"Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!"  Joh 21,22

Peter hadde nettopp fått et oppdrag av Jesus, du husker Peter fornektet tre ganger at han var en disippel til Jesus, og nå hadde Jesus spurt ham tre ganger om han  elsket ham? Peter fikk tre oppdrag for hvert svar han ga Jesus på hans tre spørsmål.

1. Oppdraget var :  Fø mine lam!

2. Oppdraget var :  Vokt mine får!

3. Oppdraget var :  Fø mine får!

Den katolske kirke har satt Peter som den første paven, selv om Peter var gift. Men Paulus sier at oppdraget til Peter var aposteltjeneste blant de omskårne, dvs jødene, og Paulus skulle gå til hedningene. Jfr. Gal 2,8-9. - Det er viktig at hver og en av oss er på den plassen som Herren har satt oss. Vi kan lese i evangeliene om episoder der disiplene til Jesus trettet seg i mellom, eller hadde egne ønske om å få en plass ved Jesu side i framtiden. Jesus innvilget aldri slike ønsker, men forklarte dem at noe var det bare hans Far i himmelen  som bestemte.
- Det sies at elleve av Jesus sine tolv disipler ble drept, hvor bare disippelen Johannes unngikk å bli drept, selv om han ble utsatt for et bad med kokende vann, så overlevde han. Siden har mange tusen mennesker mistet livet for de var Jesus sine disipler i verden og den dag i dag blir Jesu disipler drept av onde mennesker. - Liker du å være noe stort i arbeidet for evangeliet? Nesten hver dag ligger det et brev fra mennesker som driver misjon for Jesus; de sender på Tv, radio og web. De har også egne misjonsprosjekt, hvor de driver sykehus,barnehjem etc for befolkningen, særlig  i den tredje verden. Spørsmålet til oss mottakere av brevene deres, er om vi vil være med å støtte dem i arbeidet. Du vet at alle kan ikke drive med misjonsprosjekt etc, men alle kan mer eller mindre gi et beløp til deres arbeid. Er du "gavmild" av deg og gir til prosjekter, så er du kommet i inn i et "spindelvevsnett" som ikke lett å komme seg ut av igjen. Du er registert som giver i deres datasystemer og da følger en månedlig oppfølging, hvor du får rapport fra prosjektet og ny giro til sende penger til dem. - Noen ganger kommer tanken til meg : Tenk hvor mye det går ut i porto for alle brevene som sendes ut hver måned, penger som kunne bli brukt i prosjektene. Men da sier de av erfaring, at utgiftene er bare en brøkdel mot de beløp som de mottar fra mottakerne. Altså er dette et godt foretak for dem og deres arbeid i Guds rike. Paulus sier om arbeid i Guds rike i Agj 20,35:
"På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot."

Vi avslutter med en salme av Lina Sandell :
"Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, stå ei ledig, mens dagene flyr! Etter vår kommer høst, og på dag følger natt, og kan hende ny morgen ei gryr. Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted, og din gjerning skal modnes i fred."
God helg!

"Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk. " Jes 45,11

Når vi skriver 2015 fra 1.1., så skriver den jødiske kalenderen 5775 ,det året begynte 24.9. 2014 og slutter 13.9. 2015, og det regnes som et sabbatsår. 
Året etter ødeleggelsen av det andre hellige tempel (3829 fra skapelsen, tilsvarende 68-69 e.Kr.) var det første sabbatsåret som jødene regner sin 7-årssyklus fra. De fortsetter å telle "syvere" fra da av. Mange ting av nedgangskrakk på USA børs etc er skjedd regnet etter en syvår syklus. Bibelen taler om tegn på himmelen som har blitt oppdaget og registrert av NASA. Ett fenomen med fire røde måner og en svart sol viste seg over Israel i årene 1948 og 1967, da gikk profetier i oppfyllelse og mye jødisk blod ble utgjøt. Dette tegnet viste seg og da jødene ble jaget ut av Jødeland i år 70. Men det mest kjente er dagen da Jesus ble korsfestet. Da forekom en solformørkelse og månen var også blod-farget. Dette tegn vil komme igjen før Herrens gjenkomst, jfr Agj 2,20:
"Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige." Nå fortalte astronomer oss at i 2014/15 ville fenomenet med rød måne kjent som Tetrad vise seg over Israel. Dette skjedde at blodrøde måner kom til syne ved påske og Løvhyttefesten i 2014 og det gjenta seg på samme tid i 2015. Dette er ingen vanlig hendelse og det har kun skjedd noen få ganger oppgjennom århundrene, og alltid når noe stort, tragisk eller spesielt skal finne sted i Jerusalem eller i det jødiske folks historie . Profeten Esekiel profeterer i kap 38, 1-6 om en angrepskrig :
"Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesjek og Tubal, og profeter imot ham! Du skal si: Så sier Herren Herren: Se, jeg er imot deg, Gog, fyrste over Ros, Mesjek og Tubal! Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær, hester og ryttere, alle sammen prektig kledd, en stor skare med store og små skjold, alle sammen med sverd i hånd. Persia, Etiopia og Libya er med dem, alle sammen med skjold og hjelm. Gomer og alle dets skarer, Togarma-folket i det ytterste Norden og alle dets skarer, mange folkeslag er med deg."
En kjent predikant sa : "Og jeg er glad for at Gud ikke besvarte våre bønner i begynnelsen av 70-tallet , at Jesus måtte komme tilbake. Hadde han gjort det, ville det ha vært mye folk som ville ha gått glipp av "opprykkelsen" og de ville ha måttet gått igjennom trengselsperioden. "

Tegn som viser seg på jorden i dag, er tegn som Bibelen har sagt skal skje og da betyr det at Herren Jesus kommer tilbake snart. Mange bibelforskere tror at alle profetier som må skje for at Jesus skal komme tilbake er oppfylt. En av de store profetiene var gjenfødelsen av nasjonen Israel i 1948. Er vi kommet ned til midnattstimen på Guds klokke? Jeg vet ikke når det kommer til å skje, men jeg vet at det er nærmere nå enn begynnelsen. Jeg tror at de tingene som er igjen , kan være oppfylt innen en kort tid. Dette er en spennende tid å leve i. Bibelens ord om endetiden snakker kraftfullt om problemer fremover med stormvarsler, krig, hungersnød etc, og spørsmålet til oss mennesker er: Er vi rede til å møte vår Gud? Stemmen til den milde gode hyrden Jesus sier til oss - "Kom"! En ny verden kommer med tiden, et Paradis som menneskeheten tapte i Edens hage vil bli gjenvunnet. Jesus Kristus kommer til å overvinne det onde og etablere hans perfekte styre over hele skaperverket. Men inntil da  ønsker Gud å gi alle en mulighet til å kjenne Jesus Kristus gjennom omvendelse og tro.

Uavhengig av hva samfunnet sier, vi er ved et veiskille, og det er dype moralske spørsmål på spill. Det er på tide å gå tilbake til den bibelske sannhet.

"Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye." Sal 32,8

 "Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.... Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg." Johannes 17,9 og 20-21.

Jesus var i bønn til sin Far i himmelen,og han løftet sine øyne mot himmelen og sa:

"Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg,likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!"
Johannes 17,1b-5

Jesus bad for alle dem som Far hans hadde gitt ham, ikke for verden, men han ville også be for dem som kom til tro på ham fordi hans disipler hadde talt Guds ord til dem. Jesus var og er opptatt av sine barn her på jorden, han vil at vi som tror på ham skal være ett, slik som han er ett med sin Far.  Jesus sier:

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."Joh. 3,16

Jesus forklarer ovenfor hva det evige livet er og svaret han gir er at de kjenner den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.Jesus har omsorg for alle
dem som Far hans har gitt og gir ham, de som hører Ordet og tar imot det i sitt

hjerte.

Hvorfor blir ikke alle mennesker automatisk frelst?  For det er en kjennsgjerning at noen automatikk for å bli frelst finnes ikke, men hvert menneske må personlig og aktivt søke Gud. Dette har med at Gud ikke vil tvinge sin frelse på noen. Han kaller og innbyr oss, men Gud tar også hensyn til våre valg. Derfor sier Guds ord:

"Dere skal søke meg, og dere skal finne meg,når dere søker meg av et helt hjerte." Jer.29,13. Rom 10,13 sier : "Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst."

