"Når en fremmed bor hos dere i deres land, da skal dere ikke undertrykke ham. Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud." 3 Mos 19,33-34.

Har du hørt ordtaket: "Kua glemmer at hun har vært en kalv."
Herren formaner sitt folk, jødene, til ikke å undertrykke fremmede i landet deres. De fremmede skal regnes som en innfødt blant dem, og de fikk beskjed av Herren til
å elske den fremmede som seg selv. De kunne bare tenke tilbake i tid, for de hadde selv vært fremmede i landet Egypt.

På 1900 tallet og oppover noen ti-talls år reiste mange ut fra fattiglandet Norge til det forgjettede land Amerika, særlig USA, hvor nordmenn ble flyktninger.
De hadde flyktet bort for sulten og håpet på å finne mat og et nytt liv "over there". Noen reiste med hele sin familie, andre sendte mennene sine først, for at kone og barn kunne komme etter. Livet var hardt for de fleste av dem, mange døde av sykdom, men flere tusen nordmenn fikk en ny start i et fremmed land. Troen på Gud holdt de sammen. Folk fra Skandinavia slo seg som oftes sammen i ett området, hvor de hjalp hverandre med å bygge og opparbeide gårder eller farmer som de kalte gårdene sine. I dag er det etterkommere fra disse familiene som utgjør en del av befolkningen i landet USA, de snakker engelsk, og få er de som kan litt norsk.

Men hva har vi i Norge opplevet siden de som vandret ut til Amerika på 1900 tallet? Jo, vi har blitt rikelig velsignet av Herren vår Gud med olje i Nordsjøen, som har gjort oss til et nytt "Amerika". Vi opplever å få årlig flere tusen fremmede som flyktninger til landet vårt, og hvordan takler vi dette?
Jo, hittil har det gått rimelig godt. De som har kommet hit til landet har blitt forfulgt for sin tro, eller sine politiske standpunkter til sittende regjering i landet de kom fra. Mange er høy utdannet, mens andre er vanlige mennesker uten særlig utdannelse. Slik som nordmenn flokket seg sammen i Amerika, slik flokker også våre nye landsmenn seg sammen etter sitt språk og religion. Men problemet oppstår da en bydel blir bebodd av kun flyktninger og de har ikke arbeid å gå til, bare NAV. Lediggang er roten til alt ondt, sier ordtaket, og vi ser i dag en økende negativ holdning til flyktninger som kommer hit.

Herren sa til sitt folk, jødene, i den tiden, at de skulle ikke undertrykke dem. De fremmede som bodde hos dem, skulle regnes som en innfødt blant dem, og de skulle elske dem som seg selv. En gammel dame fra Valdres fikk et syn fra Gud i 1968, hvor hun bl.a.så :

"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd.
(Emanuel Minos som hun fortalte synet til protesterte på det med innvandring. Han forsto det ikke da.)
Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa : Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig."

"Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer." 5 Mosebok 24,14 (NB) 

Noen tanker til ettertanke i helgen!

"Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast." 2 Kor 13,1

Mange ganger er vi mennesker opptatt av å gjøre de rette ting til rette tid. Når viktige avgjørelser skal gjøres i arbeidslivet, privatlivet eller i skolegang etc, så søker en etter å finne den beste løsningen for avgjørelsen.

Slik var det også for en søster i Herren, hun var i villrede om hvorledes hun skulle takle en sak i sitt ekteskap med barna sine. En venninne av denne søsteren fant da ut at de skulle oppsøke oss i vårt hjem. De ville at vi skulle be Gud om å vise denne søsteren i Herren hva hun skulle gjøre med problemene i ekteskapet sitt, for selv stod hun helt rådvill.

- Da jeg bad til Herren om hans ord på denne saken, fikk jeg følgende : "Fall til ro og kjenn at jeg er Herren din Gud!"

- De to så på hverandre og smålo, og så kom følgende bemerkning : "Det var akkurat det samme som ho Randi sa til oss i går, når vi spurte henne til råds i samme sak."

"Ja, da har jeg jo fått svar på mitt problem," sa kvinnen som ville vite Guds vei i hennes sak. Vi fikk en god samtale og bønnestund sammen og de gikk glade ut for "maten" de hadde fått.

"Sammen er vi sterke", er dikt som en av mine døtre skrev i 1989 og det lyder :

"Jesus du har bedt oss om å være ett, men hvem er det egentlig som har rett?
Herre vis meg din vei og led meg inn på den, selv om jeg skulle være en pinsevenn.

Herre du ser vi ikke følger dine ord, er det dette du mente da du nevnte hor?
For her har vi alle deg, men lever hver for seg, med alle sine menigheter uten felles vei.

Nei, Herre her må du selv rydde opp, for det ser ut som om folk har gitt opp.
De har møte her og møte der, men de glemmer helt hvor du er.

Lær oss å løfte blikket på deg, for da blir det ingen som går lei.
For du med din herlighet lyser over oss, og vi blir ikke lenger "menigheter" som sloss."

"De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam."

Sal 34,6

"Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart." 1 Mos 41,32.

Drømmen farao hadde var denne: Han drømte at han sto ved Nilen. Og se, opp av elven steg det sju kyr, vakre å se til og i godt hold, og de ga seg til å beite i elvegresset. Etter dem steg det opp av elven sju andre kyr, stygge å se til og magre. De ble stående ved siden av de andre kyrne på elvebredden. Og de stygge, magre kyrne åt opp de sju fine og fete. Da våknet farao. Så sovnet han igjen og drømte en gang til. Og se, sju kornaks, frodige og gode, vokste opp på ett strå. Og etter dem skjøt det opp sju aks, tynne og svidd av østavinden. Og de tynne aksene slukte de sju frodige, fulle aksene. Da våknet farao, og skjønte at det var en drøm.
Kunne du tyde denne drømmen uten å få Guds åpenbaring på den? Josef fikk tydningen åpenbart av Gud og den lød slik :
"Faraos drøm er én og den samme. Det Gud er i ferd med å gjøre, har han latt farao få vite. De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.  De sju magre, stygge kyrne som steg opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød som skal komme. Dette er det jeg har sagt til farao: Gud har latt farao se det han er i ferd med å gjøre. Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt. Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Og sulten skal arme ut landet. Ingen skal minnes den overfloden som var i landet på grunn av hungersnøden som følger etter, for den vil bli svært hard." Farao fikk vite Guds planer for farao´s rike, "det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt,Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt."

Farao visste nå hva som ville komme til å skje i hans rike, men kunne han gjøre noe med det, når Gud hadde besluttet å gjennomføre sine planer? Josef hadde en visdomsånd fra Gud og anbefalte farao å gjøre følgende:
"Nå skulle farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over hele landet Egypt. Det skulle farao gjøre. Og så skulle han sette oppsynsmenn over landet og ta inn en femtedel av grøden i landet Egypt i de sju overflodsårene. De skal samle inn all grøden i disse gode årene som kommer, og la dem dynge opp korn under faraos hånd. La dem lagre det i byene til føde og ta vare på det der. Kornet skal være til forråd for landet i de sju hungersårene som kommer over landet Egypt, så landet ikke skal gå til grunne av sult."
Farao syntes om denne tanken, og satte Josef til å være "sjefen" over farao´s rike. Slik klarte Egypt å komme seg gjennom de syv hungersnødsårene. De brukte av  lagerbeholdningen sin.

