"Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund. Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten. " Agj 16, 17-19.

Dette skjedde en gang da Paulus og hans folk dro ut til et bønnested hvor kvinnene å pleide samles, at de møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå.
Dagens drypp forteller at denne slavepiken  fulgte etter Paulus og hans folk , og hun ropte at de var Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner folket frelsens vei!
Denne pikens utrop ble for mye for Paulus , da hun dag etter dag ropte ut de samme ord, for Paulus visste at det var spådomsånden i slavepiken som ropte,
derfor befalte han ånden om å fare ut av piken. Men da ble liv i slavepikens herrer, de oppdaget snart, at nå kunne hun ikke gi dem inntekt lenger ved å spå
for folk. Derfor førte de Paulus og hans medhjelpere fram for styresmennene og anklaget dem for lage uro i byen deres. "De er jøder!" var ropene som lød fra dem, og videre anklaget de Paulus og hans menn for å forkynne skikker som de ikke hadde lov til å ta imot eller leve etter, for de var jo romere.

Dette fikk også folkemengden i byen til å reise seg imot dem, noe som førte til at styresmennene  reiv klærne av dem og befalte stokkeslag. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. Snakk om et under.

Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. Men da ropte Paulus med høy røst og sa til ham at han ikke skulle gjøre seg selv noe ondt!  For ingen av fangene hadde rømt.  Da bad fangevokteren om lys og løp så inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. Han førte dem ut og spurte: "Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?"
De sa da til ham: "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! "

Da begynte de å tale Herrens ord til ham og  alle de andre som var i  huset hans.  Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på
Gud. Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: "Sett disse mennene fri!" Fangevokteren fortalte dette til Paulus: "Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred!" Men da sa  Paulus  til dem: "De har slått oss offentlig uten lov og dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de får nok selv komme og føre oss ut! "

Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere og da kom de og godsnakket med dem. De førte dem ut og ba dem dra bort fra byen. Da de var kommet ut fra fengselet, gikk de hjem til Lydia , som de før hadde blitt kjent med. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så dro de videre.

I går så vi hvordan Herren reddet Peter ut fra fengslet uten at han ble slått eller hudstrøket av fangevokterne. I dag ser vi at Paulus og Silas ble stokkeslått og
ble fengslet . Men så kommer Herren til dem og gjør et under, alle fangene blir fri sine lenker, de falt bare av dem. De var fri og kunne derfor rømt ut og bort
fra fengslet, men de holdt seg i ro sammen med Paulus og Silas. Fangevokteren ble også satt fri fra sine tanker, for han tenkte at nå var alle fangene rømt
sin vei. Evangeliet om Jesus satte alle fri og fangevokteren og hans hus ble innlemmet i Guds rike. Det ble en helt ny tid for han og hans folk, nå var Jesus
kommet inn i deres liv."Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. " Agj 4,31-32.