Har du hørt om bønnebarn? Hvem er det? Jo, det er mennesker som blir bedt for til Far i himmelen. Det kan være en mor som ber for sine frelste og ufrelste barn, at de frelste må bli bevart i troen på Jesus
Kristus og at de som ikke er blitt frelst må bli det. Eller en kristen person har nød for mennesker som de hører lever et liv som fører dem til fortapelsen, borte fra Jesus.

Mange av de store "villstyringene" i vårt land som har kommet til Jesus og blitt født på ny har vist seg å være "bønnebarn" . De har vært omgitt av et nærvær av Jesu kjærlighet som førte dem til steder eller mennesker som kunne gi dem Guds ord. Bønn i Jesu navn er en makt som fører til frelse for dem som tar imot Guds ord, det glade budskapet. Er du en av dem som er på Jesu bønneliste? Husk alle dem som tok imot Jesus ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

"

For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn." Joh 3,17-18.

"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg. " Gal 2,20 

Mange mennesker ble kristne i barne-eller ungdomsårene, men så kom tørketiden i "kristenlivet", alt ble litt kjedelig å leve som en kristen. Snart lokket verden dem ut i fristelser og før de visste ordet av det, så var de ute i verdenslivet, borte fra Jesus. Men vi husker fortellingen som Jesus fortalte om den sønnen som ville ha arvedelen sin, for så å gå ut i verden for å bruke den opp. Det gikk ikke så lenge før arven var brukt opp og der satt gutten uten mat og drikke for dagen. Han fikk til slutt jobbe med griser hos en bonde, som sa han kunne få spise av skolmene som grisene fikk til mat.

Plutselig fikk han en tanke! Hvorfor går jeg her og passer griser uten betaling, kan jeg ikke gå hjem til min far å spørre ham om å være en leiekar hos ham?
Tanken ble til handling og hjem dro han. Lenge før han var kommet fram til hjemgården, så hadde faren sett han langt borte og da han kom ham i møte kastet han seg rundt sønnen og hilste ham velkommen hjem igjen. Så ordnet faren til en velkomstfest for sønnen som var "død", men som nå var blitt levende.
I kristen sammenheng ville en si det samme om en som hadde vært troende, men som falt bort fra troens visshet.

En mann som i ungdommen hadde opplevet å bli født på ny og fikk leve et åndelig trosliv med Jesus, gikk som overnevnte fortelling bort fra ham og levet livet i verden. Han ble gift og barn kom til, men livet ble tøft og det var lett å ta til flasken med alkohol.
Men når alt ser håpløst ut, da har Herren sin hånd utrakt til de som har gått
seg bort. En kveld mannen satt på en kro og hadde drukket alkohol, han reiste
seg og gikk ut på gaten. Der traff han to ungdommer som gikk rundt og vitnet om
Jesus til folk de traff på gaten. Den eldste av ungdommene ville begynne å vitne
om Jesus til mannen, men før han rakk å si noe, gikk mannen bort til den yngste
gutten og begynte å profetere over gutten. Profetien gikk ut på at han var vokst
opp med kristne foreldre og at han nå måtte ta en bestemmelse å bli en kristen.
Ungdommen gikk rett over gaten til en menighet hvor de hadde samling og bad om å bli frelst. Mannen som profeterte , husket selv ingen ting, han fikk det fortalt
av de som møtte ham. Gud angrer ikke på nådegavene han gir til sine barn.

Men resultatet sluttet ikke der, han innså at skulle ekteskapet bevares så måtte en forandring til. Han bestemte seg å komme "hjem" til Farshuset igjen og nå er hans vitnesbyrd dette :

"Før levet jeg bare som en kristen, men nå er jeg frelst!"

"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår
Herre." Rom 8,38-39 

" Får da Sønnen frigjort
dere, da blir dere virkelig fri. "  Joh 8, 36 

Kom over et innlegg av en forhenværende muslim , ved navn Ali Sina, som jeg klipper følgende fra: 

"Kjære medmenneske!

I dag er menneskeheten utfordret. Ufattelige grusomheter finner sted daglig.
Det er en ond makt som er i virksomhet som tar sikte på å ødelegge oss. Utsendingene for denne ondskapen har ikke respekt for noe, ikke en gang barns liv.
Hver dag er det bombing, hver dag blir uskyldige mennesker gjort til mål for mord.
Det kan se ut som vi er hjelpeløse. Men det er vi ikke! Den gamle kinesiske vismannen Sun Zi sa, “Kjenn din fiende og du vil ikke bli beseiret”.
Kjenner vi vår fiende? Dersom vi ikke gjør det er vi fortapt.
Terrorisme er ikke en ideologi. Den er et redskap. Men terroristene dreper for
en ideologi. De kaller den ideologien Islam. Den hele verden, både muslimer
og ikke-muslimer, hevder at terroristene har kapret ”fredens religion” og at
Islam ikke anerkjenner vold. Hva er riktig? Er det terroristene som forstår
Islam best, eller er det de som nedvurderer dem? Svaret på dette spørsmålet er
nøkkelen til vår seier, og mislykkes vi i å finne den nøkkelen så vil det resultere i at vi taper og døden vil henge over oss. Nøkkelen finnes i Koranen og i Islams historie. De av oss som kjenner Islam, vet at det er terroristenes forståelse av Islam som er korrekt. De gjør ikke noe som deres profet ikke gjorde og som han ikke oppfordret sine etterfølgere å gjøre. Mord, voldtekt, brutale overfall, attentat, snikmord, halshugging, massakrer og likskjending ”for å glede de troendes hjerte” – alt dette ble praktisert av Muhammed, han lærte andre det og det er blitt praksisert av muslimer gjennom hele deres historie. Dersom sannhet noen gang har betydd noe,så betyr det nå mer enn noen gang før! Nå er tiden da vi må kalle en spade for en spade. Nå er tiden da vi må finne roten til problemet og få bukt med det. Roten til islamsk terrorisme er Islam. Beviset på det er Koranen. Vi er en gruppe av forhenværende muslimer som har sett ondskapens ansikt og har stått opp for å advare verden. Uten hensyn til hvor smertefull sannheten kan være så er det bare sannheten som kan frigjøre oss"..

Paulus var en motstander av evangeliet, han trodde ikke på at Jesus var Messias, men la Moseloven til grunn for sin tro. Derfor hatet han Jesu-vennene og fikk lov
av landets presteskap til å arrestere alle som trodde på Jesus som Messias. Han fikk fullmakt av dem til å dra helt til Damaskus i Syria for å finne noen Messiastroende.
Han var nidkjær for loven og nå skulle han fengsle flere "avvikere" innen deres tro, jødedommen, men så traff han på troens opphavsmann og fullender av Guds skaperverk, nemlig mesteren selv, Jesus Kristus, like utenfor Damaskus. Han ble stoppet på veien med sine medsvorne kamerater av et lys og en røst og de falt alle til jorden, og Paulus hørte en røst si til ham på hebraisk:

"Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å
utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg. Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til,for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg." Agj 26,14b-18.

Freden og fredsriket er det bare Jesus Kristus som kan gi oss mennesker, om vi innser det så gjør som oss alle som er født på ny : Ta imot frelsen som Jesus har tilveie brakt oss ved sin død på Golgata kors og hans oppstandelse fra døden. Han lever i dag , ja, til evig tid.

 "Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Herre, straff meg ikke i din vrede og tukt meg ikke i din harme!  Vær meg nådig, Herre, for jeg visner bort. Helbred meg, Herre, for mine ben er forferdet. Min sjel er grepet av stor forferdelse. Og du, Herre - hvor lenge? Vend tilbake, Herre, og utfri min sjel! Frels meg for din miskunnhets skyld." Salme 6,2-5.