Norge som er vårt land fikk olje til rådighet fra høsten 1969 og toppen ble vel nådd i 2014, men i 2015 er oljevelstanden synkende som gir arbeidsledighet. I hele 45 år har vi hatt en velstand som har vært med i toppen på verdensbasis. Hva har våre "Josef-er" gjort i disse gode årene? Norsk oljevirksomhet eller den norske oljeerfaringen har i mange internasjonale sammenhenger blitt fremhevet som et av få vellykkede eksempler på at en nasjon har forvaltet en stor petroleumsressurs på en måte som har kommet hele samfunnet til gode. Men har Gud blitt takket for de oljeresursene han åpenbarte for oss i 1969 og senere?
Guds svar på dette vil vise seg i nærmeste framtid; enten med velsignelser eller forbannelser over vårt land.

"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli. Den rettferdige skal leve ved sin tro." Hab 2,3

"Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles." Apgj 4,32
Dagens drypp omtaler en flokk av mennesker som var kommet til troen. På hvem? De hadde kommet til troen på Jesus Kristus, Messias Guds sønn. De var jøder som ventet på Messias, slik som hele jødefolket var opplært i. Denne flokken hadde møtt Messias, Jesus fra Galilea, Guds sønn. Til ham hadde de gitt sitt hjerte og sin sjel, slik at de var ett i Kristus. Ingen splittelse i troen i den flokken. Judas brev beskriver hva som fører til splittelse i kristenflokken :
"Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden." Judas 1,19 og før i vers 16 står det: "De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld."

Hvordan er forholdet for undergrunnskirken i Kina i dag? Der kan ikke noen stole på hverandre lenger, men lederen for flokken bestemmer hvor møte skal holdes og tidspunktet for når det skal begynne. Ingen andre enn lederen vet dette utenom Den Hellige Ånd. Men hva skjer når dagen og klokkeslettet er der? Jo, flokken som er ett i hjerte og sjel har funnet veien til møtet. På den måten kan de være trygge på hverandre.
Menneskene som var på jorden etter syndefallet i Edens hage, hadde også noe felles som gjorde dem sterke i viljen, for de hadde ett språk og samme ord. Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og der bosatte de seg. De ble enige med hverandre om å gjøre teglstein og brenne dem godt, for så å bygge en by og et tårn som kunne nå opp til himmelen. Mottoet deres var : "La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden."
Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde. Og Herren sa:

"Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale."

Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og menneskene holdt opp med å bygge på byen. Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.  (Jfr. 1 Mos 11,1-9) - Siden den gang har menneskene på jorden hatt flere språk, slik at de ikke kan forstå hverandre uten at de lærer språket av hverandre, eller noen tolker språket. Babelfolket var et folk med et språk og de forstod alle hverandre, de manglet bare et navn, ellers ville de bli spredt over hele jorden. Denne enhetstanken fra Babelfolket stanset Gud, og de ble spredt over hele jorden med hvert sitt tungemål.
Navnet som samler alle mennesker til ett folk igjen i dag, er navnet Jesus. Derfor er Satan ute etter å gjøre Babelfolkets tanke og ide til en virkelighet. Når vi leser i Åpenbaringsboken 17,12-14 så finner en ut hvem som vinner til slutt:

"De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i én time sammen med dyret.Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge - seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste." Åp 17,12-14

"På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. Det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett." Sak 14,4-9.

På den dagen skal Herren være en og hans navn ett, ja, på den dagen. Hvilken dag er det da? Datoen for den dagen vet bare Gud i himmelen, han har fastsatt den, men komme skal den. Jesus Kristus, frelseren for all verdens synd, skal komme ned fra himmelen. Hans føtter skal da stå på Oljeberget og med seg har han alle hellige.
Da vil Oljeberget revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.

Vi husker hva englene sa til disiplene like etter at Jesus dro hjem til himmelen, mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet Jesus for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa:
"Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!"(Agj 1,10-11)

- I dagens drypp oppfylles englenes ord : "skal komme igjen på samme måten som

dere så ham fare opp til himmelen!"
Forskjellen denne gangen blir at returen fra himmelen blir en ny tid for

menneskeheten og det jødiske folk, som Jesus tilhører. Hvordan vil den dagen se ut?

- På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket, og det skjedde også før Jesus oppga sin ånd på Golgata kors. For det var omkring den sjette time på dagen (kl 12.00), da det kom et mørke over hele landet helt til den niende time (kl 15.00)Jfr . Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. (Jfr Luk 23,44-45)
- Men det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller
natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann
strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre
halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal
Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett.

Men vi som nå hører til Jesus Kristus venter først på oppfyllelsen av Paulus`s ord i 1 Tess 4,15-17 :

"For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren."

Jeg tror at vi er med da dagens drypp oppfylles i Jerusalem , da Jesus "føtter skal da stå på Oljeberget og med seg har han alle hellige."

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavs-mann og fullender." Hebr 12,1-2.

"Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet - både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." Fil 4,11-13.
Vi er på vei ut, en uke er snart slutt og om jeg da stiller spørsmålet til deg : Har du manglet noe i denne uken eller har du lært å være fornøyd med det du har? Paulus hadde lært å være innviet i alt og i alle ting. Han var fornøyd med det han hadde. For noen ganger levet han i trange kår, mens andre ganger var han i motsatt situasjon, da hadde han overflod. Derfor konkluderer han med følgende -

" Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk."
Det fortelles om en gutt på fem år som bare kunne spille "Blinke blinke stjerne klar" på pianoet de hadde hjemme i stuen. Men en gang skulle en av landets dyktigste pianister holde en lunsjkonsert. I den anledning var det dekket bord på langsidene i hele konsertrommet, og i midten sto det et flygel. Før konserten skulle begynne satt de besøkende og spiste og småpratet mens de ventet på at konserten skulle begynne. Moren til denne fem års gamle gutten hadde også tatt turen til denne konserten, og for å oppmuntre gutten sin til å spille mer hadde hun tatt gutten med seg.
- Kvinnen snakket med noen hun kjente, og ba sønnen vente ved bordet.
Men en liten stund senere hørtes noen nølende toner fra pianoet. Alle kikket opp. Moren til femåringen ble forskrekket da hun skjønte at sønnen, i stedet for å vente ved bordet hadde sneket seg bort til flygelet. Der satt han og spillte "blinke lille stjerne" med en finger. Moren ble pinelig berørt. Hva ville de besøkende si?
Men før hun rakk fram for å stoppe ham, sto med ett pianospilleren fremme med flygelet. Han satte seg ned ved siden av gutten på pianokrakken og hvisket at han bare skulle fortsette. Så fremførte mesteren og nybegynneren sammen "blinke lille stjerne". Gutten spilte melodien, og mesteren spillte akkordene. Publinkum var trollbundet.
- Når du tror du er på dypt vann, når ingenting blir helt som du hadde tenkt deg - lytt nøye. Da kommer du til å høre Gud hviske til deg: "Ikke slutt å spille. Gi meg plass på krakken, så spiller vi sammen. Bruk det talentet du har, lite eller stort, så kan jeg forvandle det til noe storslagent."
"Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem. Mark 10, 13-16.
God helg!

" Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?" 2 Mos 4,11

Vi sier at den og den fikk et kall fra Gud. Om andre sier vi for eksempel at de fikk tilbudt en ny jobb i en kristen organisasjon og vedkommende som fikk jobben tok det som et svar fra Herren, for den jobben hadde han/hun ønsket. Eller en høyst utdannet kvinne fikk en tiltale fra Gud om hun var villig til ta i hjemmet, slik at hjemmet kunne bli en "oase" for Ham.

