"Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. - Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! - Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet." Lukas 15,25-31.

Hjem til jul! Ja, denne parolen er kjent i disse dager, folket vårt er på vandring, nett som på Jesus tid. Julen er en samlingstid for familiene, da kommer døtre, sønner hjem, noen med barnebarn. En travel tid for alle som er involvert, men i den senere tid tar mange å reiser til de solfylte strendene under andre himmelstrøk for å feire jul.
Dagens drypp beskriver en fars mottakelse av sin sønn som hadde vært ute i verdenslivet, brukt opp alle pengene sine, men da alt håp var ute, husket han på sitt barndomshjem. Forventningene var ikke store for sønnen som kom luskende hjem til sin far, men du verden så overrasket han ble av farens mottakelse. Det ble jul omregnet etter dagens standard og alle gledet seg i hjemmet, bortsett fra odelsgutten som jobbet ute på marken. Farens ord er som Jesu ord til oss frelste : 

"Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse." Luk 15,7.

God julefred og velkommen tilbake til et nytt Herrens år , om Herren gir oss dager!

"Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne." Luk 2,1-18

Keiser Augustus ble en enorm leder for Romerriket. Han gjorde slutt på et århundre med borgerkriger og gav Romerriket en periode med fred, velstand og keiserlig storhet; romerfreden, som varte i 200 år. I sluttfasen på sin keiserperiode gikk der et bud ut fra keiser Augustus at nå skulle all verden skrives inn i manntall.  Verden for ham var Romerrike, og i denne innskrivningsfasen kom tiden for Messias komme. Jesus kom uanmeldt til jorden, men Gud lot hyrdene på Betlehemsmarkene få vite om begivenheten. Mor Maria hadde jo fått vite at hun skulle føde en frelser, som skulle få navnet Jesus. Derfor gjemte hun alle ord som ble sagt om barnet sitt i sitt hjerte. Kunne du tenkt deg en større oppmerksomhet på denne verdens begivenhet? Fikk ikke husrom en gang, men måtte ta til takke med en stall og krybbe til babyseng. Det er ikke alt en forstår av Guds gjerninger, men gjennom alt så er Gud med oss, slik også med Josef og Maria. Maria hadde nå født sitt førstefødte barn.

Katolikkenes lære sier at Maria fødte kun Jesus, enda det står i evangeliene etc at Jesus hadde brødre og søstre. De unngår problemet ved å si at Josef allerede hadde vært gift, og var en gammel mann som aldri kom nær Maria. Brødrene og søstrene som nevnes i evangeliene, var Josefs sønner, og ikke Marias.
Men vi setter fokuset på Jesus, han ble født som et menneskebarn til vår jord. Han var og er Guds sønn som tok på seg all vår synd og gjenopprettet adgang til det himmelske Paradis, som Adam og Eva måtte forlate i Edens hage, da de falt i synd mot Gud. Vi feirer jul enda en gang og spørsmålet blir også dette året :

Hva har du gjort med Jesus?  Har han fått førsteplassen i livet ditt, da kan vi feire hans jordiske fødselsdag, 25. desember, selv om ingen vet årstid eller dag for hans komme til jorden. Men de som studerer gamle skrifter, må vel ha funnet ut året for manntallinnskrivningen, for da ble Jesus født.
Jesus lever i allefall i våre hjerter hver dag , han vet om vår tro og vantro, men ved hans nåde er vi frelst.
Keiser Augustus døde 75 år gammel i år 14 e.Kr., men i den romerske kalenderen lever hans minne videre i den åttende måneden, August, som er etter keiseren.
De sa om Jesus:

" Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste." Luk 19,38

"En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius. Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea. Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste."  Ap gj 11:28-30 .

Klaudius var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13. oktober 54 og under hans regjeringstid som keiser kom altså det en stor hungersnød over hele verden. Profeten Amos sier i kap.3, vers 7: "For Herren Herren  gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene."

