"Da han nå så Jesus langt bortefra, kom han løpende og falt ned for ham. Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg besverger
deg ved Gud at du ikke må pine meg! For han hadde sagt til ham: Du urene ånd, far ut av mannen! Han spurte ham: Hva er ditt navn? og han svarte: Legion er navnet mitt, for vi er mange. Og han bønnfalt ham om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. Nå gikk det en stor svineflokk på beite der ved fjellet. De urene åndene ba ham og sa: Send oss i svinene, så vi kan fare inn i dem. Han ga dem lov til det. Da for de urene åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken av svin, omkring to tusen i tallet, styrtet seg utfor stupet, ned i sjøen, og de druknet i sjøen." Mark 5,6-13

Når en leser denne beretningen om en mann som var så ustyrlig at han var en fare for omgivelsene, så tenker du kanskje at de problemene har heldigvis ikke vi i dag. Hva ville skjedd om Jesus hadde gjort denne mannen frisk anno 2014 i vårt land, med den følge at to tusen svin  f.eks. styrtet ut i Mjøsa og druknet. Jesus ville nok blitt arrrestert av politiet for brudd på forurensningsloven, idet 2000 svin fløt døde i vannet. Pluss erstatningssøksmål fra eierne av svineflokken. Så verden i dag er mere innviklet enn på Jesus si tid. Men verden ligger fremdeles i det onde, sier 1 Joh 5,19,  så da er vel problemet med feks urene ånder også gjeldene i dag hos oss?  Ja, vi hører ofte om utfrielse av onde ånder på møter i Afrika og Asia, men her til lands er dette et tabutema som en ikke snakker om. Men det skjer innen kristne møter hvor der er "besatte av onde ånder" til stede. Jesus sa en gang til sine disipler, at dette slaget av demoner ikke kunne drives ut uten ved bønn og faste. Så det er ikke hvem som helst som har gaven til å befri mennesker fra onde ånder.

-Nylig hørte jeg om et kristent møte hvor det var en kvinne som var bunden av onde åndsmakter,hun ville ikke komme på møtene , men denne kvelden kom hun. Ute i møtet manifesterte de urene åndene seg og kvinnen ble helt vridd i ansiktet, dere hun lå på golvet og vred seg. Mannen som hadde gaven til å drive ut onde ånder , stod like ved henne, og plutselig roper de ut : Hvor skal vi gå hen? De som ledet møtet hadde aldri opplevet å møte onde ånder, så de sa til mannen med
nådegaven, at de kunne få lov å komme til dem. "Hysj!" sa mannen til dem, og så snudde han seg mot kvinnen og befalte de onde åndene om å dra til helvete. Straks etter reiser kvinnen seg opp, total fri og ansiktet hennes var blitt helt normalt.  Kvinnen er i dag mektig brukt i Herrens tjeneste i en annen del av landet, som hun flyttet til.

"Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." Joh 8,36

"Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. "1 Pet 1,14.

Når en har gjennomgått en vanlig oppvekst i vårt land, som startet med en fødsel, barnedåp, konfirmasjon, så for noen giftermål , deretter familie osv.
Om alle hadde vært etter denne normen, så ville vårt samfunn vært spart for store kronesummer . Ingen kom ut på skråplanet, alle oppførte seg riktig i sine omgivelser, så politiet hadde barehatt trafikkproblemer å ta seg av.
Dessverre så er ikke dette virkeligheten, men for den som opplever å bli frelst ifra denne verdens oppførsel, så er det virkelighet. Dagens drypp sier at vi må ikke skikke oss etter de tidligere lystene vi hadde i vår uvitenhet. Mange som kjenner at Gud kaller dem til omvendelse, blir alltid møtt av denne verdens fyrste, som advarer dem med å slå lag med de kristne. Tenk å miste alle vennene rundt deg fra barndommen, og alle de festene som gir dem hygge og glede. Nei, å bli en kristen er noe kjedelig som bare gamle og nervøse folk gir seg hen til, så det må du aldri tenke på. Nei, nyt livet mens du kan, du har jo bare dette livet, så er det slutt videre. Slike ord inngir Satan sine barn, de som ikke vil komme til Jesus og "bli født på nytt".

Peter forteller oss at da vi nå i Kristus har lidd i kjødet, så må  vi væpne  oss med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at vi ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden vi ennå skal være i kjødet her på jorden. For Peter sier at det er nok at vi i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg over at vi ikke lenger løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de oss. Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og

døde.  (Jfr 1 Pet 1-4.)

Tenker på hva en broder i Herren skrev forleden : "Hadde satanistene sette hva som var i helvete, så hadde de sprunget til Gud og bedt om frelse."

I dag er denne frelsen mulig å få tak i for alle som hører Guds røst i sitt hjerte, at de må omvende seg fra dette syndige jordelivet, til et liv med Jesus og hans kjærlighet. Det er kun av nåde en blir frelst, det nytter ikke med egne gjerninger. Men nådetiden er begrenset, for siden er det dommen som kommer, da er det for sent å bli frelst, reddet fra den evige pine borte ifra Jesus.

"......Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren."Josva 24,15 (siste del)

"Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere
får i Jesu Kristi åpenbarelse. Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. "1 Pet 1,13-14.

En ny uke er startet og hvilke forventninger har vi til de syv dagene framfor oss? "Bønn for alle"-gruppene begynner å virke fra 1. oktober på landsbasis,så da er vi i gang! Rundt 4000 av oss nordmenn har meldt seg på for å sette av tid til å be for alle norske husstander ved navns nevnelse. På listen som hver enkel bønnedeltaker har fått vil det være nok til litt over 30 navn hver dag. Forutsetningen som ligger bak denne bønneaksjonen er at alle husstandene i vårt land skal bli bedt for til vår allmektige Gud i himmelen.

Husker jeg leste om en lokal bønneaksjon i en kommune for flere år siden, der de ba for alle innbyggerne i kommunen, at de måtte bli frelst og ta imot Jesus, som sin frelser. Lokalavisen skrev om aksjonen og intervjuet de som stod i spissen for bønneaksjonen. Like etterpå at dette kom på trykk , skrev en innbygger i bladet, at han skulle ha seg frabedt å stå på den bønnelisten, de skulle ikke be eller nevne hans navn der. Han ga tydelig uttrykk for at sånt tull skulle han være frabedt. Noen uker senere så jeg hans dødsannonse i samme avis, da kom jeg på ordene hans i avisen litt tidligere.

