«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.» Sal 23,4

Å vandre i dødsskyggens dal høres ikke noe kjekt ut. Men salmisten sier i dagens drypp at han frykter ikke for ondt, det kan han si fordi han vet at Jesus er med ham med sin kjepp og hans stav og de gir salmisten trøst.

En gravid mor lengter etter å føde sitt første barn. Hun har vært gravid en gang tidligere, men hun måtte gå gjennom dødsskyggens dal. Hun mistet sitt barn med spontanabort. Hun bad til Jesus og spørsmålet var : Hvorfor Herre skulle det skje med meg? Jeg ville jo ha det barnet, det var ikke i min villeste fantasi å ta det bort fra min «mage». Men så skjedde det at livets spire som du plantet inn i meg ikke greidde å utvikle seg og du tok min spire tilbake.

Så denne vandringsturen gjennom dødsskyggens dal var ikke morosamt, men jeg ble glad over at du førte meg i gjennom krisen.

Etter en pause i tiden så ga du meg et nytt liv enda en gang og forventningen var stor for oss foreldre og alle våre nærmeste . Ukene gikk og det nærmet seg tiden for å ta en ultralyd, så kom jeg inn  i denne dødsskyggens dal enda en gang. Men du var med meg og alt var bare glede og forventning helt til dødsskyggens dal åpnet seg igjen og du Herre tok min nye spire bort enda en gang. Hvorfor Herre? Men jeg takker deg at du er med oss for din kjepp og din stav de trøster oss i denne sorgen.

«Da jeg bare varetfoster, så dine øyne meg. Idin bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt daikke én av dem varkommet.» Sal 139,16

God helg med Jesus Kristus!