Dette verset blir bekreftet i dagens drypp, det gikk som profeten sa, det kom en hungersnød.
- Er det noen profet i dag som har sagt hvor lenge vår velstand vil vare? Europa med USA og Russland opplever i dag krisetider for den vanlige mann og kvinne. Vi i vårt land har vært velsignet med oljen ute i Nordsjøen, så vi har vært "søkkrike" som stat. Befolkningen har nytt godt av "oljeeventyret", men staten passer godt på at vi ikke bruker opp hele vår "oljeformue". Men kriser har vi hatt, men de tok ikke motet fra folket, og etter noen nedgangsår så tok det seg opp igjen. Da glemte vi den høye renten ved lån, og gikk å låne nye penger til hus, bil, båt og hytte.
- Nå hører vi igjen "røsten" fra økonomer, politikere etc at vi må førebu oss på dårligere tider, slik som resten av Europa har vært inne i en lang stund nå. Hva gjør man rent praktisk med å førebu seg på dårligere tider? Slutter investorene og investere i nye arbeidsplasser, og folk flest begynner å spare på kronen? Har Herren varslet sine tjenere, profetene, om dårligere tider i vår del av verden? I så fall hva har de kristne gjort for å hjelpe sine egne i områder som er blitt rammet av "nedgangstidene"? Like etter siste verdenskrig fikk vi hjelp i form av varer etc fra USA, de hjelpte oss igjennom krisen etter krigen. Landet vårt skulle bygges opp igjen med større velstand en før krigen.
Profetinnen på 90 år fra Valdres sa i 1998 bl.a.følgende om Europa til evangelist Minos:
"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd.(Jeg protesterte på det med innvandring. Jeg forstod det ikke da. Emmanuel Minos) Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa: Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe. Luften kommer til å bli så forurenset at en ikke kan puste i den. Det kommer over flere kontinenter: Amerika, Japan, Australia, - de rike landene. Vannet kommer til å bli ødelagt. Vi kan ikke dyrke mer på jorden. Resultatet blir at bare en levning igjen. Og levningen i de rike landene kommer til å rømme til de fattige land, men de blir like harde mot oss som vi var mot dem når tiden er inne. Jeg er så glad for at jeg fikk se dette. Men når tiden nærmer seg, må du ta mot til deg og si dette. Jeg har fått dette fra Gud."
Ingenting av dette strider mot bibelens ord, skrev Minos, og henviste til Johannes Åpenbaring kapittel 6 og utover. Men husk på at den som har fått sin synd tilgitt og har Jesus til Frelser og Herre er trygg. God helg!

Da verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og det veldige uværet fortsatte, var det fra nå av forbi med alt håp om redning. Apgj 27,20.

Paulus var fange og han var nå om bord et skip som var på vei til Rom. Men Paulus hadde advart de som hadde oppsynet med fangene ombord, at det var ikke lurt å seile videre før vinteren, men offiseren hørte mer på kapteinen enn Paulus. Resultatet var at nå kom stormværet over dem for fullt, og de drev til slutt uten styring av skuta. Nå hadde de ikke fått mat i seg på lenge, og Paulus sto fram iblant dem og sa: "Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet! Men nå ber jeg dere være ved godt mot, for ikke en sjel iblant dere skal gå tapt, men bare skipet. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener, og sa: Frykt ikke, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave. Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det skal gå slik som det er sagt meg."

- Det gikk slik som Paulus hadde sagt! Han trodde på Guds budbærer, at det han sa ville skje.

Hvor mange ganger kan ikke vi som mennesker komme ut for situasjoner som ser håpløse ut. Bibelen forteller om mange hendelser hvor alt håp var ute, men så trådte Gud inn og løste situasjonen. Tenk på Abraham og Sara som var barnløse, de passerte en alder hvor alt håp om fruktbarhet var ute, men da sa Gud til dem at neste år på samme tid, skulle de ha fått en sønn. Sara lo da hun hørte hva Herren hadde sagt dem, for en nittiåring kunne da slett ikke bli gravid. Men det gikk som Gud hadde sagt.
Josef, sønn til Jakob, ble solgt til Egypt som slave pga brødrenes misunnelse.
Da alt håp var ute for Jakob om å se sønnen Josef i live mer, da viste Gud han
hva han hadde brukt sønnen Josef til. Josef ble nemlig redningen for hele
familien hans og alle i Egypt. Jesus, Guds egen sønn, ble født av en jomfru, og
da engelen sa hun skulle føde et barn, så måtte hun bare informere ham om at hun
hadde ingen mann. Så det håpet var utelukket for Maria, men ikke for Gud. Det
gikk som engelen hadde sagt, hun fødte en sønn, som var Guds sønn. Senere i
aposteltiden hører vi om en kvinne som Peter ble budsendt for, hun ble syk og
døde, og da var jo alt håp ute menneskelig sett. Kvinnen var en disippel og
hette Tabita. De andre disiplene visste at apostelen Peter var i nærheten og de
sendte to menn til ham og ba: "Kom hit til oss uten å nøle!"

- Peter sto da opp og gikk med dem og da han kom fram til huset hvor Tabita lå, sendte han alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem.

- Vi som lever i dag hører mange historier om hvor alt håp var ute, men som på en uforklarlig måte ble reddet ut og fikk oppleve gleden igjen.
Men mange ganger hører vi om troende mennesker som blir drept for de bekjenner
navnet Jesus, og vi i vår del av verden står mange ganger spørrende igjen med
tanken : Hvorfor Gud reddet du ikke dem fra fienden? Paulus fikk vite av Jesus
at han skulle lide mye for ham, men Paulus var villig og rede til å møte
lidelsene for Jesu navnet. 

"Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kappe. Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv." Åp 6,11

"Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig." Gal 2,11

Det skjer ofte at brødre og søstre i Herren er uenige om ting som har med livet i Herren å gjøre. Da er det lett å snakke med andre om det, og snart så finner de ut hvem som er enige med dem i saken. Slike uenigheter har opp igjennom tidene ført til nye frasjoner innen kristenheten. For oss som bor i dette landet har kirken vært den fraksjonen som har spillet hovedrollen etter de skilte seg fra paven i Rom. Men
utav kirken i Norge så oppstå undergrupper som beholdt lutherdommen, men som
ikke var enige om hvorledes Bibelen i enkelte ting skulle tolkes og praktiseres.
Disse gruppene har vi den dag i dag. Normisjonen som kommer fra Indremisjonen og Santalmisjonen, Misjonssambandet,Sjømannsmisjonen, Samemisjonen etc. Alle disse som er med i disse undergruppene, er normalt medlem av Den Norske Kirke som menighet. Så har vi de "frie" menigheter som ikke har et "overhode" over seg,
det er Frikirken, Pinsevenner, Den frie evangeliske forsamling, Maran-ata og i
de senere årene forskjellige trosmenigheter.

Paulus sa noen formanede ord til korinterne om å dømme i saker:

"Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet!"1 Kor 6,1-3.

Skriften sier: Hebr. 13,6-8 :

"Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere.Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!"
       
Vi lever i en tid hvor de kristne i vårt land kommer stadig på vikende front imot
vranglærerne. Når disse vil ha sin egen forståelse av hva skriften lærer, så
kjører de på gjennom politiske kanaler og andre forum som de vinner gehør hos.
Når de "oppriktige" kristne taper et slag, har de tendens til å trekke seg tilbake, og dermed vinner avvikerne fram.

"Det holder ikke at vi som kristne kun engasjerer oss når det gjelder abortsaken, Israel eller homofilisaken. Hvilket samfunn ønsker vi i framtiden ?

◦Skal det være lov å bære korssmykke når du er programleder i TV eller deltar i en
TV-debatt.
◦Skal ”Himmelekspressen” få ha evangelisk møte på kanaltorget i Arendal, eller skal kristne henvises til sine kirkerom.
◦Er det greit at det i framtiden kan kjøpes alkohol på julaften .
◦Er det greit med søndagsåpne butikker, når vi mener at søndag skal være en hviledag og kirkedag.
◦Er det greit at flyktninger fra Syria bare i liten grad får komme til Norge, når vi vet
at 800 000 fattige nordmenn ble tatt imot i USA i sin tid.
◦Er det greit at tiggerproblematikken løses med forbud mot tigging. Hvor er
nestekjærlighetsbudet?

Ønsker vi å bevare viktige verdier i framtidens Norge må vi også være villig til å kjempe for dem. Vi trenger kristne i ulike partier. Kristne med mot." Sitatet er hentet fra Internett.

"Men jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll andre hadde lagt, men som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. På grunn av dette er jeg gang på gang blitt hindret fra å komme til dere. Men nå, når jeg ikke lenger har virkerom i disse traktene, og da jeg alt i mange år har lengtet etter å komme til dere, håper jeg å få se dere på gjennomreisen når jeg drar til Spania, og få følge av dere på reisen videre, når jeg først har fått glede meg en tid over samværet med dere. " Rom 15, 20-24.

Paulus var en misjonær utsendt av Jesus selv til en apostel for hedningene. Dagens drypp er hentet fra Romerbrevet, et brev han skrev til de kristne i byen Rom i Italia. Denne menigheten hadde Paulus hørt mye godt om, derfor var det hans

ønske nå å få komme til dem med en fylde av Kristi velsignelse. Derfor formante han dem, ved deres Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet og stride sammen med ham i deres bønner for ham til Gud. En finner ikke opplysninger i Bibelen om at Paulus kom seg til Spania, men andre skrifter av andre troende har fastslått at Paulus var i Spania.