Når Herren kaller en til sin tjeneste så legger Han kallet ned i personen , gjerne i god tid før tjenesten kan begynne. Personen som har fått et Guds kall til tjeneste, må selv avgjøre om han/hun er villig til å ta imot "jobben". Mange predikanter, misjonærer har gått i årevis med "Guds kallet" før de kom seg ut i det.

Dagens drypp omhandler en kjent mann i historien, nemlig mannen Moses, en jøde som ble nest etter Farao i Egypt. Han ga Gud oppdraget med å få jødene ut av Egypt,

Men Moses tør å diskutere med Herren om oppgaven som Han hadde tiltenkt ham. Han sa til Herren:

"Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener. Jeg er tung i mæle og tung i tale."

Svaret til Herren innebar et nei til Guds oppdrag fra Moses. Men så kommer Herren med et viktig spørsmål til Moses:

"...Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale."

Kunne Moses fått bedre støtte til jobben han skulle begynne i? Moses visste jo at Gud var og er allmektig og med Guds garanti, så har vi ingen unnskyldning for å gå.

Men Moses var ikke villig til ta oppdraget, men han sa :

" Å Herre, send bud med hvem du ellers vil!"

Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: "Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad. Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham. Ta nå denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene."

Hvor mange av oss har vært så trege til å gå for Herren, når han kaller oss til en oppgave for ham?

Men så har vi også dem som er i Herrens tjeneste i fulldagsjobb og mange synes de er blitt noe "stort" innen den kristne krets, da er det lett å ta på seg en "maske" utad, men inne i deres hjerter er der et rop . Gjør jeg Herrens gjerninger eller er det bare fasadebelysning ?

Da kom jeg over følgende klipp :

«Få en venn til å fortelle deg dine svakheter. Eller enda bedre: Inviter en fiende til å følge deg nøye og komme med sin mening på en usminket måte», oppfordret en av de mest berømte predikantene på 1800–tallet, engelskmannen Charles Haddon Spurgeon. Han mente en «slik irriterende kritikk er en velsignelse for en vis mann, men et utålelig onde for dåren».

"Det er ikke den som gir seg selv vitnesbyrd, som holder mål, men den som Herren gir vitnesbyrd." 2 Kor 10,18

"Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes. Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks." Åp 13,15-18.

Åpenbaringsboken er en forunderlig bok, den har nå vært tilgjengelig i over 1900. Forfatteren er tilegnet disippelen Johannes etter en åpenbaring fra Jesus Kristus. Daniels bok i det gamle testamentet har flere felles hendelser med Åpenbaringsboken, men Daniel fikk beskjed av engelen om å forsegle boken, jfr.Daniel 12,4:

"Og du, Daniel: Gjem disse ordene og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor." Dette ble skrevet ned av profeten Daniel ca på 500-tallet f.Kr. - Når en bok forsegles er det ingen som kan åpne den, men Daniels bok har jo vært lest i flere tusen år, så det seglet må ha blitt brudt ganske tidlig og endens tid var begynt. Nei, bokens segl tror jeg er av åndelig art, akkurat som Bibelens ord ellers, du kan lese deg grønn gjennom hele Bibelen om igjen og om igjen, du forstår ingen ting, det er forseglet av Gud. Men den dagen du åpner ditt hjerte for Jesus og gir han ditt liv, da åpnes dine åndelige øyner , slik at Ordet blir levende for deg. Du vet bokstaven slår i hjel, men Ånden levendegjør. Men jeg tror at vi lever i endens tid som Bibelen taler om, noe som bekreftes i Åpenbaringsboken kap 22,10:
"Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær."

- Dette skulle bety at "den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall." Boken er ikke forseglet, den er frigitt av Jesus til visdom for den som har forstand på å tyde skriften. Hvor mye av boken er allerede gått i oppfyllelse , for boken er jo snart 2000 år gammel? Mange lærde har prøvet seg på tolkingen av tallet 666, og det som har vært en gjenganger på tallet har vært paven, men keiser Nero var først nevnt, i vår tid Hitler. Men ingen i dag har gjort seg til kjenne som Antikrist, han som skal sette seg i templet i Jerusalem, men vi merker oss at "den røde løper" er allerede lagt ut for å ta imot Antikrist. Hva jeg mener med det? Vår tidsalder har og er preget av datateknologien.  Fjernsynet så dagens lys i vår tid, og åpenbaringsboken sier at "dyrets bilde til og med kunne tale." Opp igjennom hele vår historie har menneskene tilbedt bilder av ulike slag, men de har aldri før kunne tale til oss. Det skjedde først da bilde på fjernsynsskjermen kom. Vil Antikrist ta dette midlet i bruk for å få sin vilje igjennom? Uten tvil et ja. Det sies allerede i dag at teknologien er i de nyere tv-apparatene, slik at det er mulig å avlytte hva vi sier i tv-rommet, samt hva du ser på. Om slike ting er mulig i dag, så vil det være Antikrists sitt våpen å følge med sine motstandere. Pengeseddelen er ennå ikke borte, men blir mer og mer erstattet av kort. Det nyeste som nå nærmer seg dagens "drypp" er chipen som er på størrelse med et riskorn. Denne chipen innholder i dag lagringsmuligheter tilsvarende det du kan lagre i en chip på et VISA-kort eller et nøkkelkort. Chipen implanteres ved hjelp av en sprøyte, oftes mellom høyre peke-og tommelfinger. Tenk så har du alt på ett sted i din høyre hånd, slik som bankkort,og alt om din helse etc. Hundene våre har hatt chipen i flere årtider allerede, nå er menneskene begynt. Gps er jo en synlig ting , som sporer deg opp hvor du enn er i verden, men GPS-en kan du slå av og ødelegge den om du vil det. Verre blir det med denne chipen i hånden. Jeg vet ikke om denne chipen kan tas ut av hånden igjen uten skader på deg selv. Den endelige chipen med Antikristens tall 666 har ingen retur-muligheter, du er "stemplet" for tid og evighet om du har tatt imot den.

"Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare."  Åp 15,4.

"Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. " Agj 16,25-26.

Du vet intet er umulig for Gud, han er allmektig og suveren i sine avgjørelser. Han gransker hjerter,nyrer og alt som er i oss. Et ord fra Ham og det skjer. Husk han sa : "... Bli lys! Og det ble lys. " 1 Mos 1,3.

Dagens drypp fortsetter i samme gate som i går, nemlig hva Kristi vitner kan oppleve av lidelser for Jesu navn skyld.
- Den Himmelske mannen, eller Broder Yun er et annet vitne for Jesus Kristus. Han
flyktet fra Kina i 1998 etter langvarig forfølgelse. For tre år siden klarte han å komme seg ut av Kina, og han har siden levd i Vesten. Broder Yun har forkynte i mange menigheter i Norge flere ganger, men i 2001 vedtok menighetsrådet i Tromsø følgende (Heldigvis omgjorde biskopen dette vedtaket) :

"Menighetsrådet frykter at det blir et vekkelsesmøte som kan skade

folkekirkeprofilen".

- Broder Yun`s fortellinger om hvordan han ble utsatt for tortur gjør stort inntrykk. Samtidig kan han fortelle om hvordan Gud på mirakuløst vis reddet han ut av fangenskapet i kinesiske fengsler. En gang da politiet skulle være sikker på at han ikke skulle rømme fra fengslet der han en gang satt, knuste de begge anklene hans med en slegge. Han ble så kastet inn på cella, blodig og forslått. I sin nød ropte han til Gud. Plutselig en natt ble cella hans opplyst. En stemme bad ham om å stå opp og gå ut. Han repliserte at hans føtter var ødelagt etter mishandlingen. Da han forsøkte å reise seg opp, var føttene hans blitt helbredet. Uten noen synlig påvirkning ble fengselsdørene åpnet, vaktene stod der som forstenet. Han kom seg ut av fengslet og ble plukket opp av en taxi. Gud hadde reddet ham ut av myndighetenes klør. Men mer tortur ventet ham i Burma, hvor han flyktet til fra Kina. Men der ble han pågrepet i Burma på grunn av falske mistanker.
De første to døgnene etter arrestasjonen den 11. februar i 2001 ble Yun kraftig mishandlet. ”Torturen var så forferdelig og brutal at jeg ikke trodde jeg skulle overleve” fortalte han etter løslatelsen. Årsaken til denne behandlingen var at man mistenkte Yun for å stå i sammenheng med en gruppe opprørere i nord Thailand. Det hadde brutt ut en grensekonflikt samme dag som han skulle reise ut av landet. Venner utenfor fengselet klarte å få inn mat og andre nødvendige ting til han. Først senere har de forstått at han ikke spiste den selv, men at han delte maten med de meste trengende i fengselet.

- Da nyheten om Yuns arrestasjon spredte seg, ble det gjort en stor bønne-mobilisering over hele verden. Rett etter dette opphørte torturen. Det ble knyttet stor spenning til om Yun skulle utleveres til Kina, der han var en svært ettersøkt person. Mot vanlig praksis nektet Burma å gjøre dette. Det ble mye venting før rettsaken hans kom opp i juni 2001, men advokaten hans ble lovet en rask rettssak som skulle ende med frifinnelse. Men i stedet lød dommen på 7 år! Advokaten gråt. Så grundig hadde han aldri før blitt lurt.
”Da hendte det et mirakel med meg”, forteller Yun. ”Jeg ble fylt av en slik
Guddommelig glede, jeg gikk fram til dommeren og takket han for at jeg fortsatt fikk være i fengsel. Jeg hadde trodd at jeg var på vei til å bytte arbeidsfelt, men hadde tydeligvis mer igjen å gjøre i fengselet”. Dommeren trodde han var blitt gal, og sendte han rett til fengselssykehuset for nærmere undersøkelse.

Men i fengslet spredte ryktet seg raskt om denne frimodige kinesiske pastoren. Mange av medfangene ville møte ham, han fikk synge og vitne for flere av dem. Blant annet delte han en tid sovematte med opposisjonsleder Aung San Suu Kyis nevø. Broder Yun fikk be til frelse og døpte alle de 30 kinesisktalende dødsdømte fangene i fengslet! Gud hadde for en tid plassert ham på et nytt misjonsfelt for å kunne lede flere til Gud. Etter snart 7 måneder i fangenskap kjente Yun at hans tid i fengslet begynte å gå mot slutten. Den 18.september 2001 på morgenen døpte Yun sine to siste nyfrelste i fengslet. Noen timer senere satt han på flyet mot vesten.

I dag reiser broder Yun rundt hele verden hvor han forteller om land som holder mennesker fengslet for Jesu navns skyld. Søndag 15.02.15 var han å prekte på Vigeland og senere på kvelden i Mandal for fulle hus.

"De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd." Agj 4,21

"Men det kom jøder dit fra Antiokia og Ikonium. De overtalte folket, så de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, da de trodde at han var død. Men da disiplene samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han av sted til Derbe, sammen med Barnabas. De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. " Agj14,19 -21.

Paulus forkynte om sin frelser og herre, nemlig om Jesus Kristus. Jødene hans egne var kommet dit til stedet hvor Paulus forkynte om Jesus som Messias, noe jødene fornektet som sannhet. De stod fast på Moseloven, de visste hvor Moses kom fra, men hvor denne Jesus-mannen kom fra visste ingen. Det visste heller ikke Paulus, som da hette Saulus, han var i samme lag som de som nå steinet ham. Forskjellen oppstod den dagen Paulus møtte sin "fiende" JESUS personlig på veien til Damaskus. Fra den dagen ble motstanderen Saulus , tilhengeren Paulus. Paulus fikk åpnet sine "trosøyner" slik at han så at Jesus var og er Messias. Dette budskapet fikk han i oppdrag å bringe videre til hedningene, Peter skulle ta seg av sine egne, jødene.

I dagens drypp fikk Paulus oppleve hva det var å være et Kristusvitne blant sine
egne, de ville ta livet av ham, men da disiplene samlet seg rundt Paulus, reiste han seg opp fra steinene rundt ham. Siden den gang har Kristus-troende vært utsatt for det samme, noen døde, mens andre reiste seg opp igjen i Guds kraft.

Richard Wurmbrand  hette en rumensk luthersk prest , han var jøde, født i Bucuresti 1909 og døde i 2001. I sin ungdom ble Wurmbrand tiltrukket av kommunismen, hvor han deltok i skolepolitisk opplæring i Moskva mellom 1927 og 1929  , deretter forlot han kommunismen, og konverterte til kristendommen før den 2. verdenskrigen begynte. Denne avgjørelsen skulle senere bringe Wurmbrand i fengsel. Vanligvis kom Wurmbrand stormende inn i sakristiet i kirken før gudstjenesten og satte seg ned for å lese, men en søndag dukket han ikke opp.
Dette hendte i 29. februar 1948. Tre år tidligere hadde Wurmbrand offentlig gått
i rette med andre rumenske kirkeledere som tok til orde for et nærmere forhold
mellom kommunistpartiet og kirkene. Konen, Sabina, spurte hvordan ektemannen
kunne være vitne til en slik skam, både for kirken og Kristus.
– Hvis jeg taler, blir du antakelig enke, sa Richard. – Det er bedre å være enke enn å ha en feiging til ektemann, svarte Sabina. Dermed tok han ordet.

Flere kortvarige arrestasjoner fulgte, men februardagen i 1948 ble han bortført og
sperret inne uten å slippe ut på mange år. Myndighetene påsto imidlertid at han
hadde rømt landet. Tre år senere ble også Sabina fengslet. Hun slapp ut først i 1954. Ektemannen måtte hun vente på i ytterligere ti år. I denne tiden ble hun
nektet arbeid fordi hun motsatte seg å ta ut skilsmisse. Richard Wurmbrand ble satt fri som en av over 10.000 fanger under et amnesti i 1964. Året etter reiste han,kona og sønnen Mihai til Norge. Det skjedde etter intense forhandlinger og en løsesum på 10.000 amerikanske dollar, samlet inn blant annet gjennom Israelsmisjonen.
Fra Norge reiste familien videre til USA, der de bosatte seg og startet arbeid for forfulgte kristne.
- Richard Wurmbrand ble både omfavnet og omstridt. Han ytret seg svært kritisk om Vestens offisielle kirkers samarbeid med offisielle kirkestrukturer i Øst–Europa. I boken «Torturtert for Kristus» fortalte han om sine egne opplevelser i rumensk fangenskap. Han beskrev også hvordan det var å møte åndelig likegyldighet og benektelse av lidende
troendes situasjon. Rumenske myndigheter hadde før utreisen advart ham mot å
snakke mot regimet. Gjorde han det, skulle han ikke være trygg noe sted på
kloden. De svertet også ryktet hans og påsto at han var hjerneskadd.
-I Norge
ble han først nektet å tale i kirkene i Oslo, men biskop Monrad Norderval i
Tromsø åpnet domkirken for Wurmbrand. Etterpå skal Norderval ha sagt: «Dei seier
i Oslo at Wurmbrand er hjerneskadd, men om dei sjølve har fjerdeparten av ein
slik hjernekapasitet så må dei vera glade». Wurmbrand var blant annet uvanlig
språkmektig og kunne 14 språk, ni av dem godt. (Kilde Dagen 15, desember
2014)

"Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham." Agj 12,7-10.

"Vi vet jo at loven er god dersom en bruker den på lovlig vis. En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fader-mordere og modermordere, drapsmenn, horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære - etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd. "1.Tim
1,8-11.

Denne første setningen er så treffende:"..loven er god dersom en bruker den på lovlig vis." Det er som du hører noe tilsvarende : All mat er god, bare du spiser med
måte. Hva er det Paulus vil fram til med loven som jødene fikk av Gud? Jo, at
loven er ikke for den rettferdige ,men for de lovløse og ulydige, ugudelige og
syndere, vanhellige og urene, fader-mordere og modermordere, drapsmenn,
horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere,og det som strider mot Guds ord. 
Du vet at bryter du noe i de norske lover, så blir du dømt, om du blir oppdaget. Dommen kan lyde på bøter eller fengsel etc.,alt etter alvorlighetsgraden på forseelsen. Slik er det også med Guds dom, bare det at Gud tåler ikke lovbrudd, derfor må lovbrudd gjøres opp med offer til Herren. Denne loven som kalles Moseloven gjaldt bare jødefolket som Gud hadde tatt ut som sitt eiendomsfolk, helt til Jesus ble ofret på Golgata kors, en gang for alltid. Jesus er og blir syndfri og betalte for menneskenes synder i alle slekter. Men offeret du må gjøre er å ofre deg selv til frelseren Jesus, og ved å ta imot ham, så vil ditt skyldbrev være innfridd, for da vil det stå BETALT og undertegnet av JESUS. Navnet ditt vil da stå innskrevet i Livets Bok, og du får være med i Herrens disippelskare for evig.  

I dagens drypp priser Paulus Gud for sitt kall, idet han takker ham som gjorde han sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet Paulus tro, idet han satte han til tjenesten, enda han før var en spotter, forfølger og voldsmann. Men han fikk miskunn, fordi han handlet uvitende i vantro. Herrens nåde ble overmåte rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Paulus visste om et troverdig ord, som er fullt verdt å
motta:

"Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin
langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv. Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og
pris i all evighet! Amen." vers 15-17.

Med så oppløftende ord
ønsker jeg dere alle en god helg!

"Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! " Ordsp 3,5

Kan du stole helt på Herren at han vet om dine problemer og utfordringer, selv når du har lagt de fram for ham i bønn?
Eller hva om Herren gir deg et oppdrag som du blir bedt om å utføre for ham, vil du
kunne stole på Herren, at du vil lykkes med oppdraget?
- Om vi ser tilbake i historien vedr. mennesker som satte sin lit til Herren for det oppdraget de fikk av Ham, så ser vi vi at Herren stod ved dem.

1. "Og Gud så jorden, og se, den var fordervet. Alt kjød hadde fordervet sin ferd på
jorden. Da sa Gud til Noah: Nå vil jeg gjøre ende på alt kjød, for de har fylt
jorden med vold. Se, jeg vil ødelegge både dem og jorden. Bygg deg en ark av
gofertre. Du skal innrede den med rom, og stryke den innvendig og utvendig med
bek.  Slik skal du bygge den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen
bred og tretti alen høy. Øverst på arken skal du gjøre en lysåpning som når en
alen ned på veggen. Sett døren til arken på den ene siden. Du skal bygge den med
tre dekk, et nederste, et annet og et tredje, innredet med rom i hver etasje. Og
se, jeg lar en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himmelen
som det er livsånde i. Alt som er på jorden, skal omkomme. Men jeg vil opprette
min pakt med deg, og du skal gå inn i arken - du og dine sønner og din hustru og
dine svigerdøtre med deg. Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta ett par
av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med deg. De skal være hann
og hunn. Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags krypdyr på
jorden skal par for par komme inn til deg for å holdes i live. Og du skal ta med
deg noe av allslags mat og samle det hos deg, så det kan være til føde for deg
og for dem. Og Noah gjorde slik. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt
ham." Jfr 1 Mos 6,12-22

Resultatet av oppdraget som Herren ga Noah gikk i oppfyllelse til punkt og prikke, bare fordi Noah gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

2. "Jeriko holdt portene lukket og låst på grunn av Israels barn. Ingen gikk ut, og ingen kom inn. Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de
tapre krigerne i din hånd. La nå alle stridsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Slik skal du gjøre i seks dager. Sju prester skal bære sju jubelhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene. Når de så blåser i jubelhornet med lange toner, og dere hører lyden av hornet, da skal hele folket sette i et høyt rop. Da skal bymuren falle ned der hvor den står, så folket kan stige over den, hver rett fram for seg." Jfr. Josva
6,1-5.

Resultatet av oppdraget som Herren ga Josva gikk i oppfyllelse til punkt og prikke, da Josva stolte på Herrens ord og gikk rundt byen Jeriko en gang for dagen, men den sjuende dagen gikk de sju ganger omkring byen, og prestene  blåste i hornene, slik Herren hadde befalt Josva.

3. "Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berget som kalles Oljeberget, da sendte han to av disiplene sine av sted og sa: Gå inn i den landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? - da skal dere svare: Herren har bruk for den. Jfr Luk 19,29-31.

Resultatet ble for de to disiplene som ble sendt av sted ,de fant det slik Jesus hadde sagt dem. Og da de løste folen, sa de som eide den: "Hvorfor løser dere folen? De sa: Herren har bruk for den." De to disiplene trodde på Herrens ord og gikk til landsbyen. Ville vi gjort det samme?

Hver dag gir Herren oss utfordringer som må takles. Er vi villige til å gå på "tanker" som du mener er fra Herren? Tja, hvordan kan jeg vite om det er Herren eller fra

den onde eller fra meg selv? Husker du dryppet fra i går ?

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg." Joh 10,27

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg." Joh 10,27

Når vi er et får som tilhører Jesus, da har alle vi som tilhører hans fåreflokk en
mulighet, vi hører og kjenner røsten hans.

Når vi leser i Snorre-sagaen eller i det gamle testamentet, så oppdager vi snart at det var som oftes en konge som styrte i landet. Denne kongen hadde en fast stab av folk rundt seg og de var våpenføre menn, som skulle krige mot kongens fiender. Men justisen var hard, gjorde du ikke som kongen sa, så var det som oftes døden som ventet.
Kongen fikk alltid fiender mot seg, fiender som hadde vært med kongen før, men som kom i unåde og stakk fra ham.