Forfatteren av Hebreerbrevet sier i 3.kap.vers 15:

"Når det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen -." 

Bønn til vår allmektige Gud i Jesu navn gir resultater. Husker fra skoletiden, at vi som var kristne kom sammen og bad med oss medelever til samling om Guds ord hver onsdagskveld. Vi bodde på internat og før vi gikk til hytten vi skulle samles,
gikk vi rundt å innbød medelevene til å være med oss. Ingen ufrelste kom foruten en,som var blitt så forelsket i en av jentene som var kristen. Han satset alt og jeg hørte senere han var blitt bønnhørt og var nå gift med jenta. Men en annen opplevelse på samme skole, var at en av de mannlige elevene sa følgende til meg : "Hadde dere sluttet å be for meg, så
hadde jeg også fått fred!" Vi hadde aldri sagt noen gang at vi bad for ham, men Gud kallet på ham. Så vidt vites så er han fortsatt ikke med på himmelveien.

Men Jesus sa :"Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse." Luk 15,7.

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. " Joh 3,16.

I dag spørres det i forskjellige media om ting som er "in" i tiden og jeg kom over en undersøkelse som ville vite seerens svar på "Hva skjer med deg etter
døden?"

Resultatet pr denne dag var følgende på tre altarnative spørsmål :

1) Det skjer absolutt ingenting  39.77%  (797 stemmer) 
2) Du kommer til himmelen/helvete  30.44%  (610 stemmer)  
3) Du blir gjenfødt  29.79%  (597 stemmer)  
   Totalt antall stemmer: 2,004.

- Leste videre om en kvinne hvilke tanker hun hadde om livet etter døden . Svaret hun gav var at det hadde hun ikke tatt stilling til om hva som skjer etter man dør, men hun var heller ikke bekymret.
"- Det får bare skje det som skjer. Men om det er noe på den andre siden håper jeg det er noe fint. Om man tror på at man kommer til et bedre sted etter man er død, tror jeg uansett ikke prosessen mot døden blir enklere av den grunn. Du skal uansett ta farvel med alle du er glad i og alt du kjenner.
- Jeg syntes man skal tenke på det, men ikke frykte det. Samfunnets forhold til døden er blitt helt banalt. Å dø er det mest naturlige man gjør ved siden av å bli født, men det skal liksom aldri snakkes om. Vi er altfor opptatt av å dra ungdommen med oss inn i alderdommen, noe som gjør at vi distanserer oss fra livets slutt. Men døden er rett og slett en del av livet."

En annen mann spurte :
"- Jeg har iblant undret over hva du og andre troende har tenkt å gjøre med dette "evige" livet. - Evigheten er jo lang, og det må bli fryktelig kjedelig å sitte oppe i himmelen uten noe å gjøre. Jeg kan ikke begripe at Gud ønsker å straffe gode mennesker med et slikt liv etter døden. Vel bekomme. Jeg går ut fra at "fortapelsen" fremdeles er det den alltid har vært, evig pine i  djevelsk hete."

En annen skrev :
"- Nå er jeg overbevist om at himmelen overhodet ikke handler om harpespilling på rosa skyer. Jeg tror ikke at det blir fryktelig kjedelig å sitte oppe i himmelen uten noe å gjøre". Paradis er et ord som har fått helt feil mening, det er her snakk om en ny verden - altså en ny jord med fjell, hav, palmer og isbreer - og/eller noe annet fint som Gud har finne på. Det er en verden Gud har forberedt til alle som tror på Jesus, og jeg tror det er en realistisk, fantastisk verden. Litt sånn som denne, bare
mye mer storslagen og uten sorg og smerte, krig og sult. Ingen sykdom, alderdom, men derimot masse moro, mye energi og full fest med Gud."

Det som fasinerer meg er ordene til Jesus i Matteus 10,30: "Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen."

Jesus sier til alle dem som tror på ham : "Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone." Åp 3,11. 

Ha en god helg!

"Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd! "Agj 7,55-56.

Jeg skrev i går om gutten som fikk "komme til himmelen" og at han fortalte om ting som var sant, som han ikke hadde peiling på .I dag fikk jeg denne hilsen fra
en av mine "dryppmottakere" :

- "Amen, Amen.  Herligt og høre. Ja, jeg har vært oppe i himmel 5 - 6 ganger og en gang i helvete. Hadde ikke lyst til å gå tilbake ifra himmelen, men måtte gå, for å fortelle at helvete og himmelen finnes.  Hadde satanistene sette hva som var i helvete, så hadde de sprunget til Gud og bedt og frelse. Ønsker deg en riktig god dag og kveld."

- Ja, jeg sikker på at mange kunne fortelle om opplevelser med himmelen og helvete at det er en virkelighet.

"Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn." Matt 18,10
Jesus sa disse ord til de som var voksne mennesker. I dag blir de minste forført av sine foreldre, skoler etc, som nekter dem undervisning om Jesus. Vårt samfunn er blitt så åpne for alle folkeslag, at de ikke må gi fordeler eller bakdeler for noen folkegrupper. Alle har jo si tro og derfor kan ikke vi ha evangeliet som vårt ståsted. Men
misjonsbefalingen fra Jesus var jo nettopp å forkynne evangeliet for alle folkeslag, slik anledning har vi fått rett opp i hendene våre i dag.

Vi har fri rett til å tro på hva en vil, men når vi vet at i troens verden er det to makter som rår : Den gode og den onde makt.
En av de to maktene tilhører vi mennesker, for det finnes ikke en nøytral sone, den gode makten har himmelen som tilholdssted, den onde makten har helvete.
- For å komme til himmelen ved livets ende, så må du ha ordnet deg med en ny fødsel, den fødselen skjer når du bekjenner Jesus Kristus som din herre og frelser.
Da blir du en ny skapning i Jesus Kristus, det gamle livet er forbi, alt er blitt nytt.
- De som ikke ordner seg med en slik fødsel, er allerede i "Adams drakt" og lever i denne verden under Satans innflytelse og påvirkning.