I dagens drypp sier Paulus at da han nå ikke lenger hadde virkerom i disse traktene, så han det som en anledning til å møte menigheten i Rom . For dette hadde han lengtet etter lenge å få komme til dem. Nå var det ikke Paulus som hadde dannet menigheten i Rom, det går det fram av brevet han skrev til dem. Men oppgaven som han hadde satt seg sin ære i, var å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var kjent. Hvorfor ville ikke Paulus preke i en menighet som andre hadde dannet? Begrunnelsen hans var at han ville ikke bygge på en grunnvoll som andre hadde lagt før ham, for han ønsket å forkynne ut som det står skrevet:

De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal
forstå.(Jfr Jes 52,15) Dette var grunnen som hadde hindret Paulus gang på gang
fra å komme til menigheten i Rom. Men Paulus var overbevist om at brødrene hans
i Rom var fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane
hverandre. Likevel skrev han noe djervt til dem, for å påminne dem ved den nåde
som var gitt ham av Gud, nemlig at han skulle være Kristi Jesu offerprest for
hedningene. Han minnet menigheten på at han gjorde hellig tjeneste med Guds
evangelium for at hedningene kunne bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd.

I dag har vi også mennesker som har fått et kall fra Gud til å reise til stammer av folkeslag etc langt fra sitt hjemland, for å forkynne dem evangeliet om Jesus Kristus. Noen blir værende i årevis hos dem. De setter dem fri for satans forbannelser etc i Jesu navn, og mange blir frelst og helbredet for ulike sykdommer. Hus blir bygget og sykehus etc også, alt dette gjør sitt til at folket tar imot evangeliet om Jesus Kristus. Men dessverre så er erfaringene ,at en gang frelst ikke alltid frelst. Derfor gjelder det for oss alle som har blitt kristne, at vi holder ut på livets vei helt til vi er kommet til målet, nemlig der hvor Jesus er. Måtte vårt motto være som Paulus vitnesbyrd:

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8. 

"Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før." Salme 100,3.

Hva er meningen med livet?  Dette spørsmålet har nok mange mennesker stillet til seg selv etter som årene deres har gått.  Hver dag opplever vi mennesker forskjellige ting, som stort sett dreier seg om hva gjør du i dag?Det skjer hele tiden mange ting i verden og i livet vårt. Men hva er egentlig meningen med alt sammen? Vi som er kristne går til boken over alle bøker , nemlig Bibelen, for å finne svaret på spørsmålet: Hva er meningen med livet?
- Dagens drypp gir oss svar på hvorfor er vi her på denne jordkloden. Gud hadde en plan med å skape oss mennesker. Før vi mennesker kom inn i Guds skapelse, så hadde han skapt jorden slik, at den var oppbygget fra den minste detalj til det fullkomne skaperverket. Denne skapelse ble til på 6 dager og er gjengitt i 1 Mosebok. Da alt dette som var skapt fullgodt av "Guds skaperteam" ,lys, Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt,hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann, vannet under himmelen ble samlet på ett sted, det tørre landet komme til syne. Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Gud sa at Jorden skulle la gress, planter som sådde seg, frukttrær som bærte frukt med frø i, skulle spire fram på jorden, hvert etter sitt slag. Så sa Gud at det skulle bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten, og at de skulle være til tegn som fastsatte høytider og dager og år.  Jorden skulle la levende sjeler gå fram, hver etter sitt slag: Fe og kryp og jordens ville dyr, hvert etter sitt slag. Nå hadde Gud skapt det hele på seks dager, men den sjette dagen var enda ikke slutt, men som prikken over i-en skapte Gud til slutt mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, Herren formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.
- Om jeg skal sammenligne dette med noe menneskelig, så ser jeg for meg en mann som har opparbeidet seg en gård med store marker og dyr av flere slag, og så til sist har han bygget et staselig hus, som han selv skulle bo i. Men han var ensom, selv dyrene,fuglene,fiskene i sjø og vann, ga ham glede, så manglet han en livledsager.
- Gud Herren plantet en hage i Eden, i Østen, hvor Gud satte mennesket som han hadde formet til å dyrke og verne Edens hage. Men Gud Herren bød mennesket å ete fritt av hvert tre i hagen,men treet til kunnskap om godt og ondt, det fikk han ikke lov å ete av. Gjorde han det så skulle han visselig dø. Men så sa Gud Herren: "Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like." 1 Mos 2,18

Gud Herren hadde jo formet av landjorden alle markens dyr og alle himmelens fugler, som han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Så ga mennesket navn til alt feet, til himmelens fugler og til alle markens dyr, men for seg selv fant mennesket ingen medhjelp som var hans like. Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen.
- Nå hadde bonden i min fortelling også fått seg en kvinne, som gjorde sitt til at det ble noen han kunne snakke med om alt, og sammen fikk de  arvinger.
Adam og Eva som menneskene ble kalt ble velsignet av Gud, og Gud sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden." Gud avsluttet skaperverket med å se at alt det var overmåte godt. 
- Hva er så hensikten med mitt liv? Det er å leve i harmoni med Guds hensikt, nemlig det som Forkynneren sier i  kap 12,13:
"Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker."

God helg!

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, " Matt 28,19

 Jesus gir sine disipler en befaling før han forlater dem på Oljeberget, og denne befalingen følges opp av de kristne samfunn , dog med ulik praksis . Den norske kirken starter sitt medlemsskap for den enkelte person med dåp. Hvert barn som blir født av foreldre som står som medlem i Den norske kirke, bæres fra til dåpen som et spedbarn. Vi kaller det barnedåp, som praktiseres med å helle tre håndfulle hender med vann over hodet til barnet. Det samme gjøres med voksne mennesker også, som ikke før har døpt seg før. I mange andre trossamfunn holder seg til en troendes dåp med full neddykkelse i vann. Barna deres blir velsignet, men døpes ikke før de skjønner hva dåpen er ment å være. Men uansett hvordan en ser på dåpen, så må en tro på Jesus til , du må være født på nytt .
Nylig leste vi i media om et ektepar som har ulikt dåpsyn og kunne derfor ikke døpe sitt barn.  Kompromisset ble  barnevelsignelse i Den norske kyrkja. Dåpssamtaler med nybakte foreldre har fått prester til å tenke nytt om dåp i Den norske kirke. En prest sier:
"– Foreldra veit ikkje heilt kva dei legg i at barnet skal oppdragast i den kristne forsaking og tru. Dei er også meir spørjande til dåpshandlinga enn før. Det ligg ei forplikting i å be for barnet, lære barnet sjølv å be. Når vi seier det til dei i dåpssamtalen, merker vi at dei tenkjer: Er det dette eg er forplikta til? Det er sterke ord."

En annen sier det slik: "Jeg tror at de som døper sine barn gjør det av god vilje. Altså vil det beste for sitt barn. Jeg har møtt folk som senere i livet har ønsket seg troendes dåp, altså døpe seg som en overgivelseshandling etter at man har fått tillit til Gud i sitt hjerte. Disse har da kommet i samvittighetsklem på grunn av at de ønsker å hedres sine foreldre, men samtidig ønsker å gjøre det som bibelen egentlig oppfordrer til. Nemlig å la seg døpe etter at man har kommet til tro. Evangeliet er etter mitt syn tro på den oppstandne Jesus Kristus og la han være herre i livet. Leve i omvendelse til han. Jeg setter spørsmål med om barnedåp kan føre til at noen tror på et 'falskt evangelium'? At det er nok at jeg er døpt, konfirmert og går i kirka. At man kan leve et kristent liv uten omvendelse."
En som er prest i DNK sier: "Det er mao knyttet løfter til dåpen. Det betyr ikke at det er automatisk frelse i dåpen for evig og alltid for det mennesket som blir døpt, men sagt på en annen måte frelsen inneholder dåp. En som er døpt behøver opplæring og disippelgjøring, akkurat like mye som en person som er barnevelsignet. Luther sier f.eks, noe om at man skal daglig omvende seg, og ta opp sitt kors og følge Jesus, og leve i dåpens pakt. Dessuten kan alle bli frafalne selv om man er barnedøpt eller voksendøpt, hovedpoenget er at man er kalt til å etterfølge Jesus i både tro og liv. Om dåpen skjer når man er spedbarn, barn, ungdom eller voksen er underordnet. Tro og etterfølgelse er det aller viktigste, og hovedanliggende i Bibelen og i kirkens lære. Jeg håper "dåpssyn striden" kan legges bort for godt!"
"Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt." Mark 16,16

"For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd."Hebr
4,15

Jesus vår frelser ble prøvd i alle ting her på jorden, men han gjorde aldri feil, han var feilfri innfor sin Far i himmelen. Vi mennesker blir noen ganger angrepet av sykdom. Hvorfor fikk ikke Jesus noen gang en influensa etc? Vi finner aldri noe om at Jesus måtte holde seg i ro hjemme pga sykdom. Også disiplene gikk fri, for det står heller ikke noen gang om at de hadde fått influensa. Men svigermor til Peter ble en gang syk med feber, men da trådte Jesus til og helbredet henne.

Sykdom og synd må ha noe med hverandre å gjøre, siden Jesus var og er uten synd, ble han selv ikke rammet av sykdom, men han så våre svakheter. Derfor tok han syndestraffen på seg, slik at vi mennesker skulle få adgang til Guds rike. Et rike som ble stengt etter Adam's og Eva's opprør mot Gud i Edens hage. Profeten Jesaja uttrykker Jesus gjenopprettelse slik :

"Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn."
Jes 53,4-7.