Jesus kom til vår jord fra himmelen, utsendt fra sin Far. Oppdraget hans var å frelse menneskene fra en fiende som hadde herjet på jorden i flere tusen år.
Han var utropt til konge av sin Far i himmelen, men han skulle vinne sine tilhengere uten makt, de skulle komme frivillig til ham for å tjene ham. Han var en hyrde for fåreflokken og fårene hørte hans røst. Fienden visste at Kongenes Konge var ankommet til hans jorderike og samlet derfor sine folk mot ham. Kong Jesus gikk rundt i Israel i ca 3,5 år og underviste folket som fulgte ham. Han helbredet syke og vekket noen ganger opp døde mennesker, slik at folket satte ham høyt. Fienden, hans navn er Satan også kalt Djevelen, han fikk lokket med seg presteskapet og de som normalt skulle tjene Kongenes Konge eller Messias som de ventet på.

Så kom tiden for et oppgjør mellom disse to , en himmelsk konge og en jordisk selvutnevnt hersker. Slaget stod på en høyde som ble kalt for Golgata. Satan hadde allerede gjennom sitt "apparat" fått kong Jesus dømt for Guds bespottelse og folket dømte ham til døden ved å henge ham på et kors. Korset stod på Golgata-høyden sammen med to andre kors, hvor to forbrytere ble hengt opp. Nå så det ut for at Satan fikk beholde sin herskerstilling på jorden over alle menneskene, for nå skulle den himmelske kongen tas bort ved død.

Men straks før en ny dag brøt løs, ropte kong Jesus : Det er fullbrakt!

Satan ble helt fra seg, her trodde han at hans fiende endelig var død, men så roper han fullbrakt!
Hva hadde han fullbrakt, som ikke han visste? Svaret kom tre
dager senere, Jesus den himmelske kongen, hadde gått fra døden og gikk
levende blant sin "får". Kong Jesus hadde tatt dødsrikets nøkler fra Satan og nå var Jesus tildelt kongetitelen av sin Far i himmelen. Han hadde beseiret den onde Satan og har åpnet en dør for alle for å komme til Paradis igjen. Kong Jesus vinner sine tilhengere, sine får, uten å bruke makt og list. Han sier:

"Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd." Matt 10,38

Kampen som nå føres mot Satan er heller ikke med kanoner og bomber, men som skriften sier :
"Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." Sak 4,6 (NB)
 
Derfor sier kong Jesus : "Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er." Åp 22,12

"En glans som solens lys bryter fram, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult."  Hab 3,4

For noen uker siden besøkte en kristen broder en by på Sørlandet og der kom han i snakk med en mann som var ivrig med å snakke om Herren.
Så fortalte mannen om en episode som nylig hadde hendt ham. Han
skulle inn på sykehuset for å skanne hodet sitt, for noe var ikke helt ok.
-
Dagen kom og mannen ble innkalt til røntgenfotografering eller skanning av
hodet.
Mannen kom inn til avdelingen der de skulle skanne hodet hans. Han ble lagt på en slags båre/seng , som da ville føre ham inn i skannemaskinen.
- Da mannen lå der rett ut på båren, så spør han radiologen om han tør dette. "Du vet det er sterke stråler som er ute og går her," sa mannen.
- Ja, dette hadde radiologen gjort mange ganger og der han selv stod, der var han beskyttet mot disse strålene under fotograferingen av hodet hans.
- Men du vet der er andre stråler også, sa mannen, for jeg er fylt av Den Hellige Ånd og strålene hans som går utfra meg de er sterke de.
Radiologen overså de kommentarene og begynte å kjører båren med mannen på
inn i maskinen, slik han hadde gjort hundrevis av ganger før.
Da han skal begynne å skanne hodet hans, ble plutselig alt svart i maskinen. Noe som gjorde at de måtte dra båren med mannen på ut fra mskinen manuelt, da all strøm var borte.

- Strømstansen medførte en reparasjon på "skanneren" som kostet ca 2 millioner kroner, men sykehuset erklærte mannen helbredet.

Kan Gud tillate at en maskin blir ødelagt pga utstrålingen fra en mann? Ja, da kom det for min hukommelse : Husker du at Jesus tillot de onde ånder å fare inn i
svineflokken og utfor stupet gikk de alle sammen. Eieren av grisene led nok et
tap, men senere ville hele bygda møte Jesus som frelseren.

"Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle." Luk 6,19

"Jeg vil gå i Herren Herrens veldige kraft. Jeg vil prise din rettferdighet, din alene." Sal 71,16

En ny uke er startet og nye muligheter til å virke i Herrens kraft og velde. Nye planer  ligger ferdig for oss, planer som Herren selv har gjort.

Sist uke fikk en broder i Herren oppleve å bli berørt av
hans kraft. Han hadde vært syk nesten et år, han greidde nesten ikke noen ting,
lå bare på sofaen.
Legene stilte en diagnose, en sykdom som ville holde på inntil 1 år, så ville verk og all ondskap i kroppen gradvis forsvinne.
- Slik gikk det også, mannen ble friskere for hver dag før året gikk ut, han jobbet i skogen med tømmerhogst etc. Men så plutselig mot alle odds ble han syk
igjen og det hele var verre enn noen gang. Han orket ikke å snakke med sine egne, han var helt nedfor i kroppen.
- Da spør den kjødlige broren ham på telefonen om de kan komme for å besøke ham? Ja, det ville han gjerne.
- Broren tenkte å dra opp til ham for å salve ham med olje etter Herrens ord, og da måtte han få far deres med på dette, for han var "eldstebroderen" i familien.
Jo, han gikk med på det og så kjørte de en dag nå til broderen som var syk.
- Vel framme tok de seg god tid til å tale sammen, men så kom tiden for å reise hjem igjen for de besøkende. Men da tar de fram salvekrukken og deres far salver sin sønn som ligger syk med oljen og de ber sammen i Jesu navn for den syke.
- Dagen etter ringte broren til den syke broren sin og spurte ham om "hvordan har du det idag?"

- "Takk Jesus!" og så brast han i gråt . Jesus hadde legt ham, han var
helt frisk. 

Herren sier : "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere." Matt 7,7

"Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor! "Ef 3, 13-16.

Grepet, som Paulus sikter til var  bare å  nå fram til oppstandelsen fra de døde! Men han mente ikke at han alt hadde nådd dette, eller alt var fullkommen, men han jager fram mot det for å gripe det, fordi Paulus selv var grepet av Kristus Jesus.  Paulus var satt til aposteltjenesten av Jesus selv, han skulle gå til hedningene, de som ikke var jøder. Helt til Jesus kom til jorden og døde for oss mennesker på Golgata kors, var tilbedelse av Gud bare forbeholdt jødene. De var og er Guds eiendomsfolk. Men Guds plan var å innlemme alle folkeslag i samme menighet, hans menighet. Derfor sendte han sin sønn Jesus til menneskene , planen hans var å gi Jesus sitt syndfrie liv for våre synder. Hans blod ble derfor ofret for våre overtredelser, straffen ble lagt på ham, for at vi skulle gå fri i hans navn.

Dette forklarer samme Paulus i Efeserne 2,13-20 (2011)slik:

"Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som
skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den loven som kom med
bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt
menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved
korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om
fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom
ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede
og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på
apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus
selv."

Hvem hører så til Guds menighet? Jo, svaret på det spørsmålet må bli Johannes 1,12:

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."