Jesus bekrefter disse to veiene i Matteus 12,30 :

"Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer."

"Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. Joh 3,11-13 .

Mannen som Jesus snakket med var en lærer i Guds ord, men da Jesus sa at de måtte bli født på nytt, da meldte læreren pass. Å krype inn i morens kropp igjen, det var helt umulig, tenkte "bibellæreren". Jesus var ikke i samme lag som læreren Nikodemus var, og derfor bruker han ordet vi, når han svarer Nikodemus, for Jesus hadde en fast disippelskare med seg hver dag, som så og hørte det Jesus gjorde. Derfor så han ikke noe vits i å forklare Nikodemus og hans folk om de himmelske ting, når de ikke trodde ham når han talte om de jordiske ting.
Nett i disse dager går en film som omhandler en gutt på 4 år, som lå i narkose på sykehuset, men som i ånden ble ført opp til himmelen og fikk møte Jesus og mange andre personer. Filmforestillingene går for fulle hus i vårt land, og filmen har blitt godt mottatt av seerne, men kritikken er kommet fra de lærde innen teologien. En skrev følgende i en avis i 2011 før filmen var laget og gjentar det nå i 2014 følgende:
"Det er nokså harmløst at en gutt på 11 år tror han var i himmelen og møtte bestefar og Samson og Jesus mens han lå i narkose. Men det er ikke like harmløst at hans far – en mann med teologisk utdannelse – gir ut fortellingen om sønnens rundtur i himmelen i bokform, og at den selger i store opplag."
Boken og filmen handler om en fire år gammel sønn til en amerikansk pastor som ble kjørt i hui og hast til sykehuset med sprukket blindtarm. Det var dramatisk, men det gikk bra. Da fireåringen våknet opp fra narkosen kunne han imidlertid fortelle at han hadde vært død, og han hadde vært i himmelen. Der hadde han møtt sin bestefar, han hadde også møtt den gammeltestamentlige skikkelsen Samson. Dessuten hadde han møtt døperen Johannes og han hadde selvsagt møtt Jesus.
Gutten på 4 år fortalte bare om det han hadde opplevet og han sa dette helt naturlig til sin pappa. Pappa var skeptisk til det hele, teolog  som han var, men da ting som ingen kunne vite noe om, ble fortalt av gutten, da måtte foreldrene hans melde pass. Han måtte bli trodd, en 4 åring kunne ikke komme på dette uten å ha opplevet det.
Jeg husker selv da min pappa fortalte at Jesus kom besøk kl 01.30 på natta , dette var like etter krigens slutt. Han banket på ytterdøren og da pappa lukket opp stod Jesus der. Han gikk foran ham inn i stuen og pappa kom etter. Der stod de to midt på stuegolvet og da Jesus ikke sa noe til pappa begynte han å spørre Jesus hva han ville ham. Jesus tok da den ene hånden og klappet han på den ene skulderen og gikk ut mot gangen og videre til ytterdøren. Men døren ble ikke åpnet før Jesus ble borte. Pappa bekjente seg ikke som troende da, men han hadde nok sukket opp til ham om hjelp, tenker jeg.

Paulus ble bortrykket til himmelen en gang, og han fikk oppleve å se litt av himmelen . Han kunne ikke si noe om de ting han så. Johannes ble også bortrykket i ånden til himmelen og fikk se ting , som han skulle skrive ned til de syv menighetene i Lille-Asia. Moses og Elias kom ned til Jesus på forklaringens berg, der tre av Jesu disipler fikk oppleve dette fysisk. Derfor er det vel ingen troende som ikke tror at himmelen fins?

 "Og de hørte en høy røst fra himmelen som sa til dem: Stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så dem."  Åp 11,12

”Mine får hører Min røst. Jeg kjenner dem og de følger meg” Joh 10,27

Et får er det samme som en sau på norsk. Jesus var vel kjent med sauene på Israels marker. De var også tilstede på Betlehems marker den dagen Jesus ble født. Fra Lukas 2,8 leser vi:

"Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin."

Jesus sammenligner sine tilhengere med får. Fårene hadde gjetere som voktet dem for sin eier, hyrden. Vi husker Jesus sine ord til Peter : "Fø mine får!" Joh 21,17.
Peter fikk gjeteransvar av sin hyrde for å se etter hans får. Utfra disse ord har katolikkene satt Peter som den første paven, selv om Peter var en gift mann, så har katolikkene satt paven og prester , samt munker og nonner i sølibat.

Vi vet at Jesus er overhyrden for flokken som har valgt å følge ham. Han begynte i det små, han samlet først 12 faste disipler med seg, siden øket han en tileggsflokk på 70. Disse ble opplært av Jesus og han sendte dem ut foran seg til bygdene omkring. De "reklamerte" for evangeliet,det glade budskapet som Jesus kom med. Lukas 6,18 beskriver det slik:

"De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet."  

Vi som har blitt et får til Jesus lærer litt etter litt hvilken vei vi skal gå med ham hver dag. Møter vi prøvelser på vår vandring som blir for store, så vet vi at Jesus er foran oss, han ser til hvordan vi har det. Trygg i hans hånd, han leder oss steg for steg på vår vandring. Jesus sier i sitt ord at kjenner oss som hører ham til og at de følger ham. Da må en ikke spørre verden etter hva en skal gjøre, men da går vi til vår overhyrde med tanker vi ikke forstår oss på. Han er veien, sannheten og livet. Vi har ingenting å frykte når vi er får som tilhører Jesus, han kjenner oss og vi følger ham hvor han leder oss.

"Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp." Agj 2,26

"Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som gjør miskunn gjennom tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud."  2 Mos 20, 3-6

Disse ordene var det Herren Gud selv som talte til Israelfolket som var kommet seg løs fra sin trelldom i Egypt ved Herrens hjelp og inngripen. Hva skjer med vår tilbedelse i dag i vårt land ? Tilber vi andre guder enn Gud?  Nylig kunne en kvinnelig ordinært prest i Den Norske Kirke fremføre denne bønnen i et annet hus enn kirken :

"Kjære Allah, jeg vet ikke om jeg tror på deg. Men nå ber jeg til deg. Venn til venn. Amen"
Hun har skrevet  egne bønner på lapper som hang på veggen hvor hun var , bl.a. disse : "Har noen som ikke tror på deg takket deg for at du har kommet helt hit nord? Det burde noen gjøre. Jeg vil takke deg, Allah, for alle som finner trøst og støtte i troen på deg. Amen"
– Jeg tenker at vi må utforske om det går an å be på tvers av religionenes grenser, forklarer hun overfor NRK. Hun tror at "Noen konservative kristne kan bli provosert» av kunstprosjektet. Muligens ligger det bak følgende bønn: "Kjære Allah. Jeg er redd for at noen blir sinte på meg for at jeg ber til deg. Vær meg nær, Allah, vær meg nær. Amen."
Kristne og muslimer som hun har vist prosjektet til i forkant har imidlertid ikke hatt noen innvendinger.

"Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft." Matt 22, 29 .

En annen pastor i de frie menigheter lurer på hvem som er en kristen og slutter sin tanke slik:
"Skal vi holde opp med å arbeide for enhet i Kristi kropp av frykt for å bli stemplet «som en av dem?» Er ikke enhver som tror på Jesus Kristus som Guds sønn og bekjenner ham som Herre, min bror og min søster? Hvem er en kristen? Bare Gud i himmelen kjenner hjertene. Den hjemlige debatten står i grell kontrast til den brutale virkelighet i dagens Midtøsten. Er katolikker kristne? De er tydeligvis kristne nok til å henrettes av ISIS i Syria og Irak."

Hva sier Paulus? "Det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle." Ef 4,5-6.

Jeg sitter igjen med et sukk og ordene fra Jesus i Luk 18,7-8:

"Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?"

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud." Joh 12-13.

Fikk nylig en rapport fra en som driver evangelisering rundt om i verden, og da skriver han følgende:

"Etter tre uker med intensivt arbeide, med to store kampanjer der vi rørte ved hundretusen tall mennesker, pleier det å komme en reaksjon og den kom på flyplassen. Jeg kan sitte rett opp og ned og bare gråte lenge. Det er når jeg slapper av, at det virkelig inn henter en. Hvor flere tusen unger,noen bare 5-6 år gamle, kan stå stille i to timer under frelses invitasjonen  og forbønnen. Med stort alvor og innlevelse løfter de hendene, lukker øynene, søker dåpen i Den Hellige Ånd og mange blir befridd! Tenk at barn kan ha en demon boende på innsiden. En kveld befalte jeg "demoner av sexovergrep" å komme ut. Flere barn falt til marken og manifesterte seg. Det de har gått igjennom vil jeg ikke tenke på.
Evangeliet er svette, tårer,glede,helbredelse og befrielser. Det er grus, støv, fattige mennesker som danser i timevis og synger til Jesus. I alt dette går Jesus fremdeles fram som Han alltid har gjort, blant de utslåtte, fattige og syke. Han skammer seg ikke over de besatte, snørrete og skitne barna. "

Å få være et Guds barn er og blir et under, som Jesus ga oss kun av nåde. Menneskene i dag er opptatt med ånder og all mystikk. Det er de utroligste påfunn de finner på for å oppleve noe som gjør livet spennende.
Tobakksrøken og drikke alkoholholdig væske var en start på noe spennende for mange av de unge før, men hvor lenge var "Adam og Eva i Paradis"? 
Prisen som de må betale for denne bruk, kommer til forfall i kroppene deres senere.
I dag er det hardere stoffer som må prøves og de unge blir lokket inn i dette av de som allerede  er blitt bundet i narkotikaslaveriet.

Å leve et liv overgitt i Jesu hender er mer enn spennende, det gir deg liv og helse.
Men du møter motganger i det daglige livet ditt, da fienden som vi vet kalles den onde, Satan, prøver å få tilbake sine tapte får.
Noen greier han å få tilbake til sitt helvete, men den som har lært seg å stole på sin herre og mester, Jesus Kristus, lar seg seg ikke rokke.

"Men ikke et øyeblikk vek vi eller ga etter for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere." Gal 2,5

"Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller - da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn. Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden." Ordsp 8,22-36.

Hvem er "meg" i dagens drypp? I headingen sies det å være Visdommen. Men hvem er så Visdommen?
Når jeg leser dagens drypp så kommer jeg til at det må være Jesus som Herren hadde i eie som begynnelsen av sin vei. Disse tanker gjør jeg når jeg leser i Johannes evangeliet 1,3 :

"Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til."
Johannes sier videre i vers 10 : "Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke."

Videre kan vi lese følgende i Heb 1, 1-3: "Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye."

Vi avslutter med Åp 3,14 : "Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk:"
Av dette skjønner vi hva Kol 2,3 sier: "I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede."

"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!"  Matt 28,18-20

Hva er en Jesu disippel? Jesus sier svaret i bl.a. i Markus 8,34-38:

"Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro
og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler."

Vi som bor i Norge fikk høre om Kvite-Krist først på 800-tallet, og da fra to retninger. Fra De britiske øyer kom munker, vikinger som hadde møtt den kristne tro på sine utenlandsturer, de kom til Vestlandet og fra Tyskland og Frisland over Danmark til Østlandet.
Kong Olav Haraldsson, som også ble kallt Olav den hellige, var en sentral person for å få folket i landet vårt til å omvende seg fra den norrøne tro til Kvite-Krist. Da han falt i slaget på Stiklestad i 1030, spilte hans død en sentral rolle i Norges kristning. Å bruke makt til å få folket til å omvende seg, har aldri blitt mer enn religiøst, de menneskene ble aldri født på ny.
Mange trodde de gjorde Herrens vilje, da de tok å drepte dem som ikke ville bøye seg for Kvite-Krist. Senere kom Korsfarere som var frivillige og kristne soldater som «tok opp korset», det vil si at de tok hellig ed på å kjempe i korstogene i Det hellige land.