I 1 Tess 5,16-19 sier Paulus noen formanende ord til de troende : "Vær alltid glade! Be uten opphold! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.  Utslokk ikke Ånden!"
Som en rød tråd igjennom hele Bibelen blir vi som Guds folk befalt å be til alle døgnets tider. Vi skal be om vi er på topp eller at vi føler oss langt nede, ja, selv når tidene er gode, men også når de er dårlige. Ja, vi skal faktisk be under alle forhold. Det er tider med glede og du har god helse, men når dagene kommer med dårlig helse og depresjoner, ja, vi skal be uansett vår situasjon eller vår tilstand, ja, be uten opphold, sier Paulus.
Tror nok at enhver oppriktig kristen ønsker å be, men det får da være med måtehold, sier du kanskje nå. Selv modne troende kristne blir fanget av "tanken" - du ba jo flere timer i går, du kan slakke av litt på bønnene idag. Mange som tilbringer tid i bønn, finner det vanskelig og etter hvert slitsomt, ja, de mister faktisk interessen.
Forfatteren av hebreerbrevet sier i 4,15-16 : "For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid." I Jeremia 2, 32b sier Herren : "Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall." Men, i kap.3,12b-13 sier Herren igjen : "Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid.  Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud." Hvor mye vi enn kan ha forsømt Herren i bønn, så venter han fremdeles på oss med utstrakte armer. Men selv med en slik grenseløs nåde ventende på oss, er det mange som ikke vil vende tilbake: "Men hun vendte ikke tilbake." (Jer 3,7b ). Hvordan kan vi greie å være i bønn uten opphold? Paulus skriver: "Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord." (Rom 8:26) Den Hellige Ånd holder våre bønner fokusert på Jesus hele veien. Hver gang vi går inn i bønn, så trenger vi å ha fokus våre på Guds ord: " ... og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor.10,5). Vi skal holde våre tanker på skriften når vi søker hans åsyn, og stole på at den Hellige Ånd vil lede oss.
Jeg tror du og jeg virkelig ønsker et regelmessig og gjennomført bønneliv. Da må vi be den Hellige Ånd om å lære oss det. Ånden bor i oss, fordi han har blitt utøst i alle de troende. Vi må bare bøye  for hans rettledning. Den som ber , han får. Og jeg tror at han vil gi oss en takksigelsens ånd i våre hjerter. Dette vil gi oss en trang til å be. Selv om vi kan være opptatt med noe gjennom dagen, vil det plutselig komme en trang over oss til å be. Og når vi svarer med å be, så vil vi finne at vår tunge er løst - og da vil det som skriften sier :

"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." Joh 7,38

God helg!

"Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten. Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant. " 3 Joh 1, 9-12.

Disippelen og apostelen Johannes var en som Jesus satte til en spesiell oppgave, nemlig til å ta seg av hans mor, Maria. Da Jesus hang på korset og var døden nær,  så han sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, da sa han til sin mor: "Kvinne, se, det er din sønn! " Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! " Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. (Joh 19,26-27) - Like etter ropte Jesus ut : "Det er fullbrakt!" Med andre ord, oppdraget til Jesus var fullført. - Brevet som dagens drypp er hentet fra er stilet til en mann ,en eldste - ved navnet Gajus. Denne mannen var en eldste, sannsynligvis i byen Korint, han tok imot Guds menn . Paulus skriver i Romerbrevet 16, 23 : "Gajus, min og hele menighetens vert, hilser dere. Erastus, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. "

Johannes hadde skrevet noe til menigheten, men en mann ved navnet Diotrefes, som gjerne ville være den fremste blant dem, tok ikke imot Johannes med følge. Derfor ville han minne om de gjerningene han gjør, når han kom. For Diotrefes baktalte dem med onde ord. Og han nøydde seg ikke med det, han  tok heller ikke selv  imot brødrene, og de som ville gjøre det, hindret han og støtte dem så ut av menigheten. Johannes oppfordrer Gajus til ikke å ta etter det onde, men det gode! For den som gjør det onde, har ikke sett Gud. Han avslutter brevet til Gajus med å gi en mann ved navn Demetrius, et godt vitnesbyrd fra alle, ja, av sannheten selv. Også Johannes med sine folk ga ham et godt vitnesbyrd.
- Jeg har selv opplevet kristne personer som hindret troende arbeidere å komme til min familie, da dette var farlig. Det måtte da være at de ikke visste hvor de hadde oss, for vi var ikke tilknyttet noen menighet, annet enn vi samlet oss som husmenighet. Jeg minnes en opplevelse som en dansk pinsevenn skrev om for mange år siden, hvor Jesus bl.a. viste ham bl.a.følgende:
" det kom opp av jorden en veldig imponerende bygning i form av et kolosalt kors, som dekket hele landet fra Skagen til Boenholm. Ut fra korsarmene i bygningene så jeg en hel samling av lukkede gårder eller leilioheter.Selve bygningen virket tiltrekkende og skummel. Gården var fyllt av mennesker. Jeg ble ennå mer forundret, og jeg spurte: "Herre, hva er dette og hva betyr det?" Herren talte med stor myndighet, men også med en gripende røst som var medlidende og sorgfull: " Dette angår nådetidens avslutning. Se nøye etter!" En knugende dødens stillhet ruget over hele den store bygningen, men som en motsetning var det også en viss larm i de mange fangerom, forvirring og uenighet preget hele denne samling av mennesker i fangenskap.Deretter så jeg igjen hånden skrive på bygningen, navnene på alle mulige sekter og samfunn , som under tiden er bygget opp i forbindelse med og ut fra den store fengselbygningen. Så talte Herren igjen og sa: " Har jeg ikke utstedt alminnelig benådning for alle disse fanger? Hvorfor blir de da i dette fengsel?  I min ånd ropte jeg til Herren: Åh, Herre Jesus, vis meg hvor Menigheten er. Da så jeg at det skjøt opp rundt omkring i hele landet, utenfor fengslets murer, de skjønneste grønne enger, gjennom dem alle rislet bekker med det klareste, reneste vann. Over alt vokste det busker med praktfulle blomster og frukttrær med de deiligste frukter. Over alt gresset store fåreflokker med en mengde små lam. Over disse enger lød det med den inderligste tone av ømhet og kjærlighet :" Jeg er den gode hyrde, den gode hyrde har gitt sitt liv for fårene og lammene."
Videre talte Herren til meg: " Ser du alle disse menneskeflokker, innelukket i deres snevre partigårder. De er kommet ut fra den store fengselsbygningen og befinner seg virkelig under en åpen himmel, og dog lever de stadig som fanger i disse gårdene, for de vil holde fast ved det menneskelige lærdomsvær som er imot mitt levende og blivende ord. Jeg lar alle mine trofaste vitner, tjenere og tjenerinner, som jeg har beseglet med min ånd, høylydt forkynne nådetidens avsluttende budskap til mitt folk. - Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær!"
Denne bønn kom opp i meg:
"Åh, Herre, vis meg hva som vil komme over vårt land.
"Herren svarte ikke direkte, men ute mot øst, i horisonten, kom mørke illevarslende uværskyer. Det hørtes tordenbulder ved visse mellomrom, og lynet blinket i stadig stigende tempo i horisonten. Plutselig var det som en virvelstorm feide inn over landet, og i dette øyeblikk..... forsvant i ett nu alle de skjønne engene og fåreflokkene og alle små lam. På noen få sekunder var himmelen blitt sort av orkanaktige uværskyer som lot store haglstener regne ned over hele landet. Mens lynene knitret og som flammende piler slo de ned på den store fengselbygningen, som snart var et veldig bål, hvis gnister føk over landet og forvandlet byer og landsbyer til rykende ruiner. Med forferdelse hørte jeg Herren si med stor myndighet og kraft: " I min time og på min befaling kommer vredesdommen over den store skjøge, den falske profet od skarlagenrøde villdyr."

"For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere."  2 Kor 13,11

"Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger. Slik vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke." 2 Mosebok 16,4.

Hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen. Israels barn sa til dem: "Å, om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i landet Egypt da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi var mette! Nå har dere ført oss ut i ørkenen for at hele folkemengden skal dø av sult."