Frelsesverket Jesus gjorde på Golgata kors ble og blir en fulltreffer for hvert menneske som overgir sitt liv i hans hender. Vi som har tatt imot hans frelse, vi er innlemmet i Jesus, det betyr at han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Men kjære deg, hvorfor blir vi da syke, vi som er i Jesus Kristus? Nei, si det, det må være vår tro som svikter? Eller en synd vi ikke husker på!
Jesus og disiplene fikk en gang se en mann som var født blind, og Jesu disipler spurte ham da om hvem som hadde syndet? Var det han eller foreldrene hans, siden han ble født blind? De ventet nok med spenning på hvem synderen var? Men Jesus svarte at verken han eller foreldrene hans hadde syndet. Men det var skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på den blinde mannen. (Jfr.Joh 9,1-3) For resultatet ble at mannen fikk syn, noe han aldri hadde hatt i sitt liv. Men det var sabbat den dagen da Jesus laget deigen og åpnet øynene hans og dermed ble det ståhei etterpå for mannen. De som passet på at sabbaten ble holdt hellig, fikk full
jobb med å granske mannens helbredelse. De avhørte ham to ganger og hans
foreldre ,og mannen som hadde fått synet, skjelte de ut og sa: "Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke."
- Mannen undret seg og syntes dette var da merkelig! For de visste ikke hvor Jesus
var fra, enda han hadde åpnet øynene hans! Mannen visste at Gud ikke hører på
syndere, men at han hører på den gudfryktige som gjør hans vilje. Mannen visste
at aldri fra verden ble til, hadde en hørt at noen har åpnet øynene på en
blindfødt. Så var ikke denne mannen fra Gud, så kunne han ingenting gjøre. Da
"lovens håndhevere" hørte han tale slik til dem, så svarte ham og sa :

"Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss?" Og de kastet ham ut.Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han hadde funnet ham, sa han: "Tror du på Guds Sønn?" Mannen svarte: "Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?" Jesus sa til ham: "Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det." Han sa: "Jeg tror,
Herre!" Og han falt ned for ham i tilbedelse.

Tror du på Guds Sønn? Om ikke så påkall hans navn, Jesus, og han treffer deg i ditt hjerte.

"Da nå Saul vendte seg og gikk fra Samuel, da ga Gud ham et annet hjerte. Og samme dag gikk alle disse tegnene i oppfyllelse. Da de kom til Gibea, kom en flokk profeter mot ham. Da kom Guds Ånd over ham, og han profeterte midt iblant dem. Da alle de som kjente ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, da sa folket til hverandre: Hva er det som har hendt med Kis’ sønn? Er også Saul blant profetene? Og en mann der fra stedet svarte og sa: Hvem er da far til disse? Derfor er det blitt et ordspråk: Er også Saul blant profetene? " 1 Sam 10,9-12.

Profeten Samuel hadde før "dagens drypp" salvet Kis’ sønn, Saul, til konge over Israel. Samuel hadde da sagt til Saul at Herrens Ånd skulle komme over ham, så  han skulle profetere sammen med profetene og da skulle han bli til et annet menneske. Han avsluttet samtalen med Saul slik:
"Når du ser at disse tegn inntreffer, da skal du gjøre det som ligger deg for hånden! For Gud er med deg."
Så lenge Saul gjorde det som Gud sa til ham var Ånden med ham. Folket visste bare om Saul som Kis’ sønn, de visste at han ikke var en profet. Etter at Saul vendte seg om og gikk fra profeten Samuel, da skjedde det at Gud ga ham et annet hjerte. I dag ville vi sagt at Saul ble frelst, slik at han byttet ut sitt steinhjerte med et kjøtthjerte, åndelig talt.
I den kristne første tid etter at Ånden var falt på pinsedagen i Jerusalem, ble det nesten alltid et standard spørsmål fra disiplene til den som hadde tatt imot Jesus som Messias : Fikk dere den Hellige Ånd da dere kom til troen? Det var viktig for en ny frelst å få kraften fra Gud, Den Hellige Ånd. Han er vår talsmann.
I disse tider som vi lever i i dag er det enda mer viktig å ha blitt døpt i Den Hellige Ånd, slik at vi kan forstå Herrens ord og vilje med våre liv. Satan vil aldri at en kristen som er født på nytt, skal bli fylt med Den Hellige Ånds kraft og styrke. For han vet at de er "overvinnere" i denne åndens kamper i åndeverden.
Men vi vet at Saul gjorde det som var galt i Herrens øyne, og dermed ble han utestengt fra Guds velsignelse i sitt daglige virke. Mannen som kom som arvtaker etter ham ble kong David, han gjorde feil og syndet imot Gud han også, men han ydmyket seg for Herren og bad om tilgivelse for sine synder. Gud tilga ham og slik fikk han fortsette som konge. Jesus's menneskelige ættetavle stammer fra Davids ætt.
Jesus ble vår endelige frelser for alle mennesker, slik som Abraham fikk løfte av Gud at i ham skulle alle jordens ætter bli velsignet. Det skjedde da Jesus døde for oss alle på Golgata kors! Derfor sa Jesus før han reiste hjem til sin Far i himmelen :

