"Dette landet skal dere dele mellom dere etter Israels stammer. Dere skal skifte det ut til arv for dere og de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn blant dere. De skal være for dere som de innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer. I den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Herren." Esek 47,21-23.

Vi som tror på Guds ord, Bibelen, vi tror at når Gud har sagt til sitt folk, så tror vi
følgende fra Esek.47,13-20. :

"Så sier Herren Herren:
Dette er de grensene som de skal skifte ut landet etter, til arv for Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. Dere skal ta det i arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og sverget å gi deres fedre det. Slik skal dette landet tilfalle dere som arv. Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store havet på veien til Hetlon i retning av Sedad, Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom Damaskus’ grense og Hamats grense - det mellomste Hasar, som ligger bortimot Havrans grense. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus’ grense og videre enda lenger mot nord opp til Hamats grense. Dette er nordsiden. På østsiden: Jordan, mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land. Fra nordgrensen til det østlige havet skal dere måle. Dette er østsiden. På sørsiden - mot sør - skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kadesj, til Egypterbekken, ut til det store havet. Dette er sørsiden - grensen mot sør. Og på vestsiden skal det store havet være grensen og gå fra sørgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden."

Dagens Israel har historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i
jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente
Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et nasjonalt hjem for
det jødiske folk. I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater:
en jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo denne planen, men Israel
erklærte sin uavhengighet den 14.mai 1948.

Under seksdagerskrigen i 1967 tok Israel kontroll over Gazastripen, som var bebodd av palestinske arabere. Dette er det området hvor konflikten pågår for fullt idag. Israel trakk seg ut av området i 2005. I desember 1987 begynner palestinere på Vestbredden og Gaza et opprør, intifada, mot israelsk okkupasjon. Organisasjonen Hamas, en islamsk motstandsbevegelse, blir dannet av medlemmer i det muslimske brorskapet. Hamas har aldri anerkjent staten Israel, og har ikke gitt uttrykk for at de vil endre på dette synet.

Vi ser hva Bibelen sier om jødene og Israel, samt om de fremmede som bor blant jødene. Vi ser også i dag hva den politiske debatten går ut på , noen holder med Israel, men verdens flertall holder med Hamas og Abbas, som bruker navnet palestinerne på sitt folk. Hamas og Abbas som styrer palestinerne, anerkjenner ikke staten Israel, og hva har da Israel som grunnlag til å forhandle om?

Skal vi som kristne bry oss om politikk? Noen av Jesu venner var opptatt av sitt land Israel,og en gang etter at Jesus var oppstått fra døden, kom de sammen , spurte Jesus ham:  "Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?" Han sa da til dem: "Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har
fastsatt av sin egen makt." Apgj 1:6 . 

Så da gjelder det vel også oss,som er hans disipler i dag? Palestinerne regnes da etter Guds målestokk som
"de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn."

Dagen som da ikke er kommet enda er ordene som Gud sier i Esek.37,26-28:

"Og jeg vil slutte en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være. Jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for evig tid. Min bolig skal være over dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblant dem til evig tid."

"Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider." 2 Tim 3,1

Når vi får høre om at noe er farlig, så gjør vi oss opp en mening selv og tenker som så : Er det virkelig så farlig, som de vil ha det til? Så kommer våre egne betraktninger inn og disse varierer fra hver person. Paulus regner opp til Timoteus noen av de farlige punktene som vil komme i de siste dager.

- For disse menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft.
Møter du slike mennesker på din vei som oppfyller punktene, så er Paulus råd å vende seg fra slike mennesker.
Om vi ser på vårt land i dag, så vil vi si at dette er jo en sannhet som oppfylles like foran øynene våre. Hva må da dette resultere i for oss troende kristne? Jo, at vi vender oss fra dem som er slik, selv om de sier de er kristne mennesker, så vil de alltid fornekte gudsfryktens kraft, Den hellige Ånd. De lokale menigheter vil splittes, for de som ikke vil følge Åndens veiledning i Ordet, de blir mer og mer jordnære i sine handlinger. De som vil følge Ordet, de setter Guds ord først i sine handlinger. De søker Herren i bønn, før de tar en avgjørelse som har med livet i Herren Jesus.
Det er ikke bare menneskene som vil oppføre seg annerledes i de siste dager, det vil naturen, Guds skaperverk også gjøre. Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Men da skal menneskene på jorden se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.
Men har vi valgt å følge Jesus både i med og motgang,så ga Jesus oss et løfte, nemlig disse ord fra Luk 21,28:

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til."

"La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han
som dere har fått som segl til forløsningens dag. La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus! "  Ef 4,29-32.

Hvordan spiser en et halvråttent eple? Jo, en ser etter hva som er friskt og rent på eplet, og spiser det. Det som er råttent kaster en fra seg. Hvordan er mitt og ditt kristentliv? Er det som et halvråttent eple? Du møter en hverdag hvor du får problemer på arbeidsplassen med dine arbeidskollega, du må mer enn en gang bare gå fra dem pga råttent snakk etc. Du prøver å holde deg ren med ikke å bli hissig eller sint, men prøver og være sindig og overbærende med dem. Mange ganger er det ikke lett å være det lyset som Jesus vil at vi skal være.