- Moses og Aron var de som Herren hadde satt til å lede hele israelfolket inn i det lovede land, som Gud hadde lovet dem. Nå hadde de begynt å vandre rundt om i ørkenen etter befrielsen fra Farao i Egypt. Men nå var folket kommet i "klagemodus", slik som vi mange ganger kan klage og jamre oss over "ditt og datt". Herren hørte deres klagerop mot lederne deres, og nå ville Herren la det regne brød ned fra himmelen. De skulle sanke for hver dag det de trengte. Slik ville Herren prøve folket om de ville følge hans lov eller ikke. Men den sjette dagen skulle de lage til det som de hadde hatt med hjem, og det skulle være dobbelt så mye som det de ellers sanket for hver dag.
Moses og Aron sa til alle Israels barn: "I kveld skal dere kjenne at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt. Og i morgen tidlig skal dere få se Herrens herlighet, for han har hørt hvordan dere knurrer mot ham. For hva er vel vi, siden dere knurrer mot oss?" Og Moses sa: "Dette skal dere få se når Herren i kveld gir dere kjøtt å ete og i morgen tidlig brød, så dere blir mette. For Herren har hørt hvordan dere knurrer og murrer mot ham. For hva er vel vi? Det er ikke mot oss dere knurrer, men mot Herren."
Da det så ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren. Og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren. Da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen et fint, kornet lag, som fint rim på jorden. Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er det?" - for de visste ikke hva det var. Da sa Moses til dem: "Det er det brødet Herren har gitt dere å ete."

- Befalingen fra Herren var følgende : "Sank så mye av dette som hver eter. En omer til hver som hører til husstanden deres. Enhver skal ta for dem som er i hans telt." Israels barn gjorde så, noen sanket mye, andre lite. Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat, men Moses hadde sagt til dem, at ingen skulle la noe av det bli igjen til neste morgen. Men de adlød ikke Moses, noen lot noe være igjen til om morgenen. Men da kom det makk i det, og det luktet vondt. Moses ble ikke god på dem, og siden sanket de hver morgen etter som hver trengte. Men når solen brente hett, smeltet det. Den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle folkets høvdinger kom og meldte dette til Moses. Da sa han til dem:

"Det er det Herren har sagt. I morgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren. Bak nå det dere vil bake, og kok det dere vil koke! Men alt det som blir til overs, skal dere legge til side og gjemme til i morgen." Så lot de det ligge til om morgenen, som Moses hadde befalt,og tenk, da luktet det ikke vondt, og det kom heller ikke makk i det. Moses sa: "Et det i dag! For i dag er det sabbat for Herren, i dag finner dere ikke noe på marken. Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen er det sabbat, da finnes ingenting."

- Men tror du ikke noen likevel gikk ut på den sjuende dagen for å sanke, men de fant ikke noe. Da sa Herren til Moses: "Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover? Se! Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hjemme, hver hos seg! Ingen skal forlate sitt sted den sjuende dagen. Så hvilte folket på den sjuende dagen."

- Israels barn åt manna i førti år, til de kom til bebodd land. De åt manna helt til de kom til grensen av Kana’ans land. Siden åt de av landets grøde. Israels barn fikk ikke mer manna, men fra det året åt de av det som var avlet i Kana’ans land.
Israel Gud tok ut et eiendomsfolk for seg, et folk som skulle være hans menighet. Men tror du de var lydige mot Herren i alt og ett? Nei, de knurret og klaget på livsvilkårene sine, og Herren måtte mer enn en gang irettesette dem. Straffen for dem som dro ut fra Egypt ble at de kom ikke inn i det lovede landet som Herren skulle gi dem.
Siden pinsedagens tid har Gud utvidet sin menighet til å gjelde alle som vil omvende seg og ta imot hans  sønn Jesus Kristus, som sin frelser. Vi slipper å vandre i ørkenen, vi vandrer i ferdiglagte gjerninger, som vår Herre og Frelser har gjort ferdige for dem som tror på ham. Jfr Ef 2,10 .

"Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning." Joh 4,34

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Joh 3,16

Ifra et klipp fra des 2001 hadde Aril Edvardsen en artikkel i Troens Bevis :
SUPERMAKTEN OMKRING MIDDELHAVET SKAPER FRED I MIDTØSTEN..
"I tiden mellom Gog-krigen og Hermageddon-krigen, som er på minst 7 år, trolig mer, fullbyrdes ikke bare Guds åndsutgytelse over alt kjød, men de politiske begivenheter rundt Middelhavet fører til en fred i Midtøsten mellom Israel og araberne i EUs regi.
I denne tiden må alle evangeliske kristne ha våknet opp totalt, når de har sett profetiene om Gogs fall bli oppfylt. Da er det tiden til å fullføre evangeliseringen av verdens unådde folkeslag i verden forøvrig, og i Nord-Afrika og Midtøsten i særdeleshet, før dyret får sitt rike. Når den siste evangeliets basun har nådd det siste unådde folkeslag på jorden, rykker Jesus sin Menighet opp i skyer til Lammets bryllup. (Åpenb. 19:1-10)"
- I den anledning synes jeg det passer å ta med noe fra den amerikanske evangelisten Jesse Duplantis som ble tatt opp til himmelen i 1988 : "- På veien så han utallige stjerner og planeter før han til sist nådde planeten Himmelen. Der så han alle de aborterte barna som vokste opp i Paradis og møtte blant annet kong David og Abraham. Formålet med denne turen fikk han vite da han traff Jesus.  - Duplantis forteller: «Da jeg knelte ned, la jeg merke til at Jesu føtter så ut som bronse. Jeg trodde det ville være arr på hendene og føttene Hans. Men det var ikke som om Han hadde blitt oppskåret og fått arr. Jeg kunne se hullene i føttene Hans. De var omtrent så store som en mynt, og lyset skinte gjennom dem. Da skjønte jeg hvor store spikre det var som hadde blitt slått inn i Hans føtter og hender da Han ble korsfestet. Vi forstår ikke hvor veldig Jesus led på korset. Det finnes ikke adjektiver som kan beskrive det Han egentlig gjennomgikk. Han la hånden på skulderen min og sa: «Jesse, reis deg på dine føtter.»Jeg reiste meg og så på Ham. Det strålte ut fra Ham, som bølger av herlighet. Lyset strømmet ut fra Ham. Hans klær var vakre og så ut som store, strålende diamanter. Jesus var høyere enn jeg hadde trodd Han ville være. Jeg ville tro at Han var mellom en åtti og en åttifem. Jeg trodde først at håret Hans var hvitt. Men da Han snudde på hodet, fikk jeg et glimt av det og så at det var lyst brunt. Da Han så på meg, strømmet Guds herlighet ut fra Ham.
Jeg sa: «Jesus!» Han sa bare: «Liker du dette stedet?» Jeg sa: «Ja, Herre.»
Det første jeg tenkte på å gjøre, var å bekjenne mine synder for Ham. Jeg sa til Ham: «Jeg vet at jeg ikke er den mannen jeg burde være, jeg har gjort mange feil.» Når du kommer til himmelen, ønsker du bare å omvende deg!Men Han sa: «Du er tilgitt. Jeg har laget en plan for forløsningen.» «Men hva gjør jeg da her? Hvorfor gjør du dette?» «Jeg vil at du skal dra tilbake og si til mitt folk at jeg kommer.» «Men de kommer ikke til å tro meg,» sa jeg. «I mange århundrer trodde de ikke, men jeg kom. Nå kommer jeg igjen.»
Deretter la Han hånden på skulderen min. Jeg kommer aldri til å glemme det. Han så på meg og sa: «Du vil se og lære mange ting her. Men jeg har brakt deg hit for at du skal gå og si til mitt folk at jeg kommer. »Jeg sa: «De vet det.» «Nei, de vet det ikke. Jeg brakte deg hit for at du skulle gå og fortelle dem at jeg kommer. Gå og fortell dem det.»
- Jesse fortsetter: "Mens jeg snakket med Jesus, kunne jeg se den store medynk Han har med dem som ikke har tatt imot Ham som sin Frelser. Han ba meg fortelle deg at Ham kommer snart igjen! Stemmen Hans var så inntrengende. Vi må forstå at noe holder på å skje. Jesus kommer snart! Kanskje du ønsker å se Jesus, se himmelen, se på blomstene der og gå på gater av gull. Kanskje du ønsker å se det herlige, fantastiske omrisset av denne byen. Vårt naturlige sinn kan ikke fatte hva Gud har for oss. Dette er årsaken til at vi trenger en ny kropp, slik at vi kan klare å ta imot det Gud har for oss. Derfor ønsker jeg å si til alle jeg møter at de må ta imot det faktum at Jesus døde i deres sted for at deres synder skulle bli tilgitt. Jeg har sett himmelen, og vet hva som venter alle der. Det er derfor jeg ønsker å se mennesker ta imot Jesus i sitt liv, og nyte velsignelsene som Faderen har for dem."    

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. "Hebr 12,1-2.

Er det en kamp å være en Jesu soldat i dag, være et vitne om hva Jesus har gjort for oss? Hver dag hører vi om barn og voksne mennesker som blir drept av soldater som kjemper for et mål, som normale mennesker ikke kan skjønne eller forstå. Du må tro på deres gud ellers så blir du drept.
En far med flere barn ble truet av en slik "gjeng". "Oppgi troen på Jesus, og tro på vår gud, så skal dere få leve," var spørsmålet faren fikk.
Faren sa ja til å oppgi Jesus. Dette gjorde han for å berge sin familie, men hva skjedde med barna når de fikk det samme spørsmålet. "Nei, vi oppgir ikke å tro på Jesus, han er vår frelser." Så ble de skudd alle barna hans og der stod faren skamfull tilbake, for å ha sviktet Jesus.

Men da er det godt å vite at håpet for ham ikke var ute, Jesus tilgir våre synder, når vi bekjenner dem for ham. Dagens drypp omhandler de som er gått seirende hjem til himmelen, til Jesus, troens opphavsmann og fullender. De står med oss i ånden og oppmuntrer oss til feste blikket på Jesus.Gjør vi det vil vi alle komme seirende hjem til himmelen en dag.

-En far og en sønn ble involvert i en bilulykke i USA for noen år tilbake, og historien til sønnen ble til bestselgeren «Gutten som vendte tilbake fra himmelen», som først kom ut i 2010.
Både Alex og faren Kevin stod som forfattere. Boka ble blant de fremste i den
abstrakte og omstridte sjangeren "himmelturisme". Boka ble solgt i over en million eksemplarer, og den ble også filmatisert.

Nå innrømmer 16-åringen i et åpent brev, publisert på "pulpitandpen.org", at det hele var en løgn.

- "Jeg døde ikke. Jeg kom ikke til himmelen. Jeg sa jeg kom dit fordi jeg ville ha oppmerksomhet," skriver han nå. Han forteller at han ikke hadde lest Bibelen da han løy om ulykka. Nå oppfordrer han dem som har tjent penger på løgner til å lese den hellige boka.

- "Bibelen er den eneste kilden til sannheten. Det som er skrevet av mennesker kan ikke være ufeilbarlig," skriver han.

Alex' mor omtalte seg kritisk til boka på "bloggen"sin i april i fjor. Hun skrev blant annet at bokas innhold stred imot Bibelen, at sønnen hadde forsøkt å fortelle at boka var basert på en løgn og at han ikke hadde tjent noen penger på boka. Hun fortalte også at penger fra boka ikke dekket majoriteten av sønnens spesielle behov. Alex' navn og identitet blir brukt mot hans vilje, skrev hun, og nylig skrev hun at hun er takknemlig for at sønnen, etter tre år, endelig ble hørt.

"Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det." Ef 4,28

"Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere." Joh 20,21

Da det var blitt kveld samme dag som Jesus hadde stått opp fra graven , det var på den første dagen i uken. Disiplene til Jesus var kommet sammen,men Tomas var der. De satt med lukkede dører, da de fryktet for judeerne. Plutselig så kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren stå der midt iblant dem, akkurat slik som før.

Jesus sa da igjen til dem: "Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere."

Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: "Ta imot Den Hellige
Ånd!"

Det nye med Jesus nå etter at han var oppstått fra graven, var at han kunne plutselig komme til syne midt i blant dem, for så like plutselig være usynlig for dem.
Men de stillet ikke noen spørsmål om de tankene, for de visste at Jesus var oppstått og at han snart skulle dra hjem til sin Far i himmelen. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. For han sa til dem at Johannes døpte de som kom til ham med vann, men de skulle bli døpt med Den Hellige Ånd om ikke så mange dager heretter. Han siktet til pinsefestens dag som kom 10 dager etter at Jesus dro hjem til himmelen.

Pinsefestens dag ble dagen i Jerusalem som "fødte" Guds menighet her på jorden. Gud la selv mennesker i hopetall til sin menighet og snart var den på mange tusen mennesker. Siden den dagen har Jesu disipler vært i virksomhet med å fortelle ufrelste mennesker om hva Jesus har gjort for oss. Mange har blitt drept for å tilhøre Jesus, andre lider nød og mange er forfulgt og fengslet for Jesunavnet.

Hørte forleden om en ung jente som er i ungdomsalderen, som var så ille plaget av medelever på skolen. Dette alene fordi hun trodde på Jesus og ville leve livet rent for ham. Hun ble "mobbet" fordi hun ikke hadde noen kjæreste, gikk ikke på dans etc, slik som de andre medelevene gjorde. Dette tok så på henne at hun ble syk og måtte ligge til sengs.

En dag da moren gikk forbi rommet hennes, syntes hun tydelig at noen snakket sammen på rommet hennes. Moren tok derfor forsiktig opp døren for å se om hun hørte rett,for hun hadde ikke hørt at noen var kommet inn i huset deres. Jo, der ser hun en mann i hvite klær sitte på sengekanten til datteren hennes. Hun lukket døren stille igjen for ikke å forstyrre samtalen deres.

Senere på dagen måtte moren spørre datteren om hun hadde hatt besøk av noen på rommet sitt i dag? Ja, det hadde hun hatt kunne hun fortelle moren.
Hun hadde hatt besøk av Jesus som bl.a.hadde sagt til henne, at hun skulle ikke være redd, for han skulle være med henne.

Dette gjorde sitt til at jenta ble styrket i sin tro og livsførsel videre. Hun hadde møtt den hun trodde på, Jesus den allmektige!

"Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror." Joh 20,29

God helg!

"Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke deres mester tempelskatt? Han svarte: Jo! Men da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva mener du, Simon? Hvem er det kongene på jorden krever toll eller skatt av? Er det av sine barn eller av fremmede? Han sa: Av de fremmede! Da sa Jesus: Så er altså barna fri! Men for at vi ikke skal støte dem, gå ned til sjøen og kast ut en fiskekrok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater. Ta den og gi dem for meg og for deg!" Matt 17,24-27

Jesus sa en gang til sine disipler: "For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være." Luk 12,34

Dagens drypp omhandler en episode hvor Peter møtte en som krevde inn tempelskatten og da ble han spurt om ikke mesteren deres betalte tempelskatt? "Jo," sa Peter. Jesus visste hva Peter hadde sagt og da ble det ikke helt sant før Jesus hadde tatt opp vilkårene for hvem som skulle betale tempelskatt. Resultatet av dialogen mellom de to, ble at "barna" var fritatt for å betale skatt. Men Jesus ville ikke støte tempelskattinnkreverne, så han sa at Peter skulle gå ned til sjøen og kaste ut en fiskekrok. Den første fisken som han fikk opp skulle han åpne munnen på,og der i munnen ville han finne en stater. Den skulle Peter ta med seg og gi dem for Jesus og for ham!
Hvordan visste Jesus at fisken Peter fikk hadde en stater i munnen? (En stater var ca 4 daglønner) Jesus gjorde det som han hadde hørt av sin Far, jfr.Joh 15,15.

Kan vi høre eller se noe fra Herren ? Ja, en broder i Herren hørte noen sa de hørte hver dag fra Den Hellige Ånd. Hvorfor hører ikke jeg fra deg Herre? Han syntes det var år siden Herren hadde talt til ham. "Jeg talte til deg i går natt," sa Ånden til ham. Da husket han på en drøm han hadde hatt den natten. Han drømte at han lette etter legen , men så våknet han opp. Da han har sukkersyke, tok han kontroll på blodsukkeret og det var bare 3. Han fikk ordnet med "sukkeret" og da måtte han takke "legen" sin at han hadde talt til ham.