"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt 28,18-20

"Jeg vet på hvem jeg tror," er tittelen på en bok skrevet av teologen og
forkynneren Carl Fredrik Wisløff (1908-2004). Ut fra definisjonen på tittelen av
boka, så  kunne en trekke den konklusjonen at kristendommen er én religion blant
mange andre. Men forfatteren var tro mot skriften. Den kristne tro kan ikke
godta en slik tankegang at kristendommen er en av flere mulige. Den kristne tro
har bare én målestokk og én veiviser: Guds hellige ord som vi har i Bibelen. For
både Det gamle og Det nye testamente viser at det ikke finnes noe annet
frelsende samfunn med Gud enn det han selv skaper ved sitt ord, jfr. Peters ord
i Apgj 4,12:

"Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved."

Har du denne frelsesvisshet som Wisløff's boktittel :"Jeg vet på hvem jeg tror,"? I dagens samfunn er det helt avgjørende å ha en frelsesvisshet i den kristne tro.  Men mange Guds barn sliter nettopp  med det å ha denne vissheten på sin frelse. Men om en leser Bibelens klareste vitnesbyrd om dette, som en finner i 1 Joh 5,12-13:

"Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på
Guds Sønns navn."

Legg merke til hva Johannes skriver ,"Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite.." det står ikke at du bare kan håpe eller drømme om at vi vil få et evig liv, vi som har Jesus.
Dessverre er det mange troende som lever et liv i stadig tvil og frykt for ikke å nå fram til dette . Ja, det er å håpe det beste, får man ofte høre. En må vel konstatere at det er i dag mye falsk sikkerhet i frelsessaken. Det som kjennetegner den sanne frelsesvisshet er at man finner intet å grunne sin visshet i seg selv. Går det an å eie denne salige visshet om at Jesus er min?
Salmen "Salige Visshet Jesus er min" er kanskje den mest berømte salmen av Fanny
Crosbys sanger. Hun var blind, men hun hadde sett Herren, ikke fysisk, men for det indre øyet. Går det an? Ja, intet er umulig for Gud.

Har du har hørt folk si: "Hvordan kan du da være så sikker på at du er kristen da? Du er da ikke så mye bedre enn oss andre? Det er mange ikke-kristne som lever et veldig fint
moralsk liv, men de eier ikke livet i Jesus.

Men Fanny Crosby hadde funnet frelsesvissheten og derfor lyder det i et av versene:

"Nå kan jeg hvile fullkommen glad,veien er banet inn til Guds stad,hjertet er renset, skylden betalt selv er jeg intet, Jesus mitt alt." 
Koret lyder :"Han er min glede, han er min sang. Ham vil jeg prise livsdagen lang. Han skal jeg evig love hos Gud. Han er min brudgom jeg er Hans brud."
 
Paulus sa: Jeg vet på hvem jeg tror! (2 Tim 1,12) Han tvilte nok noen ganger på seg selv og sine omgivelser, men han tvilte ikke på Herren. Job sa ut av den bitreste nød og
trengsel: Jeg vet at min gjenløser lever!. (Job 19,25) Dette var ikke en falsk sikkerhet,men troens sanne visshet.

"Frelsesvisshet er visshet om at Guds Ord virkelig gjelder meg", har en ukjend sagt.

Jonas Dahl (1849-1919) skrev i 1904: "La verden kun tvile så meget den vil, forsøke å nekte at solen er til. Jeg vet at den varmer og lyser for meg, Jeg vet hvem som hjalp meg, og salig er jeg."

Paulus skriver i 1 Tim 1,15:

"Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største."

"Som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine barn ta deg til ekte. Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg." Jes 62,5
Profeten taler om landet Israel der folket,(barna)en dag skal se Herrens rettferdighet, og alle konger hans herlighet. Folket skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne. Og de skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i Guds hånd. Folket skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles en ødemark. Men folket skal kalles Herrens lyst, og Israel skal kalles ektehustru.
Dagens drypp beskriver hva et ekteskap er, det er når en ung mann tar en jomfru til ekte. Inneforstått er et ekteskap mellom en mann og en kvinne. Dette er Guds ord og plan med oss mennesker, skal du gifte deg så må en holde seg til Guds ordning om du skal ha Guds velsignelse. Men, sier du kanskje nå, jeg er ikke religiøs og da er det likegyldig for meg om min ektefelle tilfredsstiller Guds ord eller ikke. Jeg gjør som jeg vil, sier du. Men hva med den ektefelle som du skal ha deg som din livsledsager? Har vedkommende "stemmerett" eller er "slike som sier imot" deg aktuelle for deg?
- Aftenposten skrev nylig at "Seremoniene bør skilles fra vigselshandlingen". Når vi, skrev Aftenposten, anerkjenner fullt ut kirkens selvstendige rett til å utvikle sine seremonier. Men disse seremoniene bør være adskilt fra selve vigselshandlingen. Konsekvensen av dette vil bety at alle må gifte seg borgerlig før de eventuelt blir bedt for i kirken eller annen forsamling. Aftenposten mener tiden er overmoden for et slikt skille mellom de juridiske og religiøst-seremonielle sidene ved ekteskapsinngåelsen. - Ja, så er debatten i gang igjen. Den Norske Kirke har tidligere godtatt den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven her i landet, hvor homofile er likestilt med de hetrofile par.