Men hvordan lever jeg livet mitt privat? Når jeg kommer inn i et hus hvor de som bor der er mine brødre og søstre i Herren, og oppdager at huset er fullt med ting som jeg ikke kunne tenke meg å eie som en kristen. I bokhyllene er bøker som jeg trodde ingen troende kristne kunne besitte. Likedan
når fjernsynet kommer på så oppdager du at filmer som de ser på ikke er til oppbyggelse av kristenlivet, men heller tvert om Kommer en så i tale med hverandre om Jesus og livet med ham, så oppdager jeg snart at vi er ikke på samme bølgelengde i tankegangen. Nei, en kan ikke være så snever i våre levemåter at en ikke kan ha  det gøy, sier husets herre.

Skolebarn og ungdom blir også utsatt for press på skolen og på fritidsaktiviteter som kristne, mange greier ikke å leve ut sitt kristne liv, men bøyer av for å bli like kule som sine skolekamerater. Det er ikke bare i de kommunale skolene at dette presset forekommer, nei, det er like mye på de kristne skolene. De som vil leve et rent liv med Jesus i sentrum, de blir holdt utenfor gjengen. De kan jo
ikke være med på noe gøy, men vil bare snakke, synge om Jesus eller gå møter.

Like barn leker best, sier ordtaket, og det ser vi er sanne ord.
Jesus selv sier i Lukas 6,45:

"Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn."

Halvråtne epler er ikke å foretrekke, men de friske og tiltalende. Slik også med vårt kristentliv, la det være rent og fri for smuss av noe slag. Jesus var klar i sin tale med å leve "med en fot i verden og en i himmelen" :

"Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn." Åp
3,15-16.

Ha ei god helg !

"Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ...Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere
kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg." Matt 25, 36 og 43.

Jesus forteller i opptakten til "dagens drypp" at når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Da skal alle folkeslag samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.
- Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt."
- Og så kommer "dagens drypp" inn og deretter lyder svarene fra de som fikk komme på den høyre siden av kongen, de sier:

"Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?"

Kongen skal da svare og si til dem: "Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg."

- Men de som da står på venstre siden av kongen får høre følgende fra hans munn:

"Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg."

Også de skal da svare ham og si: "Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?"
- Kongen skal da svare dem og si:
"Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg."

Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.Jesus beskriver seks omstendigheter som han hadde vært i, og de var : Han hadde vært sulten,tørst,fremmed,naken,syk og i fengsel. De som står på høyre siden av
Kongen hadde gitt mat,drikke,husrom,klær,sett til de syke og de som var i fengsel, men Jesus hadde de ikke sett. Jesus sier da at det de har gjort mot disse har de gjort mot Ham. De som står på venstre siden hadde ikke gitt noen mat,drikke etc. , for heller ikke de hadde sett Kongen lide nød.

Men utfallet ble denne dommen: "Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans."

Hvilken side kommer du og jeg på, høyre eller venstre? La oss sjekke etter om vi oppfyller de seks omstendighetene!

"Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den." Ordsp 3,27

"Da de hadde krysset sjøen, la de til ved Gennesaret-landet, og fortøyde der. Og da de steg ut av båten, ble han straks gjenkjent. Folk løp omkring i hele nabolaget, og begynte å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var. Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet." Mark 6,53-56.

Jesus var en "populær" mann i dagens drypp, han fikk ikke mange hvilepauser om dagen, for folket voktet på ham overalt. Når de fikk vite hvor han oppholdt seg så begynte de å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var. Kom han til landsbyer, byer eller bygder, så la de sine syke ut på torgene. De ba Jesus om  å få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Resultatet var forbløffende , for alle som rørte ved ham, ble nemlig helbredet.

Hebreerne sier kap 13,vers 8, at Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Hva betyr det for oss som lever i 2014?
Er Jesus den samme som vi leser om i "dagens drypp", da skulle han bli gjenkjent av menneskene som møter han i dag. Hva er vi som er hans disipler? Er vi hans LYS eller er våre lys sloknet? Jesus sa selv at han var verdens LYS,mens han var i verden, jfr Joh 9,5, men i Matt 5,14 sier Jesus til disiplene sine:

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules."

Da er det vi som representerer Jesus i dag her på jorden. Jesus skal virke gjennom oss ved Den
Hellige Ånd til å virke slike ting som Jesus gjorde, han helbredet alle som var syke etc. der han gikk fram. Er det slik med oss? Kan vi påberope oss at folk blir friske bare de tar på oss? Nei, det kan ikke jeg vise til, men de gangene jeg har hørt Åndens stemme si til meg for ekspl.: " Gå bort til den
personen og legg din hånd på vedkommende." Om jeg da er lydig og gjør som Ånden sier, ja, da skjer alltid en helbredelse også. Husker du hva Jesus sa om sitt arbeid?

"Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER den jeg er. Og av meg selv gjør jeg ingenting, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette." Joh
8,28.