En søster i Herren fortalte nylig om en hendelse. Hun hadde en svoger som hadde kjørt taxi i juletider, men da han skulle parkere bilen om kvelden fant han ikke "pengevesken". Den var borte. Taxisjåføren hadde hørt søsteren til kona fortelle om en mann som "så" ting , og da maste han på henne om å ringe til denne mannen. Hun syntes ikke det var noe kjekt å bry denne kristne broderen om denne anmodningen fra svogeren, men igår kveld gjorde hun det. Han sa da at han så et rødt uthus eller garasje som lå like ved en vei, og rett på venstre siden av veien. Der stoppet "bildet". Dette meddelte hun til sin svoger og han begynte å huske hvor han hadde kjørt og at det var et uthus eller lignede der. De tok en kjøretur samme kveld og sannelig de fant huset, men så ikke "pengevesken". Men da de skulle kjøre en tur samme vei som i går, i dag, tenkte de å stoppe på tilbaketuren ved det "røde uthuset", men da ville det være mørkt og de måtte bruke lommelykt. Dette kunne se rart ut for folket som bodde rett over veien, like oppenfor, så da var det like godt å stoppe nå på oppturen for å snakke med folket i boligen. Så tenkt så gjort. Det var et ektepar som bodde i huset og de kunne fortelle når de hørte deres ærend, at de hadde funnet "pengevesken" ved det røde uthuset ved juletider. Gleden ble stor og taximannen fikk hver en krone tilbake. Alle ære til Herren, sa søsteren i Herren som fortalte meg denne historien.

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." Hebr 13,8

"Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet! Jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, for jeg var redd folket og gjorde som de sa. Men tilgi meg nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren! Samuel svarte Saul: Jeg vil ikke gå tilbake sammen med deg!
For du har forkastet Herrens ord, og derfor har Herren forkastet deg, så du ikke skal være konge over Israel. Dermed vendte Samuel seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten av ytterkappen hans, så den ble revet av. Da sa Samuel til ham: Herren har i dag revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, som er bedre enn du." 1 Sam 15,24-28

Kong Saul hadde ikke hørt etter hva profeten Samuel hadde sagt til ham, samt at Herrens bud var overtrådt. Hvorfor gjorde ikke kong Saul slik som han fikk beskjed om? Grunnen var ganske enkelt menneskefrykt, han var redd folket og gjorde heller det som de sa til ham. I dagens drypp står han overfor profeten igjen og begynner med å bekjenne sin synd og ber profeten om å tilgi hans synd, slik at han kunne bli
med ham tilbake, så han kunne tilbe Herren slik han skulle ha gjort. Men profeten Samuel sa :

"Jeg vil ikke gå tilbake sammen med deg! For du har forkastet Herrens ord, og derfor har Herren forkastet deg, så du ikke skal være konge over Israel."

Dermed vendte Samuel seg og ville gå, men da tok kong Saul tak i kanten av ytterkappen hans, slik at den ble revet av. Da mistet Saul sitt kongedømme.

Hvorfor fikk ikke kong Saul tilgivelse for sin synd av Samuel? Grunnen var at Saul hadde forkastet Herrens ord, og derfor hadde Herren forkastet ham.Jeg tenker så på hva Jesus sier når en synder, vi leser fra Matteus 18,15-22: 

"Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to
andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham - inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!" 

Jesus sier faktisk at der er ingen begrensninger i antall ganger for syndstilgivelse- vi har bare med å tilgi den som ber om tilgivelse for synd han har gjort oss. Men hva med dem som har ordet "tilgi meg om jeg har gjort deg urett" som et daglig uttrykk i sin tilværelse. Det er kun med munnen han ber om tilgivelse, ikke med hjertet.
Hvordan vet du det? Jo, når alt fortsetter som før etter "tilgivelse" er gitt, da kan da ikke vedkommende ha innrømmet sin synd? En må kunne se en forandring i
oppførselen. Paulus sier jo til dem som før stjal, at det må de slutte med det,nå etter de har fått frelsen av Jesus. Jfr.Efeserne 4,28:

"Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!"

Konklusjonen på det hele må bli at en tilgivelse for en synd må føre til forandring, slik at ikke synden gjentar seg. Men om vi faller i synd flere ganger, så har vi en Gud som sier :

"Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." 1 Joh 1,9.

"Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte. På den dagen skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon* i Megiddons dal.Og landet skal sørge, hver slekt for seg:
Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Levis hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg,
sjime’ittenes slekt for seg og deres kvinner for seg,likeså de andre slektene,
hver slekt for seg og deres kvinner for seg." Sakarja 11,10-14

Dagens drypp beskriver en dag som ennå ikke er kommet for Israel folk og land, nemlig en dag hvor Herrens folk skal skue opp til ham som de har gjennomstunget . Jødene skal på den dagen sørge over Jesus, Messias, som de har gjennomstunget, sorgen er like stor som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal, stedet hvor kong Josjia ble dødelig såret. Israel holdt hvert år en stor klage der.

Har du sett bilder fra klagemuren i Jerusalem? Har du lagt merke til at mennene tilber Gud på en plass og kvinnene på en annen plass. De har ikke innført likestilling mellom kjønnene. Hvorfor har de ikke det, det folket som er kommet så langt i demokrati?  Svaret finner du i dagens drypp tror jeg, for her står det svart på hvitt : "Og landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt ..."
Guds ord er levende og kraftig og det oppfyller alt som skrevet står i sin tid. I dag er Israel preget av Vestens levesett og verdsliggjøring. Vi som kristne er ikke bedre i vår del av verden, vi lever etter motèr og rutiner som folk flest har i et demokratisk land. Men Israel har jødedommen som sin religion, Moseloven gjelder fortsatt, for evangeliet om Jesus, Messias, er ennå ikke akseptert som sannheten. Folkets religiøse ledere vil fortsatt  svare som de sa på Jesu tid til den blinde mannen som Jesus hadde gitt syn til :

"Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke." Joh 9,29 .

Men en dag skal folket få se Jesus komme til dem fra himmelen, da vil Gud utgyte nådens og bønnens Ånd over sitt eiendomsfolk , jødene, og de skal se hans naglemerkede hender og stedet hvor spydet ble gjennomstunget i hans side på Golgata kors. Da vil de se med "nye øyne", og de vil innrømme at de tok feil . Jesus er Messias og vår frelser . Nå begynner en ny tid for jødene, de vender om til Herren Jesus, Guds Messias! Da oppfylles ordene hos Jesaja 66, 8 :

"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner." Jes 66,8.

Landet Israel kom til verden den 14. mai 1948 og nå venter vi bare på at dagen kommer, at det jødiske  folket skal "fødes på nytt", da vil de åpne sine hjerter for Messias, Jesus Kristus, Guds sønn.

"Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham! "Kol 3,12-17

Vi som er blitt  nye skapninger i Kristus, vi har blitt fornyet. Fornyet fra hva? Det gamle livet vi levde,  den gamle synderen vi engang var er borte. Det er  resultatet av at vi er blitt fullstendig fornyet gjennom Kristus. Hva kan vi definere ordet
"fornyelse" med? Svaret må bli "forandring til noe nytt og annerledes, noe bedre."  Så det betyr kort og godt at vi fikk en fornyelse i livet vårt, idet Kristus kom inn i våre liv, da ble vi omgjort til noe mye bedre enn vi var. For noen av oss var det litt av en kamp for å fjerne den gamle Adam i oss,den syndige naturen, for så og vende totalt opp ned på livet. Fortsatt kan det være en kamp for oss, men da må en huske dette: Hold fast på ditt forhold til Gud, så vil Han fortsette å jobbe i livet ditt for å fornye deg. Han vil fjerne skammen fra dine synder som kanskje stadig plager deg, selv om du har blitt en ny skapning i Kristus.

Dagens drypp sier at en må tåle hverandre og tilgi hverandre, dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. For likesom Kristus har tilgitt oss, skal også vi tilgi hverandre. Hver dag opplever vi å møte på mennesker som skuffer oss. Men er det ufrelste mennesker som ikke har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, så er det lettere å bære over med deres oppførsel, enn når en møter samme oppførsel hos en av våre egne, som er blitt fornyet i Jesus Kristus. "La Kristi fred råde i hjertene deres!"
Ja, i alt hva vi gjør, det være i ord eller gjerning, så skal vi gjøre det i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!