Dagens drypp handler om da Jesus ga disiplene sine oppdraget om å gjøre alle folkeslag til hans disipler , dette oppdraget er nok mange ganger blitt utført i kjød og ikke i ånd.

Kristne og muslimer har begge kjempet for å få folkeslag over på sin tro, inkl.makt med døden til følge for dem som nektet å bytte tro. Jødene har aldri drevet den
slags krig, men selv har de fått kjenne på kroppen hva det er å være jøde. De tok ikke imot Jesus som Messias da han kom til dem, og de valgte en røver fri i
stedet for Jesus. I flg Matteus 27,25 lød svaret fra jødene etter at Pilatus spurte hvem han skulle gi fri: Barabbas eller Jesus. De ropte Barabbas.  Han tok
da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa:
"Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for." Og hele flokken svarte og sa: "Hans blod komme over oss og over våre
barn!"

Senere har jødene fått denne uttalelsen imot seg av de kristne, men hva sier Efeserne 1,7 :

"I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom."

Jesu død på Golgata ble vår frelse fra våre feiltrinn. Denne frelse gir Jesus oss om vi tror og tar imot hans ord. 

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."  Joh 1,12.

"Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel." Sal 31,8

Trygg i Herrens hånd uansett hva som skjer. Vi som har tatt vår tilflukt til Jesus har ingenting å være redd for uansett omstendigheter. Når vi ser på TV og leser i aviser og blader om alt som skjer i vårt land, men det som er verre er alt det grufulle som skjer ute i verden for øvrig. Drap, tortur og krig. Hva er det som får menneskene til å gjøre slike grufulle ting mot hverandre? Hva om vi går tilbake i tiden så finner vi en "mini-utgave" om opphavet til våre dager, vi leser fra 1 Mos 4,1-7:

"Adam holdt seg til sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren. Siden fødte hun Abel, hans bror. Abel ble sauegjeter. Kain ble jordbruker. Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde.  Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lammene i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer,men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg. Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg?  Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den."

Kain ble forbitret da Herren ikke så til hans offer av markens grøde, men derimot Abels offer som ofret de førstefødte lammene i flokken sin. Herren så at Kain bare gikk og stirret ned for seg etter ofringen, og derfor spurte Herren ham om hvorfor han stirret ned for seg. Og Herren minnet Kain om at dersom han hadde godt i sinne, da kunne han løfte ansiktet? Men hadde han ikke godt i sinne, da lå synden på lur ved døren. "Den har lyst på deg, men du skal herske over den," sa Herren til Kain.
Men her tapte Kain kampen imot synden, da han og Abel en gang var ute på marken, for Kain løs på bror sin Abel og slo ham i hjel.
Det begynte med å ofre til Herren, men sluttet med å drepe sin egen bror, fordi synden fikk overtaket hos Kain. Herren hadde sagt at han skulle herske over den, men der falt han og "syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre," sier  Romerbrevet 6,23.

Så om du ikke har godt i sinne, så ligger synden der på lur ved din "dør", men husk at du alltid skal være herre over den, du er sjefen.

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige." Joh 2,1.  

"For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker." Rom 1,16

Paulus proklamerer for de kristne i Rom : "For jeg skammer meg ikke ved evangeliet,.." Noe hadde skjedd med ham. For i Agj 9,1-2 leser vi følgende om ham:

"Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem." 
Saulus som senere ble kalt Paulus hadde opplevet å møte mannen bak evangeliet, Jesus Kristus, opphavet til alt som er blitt til, jfr. Joh 1,3 :

"Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til."

Fra den dagen han trodde på Jesus som Messias, Guds sønn, fikk Paulus lærdom som skriftlærd og lærer full utfoldelse. Nå var det ikke teorien fra skriftene han forkynte, nei, nå var Ordet blitt levende i ham og derfor kan han frimodig si som dagens drypp : "For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft
til frelse for hver den som tror."

Jesus har sagt at han vil kjennes ved dem som kjennes ved ham, jfr.Matt 10,32: "Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også
jeg kjennes ved for min Far i himmelen."

Derfor sa Jesus at vi skulle gå ut i all verden for å forkynne evangeliet til alle folkeslag. Dette oppdraget har de troende gjort nå i over 1900 år, og det tar ikke slutt før
Jesus kommer tilbake. Vi begynner en ny uke og hva er vel mer naturlig for oss troende kristne enn å forkynne ut evangeliet til de som ikke tror på Jesus enda, de har som Saulus bare teorien i sitt hode om "rett og galt", bokstaven slår i hjel ,men Ånden gjør levende. (2 Kor 3,6)  Vi skammer oss ikke ved evangeliet!

"Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning." Jak 5,14-16.

Jakob var "sjefen" for de messiastroende i Jerusalem, han var en mann for sine åndelige søsken. Agj 21,18 nevner hans rolle i flokken:

"Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit."

En annen gang kom Paulus til de eldste troende i Jerusalem, hvor Jakob var den som tok beslutningen, jfr Agj.15,13-15:

"Etter at de hadde talt, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg! Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet:"

Jakob er forfatteren til Jakobs brev i Bibelen, og herfra er dagens drypp hentet fra. Dryppet gjelder for den som er syk. Jakob ber den syke tilkalle seg menighetens
eldste, slik at de kan be og salve ham med olje i Herrens navn. Troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp. Synder som er begått vil den syke
få tilgivelse for. Derfor sier Jakob at vi skal bekjenne våre synder for hverandre og be for hverandre. Dette gjøres for at vi skal bli helbredet,for et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.

Jeg hørte en gang en historie fra Finland om en som lå alvorlig syk og de nærmeste visste ikke hva de skulle gjøre. Da var det noen som kom på Jakobs ord i Bibelen, at de skulle tilkalle menighetens eldste i kommunen. De fant til slutt ut at det var en mann som bodde på aldershjemmet, men han var ingen kristen, men den eldste i
kommunen. De var uvitende om hva en eldstebroder var. Mannen fra gamlehjemmet ble sendt til den syke og han salvet ham med olje , om de bad sies det ikke noe
om, men resultatet uteble ikke , den syke ble frisk.

Bruker selv salvekrukken når noen ber om det, resultatet kommer noen ganger straks etter, andre ganger går det en stund før legedom kommer.