Slik er det vel med oss i dag, for uten Ham kan vi ingenting gjøre, men i Ham makter vi alt.

Når en helbredelse skjer med en menneske, så skulle reaksjonen fra den som ble helbredet være en takk til Gud. Ikke alle husker å takke, mange er lik de 9 av 10 som Jesus helbredet for spedalskhet,
bare en samaritaner kom tilbake å takket Jesus for helbredelsen. Det koster å bekjenne Jesunavnet, men æres den som æres bør.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far." Joh 14,12

"Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller
nakenhet eller fare eller sverd? 36Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Gal 8,35-39.

Er du en aktiv kristen eller henger du deg bare på "kristenfolket" og gjør som de sier til deg? Det som jeg vil frem til er om du har Jesus i ditt hjerte som din frelser og forløser, at du bekjenner med din munn at Jesus er din frelser, samtidig som du tror det i ditt hjerte. Det er ikke lett mange ganger å være en aktiv kristen, med aktiv kristen mener jeg at vi "lyser av Jesus" . Ved å ha en daglig stund med Jesus i vårt lønnkammer gir oss styrke og kraft til en ny arbeidsdag, for da har vi "ladet opp batteriet".

I løpet av en dag blir vi tappet for krefter og da må en "lade" opp batteriet igjen. I bilene lyser forskjellige lys på "panelet" når noe er ikke helt som det skal være. Slik virker også vårt gudsliv med Herren, vi får åndens signaler på ting som ikke er på plass i våre liv eller at Ånden viser oss ting som Han vil at vi skal gjøre for Herren. Et aktivt liv med Jesus er utfordrende for oss og bringer oss opp i situasjoner som vi ikke greier uten å være i Guds ledelse.

Når jeg tenker på Job i den gamle pakt som fikk denne attesten av Gud, vi leser fra Job 1,6-11:

"Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Herren. Og blant dem kom også Satan. Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden. Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet?
Har du ikke vernet om ham og hans hus og alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og buskapen hans har bredt seg vidt ut i landet. Men rekk bare din hånd ut og rør ved alt det som hans er! Da vil han for visst si deg farvel like opp i ansiktet."

Hele denne episoden foregikk i "den åndelige verden" , mens Job levde i den jordiske. Job hadde en
daglig stund med sin Gud og vandret uklanderlig og rettskaffen, som fryktet Gud og holdt seg fra det onde. Om vi "oppdaterer" Job til anno 2014, så er han en aktiv kristen midt i lokalmiljøet. Menneskene rundt ham ser på ham som god kristen mann og han har stor aktelse i kommunen. Men så skjer noe som ingen kan forstå, han mister plutselig alt han har, dog ikke sin kone. Ingen kan forstå noen ting, hvor er Gud i dette? Spørsmålene var mange, men når enda flere hendelser kom, så brøt Job ut med denne proklamasjonen :

"..Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" Job 1,21 

Med en slik uttalelse av Job kan en forstå "dagens drypp" , at ingenting kan måle seg med Guds kjærlighet.

"Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham." 1 Joh  2,5.

"Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?" Mark 2,6-8.

I store sammenkomster hvor gjestene sitter til dekkede bord og venter på at festen skal begynne, da hører en gjestene prater småhøyt sammen ved bordene. Mange ganger ser de kjente ansikter sitte lenger borte, og da er det lett for å se på klærne etc til vedkommende. Da kan en ofte tenke : Hvor har han/hun kjøpt de klærne og den tøffe skjorten? Ord sies ikke ut, men tenkes i hjertene .Jesus er i "dagens drypp" sammen med en stor flokk mennesker i et hus og han preker til dem. Da med ett kommer en sykebåre firende ned fra taket, og på båren ligger en lam mann. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: "Barn, syndene dine er deg forlatt!"

Det var disse ordene fra Jesus som fikk de skriftlærde til å tenke i sine hjerter, at han hadde ikke fullmakt fra Gud å forlate syndene til folk. Jesus merket de skriftlærdes tanker , der de satt og tenkte i sine hjerter. Det står ikke at de tenkte i sine hoder, men i sine hjerter. Vi vet at i hodet sitter hjernen, som formidler videre til kroppen hva den enkelte lem skal gjøre. Men da må hjernen få instruksene fra hjerte. Men hjerte vårt har vel ikke en slik funksjon, at det kan tenke? Det står at Jesus merket "i sin ånd, at de tenkte slik ved seg selv."

Går vi til Matt 15,17-19, så sier Jesus om mat :

"Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien? Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott."
De skriftlærde "samlet alt" som Jesus gjorde mot Loven, og derfor kunne ikke Jesus tilgi noen

synder, for der sa Loven at det kunne bare Gud. Derfor tok Jesus et motspørsmål til dem:

"Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme -: Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus."

Den lamme sto straks opp, tok båren sin og gikk ut like for øynene på menneskene som var samlet. Alle ble ute av seg selv av undring og de priste Gud og sa: "Slikt har vi aldri sett."

"Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?" Matt 26,66-68

Jesus var nå tatt i arrest av Rådet,og ypperstepresten sa da til ham: "Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn!" Svaret Jesus ga til ham var: "Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer."

Da gikk det for langt for ypperstepresten , han flerret klærne sine og sa: "Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen."

Da kommer dagens drypp inn med reaksjonen til de som da skulle representere "Gud i Israel", de skriftlærde,yppersteprestene og Rådet. Dommen deres var klar, Jesus var skyldig til døden for sine ord. Men se for deg Guds representanter, de begynte å spytte på Jesus som han skulle være en
hund, pluss at de slå knyttnevene i ansiktet hans. Noen av de andre gikk løs med stokker på ham og hånte ham med ordene: "Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?"

Ordtaket sier, at det er av sine egne en skal få det!

Men jødene hadde da ikke lov til å ta livet av noen, selv om det var deres egne folk som hadde gjort lovbrudd etter Moseloven. Nei, det var romersk lov som kom til anvendelse og derfor førte de Jesus over til landshøvdingen, som representerte keiseren i Rom. Men de skriftlærde og Rådet mfl. fikk jødene med seg til å rope "Korsfest,korsfest!" Til slutt ga landshøvdingen etter og dømte Jesus til korsfestelse.
- Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og der samlet hele vaktstyrken seg om ham. De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham. Og de flettet en krone av torner som de satte på hodet hans, og så ga de ham en rørstav i høyre hånd. Da falt de på kne for ham og hånte ham og sa: "Vær hilset, du jødenes konge!" Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet.

Jesus ble hånet og slått av "Rådet og yppersteprestens folk" , som representerte Gud i Israel, men verdens herskere var ikke mer nådig, de gjorde samme handling som Rådet og prestene hadde gjort, de spyttet og slo Jesus !

For oss som lever i 2014 er denne hendelsen blitt et valg for oss, vil vi følge Jesus, som ofret sitt rene liv for oss syndere, eller vil vi slå følge med de som ropte :
"Korsfest,korsfest!" Utfallet av ditt valg er avgjørende for ditt liv på jorden og i evigheten.

Et ja til Jesus og hans frelsesverk på Golgata er et ja  til himmelen og et evig liv sammen med ham!

Ha en god og gledelig helg med Jesus og dine !

"Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!" Rom 13,14

I brevet fra Paulus til galaterne sier han i 2 kap, vers 20 : "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg."

Jesus snakket en gang til sine disipler at de skulle ikke tenke på hva de skulle si når de ble anklaget av domstolene etc., for Den Hellige Ånd skulle komme dem til dem til hjelp, slik at de ord som de talte, ikke kom fra dem selv, men fra Herrens Ånd. (Matt 10,19) 

Å være ikledd en uniform gir deg en rekke rettigheter i forhold til deg som privatperson. Er du ikledd politiuniform så er du en offentlig tjenestemann, som har et sterkt vern utad. Dette vernet er gitt deg pga de oppgaver du skal utføre i din tjeneste som politi. Uniformen gir deg en autoritet, som du ikke kan misbruke til egen vinning. Når du er fri og ikke i tjeneste, da er du "avkledt" din autoritet, selv om folk rundt deg vet hvem du er.

Slik ser jeg for meg å være ikledd Herren Jesus Kristus, jeg har "uniform" som tilhører min åndelige arbeidsgiver. Er jeg i hans tjeneste så er mitt ego dødt, derfor har Guds kraft i meg til gjøre hans vilje hver en dag. Menneskene rundt deg vil merke din hellighet i Jesus Kristus. Noen vil spotte deg og snakke nedsettende ord om deg, men de vet at de en dag vil bli til skamme.
For vi skal alle gjøre regnskap for livet vårt her på jord. Så er du ikke ikledd deg "uniformen" i Jesus Kristus, så er du en synder  som på nytt trenger tilgivelse. Uniformen beskytter deg ikke lenger, for du er ikke i Jesus Kristi tjeneste.

Derfor sier Johannes i sitt 1.brev kap.2,1:  "Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal
synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige."

Derfor gjelder for oss kristne å være som efeserbrevet sier i kap.4,vers 24:

"Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av
sannheten."

"Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som sto der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! "Apgj 16,9

"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen," sies mange ganger når en storinnsamling til gode formål gjøres på TV, eller i andre media.
Nesten hver dag finner du en hilsen i postkassen fra noen som samler inn penger til gode formål. Noen ganger blir du grepet av ordene du leser og sender et beløp til oppgitt kontonr. for å støtte prosjektet. Resultatet av den handlingen er at du neste måned for et nytt brev med nye beskrivelser av hendelser som trenger din hjelp. Du er regnet med som giver til deres formål. Men denne gangen gikk brevet i søpla, ikke for at jeg ikke trodde på dem, men jeg måtte bruke overfornevnte motto:
"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!"
Men "tiggerbrevene" stopper ikke for det om du ikke gir, de kommer hver måned med nye hilsener fra "feltet". Men om de satser 10000 kr på utsendelser til meg og de andre som har gitt en gave en
gang, så viser regnskapet ved månedens slutt kanskje 100000 kr. Da har jo de fått en god avkastning av investeringen til trykking,porto etc. for månedsbrevene.

Men i dag fikk jeg et sånt brev som kastes i søpla, men ordene som var skrevet denne gangen oppmuntret meg til å sette mer pris på vår gode tilværelse, så jeg kjenner at denne gangen blir det "gevinst" på dem.

En bibelmisjonslærer skriver følgende beretning:

" Å se at fire unge pastorer ikke klarer å holde tårene tilbake når de får hver sin bibel, gir også meg tårer i øynene. ..I går hadde jeg møte med lokale kristne ledere byen... 30 pastorer var invitert til møtet - 70 kom! Ryktet hadde gått foran oss. Alle kom for å fortelle oss at de trenger bibler. Juniasi L.R. fortalte oss at hun hadde stått opp kl.04.00 om morgenen for å rekke fram til møtet som begynte kl 10.00. Strålende av glede fortalte hun om et blomstrende barne-og ungdomsarbeid, men de har ingen bibler....
- Bare i de menighetene som var representert på møtet ville behovet være på omtrent 50000 bibler! En pastor sa: "Hvis du setter opp en plakat utenfor kirken her om at det blir delt ut bibler gratis her i morgen, garanterer jeg at det vil stå ti-tusen mennesker i kø fra tidlig på morgenen..."

"Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den." Salomos Ordspråk 3,27

"Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. " Sal 33,13

Forleden søndag var jeg på et familiemøte i en av
byens menigheter. Der var det barna som var i fokus, de sang , leste
bibeltekster etc. Folket i salen var med på sangene og deltok med både armer og
ben. Guds ånd var nærværende i forsamlingen. Etter at møtet var slutt kom et av
mine barnebarn til oss og utbrøt strålende følgende beretning:

"Da vi sang siste koret av «hvilken dag det skal bli»
forvandlet hele salen seg til en himmelsk katedral. Det er vanskelig å beskrive
dette, men taket ble f.eks erstattet med en himmel som ikke ser ut som vår
himmel, men en utenomjordisk himmel. To – tre meter over hodene til folkene i
salen stod Jesus med utstrakte armer og et blikk, med så mange gode følelser at
jeg ikke kan forklare. Dette blikket har brent seg fast i sinnet mitt. Rundt
Jesus stod en englehær, en engel for hver person i salen. De stod over hver
enkelt med vingene utstrakt klar for alt Jesus ga dem beskjed om. Hadde Jesus
gitt et signal hadde de vært klare til å hente oss hjem akkurat denne dag. Det
jeg fikk være vitne til er noe som vi ikke ser, men som jeg nå har sett og vet
er virkelig."

"Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og
Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!" Agj 7,55-56

"De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han før prøvde å utrydde." Gal 1,23

Her i vårt land har vi historien om en som ble konge etter å ha vært en viking på 1000-tallet ,det var Olav Haraldsson, senere kalt Olav den Hellige, levde. Vi vet at disse vikingene fra Norden var voldelig i sine herjetokter. En rystende beretning om nordiske vikingers blodige overfall i England skildres slik: "I samme året(1000 tallet) kom hedninger fra nordlige land med hærmakt over havet som stikkende vepser, og spredte seg til alle kanter som ville ulver, røvet og slo ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser, men endog prester og diakoner og flokker av munker og nonner. Og de kom til kirken i Lindisfarne og la alt øde med sine grusomme plyndringer, trampet på de hellige stedene med sine urene føtter, grov opp altere, og røvet alle skatter i den hellige kirke. Noen av brødrene drepte de, andre tok de med seg i lenker, og mange jaget de bort med spott og hån, og noen druknet de i sjøen."
Det var vel ikke uten grunn at det kristne Europa bad en ny bønn: "Fri oss, Herre, fra normannernes raseri."

Olav Haraldsson var med på disse røvertoktene, og han dro senere  på røverferd sørover langs spanskekysten og tenkte seg inn i Middelhavet. Men da fikk han en merkelig drøm:

"Det kom en mann til ham, en slik som en legger merke til, kraftig, men skremmelig også. Mannen talte til ham og bad ham gi opp det han hadde fore, og dra videre ut i landene. Dra tilbake til odelen din, for du skal bli konge i Norge til evige tider. Denne drømmen tydet han slik at han skulle bli konge over landet, og hans ætt etter ham i lange tider."