Liker du å ha en "fasadebelysning" over ditt daglige liv, slik at mennesker du omgås oppfatter deg som en vennlig og hyggelig mann eller kvinne, men så kommer du til dine egne og da en den "hyggelige tonen" erstattet med ord som ikke sømmer seg for en fornyet person i Jesus Kristus. Så var det bare en fasadebelysning hos vår bror eller søster i Herren? Paulus opplevet å møte mange mennesker på sin vandring, og han ga formaninger til brødre og søstre i Herren om hvordan de skulle oppføre seg som troende, men han ble ikke alltid møtt med vennlige smil, og derfor sier han til de troende korinterne :

"For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer - og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden." 2 Kor 12,20.

"Lik den som griper fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke vedkommer ham." Ords 26,17 Ser du for deg en hund som kommer løpende og straks den kommer ved siden av deg, så griper du tak i øret hans. Dette gjør ondt for hunden som aner fred og ingen fare, men du opptrer uviselig med din oppførsel. - Om du gjør som dagens drypp, så faller du i en grøft som ikke var tiltenkt deg. Du blander deg inn i saker som ikke vedkommer deg, du tar deg til rette i saker som du ikke har noe med. - Reaksjonen hos dem du "overstyrer" med din inngripen fører bare til enda større ugreie og trette, da du blir omtalt som en "hersker" som blander deg inn i saker du ikke har noe med. - Det å kjenne sin begrensning i møte med å omgås andre mennesker er en stor visdom. Mange har tendens til å snakke mer enn å lytte til hva andre sier og mener om en sak, dette fører lett til irritasjon for omgivelsene. Til slutt kjenner du på den tausheten som møter deg neste gang du kommer sammen med flokken, de husker hva som skjer hver gang du kommer. - Hvordan kan en lære å bli lydhør og ikke blande seg i saker som ikke angår deg? Jeg tror Salomos Ordspråk 27,5 gir oss en god ledertråd:

"Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult." Noen er sterke nok til å si dine feil for åpen scene, det er flaut for deg å være vitne til slike irettesettelser, men tenker du etter, så er det sannheten om deg selv du hører. I allefall kjenner du snart om det er sanne ord som du fikk høre, eller om det er anklager uten sannhet.

- Men du kan også bli irettesatt om du er "todelt" i din opptreden . Husker du Paulus som irettesatte Peter åpenlyst for mange troende mennesker. Vi leser fra Gal 2,11-14: "Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig.Før det kom noen fra Jakob, åt han sammen med

hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen. Og sammen med ham hyklet også de andre jødene, slik at til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres. Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas i alles nærvær: Når du som er jøde, lever etter hedensk skikk og ikke som jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?" 

Andre ganger kan vi bli brukt av Satan til å si ting som ikke er fra Herren. Vi husker Jesus i Mark 8,31-33, hvor han begynte å lære dem:

«Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp.» Dette sa han i åpenhet. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham. Men Jesus snudde seg, så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» "Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn." Sal 37,5

"For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud. 6Han satte det til et vitnesbyrd i Josef da han dro ut gjennom landet Egypt. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente: Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut. Jeg svarte deg, skjult i tordenskyen, jeg prøvde deg ved Meriba-vannene. Sela. - Hør, mitt folk, jeg vil vitne for deg! - Israel, å, om du ville høre på meg! Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud.  - Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk din munn vidt opp, og jeg vil fylle den! - Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel ville ikke lyde meg. Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet, for at de skulle vandre i sine egne onde råd. - Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier! - Snart skulle jeg da kue deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere. De som hater Herren, skulle smigre for ham, og deres onde tid skulle vare for evig. - Men deg ville jeg fø med den beste hveten, og jeg skulle mette deg med honning fra klippen."  Salme 81,5-15

Dagens drypp omtaler Herrens tanker for sitt folk Israel. Han prøver å få folket lydhørt for Herren, men de vil ikke høre på hans røst eller lyde Herren for å gå på Herrens veier og ikke tilbe utlendingenes gud. I dag er vi innpodet på dette treet som Israel var og er tiltenkt. Jesus, Guds sønn, gjorde vår innpoting på treet mulig, kun av nåde. På "folkemunne" kalles vi for søndagsfolket og jødene for lørdagsfolket, dette fordi vi kristne har søndag som hviledagen, for da stod Jesus opp fra graven. Jødene holder på sin sabbat, som er lørdagen, den syvende dagen i uken på deres kalender. Vi i vår vestlige verden har også fått søndagen til den syvende dagen i uken på vår kalender, de ble ordnet på den 1. januar 1973. Men i Amerika, Afrika og muslimske land er lørdag fortsatt den syvende dagen i kalenderen. På hebraisk, arabisk, gresk og portugisisk er navnet for mandag “den andre dag”.  Alt dette vitner om at lørdag opprinnelig ble regnet som sabbat og den syvende dag. Det var keiser Konstantin I den store som innførte søndag som offentlig helligdag i Romerriket i 321 e.Kr. Europeise språk vitner fortsatt om at sabbat var lørdag; lørdag på italiensk og spansk heter “sabato”.
Jødene er Guds utvalgte folk, selv om de er ulydige mot Herren, så har Gud ikke gått bort fra sine løfter til Abraham . Jesus sa selv til den samaritanske kvinnen:
"Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet."
Er vi slike tilbedere vi som regner oss som troende kristne ? Måtte vi arbeide på vår frelse med frykt og beven som Paulus sier i Filipperne 2,12:
"Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere."

God helg!

"Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet." Kol 3,1-4.

Når du leser dagens drypp, hvilke tanker gjør du deg da? Er vi dobbelgjengere? Et skjult liv i ånden og et synligt liv i legemet? Paulus gir vel svaret i Galaterne 2,20:

"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg."

Før vi ble frelst, så virket utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse i våre lemmer. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. Paulus sier at blant vantroens barn vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. Men han sier at etter at Jesus Kristus har tatt bolig i oss, så skal vi legge av alt slikt som, vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra vår munn. Vi skal heller ikke lyve på hverandre, for vi har jo avkledd oss det gamle mennesket med dets gjerninger, og har ikledd oss det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. Resultatet blir om vi er i Jesus Kristus, at der er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle. 

"For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus." Gal 3,27-28.

Paulus kjente at han var en "dobbelgjenger" når en leser fra Romerbrevet 7,15-24:
"Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? 25Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød."

Sannheten blir da at vi er reist opp med Kristus, så derfor må vi alltid søke det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Vi er jo døde, og vårt liv er skjult med Kristus i Gud, men når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også vi åpenbares med ham i herlighet.

Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, Heb 12,1.

"Da Abiga’il fikk se David,
skyndte hun seg og steg ned av eselet. Hun falt på sitt ansikt for David og
bøyde seg mot jorden. Hun falt ned for føttene hans og sa: Det er jeg, herre,
det er jeg som har skylden! Men la din tjenestekvinne få lov til å tale til deg,
og hør på din tjenestekvinnes ord! Herre, bry deg ikke om denne fordervede
mannen Nabal! For som han heter, så er han: Nabal heter han, og full av dårskap er han! Men jeg, din tjenestekvinne, har ikke sett de mennene som du, herre, hadde sendt. " 1 Sam 25,23-25.

Dagens drypp omhandler en
episode mellom et ektepar og kong David. David beskyttet storsjeikens Nabals
småfeflokker med sine beduiner, men Nabal nektet å betale noe til David for
dette. David hadde nemlig sendt 10 unge menn til Nabal med en bønn om
matforsyninger til kongen og hans menn, da han henviste til kongens beskyttelse
av Nabals småfeflokker. Storsjeikens Nabal svar til de utsendte tjenerne var :

"Skulle så jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktefe, som jeg har slaktet til dem som klipper for meg, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor de kommer fra?"

Davids tjenere fortalte hva storsjeikens Nabal hadde sagt til dem, og David utbrøt : "Jeg vil ikke la en eneste mann av alle dem som hører ham til, bli i live til i morgen!"

