"Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg." Matt
14,31-32.

Har du vært i situasjoner der alt håp syntes å være ute. Når sykdom rammer oss mennesker, da er vi maktesløse og om heller ikke legene finner løsningen, da er en overlatt til seg selv.Men vi som har Jesus i våre hjerter, er alltid i trygge hender, uansett hvor ille sykdomsbildet blir betegnet. Paulus var en prøvet mann i sin
Guds tro og fasiten hans var : "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." Fil 4,13.

Da min kone skulle stå opp fra senga forleden dag, holdt hun på å besvime. Hun ble så svimmel, men fikk karre seg inn i stuen hvor jeg satt. Fikk lagt henne i en liggestol, for hodet måtte holdes helt, ellers så gjorde det så ondt. Det første som slo meg var å be til Jesus om hjelp. Men det syntes ikke å ha øyeblikkelig virkning, alt var som før bønna ble bedt. Jeg salvet henne med olje og bad enda en gang. Det så ikke ut til å være øyeblikkelig virkning i det heller. Hva gjør en så? Kontakte legevakten? Nei, det kom ikke på tale, sa min kone. Når alt er normalt av blodtrykk,puls og feber, da har legen lite å stille opp, mente hun. Vi ble enige om å legge alt i Herrens hånd. Så tenkt, så gjort. Utpå dagen så ble det bedre med henne, hun fikk sove litt, og fikk henne senere inn i sengen. Smertene ga etter litt og da fikk hun to ristede brødskiver i seg, senere 1 kopp te, for så på kvelden en skive til. Faren over, tenkte jeg. Takk Jesus, du hørte våre bønner allikevel. Mens kona lå i senga fikk hun en sang og den var på engelsk, hun fikk høre den på Ipad-en og den lød slik:

s sea, So burdened with sin and distressed,
Till I heard a sweet voice, saying, Make Me your ; !
Kor:
ve anchored my soul ” ll sail the wide seas no more;
The tempest may sweep over wild, stormy, deep, m safe evermore."

Dette ble balsam for henne og hun kviknet til og hun sov hele natten. Jeg våknet neste dag med en sang som tonet i mitt hode, en sang jeg ikke hadde hørt på en stund. Sangen var av Hans Inge Fagervik og lyder :

"La mæ gi dæ ei hand, når du stræva, La mæ vær hos dæ, når du træng tid.
Å kanskje vær vænnen din, når du ønske dæ, mer enn sympati.
La mæ syng dæ nån sanga,når du træng te trøst, å, la mæ hoill ruindt dæ da.
La mæ be dæ ei bønn førr i mårra,Med håp om ein lysere dag."

Denne nye dagen ble som i sangen "ein lysere dag" og min kone sa at denne sangen var rett inn i vår opplevelse i går.