Olav snudde da omsider hjemmover etter opphold i Frankrike og England, hvor han fikk seg fortalt at Hvitekrist levde sitt usynlige liv videre i et svært så synlig samfunn, som ble kalt den katolske kirke. Da forstod han også at de som tilhørte denne kirken, ivret for å bringe kristentroen videre til hedenske land. Nå fikk han høre at den største høvding i Kristi hær var paven i Roma. Hans ombudsmenn rundt omkring i landene var biskopene og prestene. Gjennom sakramenter og forkynnelse skulle de verve nye krigere til Kristi hær. Denne troen ville Olav også tilhøre, derfor tok han ved kristentroen og lot seg døpe i Rouen. Olav ble senere konge i Norge og han innførte "Hvite-krist" troen i landet, dog med makt. Sluttakten for ham ble slaget ved Stiklestad i 1030, hvor han ble drept og senere hedret som en martyr.
Det fortelles at kort tid før slaget tok til, la Olav hodet i fanget på sinn venn, Finn Arneson, han sovner og drømmer at han klatrer oppover en stige som når like opp i himmelen. Da Olav våkner og forteller drømmen til Finn, sier hans trofaste venn: "Jeg tror dette varsler at du skal dø, dersom det da var noe annet enn søvnørske som kom over deg."
Hvilken likhet er det mellom disse to personene , Paulus i "dagens drypp" og historien om vår tidligere konge. Jo, Paulus kjempet mot de som trodde at Jesus var Messias, mens Olav Haraldsson plyndret og drepte bare til egen vinning. Resultatet ble likt - uskyldige mennesker ble offer for deres herjinger. Men sluttresultatet ble senere synlig for etterslektene, nemlig, de ble begge møtt av Jesus Kristus, og livet deres ble senere preget av det.
I dagens media er det IS-krigerne som herjer som våre "vikinger" i Midt-Østen, de dreper alle som ikke vil tilhøre deres "profet". Vår daglige bønn må være, hentet fra Lukas 23,34: 

"Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem."

"Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Jesus og Faderen er ett." Joh 14,6  

"Jeg tror den viktigste åndelige øvelsen består i å øve oss i sannhet. Når vi kommer i kontakt med sannheten kommer vi i kontakt med Gud (og oss selv!). Jo sannere vi blir, jo nærmere kommer vi ham." Wilfrid Stinissen, munk og forfatter (1927-2013).

Disse ordene som munken her beskriver gir oss noe tenke på, og da kommer en salme opp i mitt indre som beskriver denne lengselen etter Jesus, som er sannheten.

"Nærmere deg, min Gud, nærmere deg,
 om det et kors enn er som løfter meg!
 Synes meg veien trang, er det dog all min sang:
 Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

Vandrer jeg viden om, solen går ned,

 mørkt blir det, kun en sten å hvile ved. 

I nattens dyp til meg finner du, Gud din vei.
 Nærmere deg, min Gud, nærmere deg.

 Evige Gud, til deg lengter min sjel.
 Herre, du alltid er min lodd og del.
 Tung eller lett min gang, alltid det blir min sang:
 Nærmere deg, min Gud, nærmere deg." 
(Mason/Jensen)

En uke er i ferd med å ebbe ut, en sannhet som ingen fornekter. Sannheten (Jesus) sier i Åpenbaringen 3,11:

"Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone."

De ordene er det mange som fornekter, fordi de ikke tror på Sannheten, Jesus Kristus. Jesus sa til de Jesu-troende i menigheten i Tyatira :

"Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne læren og ikke kjenner Satans dybder, som de sier - til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer" Åp 2,24-25.

Ha ei god helg i sannhetens tjeneste!

"I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.
Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp." Matt 18, 1-6.

Peter hadde like før dagens drypp vært å betalt tempelskatten med 1 stater for seg og Jesus, stateren fant han i munnen på en fisk som han fisket opp. Like etterpå kom disiplene med dagens drypp til Jesus :
"Hvem er den største i himlenes rike?" Normalt så skulle en tro at de måtte vite det. For budet sa "Du skal ikke ha andre guder enn meg."
Så hvem som var størst i utøvelse av makt og herlighet i himmelen, skulle ingen av dem vært i
tvil om. Så de må nok ha tenkt på menneskelig vis, om hvem som var størst av de som var kommet opp til himmelen.Jesus svarte dem med å ta frem et lite barn : "Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike."

Disiplene forstod sikkert av svaret, at her hadde de lite å hente i egen kraft. I tillegg sa Jesus, at den som tar imot ett slikt lite barn for hans navns skyld, tar imot ham. Men den som forfører én
av disse små som tror på Jesus, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp, sa Jesus.

Så det er alvorlig for en voksen person, som bevisst tar bort troen på Jesus fra et barn.
Mange foreldre nekter barna sine å høre om Jesus, enda barna selv vil. Noen foreldre sender barna sine på søndagsskole, selv om de ikke har mottatt troen på Jesus, men etter som tiden går, så blir barna mer og mer glad i Jesus. Hver gang de kommer hjem fra søndagsskolen forteller de sine foreldre om hva Jesus gjorde og sa. Til slutt "brenner det så under føttene på foreldrene", at de må finne på noe annet for barna på søndagen. De tar dem med på bilturer, utflukter i fjellet etc. De fører dem bort fra Jesus og dommen er gitt av Jesus for den som forfører én av disse små som tror på ham, "for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp."
Alvorlige ord.

"Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen
kommer ved!" sa Jesus. Men våre egne lemmer kan også friste oss til fall, bort ifra Jesus. Jesus sier videre i samme kapitel :"Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild." vers 7-9

Kan Jesus mene disse ord bokstavelig? Kan en hånd, en fot eller et øye friste meg? Er det ikke
min vilje som utløser å gjøre noe slik? Jeg har hørt om noen som tok Jesu ord bokstavelig og kvittet seg med en hånd eller en fot. Men fristelser vil komme så lenge vi er i live på denne jorden, for fristeren, Satan, er virksom hver dag enda.

Men Johannes sier i 1 Joh brev 2,1.:

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

"Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se! " Joh 1,46

Johannes døperen hadde pekt på Jesus som Guds lam til sine disipler og kort tid etter fikk Johannes, og to av disiplene hans, se Jesus, som kom gående, da sa han: "Se der Guds lam!"
De to disiplene hørte det han sa, og så fulgte de etter Jesus.
Jesus snudde seg og så at de fulgte etter ham. Da sier han til dem: "Hva søker dere?" De sa til ham: "Rabbi - det betyr Mester - hvor bor du?" Jesus sier til dem: "Kom og se!" De kom da og så hvor han bodde og de ble hos ham den dagen.

Andreas, Simon Peters bror, var en av der to, som fulgte etter Jesus. Andreas finner så sin egen bror Simon og sier til ham: "Vi har funnet Messias, - det betyr Kristus."  Og han førte ham til Jesus. Jesus så på Simon og sa: "Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter."

Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: "Følg meg!"

Filip var fra Betsaida, fra Andreas’ og Peters by. Filip finner Natanael og sier til ham: "Ham som
Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret." Natanael sa til ham: "Kan det komme noe godt fra Nasaret?"  Filip svar til ham
var: "Kom og se!"

De to kom så dit hvor Jesus var og da Jesus så Natanael komme mot seg, sa han om ham: "Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i." "Hvor kjenner du meg fra?" sa Natanael
. "Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg." 

Dette fikk Natanael til å svare ham slik:
"Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!"

Beskrivelsen av disse første disiplene som møtte Jesus viser hvor ivrige de var til å få med seg sine nærmeste og venner til Jesus.De to første fikk et spørsmål av Jesus: "Hva søker dere?" Svaret deres vitner mer om nysgjerrighet enn om deres søken etter Guds lam. Jesus avviste dem ikke, men
han ville gjerne vise dem hvor han bodde, derfor sa han til dem: "Kom og se!"
De ble ikke skuffet, for de ble senere hans disipler. Dagen etter dette ville Jesus gå til Galilea, men da finner han en som heter Filip, som var fra samme sted som Andreas og Peter, og han sier til ham:
"Følg meg!"

Vi som lever i dag på jorden og som har funnet Jesus, vi skulle ha samme sinn som de første disiplene til Jesus hadde, nemlig : Vi har funnet Jesus! Kom og se!

Om vi følger Jesu ord i Matteus 28,19: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,..." , og når de har møtt Jesus, så sier han til dem : "Følg meg!"

"Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i bønnene mine. For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige. Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus.For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror." Filemon 4-7.

Paulus gir en kristen broder et godt skussmål for sitt levesett i troen på Jesus Kristus. Har du noen gang gitt en kristen broder eller søster i Herren et godt skussmål eller satt pris på deres tjenester. Vi har alltid lettere for motta enn å gi tilbake melding om det en fikk. Ord eller tjeneste som kan gje oss nytt mot fra en av våre egne, kan gi en oppmuntring som gir dagen glede i Herren.

"Store ting har Herren gjort mot oss, vi ble glade." Sal 126,3

Paulus oppmuntret sine medarbeidere og de som ble hans hjelpere i det daglige arbeidet med evangeliet. I Fil 2,13-16 sier han til dem:

"For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves." Filip 2,18.

Paulus oppfordrer Galaterne i 6,10 til å gjøre følgende:
"Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk."

Blir du minnet om å gi noen en tilbakemelding på noe godt du fikk eller hørte av ham/henne, så nøl ikke med å sette tanken ut i handling!

"Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere." Joh 15.15

Jesus snakker til sine disipler om et bud  foran dagens drypp og det var : "Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.
Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere."

Ja, vi bruker et uttrykk : En venn for livet! Hva mener en da? I en spørrerunde om definisjonen på en venn, skrev en :

"Min definisjon av en venn er en person som du virkelig trives sammen med, som du stoler på og

som stoler på deg. Det er klart jeg ønsker å ha slike personer rundt meg. I min definisjon er venner ingen belastning, og livet vil derfor være rikere med dem til stede. Man kan sikkert fint overleve uten venner, kun bekjente; men jeg vil påstå at livet kan bli enda bedre dersom du finner en god venn å dele gleder og sorger med."
En annen skrev: "Noen sa en gang noe sånt som:
"Sant vennskap kommer når stillheten mellom to mennesker ikke lenger virker truende".
Dette er godt sagt, og illustrerer noe av venners vesen. Man er totalt avslappet sammen med dem; man er like mye seg selv som når man er alene. De menneskene du føler du må opprettholde en samtale med eller underholde hele tiden, er ikke ekte venner. Ekte venner skal rett og slett få deg til å føle deg som et bedre menneske, og du skal gjøre det samme med dem."

