Og da Herodes så det var til glede for judeerne, gikk han videre og grep også Peter. Det var i de usyrede brøds dager. Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel, og overga ham til fire vaktskift hvert på fire mann, for at de skulle passe på ham. Etter påsken ville så Herodes føre ham fram for folket. I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Agj 12, 3-5. Denne Herodes ville heller være på lag med judeerne enn med Jesus Kristus. Derfor hadde han straks før dagens drypp tatt livet av apostelen Jakob, Johannes sin bror. Da gleden ble stor hos judeerne over hans påfunn, tok han og grep apostelen Peter. Dagens drypp forteller at vaktholdet overfor Peter var fire vaktskift med fire mann på hvert skift. Menigheten var i inderlig bønn til Gud for Peter og natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. Tenk deg dette vaktholdet og se for deg Peter som lå å sov, fullstendig uberørt av omgivelsene.
Men bønnefolket, menigheten, var i kontinuerlig bønn for ham og Herren hørte deres rop for Peter, for se med ett sto en Herrens engel der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: "Skynd deg og stå opp!" Og straks falt lenkene av hendene hans og han kunne bevege seg fritt. Engelen sa da til ham at han skulle spenne beltet om seg og ta på skoene sine! Han gjorde som engelen sa. Videre sa engelen til ham at han skulle ta kappen om seg, for så følge etter ham! Peter gjorde i alt og ett det som engelen sa til ham og gikk ut og fulgte etter ham.
Men Peter forsto ikke at det som engelen gjorde, var en virkelighet, men han trodde at han så et syn. Selv da de gikk forbi både den første og den andre vakten, gikk det ikke opp for ham at han gikk i virkeligheten. Selv ikke da de kom til jernporten som førte dem ut til byen. For porten åpnet seg av seg selv og ut gikk de.  De fortsatte å gå én gate til endes, men plutselig forsvant engelen for Peter. Først da kom Peter til seg selv og sa følgende:
"Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på." Agj 12,11.

Da virkeligheten gikk opp for Peter, gikk han direkte til Marias hus. Maria var mor til Johannes med tilnavnet Markus og i hennes hus var mange samlet i bønn for ham. Han banket på døren til portrommet, og en pike ved navn Rode kom ut for å høre etter. Men da hun kjente igjen Peter sin stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren for ham, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. De sa da til henne at hun var fra sans og samling! Men det forsikret hun dem, at slik var det. Da sa de at det var hans engel! Imens fortsatte Peter med å banke på døren. De åpnet da døren og fikk se at det var Peter. De ble ute av seg selv av bare undring. Men Peter ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han ba dem fortelle dette til Jakob, Jesu bror, og til brødrene. Han gikk så bort fra dem og dro til et annet sted.
Denne historien forteller oss at ingenting er umulig for Gud, når han griper inn og utfrir sine vitner fra fiendens armer. Med det vaktholdet som Peter hadde rundt seg var det menneskelig sett umulig å komme seg løs fra dem. Men her grep Gud inn direkte med å sende en engel til fengslet hvor Peter ble holdt som fange. Hvorfor gjør ikke Herren alltid dette når noen av hans disipler blir grepet og satt i fengsel? Svaret på dette spørsmålet tror jeg Jesus har i det han ligger på kne ved en stein i Getsemanehagen , hvor han sier til sin Far :
"...Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil." Matt 26,39.

Den gangen var det ikke mulig pga at skriften skulle oppfylles , jfr.Jesaja 53,5 :

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom."