Bare et drypp

«Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte.» Lukas 2:48-49,51

Jesus var blitt 12 år gammel og hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem til påskefesten. Og da de hadde vært der disse dagene til ende, dro de hjem igjen, men barnet Jesus ble tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke. De begynte å lete etter ham i det store følget av mennesker som gikk på samme hjemvei, som de, men de fant ikke Jesus.

Men da de kom tilbake til templet i Jerusalem så kommer dagens drypp inn.

Vi husker ordene fra Jesus : «Søk da førstGudsrike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matt 6,33

Hvordan er det med foreldrenes oppdragelse av sine barn i dag? Er det overlatt til myndighetene å legge «listen» for hvordan et barn skal få te seg i samfunnet? Trenden i dag er jo at begge foreldre til barn er utearbeidene og dette betyr barnehageopphold inntil 6 års alderen, for så å gå videre i barneskolen med SFO etter skoletid for mange barn inntil foreldre kommer fra jobben. De få timene foreldrene da har til rådighet med barna er minimalt. Men mange av barna er med på fritidsaktiviteter og lekseoppgaver som skal gjøres hver dag, også dette krever tid og innsats av foreldre og barn.

Kristne foreldre som har døpt barna i Jesu navn eller andre som har velsignet de i Jesu navn, har forpliktet seg å oppdra sine barn i den kristne tro, slik at de blir lydige og høflige mot foreldre og menneskene de omgås og møter hver dag. Men skal barna lære å oppføre seg riktig i samfunnet , ja, da må deres foreldre være deres forbilder. For barna ser på sine foreldre og kan de gjøre eller oppføre seg på en uhøflig måte, ja, da er det lov også for barna.

Men i Hebreerbrevet 12, 10-11 sier forfatteren at våre foreldre tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men Gud tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.

«All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.»

Våre myndigheter tillater ikke foreldre, foresatte eller lærere etc å bruke fysisk makt mot barn, da blir det straffeansvar med bøter og fengsel. Forfatteren av Hebreerbrevet bruker ordet tukt , hvor grunnbetydningen av det hebraiske ordet er den positive tilrettevisning; det en far eller mor gjør med barnet sitt. Ordet tukt betyr altså ikke en fysisk avstraffelse.

Dagens drypp sier heller ikke at Maria og Josef ristet Jesus som en ulydig guttunge med sin oppførsel, men moren var litt fortvilt over episoden.

Husker vi som barn alltid fikk høre fra de voksne at verre barn i oppførsel enn prestens , skulle en lete lenge etter. Dette var ikke et godt skussmål for presten. Er det bedre med oss kristne i dag, er vi lys og salt i verden? Eller er det ingen som oppdager oss som Jesu disipler?

«Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikkefaller!» 1 Kor 10,12.

S5 Box