Jesus sa hva en venn til ham var : "Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere."

Og hva var det Jesus påla dem og vi som er hans venner i dag? "at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere."

Derfor fikk Peter,som alltid var en handlingens mann i tjeneste for Jesus, at han skulle stikke sverdet tilbake på plass ,for han hadde nettopp hogget av øre på en livvakt. Jesus sa videre til Peter:

" ..For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så
ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? (Matt 26,52-53)

En dag jeg satt i stuen kom følgende ord til meg : " Du har flere venner i himmelen enn på jorden!"

Utfra Jesu definisjon på sine venner, så er alle de som er i himmelen mine venner, om jeg gjør det som Jesus pålegger meg. Da er nok vennene mine i himmelen i flertall, for de gjør alltid det Jesus pålegger dem, vi som er i verden nå, kommer nok i mindretall. Derfor gjelder det mer enn noen
gang å holde ut som en Jesu disippel i tjenesten som er oss pålagt.

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av
Guds trone." Hebr 12,1-2

"Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være
fullkommen." Joh 16,24

Jesus gikk sammen med sine disipler i ca 3,5 år i Israel. De opplevet å se ting som var helt uvanlig for vanlige folk. De så blinde mennesker som Jesus ga syn, døde som ble levende, verkbrudne som ble friske, spedalske som ble rene, onder ånder som måtte gå ut av mennesker osv.

I dagens drypp overrasker Jesus sine disipler med et tilbud. Hittil hadde ikke disiplene bedt om noe i hans navn,men nå var tiden kommet for å be i Jesu navn.
"Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen," var oppfordringen fra Jesus.
Jesus tid på jorden var ved å fullføres derfor forteller han sine disipler om mulighetene de har etter at han er reist hjem til sin Far igjen. I tillegg skulle han sende Den Hellige Ånd til dem, som skulle veilede dem på livsveien med Jesus i sine hjerter.

I dag her vi overtatt samme mulighet som Jesu disipler fikk, vi kan be og han skal svare oss.
- I disse dager pågår en bønneaksjon for hele Norges befolkning. Hver enkel innbygger blir nevnt ved navn av de troende som har meldt seg på denne bønneaksjonen.
Om vi tenker litt mekanisk, så tar du mobilen din, ringer opp et nr og du hører noen svarer deg.
Ringer du til kjente, så kjenner du og mottakeren røstene til hverandre. Men ringer du til et nr, hvor du bare vet navnet til mottakeren, da er gjerne mottakeren litt reservert med sine ord til deg. Men du sier at du har et godt tilbud for ham, og legger det fram i telefonen. Svaret kan da bli positivt eller
negativt.

Ved å bruke den himmelske telefonsentralen, hvor du ber for et menneske til Jesus, da vet du at Jesus hører din bønn, for han samler opp alle bønneropene.
Åpenbaringensboken 8,4 sier:

"Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner."

Så derfor vet vi at de helliges bønner blir tatt hånd om.
Vi snakker ofte om bønnebarn. Da mener vi mennesker som nevnes med navn hver gang en troende ber for dem.Det er Gud som kaller på et menneske til omvendelse, det er ikke noe vi kan klare. Men vi kan be navngitt for våre landsmenn, og da er bønnene for dem nådd Faderen.

"Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2 Pet 3,9

God helg !

"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er." Johs 14,1-3.

Jesus trøstet sine disipler med å fortelle dem at de ikke skulle engstes. Han forteller dem at han snart drar bort, hjem til sin Far i himmelen. Oppdraget på jorden går mot fullførelse og han forbereder sitt arbeid hjemme hos sin Far. Han forteller dem om alle de rommene som finnes hjemme i hans Fars hus. Hvis ikke det hadde vært slik , så ville Jesus også sagt det til dem. For nå ville han dra hjem for å gjøre i stand et sted til sine disipler, og når han blir ferdig så vil han komme igjen og da skal han ta sine disipler med seg, for så å være der Jesus er.

Jeg tror det var dette Paulus fikk åpenbart når han skrev til tessalonikerne om dette temaet. Han skriver i 1.Tess 4,14-18:

"For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet
inn, sammen med ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene."

Nå har generasjoner etter generasjoner gått bort fra dette jordelivet, og deres legemer er lagt i jord og blitt til jord. Men ånden og sjelen er vandret hjem til sitt oppholdssted som ble valgt på jorden før de døde. De som hadde Jesus i sitt hjerte er kommet til himmelen, mens de som valgte denne jordens herre, Satan, er kommet til hans tilholdssted.

Så da venter vi som tror på Jesus, at han skal snart komme å hente oss hjem med nye kropper, et oppstandelseslegeme.
Da blir det en ny tid for oss troende, hvor alle tidligere ubesvarte spørsmål vil bli løst for oss. Tenk hvilken dag!

"Trøst da hverandre med disse ordene," sier Paulus, og så skal vi for alltid være sammen med Herren.