På pinsedagen, som kom like etter at Jesus hadde reist hjem til himmelen, så ble Guds menighet på jorden opprettet av Gud. Jesus sendte da Talsmannen, dvs Den Hellige Ånd, ned til menneskene som trodde på Jesus. På stiftelsesdagen la Gud til 3000 mennesker til sin menighet. (Agj 2,41), og senere øket de til 5000,(Agj 4,4)

Menigheten som ble stiftet på pinsedagen av Herren var bare jøder, som fikk "åpnet sine øyne" slik at de så at Jesus var Messias, og at han dermed var frelseren jødefolket haddet ventet på.
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble
frelst, til menigheten.(Agj 2,47)

Så kom forfølgelsen i Jerusalem av de Messiastroende, slik at menighetens folk ble spredt rundt utover bygdene i Judea og Samaria, men dette ble starten på at vi  hedninger også kom til troen. Da gjenstår det bare for alle oss troende i dag å nå fram til oppstandelsen fra de døde!

God helg!

"Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye." Salme 32,8
Når Herren får lære oss og vise oss veien som er lagt for hver enkel kristen, da vil vi slippe å bli overrasket av dagens nyheter. Profeten Mika sier i kap 7,5 : "Tro ikke på noen som står deg nær, sett ikke lit til noen venn! Vokt din munns dører for henne som ligger ved din barm."  Konklusjonen på profetens advarsel er - stol ikke på mennesker!
I dag fikk vi en nyhet som satte mange utav fatning! Hva er det som skjer med kristenheten ?
Avisen Dagen slår stort opp at mandag kveld fikk menigheten vite at en av Livets Ords mangeårige pastor skal skilles fra sin kone . Beslutningen medfører at han ikke lenger kan fungere som pastor i menigheten i Uppsala, ifølge hovedpastoren på Livets Ord. 
Når noen leser dette av frelste og ufrelste mennesker så sier de mange nedsettende ord om menigheten og deres lederskap. Da kommer gjerne tidligere overraskelser opp igjen, at grunnleggeren av menigheten forlot sin hyrdestilling for et år siden, da han og kona meldte seg inn i Den katolske kirken. Det hadde visstnok vært en lang indre reise som har pågått over mange år. Litt senere kom flere med i dragsuget fra samme menighet.

En pastor i vårt land anførte i en kommentar på nettet til dette som skjer i Sverige:

"Bibelen sier: Men Ånden sier med klare ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. (1 Tim 4:1). Den katolske kirke er ikke født av Gud, og deres lære og praksis er så langt fra Guds Ord som øst er fra vest. Når man opplever en indre reise som fører en bort bort fra Guds Ord og det intime samfunnet med Jesus alene, så er ikke Gud med på denne reisen, den er demonisk inspirert."
Tror du at vi lever i de siste tider for denne tidshusholdningen eller "vil det gå seg til", som de sier på folkemunne?

"Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv. La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er!" Gal 6,1-4.

"Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde." Joh 21,14

I uke 5-2015 var det en samling om Guds ord  for jenter og gutter ifra 5. til 8. klasse. Denne kvelden var der ca 20 gutter og jenter tilsammen som møtte opp. De sang og leste Guds ord og lederen la ut Guds ord for dem.
For lederen virket det som hun ikke fikk gjennomslag i Ånden med sine ord, mendet gikk greitt og da de skulle ha det sosiale måltidet med mat og drikke, kom en gutt bort til lederen og spurte om han kunne for snakke med henne.
- "Jeg blir vel å gråte når jeg sier det til deg, men da du stod å snakket til oss, så jeg Jesus stod bak deg og rakte ut handa imot meg. Første ble jeg redd, men jeg hadde sett Jesus mange ganger i tankene, men ikke slik som idag med mine øyner."
- Dette var balsam for lederen å høre, da hun innså at Jesus hadde kontrollen på dem, hun kunne bare hvile i ham.

...................................................

En ungdom vitner om hvordan han møtte Jesus, fritt gjengitt :

"Jeg var 10 år da min mor og far skilte seg. Mor var en kristen , men ikke min far. Dette førte til at jeg begynte med stoff og alkohol og det økte bare på, slik at da jeg var 18 år ønsket jeg bare å ta livet mitt. Men da jeg stod på rommet mitt for å ta mitt
liv, så kom Jesus og la seg i sengen hans. Det rant blod fra føttene hans og ned
på golvet og Jesus sa til meg : "Dette gjorde jeg for deg!"
I samme øyeblikk ble jeg helt frisk, og all depresjon forsvant. Jesus ble da borte for meg.
- Dette fortalte jeg først til min mor og hun ble veldig glad. Så reiste jeg til min far og ved ankomst holdt han på med en tv-antenne ved tv-apparatet sitt. Plutselig kom Visjon-Norgre inn på skjermen.
En som ledet programmet sa da:
Vil du bli frelst, så kan du be frelsesbønnen etter meg. Jeg gjorde det og ble frelst. Jeg fortalte så min far hva jeg hadde opplevet, men min far bare lo av
meg og sa : Du er akkurat like dum som mor din. Han trodde ikke på noe
sånt."

Denne ungdommen fikk begynne på en bibelskole, og da de reiste
rundt i forskjellige menigheter fikk han vitne til folk om sitt
liv.
                                                        
............................

Anny Donewald vokste opp i en familie med en far som var profesjonell basketball-trener. Da hun var 13 år gammel ble hun misbrukt av en av spillerne på laget faren trente. I frykt for å skade farens karriere holdt hun episoden for seg selv.
– Det var en beslutning som forgiftet meg, sier Donewald i et intervju med den amerikanske tv-stasjonen 700Club.
Som 19-åring vant hun en strippekonkurranse for amatører. Dette var begynnelsen på syv år i sexindustrien i USA hvor hun endte opp som luksusprostituert i Las Vegas og Beverly Hills.
– Det som bare skulle være et valg for en natt endte opp med å bli min livsstil. Jeg ble indoktrinert i en helt ny kultur, i sex-industrien, sier Donewald til tv-kanalen.
I denne industrien var penger målet og Donewald tjente mye penger. Men hun innså at hun solgte sjelen sin for pengene.
– Det var et ensomt øyeblikk da jeg innså det, sier hun.
Hun prøvde å komme seg ut av industrien blant annet ved å begynne å studere. Men Donewald falt tilbake gang etter gang.
Ba om et tegn
Da hun nærmet seg 26 år ble hun gravid. Hun følte seg ikke rede til å bli mor på grunn av måten hun levde på og bestemte seg for å ta abort. Selv om hun var ateist ba hun til Gud:
– Hvis du likevel fins så ber jeg deg om at du må hindre meg fra å ta abort.
Donewand forsøkte å få en avtale om et inngrep fem ganger. Alle timene ble kansellert. Nå ønsket hun å finne ut hvilken gud som stod bak.
Bibelvers på telefonen
– En dag da jeg snakket med min søster på telefon hørte jeg noen ord i tankene mine. De kom igjen og igjen og jeg visste ikke hva de betydde, forteller Donewand.
Ordene var Matteus 4:16. Hennes søster var en kristen og hadde bedt for henne.
– Jeg spurte henne om hva Matteus 4:16 var, og hun svarte at det var et bibelvers.
Søsteren leste det opp for henne:
«Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp.»

Etter syv år i sex-industrien ble ateisten Anny Donewald (26 år i 2014) en kristen. Nå hjelper hun andre ut av prostitusjon og sex-trafficking.

"Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" Joh 8,11

"Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser." Luk
21,25

Husker en hendelse hvor dette skriftordet ble levende for meg, det
var da jeg hørte om at noen hadde sett et kors i månen kring 1965/66.
Observasjonen ble sett i nord og i sør og i bladet «Tro og Fakta», nr.1,
2000, var gjengitt en fortelling om korset i månen, dato for hendelsen er ikke
oppgitt.