Kona til Nabal, Abigail, fikk høre hva Nabal hadde sagt til Davids menn, noe som gjorde at hun skyndte seg og tok to hundre brød og to skinnsekker med vin og fem sauer som var tillaget og fem mål ristet korn og hundre rosinkaker og to hundre
fikenkaker og la dem på eslene. Og hun sa til folkene sine at de skulle dra i
forveien for henne! For hun skulle komme snart etter. Men til mannen sin Nabal
sa hun ikke noe om dette. Abigail møtte David med sin hær og da falt hun ned på
kne for ham og sa bl.a.:

"Herre, bry deg ikke om denne fordervede mannen Nabal! For som han heter, så er han: Nabal heter han, og full av dårskap er han!" (Ordet Nabal står ikke bare for dumhet, men mest for ondskap og ugudelighet.)

Abigail forhindret Davids hevn ved å betale med å gi David og hans folk mat og drikke. Kong David kvitterte hennes gave med blant annet disse ord:

"Velsignet være din klokskap!
Og velsignet være du selv, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg
blodskyld og ta meg selv til rette! Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som
har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hadde du ikke kommet så raskt for å
møte meg, da skulle ikke en eneste mann være blitt tilbake for Nabal til i morgen." v. 33-34.

Dagen etter fortalte Abigail sin mann om det hun hadde gjort og kongens reaksjon på det. Da var det som hjertet døde i brystet hans, og han ble som en stein. Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, så han døde. Etter Nabals brå død fridde David til Abigail og hun ble hans hustru.
- Hva forteller denne historien oss som er ektefolk i dag?
Storsjeiken Nabal hadde en ikke ubetydelig småfeflokk , som han hadde egne
gjetere til å passe på flokken. Nabal var ikke fattig og han visste nok om kong
David og hans menn, for de hadde passet på Nabals småfeflokker. Men da David ba ham om mat, så var der ingen "nåde" å få av ham. Han ga ikke mat til ukjente
menn om de ba ham om det. Mannens stolthet og stahet er mange ganger i veien for en rettferdig løsning på et problem. Maktmisbruk er ofte mannens våpen overfor
sin ektefelle.

Kona hans var av et helt annet kaliber, hun var vis og ydmyk i sine tanker. Hun kjente sin mann og visste om hans temperament. Derfor reagerte hun øyeblikkelig når hun hadde fått høre om mannens svar til kong David. Dette reddet hun og hele hennes hus, inkludert mannen hennes, Nabal.
- Hvor ofte finner vi kvinnene i dette forholdet til sine menn i dag? Jeg tror en
finner mange slike vise kvinner i vårt land i dag. Kvinner som lider under
mannens egosentriske tanker, som alltid synes synd på seg selv. Mange ekteskap
kunne vært reddet om mennene hadde lyttet til sine hustruer.
- Hva med de egoistiske kvinnene i ekteskapene?  De må en komme tilbake til ved senere anledning.

"De sa til Aron: Gjør oss guder som kan dra foran oss! For vi vet ikke hva som er hendt med denne Moses, han som førte oss ut av landet Egypt. Og i de dagene laget de seg en kalv, bar fram offer til avgudsbildet, og gledet seg over det som deres egne hender hadde laget." Agj 7,40

Dagens drypp omtaler en situasjon som oppstod for israelfolket ute i ørkenen. Deres hærfører Moses var nå i samtaler med sin Herre og Gud oppe på et høyt fjell, og da måtte folket vente til Moses kom tilbake igjen før de kunne dra videre. Men dagene gikk og Moses ble borte, og til slutt kom folket til nestføreren Aron, som var bror til Moses og sa:

"Gjør oss guder som kan dra foran oss! For vi vet ikke hva som er hendt med denne Moses, han som førte oss ut av landet Egypt."

Kjenner noen seg igjen i en slik situasjon? Hvor ofte har vi ikke kommet til Jesus i bønn med våre problemer og sykdommer etc, og ikke lenge etterpå ble vi oppmuntret med full helbredelse, pluss de andre bønneemnene. Da er vi på topp og priser Herren for hans godhet imot oss. Men så oppstår "en tørrperiode" i vårt "Gudsliv" og Jesus synes å være langt borte fra oss.
Hvor er han blitt av? De av oss som har vandret med Herren over tid,
holder oss til Ordet og ber igjennom til svar kommer fra Herren. Men andre som
er nyfrelste på veien, blir lett skuffet, for de husker hvor nær Jesus var da de tok imot ham, som sin herre og frelser.

Hva gjør man utfra en slik situasjon? Gjør man som vennen til Paulus, Demas, han forlot Paulus fordi han fikk denne nåværende verden kjær. Eller gjør man som israelfolket, vi forlanger en ny gud som kan gå foran oss for å vise oss veien hjem til det nye fedrelandet, som Gud hadde lovet dem og til oss  som lever i dag, at en dag skal vi få å komme til Paradis.

Aron var en "lettvekter" som lot seg overbevise av folket sitt, at her måtte han gjøre som de forlangte. De samlet sammen gull og av alt gullet støpte Aron en kalv, og bar fram offer for til avgudsbildet. Nå var det fest og glede blant folket, de jublet over den gullkalven som de hadde laget med egne hender.
Hvor mange ganger jubler ikke menneskene i dag også over "gullkalver" de har fått tak i. De ofrer tid og penger på disse "kalvene" og snur seg bort om noen skulle minne dem om evigheten.
- Moses kom etter 40 dager seg ned til folket fra fjellet igjen, og med seg hadde han 2 steintavler med ti bud innrisset av Gud selv. Men synet som møtte ham gjorde ham sorgfull og sint. Han tok da og knuste tavlene med budene, for stor var syndene folket hans hadde gjort imot Gud. Men omsider kom folket til seg selv igjen, og Moses fikk nåde til atter en gang å gå opp på fjellet for å møte sin Gud. For Herren hadde sagt til Moses følgende:

"Hogg ut to steintavler, av samme slag som de første, og stig opp på fjellet til meg. Du skal også lage en ark av tre. Så vil jeg skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, de som du slo i stykker, og du skal legge dem i arken."

Da laget Moses en ark av akasietre og hogg ut to steintavler likesom de første. Og han gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden. Herren skrev på tavlene det samme som var skrevet første gangen, de ti ord .
Legg merke til at Herren selv ordnet med de to steintavlene med de ti bud første gangen til Moses,andre gangen fikk Moses oppdraget med å lage to nye steintavler selv, men Herren skulle skrive de ti budene på tavlene. Hva sier det meg? Jo, at frelsen som Jesus gjorde på Golgata kors for oss, er nåde over nåde. Tilbudet hans er fortløpende inntil i dag :

"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet." Agj 3,19

Men mange blir sinte og fortvilet over Gud og Jesus, da "ventetiden" på deres rop om hjelp ikke kommer fra Herren. Da knuser de "steintavlene" i ren fortvilelse, men så sier Herren :

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens." 1 Joh 2,1-2

Den gamle pakt var skrevet med bokstaver, men den nye pakten er ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Jfr 2 Kor 3,6 .

"Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren." 1 Joh 3,2

Godt nytt år for Herrens arme, som har lært seg å stride!
Tenk vi er begynt på 2015 og hva er det som preger media? Ulykker,krig,flomkatastrofer,finanskriser, osv.
Det kommer ikke til å være mange mennesker som er klar til å møte Jesus, når han kommer i skyen for å hente sin brud. Det er mer opptatt av det verdslige livet sitt, enn å vente på opprykkelsen i skyen for å møte Jesus.
Økonomien er noe som vi alle kommer borti hver dag, også i 2015. Europa har problemer med denne økonomien, og det sies at økonomien har et intervall på sju år. Dvs at hvert 7 år innebærer en krise på det økonomiske planet. Siste vi hadde en økonomisk krise var i 2008, og da ligger vi dårlig an i 2015 om prognosene oppfylles.
Men er ikke vi kristne "frelst" fra alle slike tider, har vi noe å frykte? Herren har jo sagt i sitt ord at vi skal ikke tenke som verden om hva vi skal kle oss med, spise etc :
"Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg!" Luk 12,29-31.

Men når du søker Herren hver dag, så vil du også få hans ledelse for dagens gjøremål. Da gjør du ikke som strutsen, som stikker hodet ned i sanden og tror ingen ser ham.  Nei, du søker å finne Herrens vilje med livet ditt og utfra Guds ord og Åndens ledelse komme fram til rett avgjørelse i alle ting.
God helg!