Ekteskapsloven sier bl.a. i "§ 1. Kjønn - To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. ( Strider mot Guds ord)

- § 7.Bevis for at ekteskapsvilkårene er oppfylt, bokst. l) Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse. (Strider mot Guds ord) . § 11. Fremgangsmåten ved vigsel. Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå        ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen. (Ok etter Guds ord om brudefolkene er mann og kvinne) .

§ 12 sier hvem som kan være vigslere , som bl.a. er : a. prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b. notarius publicus - også utenfor det vanlige embetsdistriktet .

§ 13. En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a, kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører menigheten. En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn."  (Den første setningen er ikke etter Guds ord)

Den nye ekteskapsloven ble gjeldende fra 1.1.2009 og fra den dag gjelder den, hvor Bibelens ord er fraveket . Hva skal man da gjøre om en vil følge Guds ord?  Skal vi bruke Peter og apostlene sitt svar til datidens " kirkeledere" : 

"Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker "Apgj 5,29

"Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom! Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter - alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger. En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. Vår sjel venter på Herren! Han er vår hjelp og vårt skjold. Ja, i ham fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn." Salme 33, 12-21.

Vi som lever på jorden i dag, vi lever i et overvåkingssamfunn. Vi legger spor etter oss hvor vi enn ferdes. Går vi på butikken, så er der overvåkingskamera og betaler du med kort så er du registrert på sekundet hvor du er. Bruker du mobilen, så vet mobilselskapet hvor du var ved siste bruk av mobilen. Har du "GPS" på mobilen, så viser den deg hvor du til enhver tid befinner deg.
Dagens drypp omtaler vår Gud. Fra himmelen skuer Herren ned og han ser hver eneste en av oss til enhver tid. Tenk på det neste gang du tror du er alene og ingen ser hva du gjør. Ja, han vet at det er han som har skapt våre hjerter, og Herren følger med på hva vi gjør.
- Vi mennesker overvåker oss selv, det gjelder bare våre kropper, ikke ånden og sjelen. Men Herren følger nøye med ånden og sjelen vår, for Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. Vår sjel venter på Herren! Vi som tror på Gud vet at han er vår hjelp og vårt skjold. Ja, i Herren Jesus fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. Selv om vi mange ganger ikke føler at han ser oss, og hører oss synes vi heller ikke at han gjør mange ganger. Ja, tvilstanker kan vi møte, når vi står midt oppe i sykdom, pengemangel og arbeidsledig. Da er det mange som stiller spørsmålet : Hvor er Gud?

"Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham." Job 35,14.

"For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.
For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som

førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet." Rom 8,18-25.

Vi er kommet til årets adventstid, en tid hvor vi minnes at Jesus skulle komme til vår jord som en frelser for våre synder. Jesus ble født i Betlehem som skriftene sa, han kom til sine egne, som de ville ikke ta imot ham. Men han gjorde vel og helbredet mange fra sykdommer, allikevel vedtok Rådet at han var skyldig til å dø pga at han
gjorde seg selv til Gud. Han ble krossfestet og hengt på tre, dette måtte skje for å oppfylle Guds plan for menneskeheten. Jesus sonet våre synder ved å ta på seg den straffen som vi skulle hatt. Han gjenopprettet Adams fall i Edens hage og opprettet forbindelse med Gud. Han ble vår mellommann mellom Gud og oss.
Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.

Lengter du etter ditt barnekår, vårt legemes forløsning? For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp, sier Paulus. Hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. Troende kristne mennesker rundt om i verden venter på at Jesus snart må komme, for vi lengter etter å nå det fullkomne. Tenk deg å få en skapning, en kropp som er forløst med et herlighetslegeme , akkurat lik Jesus.
Da er det ikke lenger noe som hindrer oss i å være "orginalen", Guds perfekte skapning, slik som bare han skapte oss.

"Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er." 1 Joh 3,2