"Herren skal reise ham opp,.."

God helg!

"Da reiste ypperstepresten seg og sto fram midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg? Men han tidde og ga ikke noe svar. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn? Og Jesus sa: Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.Ypperstepresten flerret da klærne sine og sa: Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte ham alle å være skyldig til døden. Og noen begynte å spytte på ham. De
dekket ansiktet hans, slo ham med knyttneven og sa til ham: Spå nå! Og tjenerne slo ham i ansiktet." Markus 14:60-65

Tenk deg denne situasjonen som foregikk i Jerusalem mot en mann ved navnet Jesus, han var født til verden helt normalt av et ektepar som hette Maria og Josef.
Han vokste opp som en vanlig jødegutt, men hans leve- og handlemåte var ikke lik sine jevnaldringer. Han var fenomenal til å legge ut de hellige skrifter, han satte
de skriftlærde og de eldste etc helt fast. De var svar skyldig. Nå hadde de som styrte "kirkedepartementet" i Israel fått nok av denne karen som gjorde seg selv
til Messias og Guds sønn, de skulle ta livet av ham, men først måtte de finne noe å anklage ham for som holdt for dommeren.

Det de ikke visste om Jesus, det var at han var unnfanget i Marias liv på en guddommelig måte. Josef var ikke faren, men Den Hellige Ånds kraft kom over Maria, og hun ble gravid.
Vet du at Jesus var i Himmelen før han ble et barn på Jorden. Tenk at han var verksmesteren til hele Guds skaperverk, han var en av treenigheten i guddommen.
Så kommer sluttoppløpet og ypperstepresten spurte ham : "Er du Messias, Den Velsignedes Sønn?"
Jesus tidde først med bekreftelsen, men da ypperstepresten spurte ham rett ut, da var tiden for Jesus å gi seg til kjenne for "sine egne rekker" på Jorden og brøt ut :

"Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer."

Da flerret ypperstepresten klærne sine og utbrøt: "Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt
gudsbespottelsen."

Jesus ble da dømt av dem til å være skyldig til døden, for den uttalelsen. Og noen begynte å spytte på ham. De dekket ansiktet hans, og slo ham med knyttneven og sa til ham: "Spå nå!" Og tjenerne slo ham i ansiktet. Alt dette tillot Jesus uten å bruke sin himmelske makt på dem. Kan du tenke deg for en tålmodighet og nedverdighet av hans guddommelig status, Guds enborne sønn. Men dette gjorde han for oss dødelige mennesker, for i det han led døden på korset for oss, ble vi tildelt en nåde fra Gud den allmektige. Alle dem som tar imot Jesus som Guds sønn, skal få tilgitt sine synder , om de tror på ham, som frelseren.Jesus sa hvem han var til sine egne, men de trodde ham ikke, og tok heller livet av ham. Samme Jesus sier i dag også hvem han er, men han hevner seg ikke på menneskene som tok livet hans, nei, han tilbyr oss alle et evig liv om vi nå tror på hans ord. Men en dag er nådetiden ute, da kommer Jesus som dommeren og hans dom er rett over menneskene. Men de som står oppskrevet i Livets Bok går videre med Jesus til et evig liv.

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Med hjerte tror en til rettferdighet og med munnen bekjenner en til frelse."  (Rom.10.v 8-10)

Dagens drypp er jo "kjennetegnet" på at den dagen en gjorde som dryppet sier, så ble en født på nytt. En broder i Herren skriver i den anledning, at det er på denne måten en tilegner seg alle løfter i Bibelen.

"Vi kan tale liv eller død med vår munn. Når du begynner å bekjenne Ordet, så er det ikke sikkert at du opplever en forandring med en gang.
Ordet må gå fra å være et logos til å bli et Rema, dvs. at ordet går fra din ånd inn i din sjel. Da vet du at du vet at ordet har blitt liv i deg. Gi aldri opp å bekjenne Ordet, før det har blitt en visshet/full overbevisning for deg. Da kan dine problemer rope så høyt de vil, men Ordet roper alltid høyere. Jeg vil gi deg et mektig eksempel, på det å bekjenne Ordet når alt håp er borte.

En Gudsmann ved navn Silas Owiti. Mange kjenner han fra den tiden han talte på sommerstevnet i Kvinesdal. Han og kona ble påkjørt av en lastebil. Det var en
alvorlig ulykke, kona ble drept og selv ble han lam fra livet og ned. Han kom på sykehus og legene så ikke noe håp for at han kunne få gå igjen. Men Silas kjente
sin Gud og Hans Ord (Jes.53.5) om legedom. Han bekjente Ordet hver dag. Etter ca. 8 mnd. skjedde noe i Silas. Ordet gikk fra å være en bekjennelse til i bli en visshet/full over bevisning. En kveld kalte han på sykesøsteren, og sa:

- Hent mine sko og klær! I morgen skal jeg gå igjen.

De trodde at det hadde klikket for han, men de gjorde som han ba dem om. Neste morgen kom, og Silas slengte beina utenfor senga, beina var som spagetti uten noen kontroll eller kraft. Han visste at han var helbredet, derfor reiste han seg opp ved hjelp av sine hender. Beina var uten liv, så ropte han med en høy røst ”jeg er helbredet”, da kom det plutselig kraft i beina og han kunne gå igjen. Han gav aldri opp, han stod opp på Ordet og det holdt."

"Ja, det var jo fint at han ble helbredet, men det gjelder ikke for meg, jeg er fortsatt syk etter enda flere år enn denne mannen," sier du kanskje nå.

Mannen gav aldri opp, han stod opp på Ordet og det holdt. Vil du prøve?

Ordet er Jesus og det står skrevet i Hebreerne 13,8:

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid."

"Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med de andre brødrene. Men han vil ikke på noen måte reise nå; han kommer så snart han får anledning. Vær våkne, stå fast i troen, vær tapre og sterke! La alt dere gjør, skje i kjærlighet." 1 Kor 16,12-14.

Paulus var apostel, evangelist og lærer og han reiste rundt i Lille-Asia med evangeliet som Jesus hadde betrodd ham.Han hadde en medarbeider Apollos blant mange andre, som han hadde bedt om å reise til korienterne sammen med andre brødre i troen. Men han ville ikke på noen måte reise da, men Paulus lover dem at han kommer så snart han tid til å komme.

