nabo. Han fant da hjem.

Tenker på en annen situasjon for oss mennesker. Vet vi veien hjem, når livet på denne jorden er slutt? Det er ikke mange som tenker på livets vei etter døden her på jorden.

Livet er en gave fra Gud, men hva gjør vi med den gaven? Sløser livet bort på egen vinning og håper på det beste deretter. Når noen dør plutselig bort, så tenker mange på at nå fikk han/hun det godt. Men hvilken garanti har vi for å si det? Tar vi dagens drypp til etterretning så vet vi om vi finner hjem eller ikke, om døden skulle komme brått over oss. Vel å merke hvis vi har valgt å komme til Jesus. Da kommer vi hjem til Faderen i himmelen om vi tror på hans sønn, Jesus. Han garanterer deg husrom i himmelen om du tror på hans navn.

«Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.!» Luk 15,31-32