Johan Østereng forteller her om hva som skjedde:

”Etter at dette skjedde meg, snakket jeg aldri til noen om det ... utenom mine aller
nærmeste. Hendelsen er nok derfor fortsatt ny for de aller fleste. Og mitt håp
er derfor at noen - eller så mange som mulig, kan få hjelp i slike vansker jeg
kjempet med: Nemlig tvilen...!
- Jeg og min kone bor i Fredrikstad. En søndag gikk vi på besøk til min svigermor - som også bor der i byen. Etter en fin hyggestund, gikk damene inn på kjøkkenet og
ble der ganske lenge. Imens ble så jeg sittende alene i stuen og stirre ut av vinduet. Det var en særlig stille og klar høstkveld. Og en usedvanlig vakker fullmåne lyste opp himmelen...I den stunden kom en underlig stemning over meg
... og mange gåtefulle tanker og inntrykk fylte mitt indre. Det hele endte med de vanlige og dypere spørsmål i oss mennesker ... det dreier seg om livets
opprinnelse, mening ... og særlig: 

- Finnes det en virkelig og personlig
Skaper og Gud; en som ser oss, er interessert i oss ... arme små skapninger? 

Selv om jeg var blitt en voksen, moden mann, var jeg enda ikke kommet til noe klart religiøst/kristent standpunkt. Dette til tross for at både min egen far og bestefar hadde vært personlig troende. Ja, til og med aktive forkynnere! Men deres tro og overbevisning hadde altså ikke blitt min.
Jeg mente bare - som de fleste, at det nok sto en «høyere makt bakom alt»! Men
noe mer enn det ... nei! Der stoppet det opp for meg. 

Mens jeg satt slik og funderte, ble jeg sittende å stirre på den tindrende klare fullmånen. Da var det at den spontane impuls kom til meg. Drevet av en slags nidkjærhet i min barm, sa jeg til meg selv: - Det må da gå an å få et skikkelig svar på dette spørsmålet - en gang for alle!
Dermed ... før jeg riktig visste hva jeg gjorde, begynte jeg å be! Ja, jeg ba til Gud. Og her er hva jeg sa i denne bønnen ... i denne uforglemmelige aftenstund:«Gud, dersom du virkelig finnes, da vis meg det - og la jeg få se et tegn i månen!» Ganske forskrekket over meg selv, satt jeg der og stirret på den store lysende måneskiva. Himmelen var aldeles skyfri og klar. Ufattelig nok satt jeg bare og ventet - noen sekunder, på at et eller annet skulle skje ...!
Da - umiddelbart, ble jeg vitne til det! Jeg forteller det på ære og samvittighet: Det ble tegnet en stripe midt på månen - ovenfra og ned, og deretter en ny stripe fra høyre til venstre - slik at et stort kors ble stående midt i månen ... jeg satt og SÅ at det ble tegnet for mine øyne!   

Min reaksjon? Den sier seg selv - som enhver må forstå: Fra det øyeblikk i mitt liv har jeg vært troende. Jeg verken kunne eller ville fornekte en slik overveldende og konkret stadfestelse!
Tvilen i mitt liv hadde for alltid fått nådestøtet. Så sant jeg ville være et ærlig og sant
menneske måtte jeg bare konstatere:

Ja ... det finnes en personlig Gud og Skaper!”

Flere vitner:
Fra det øyeblikk korset ble tegnet på månen, ble det stående hele natten, til ca. 6 om morgenen. Det var flere som etter hvert oppdaget og bekreftet det. En av dem var Østerengs søster, Astrid, i Ridehusgaten. Da hun vanligvis var oppe så tidlig, ser hun dette syn på himmelen  - over biblioteket. Undrende roper hun straks på mannen, Johan - men han kom nok litt for sent, for da var det gåtefulle korstegnet borte. MEN, til alle som ikke fikk se månen den natten, kom det for dagen enda sterkere bekreftelser. For i begynnelsen av uka, da byens dagsavis kom ut (Fredrikstad Blad), da kunne enhver lese om begivenheten! «Fenomenet» var nemlig observert av flere, og «det merkelige synet» på nattehimmelen ble nyhetsstoff: ”Klar fullmåne med korsmerke!"

"Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat! Men de sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker. Da sa han: Bring dem hit til meg. Så bød han folket å sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen. Og han brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs - tolv kurver fulle. Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn."  Matteus 14,16-21

Jesus samlet alltid mange rundt seg. 

Hvordan greidde han det?  Vi ser i dag også at noen predikanter samler tusener på store stevnemøter eller kampanjer som holdes. De som greier å samle folk er de
predikantene som har en åndens kraft over seg, samt at de ber for syke og flere
blir helbredet.  Jesus hadde en egen myndighet med seg når han talte til folket,
for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde. 
Jfr Matt 7,29 .

- Jesus visste også at menneskene måtte ha mat for kjødet, for kroppen, selv om han en gang poengterte hva som stod skrevet at
"mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."
Matt 4,4.

I dagens drypp var folket samlet rundt Jesus, menn og kvinner og barn.
De hadde vært sammen med Jesus hele dagenog nistepakke hadde de glemt å ta
med seg, for da det led mot kveld, kom disiplene til Jesus og sa: "Stedet er
øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort
i landsbyene og kjøpe seg mat!" (vers 15) Men den konklusjonen var ikke Jesus
enig med i, og da kommer dagen drypp inn med Jesu ord:
"De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!"

Disiplene konstaterte fakta, de hadde bare 5 brød og to fisker. Det rakk ikke
til mange mennesker, så derfor måtte folket bare dra bort til nærmeste landsbyer
for å kjøpe seg mat. Det er da Jesus viser sin himmelske løsning med å si til
disiplene: "Bring dem hit til meg." Så sa han at folket skulle sette seg ned i
gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba
velsignelsesbønnen. Så tok han og brøt brødene og ga dem til disiplene,som igjen
delte maten ut til folket. De spiste og ble mette og siden samlet de opp stykkene som ble til overs og det ble faktisk tolv fulle kurver .
Den dagen mettet Jesus 5000 menn, pluss alle kvinnene og alle barna som var med dem, så da må tallet ha vært nær 20000 mennesker. Jesus bekreftet da sitt ord som sier:

"Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!" Matt
6,33

Folket søkte Guds rike først og da fikk de også mat for kroppene sine. Hvordan er det med oss i dag? Søker vi først Guds rike, eller søker vi først på dataen eller mobilen for å mate oss med siste nytt? Mobilen er barnas nye underholdningsmaskin, den får de bruke under møtene til de voksne, for da sitter de i ro den stunden.
Ordtaket sier "som man en reder, ligger man! Lærer en barna opp til å samles om Guds ord i hjemmene med oppriktighet og glede, så vil barna kjenne at dette er kjekt.
Men blir det en familiesamling av tvang uten glede, så er samlingen om Guds ord forgjeves for barna, de kjeder seg og vet at snart kan de gå ut å leke seg med andre ting. Derfor må en la Guds ånd få lede foreldre til være oppriktige med sine barn, så vil dette smitte over på barna og de vil følge samme Jesus som de gjør.

"Hjelp med din høyre hånd og bønnhør oss, for at de du elsker må bli frelst." Salme 108,7.