Vi kjenner Apollos fra samme brev, men da i fra kap.3, 1-9, hvor sier til menigheten i Korint: 

"Likevel kunne jeg ikke tale til dere, brødre, som til mennesker som lever ved Ånden. Jeg måtte tale som til mennesker slik de er av naturen, som til umodne kristne. Melk gav jeg dere, ikke fast føde, for det kunne dere ikke tåle. Ja, dere kan det ennå ikke, for det er jo fremdeles deres egen natur som rår i dere. Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da mennesker med samme natur som alle andre og lever som de? Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?
Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst.
Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn
hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning."

Vi vet ifra alle sammenhenger innen de forskjellige menigheter, så danner det seg tilhengere av de forskjellige "gjestetalerne" som er på besøk. Slik var det også blitt i Korint, noen likte å høre på Paulus, andre syntes at Apollos var en kjekk mann å høre preke. Når det hersket misunnelse og strid blant de i menigheten, da sa Paulus til dem at de var ikke bedre enn mennesker med samme natur, de var da som alle andre.

Når en menighet blir splittet pga av forfølgelse, da kommer de som må dra bort til nye steder, hvor de starter opp med å samles om Guds ord og har åndelig fellesskap
med nye brødre og søstre. Men når de splittes på grunn av uenighet, da er det verre. For da er det noen som faller fra Kristus, andre søker nye menigheter, men en rest starter opp med en ny menighet.

Apollos lot seg ikke rikke av Paulus, han ville ikke reise til Korint på det tidspunktet. Men han hadde lovet Paulus å reise når han fikk anledning.

Noen ganger kan du spørre i slike tilfeller: Hvem var i ånd og hvem var i kjød?

Apollos hadde ikke tro for å reise på Paulus anmodning , men lovet å reise når han fikk tro for det. Eller var det ganske enkelt at det passet ikke for Apollos å reise da, han hadde andre ting å gjøre?

I dag synes mange det er stort å være pastor/eldste i en menighet, og mange har "kranglet" seg til jobben, uten å være kallet av Gud til den.
Det er ikke bare, bare å være en hyrde for flokken, derfor sier Peter hva som skal være normen for stillingen :

"Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner." 1 Pet 5,2-4.

"På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten. Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte - mener dere at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme

vis." Luk 13, 1-4.

Hver dag omkommer mennesker i ulykker, kriger eller katastrofer av ulike slag. Er det langt fra oss det som skjer av slike ulike ulykker, så registerer en det, men det fester seg ikke i det daglige minne. Men i de siste dagene har en hørt hvordan våre brødre og søstre i Herren har blitt drept på ulike måter. Da ringer det en bjelle i mine ører, be for dem som er igjen i live.

I dagens drypp kommer noen til Jesus for å fortelle ham om noen galileere som Pilatus hadde drept, så blodet hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. De som kom til Jesus ville høre hva galt disse som ble drept hadde gjort, siden resultatet ble at deres blod ble blandet med offerblod.
Er det ikke mange ganger en får høre slike spørsmål: Hva galt hadde han gjort eller henne siden de ble offer for slik en grusom død. Jesus svarte dem klart :

"Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten."

Jesus tar også frem en ulykke til om Siloa tårnet som falt ned og drepte 18 mennesker, de 18 var heller ikke mer skyldige enn de som andre som bodde i Jerusalem.
Men Jesus avgir en dom for dem, der og da : "Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis."

Konklusjonen en må gjøre utfra Jesu ord når en hører om at noen er rammet av ulykke med døden til følge : Var den/de som omkom omvendt?
Hvorfor er det så viktig å være omvendt, dvs være født på nytt, slik at en har gitt livet til Jesus. Han er vår garantist for et evig liv sammen med ham.

Først da en er omvendt, kan vi si som Paulus :

"For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til." Rom 14,8

"For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!  Hver den som slår inn på avveier  ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.  Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!  For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger." 2. Joh 1,7-11.

Allerede like etter Jesu himmelfart kom noen med den påstanden at Jesus ikke var Kristus, den salvede, kommet i kjød, dvs født til jorden som menneskene . Johannes er opptatt med at de hellige ikke må la seg lure av en ny lære, men holde fast på Kristi lære. Om der kom noen med en annen lære enn Kristi lære, han skulle de ikke ta inn i sitt hus, han var ikke velkommen. For gjorde de det så ville de bli medskyldige i hans onde gjerninger. Vi som lever i dag opplever enda mer at Kristi lære blir satt til side med egne tolkninger av skriften. Jakob sier i kap.4,vers 4:

"Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende."

Så kan vi spørre hvem er det som har vennskap med verden innen de kristne rekkene? Jeg har erfart at de som sier at Gud er kjærlighet uansett hva et menneske gjør, de har ikke Åndens sanksjon med seg. For det er riktig at Gud er kjærlighet, for 1 Johannes brev sier i 4,8:

"Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet."

Da trekker noen den konklusjonen  at når to av samme kjønn elsker hverandre i kjødet, så har de også Guds velsignelse til leve som ektefolk. Men Gud tåler ikke synd, og omgang mellom to av samme kjønn er synd sier Guds ord. Paulus skriver i Rom 1,vers 25.27:

"De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til
skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med
kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse."

Kristus har sin brud, Antikrist har sin brud. Kristus gir liv, Antikrist gir død.

Sakarja 4,6 sier hvordan Jesus Kristus vil samle sitt folk : "Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud."
Antikrist vil også dra med seg de kristne i en verdens kirke som samler alle slags religioner under ett tak, det tror jeg er de som Judas skriver om i 1,17-21 :

"Men dere, kjære: Husk de ordene som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster. Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden. Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv."

God helg!

"Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye."  Sal 32,8

Leste nylig i en bok om budskap som forfatteren i sin tid hadde mottatt i Herrens nærvær, og jeg festet meg med disse setningene i et budskap:

* "For mitt folk skal være et fritt folk.
*  Mitt folk vil adlyde meg, ikke en menneskelig leder.
*  Mitt folk skal ikke arbeide forgjeves i kjølvannet av kjødets gjerninger.
*  Mitt folk skal vandre i det nye i livet, og de skal få kraft og bli ledet av min Ånd."

Disse punktene har jeg opplevet er så viktige å holde fast på. Tenk på Paulus ord til Galaterne i kap 5,1 for pkt 1: 

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk."
Pkt. 2 fra Johannes evangelium kap 10,27:

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg."

Pkt. 3 fra Mattetus evangelium kap 25,34:

"Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt."

Pkt. 4 fra Johannes evangelium kap 10,9:

"Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde."

- Utfra dagens situasjon kommer dette sangverset i mitt sinn:

"Motganger møter meg, aldri du støter meg.
Bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg.
Tett til ditt hjerte og nevner mitt navn."

"For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere." 2 Kor 13,4  

"Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!" 1 Kor 10,12

Bibelens ord advarer mot fallgruber som vi må unngå å falle i. Noen av
disse er følgende:

* "Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?" Amos 3,3

* "Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?" 1 Kor 4,7

* "Vinen er en spotter, sterk drikk fører til bråk, og hver den som raver av den, blir ikke vis." Ordsp 20,1

* "Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett."2 Tim 2,15

* "Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!" Jak 3,14   
-  Jeg hørte om en kristen person som oppsøkte en gang en kristen sjelesørger, som var kjent for sine opplevelser i sitt liv, men som senere hadde fått visdom og nådegave til å hjelpe andre mennesker. (Fritt gjengitt av meg) : Da den besøkende hadde presentert seg for sjelsørgeren, begynt hun å fortelle om sine omgivelser. Hun leksket av seg om personer som var slik og slik, de var helt umulige å ha med å gjøre. Hva skulle personen da gjøre? Hun stirret på sjelesørgeren og håpet endelig at nå skulle det bli full valuta for personen.
-  Men det skjedde ikke som ventet for den besøkende, for sjelesørgeren reiste seg med følgende ord:

" Jeg er ingen søppeldunk! For her kommer du å kaster bare søppel på meg, og tror jeg tar imot det!"

Personen ble helt rød i kinnene og visste ikke hva han skulle si, men da fikk sjelesørgeren peke på ting som han måtte ta tak i.

- Det bør ringe en bjelle i dine ører, når alle andre enn din egen familie er "galne", da må du spørre deg selv først: Er det vi som gjør feile ting og ikke de andre?

Etter denne samtalen ble det en snuoperasjon i den besøkendes familie, de la om kursen, inkluderte andre enn seg selv og begynte å se på sine søstre og brødre med nye øyne. Sakte men sikkert ble livet forandret og senere kunne de se tilbake på den tiden med latter, da de innså hvor dumme de hadde vært.

"En trist feil vi alle gjør, er å tro at noe vil vare lenger hvis vi aldri lar det begynne." (Robert Brault)

"Min spesialitet er å ha rett når andre tar feil," sa George Bernard Shaw.

Vi runder av dette dryppet med Fil 2,3:

"Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv."

"Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen!" Agj 8,29

Filip fikk et oppdrag av Ånden og han gjorde som Ånden sa. Jeg leste på nettet om en hendelse som gjorde inntrykk på meg. Det handlet om en ungdom, sønn til misjonærer. Han ble oppdratt med å sitte under talerstolen for å høre om Gud, men han ble ikke en gudfryktig mann, men gikk ut i narko etc.
Moren forsøkte å snakke med ham om Gud , men han fortalte henne at hvis hun noen gang gjorde det igjen, ville han slutte å komme hjem på besøk. En dag han i 25års alderen , hadde han avtalt med bestemoren sin, at han skulle plukke henne opp fra kirken . På den tiden bodde han sammen med henne , og hun hadde aldri forkynt for ham om Jesus. Han hadde vokst opp i "statskirken" og da forventet han at møtet skulle være ferdig etter en time . Han satt derfor og ventet i bilen utenfor kirken  , men det han ikke visste var at menigheten var karismatisk og da ble møtet mer enn en time. Tiden gikk, men hun kom ikke ut . Han ble mer og mer

oppfarende og var klar til å gi bestemoren sin en god skjennepreken .
- Plutselig klatret en blond kvinne inn i bilen hans og satte seg ned ,og spurte ham hvordan han hadde det . Han forklarte at han var irritert på  bestemoren sin , som ennå ikke hadde kommet seg ut fra kirken . Den blonde kvinnen smilte vennlig til ham og sa :
"- Du bør heller være sinte på meg , fordi det var jeg som prekte i dag . Mitt navn er Sandy Brown , jeg var en prostituert i Los Angeles , men Jesus har frelst meg. Jeg vil bare fortelle deg en ting , og det er at Jesus elsker deg ."
- Ungdommen forklarte henne at han ikke var interessert å høre mer . Men hun gjentok sitt budskap og siden forlot hun ham der i bilen .  I løpet av de neste ukene kunne han ikke få henne ut av sitt sinn og han "hørte henne si" gjentatte ganger :
- Jesus elsker deg .

Etter en tid senere fikk bestemoren lokket ham med til kirken sin. Men fordi han var godt kjent i den byen, satte han seg på bakerste benkerad. Presten var bare så vidt begynt å preke, da konen hans kom fram og tok mikrofonen og sa følgende:
"- Jeg har aldri gjort dette før," sa hun, "men det er en ung mann her i kveld , og Gud har en spesiell beskjed til deg : Du kaster bort livet ditt .
Gud har talt til deg gang på gang , men du har ikke hørt etter , i dag er din siste sjanse ," sa prestens kone . Mannen var ikke i tvil ,det var ham hun snakket til , men han hadde ingen planer om å si noe til henne . Men noen få sekunder senere lå han foran alteret , hvor han overga sitt liv til Gud .
Det var starten på et helt nytt kapittel i mannens liv , som fra da av var sentrert på Jesus . Han leste i Bibelen fra tidlig
morgen til sene kvelden , og etter en kort tid han møtte sin kone. De giftet seg etter 12 uker og har vært gift nå i 23 år og forkynner evangeliet om Jesus til daglig.

"Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre." Luk 22,32