"Se, det kommer! Det skjer, sier Herren Herren. Det er dagen som jeg har talt om." Esek 39,8

Vi er nå kommet inn i forberedelsene til påsken. Jesus fysiske arbeidsdager her på jorden, i Israel, nærmet seg slutten. På palmesøndag hyllet folket ham, en uke senere hadde folkets røst skiftet mening. På palmesøndagen ropte folket med høy røst : .."Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! " Joh 12,13. Senere i uken lydet røsten fra folket : .."Korsfest! Korsfest ham!" Luk 23,21.
Jesus døde på Golgata , hengt på et kors. Hvilken synd hadde han gjort? Han hadde sagt at han var Guds sønn, og Messias som jødene ventet på. Dette var Guds bespottelse og straffen var døden.
På korset ropte han ut : Det er fullbrakt! Fra da oppga sin ånd og døde. De la ham i en ny grav som ingen hadde lagt i før ham og de forseglet graven med en stor stein. Det var rolig i noen dager nå, men da den tredje dagen var til ende, så trillet en engel steinen bort. Men graven var tom, Jesus var ikke der lenger. Han var oppstått med et oppstandelse-legemet , og han synte seg for mange i 40 dager, før han dro hjem til sin Far i himmelen.
 
År 70 e.Kr. ble Jerusalem ødelagt og jødene ble spredt rundt om hele verden. Vi som lever i dette århundre opplever daglige nyheter om dette folket jødene, som fra mai 1948 fikk sitt land tilbake. Daglig kommer jødene hjem til Israel fra landene rundt hele jorden. Dette er forutsagt i skriften for flere hundre år siden , slik som f.eks. i Esek 37,21:

"Si så til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg henter Israels barn fra de folkene som de dro bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land. "

J

eg ønsker dere alle en god påske og ber dere å ta tid til å se og lytte på disse to talene av Gordon Tobiassen.

Hans

Hjemmeside: www.sjekkveien.me

Gordon Tobiassen - Det profetiske Ord i vår tid - del I
 
G.Tobiassen: Islam og ISIS - Visjoner og frammarsj i Europa
"Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!  Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes." 1 Mos 12,1-3.
Abram som senere fikk navnet Abraham var 75 år da Gud bad ham om å dra fra landet han bodde i. De dro ut for å reise til Kana’ans land, og de kom til Kana’ans land. Oppdraget som Gud ga Abraham var helt unormalt. Tenk deg 75 år gammel og da bygynne med å bygge opp en familie, så et folk, som fikk tildelt et land, uttatt av skaperen selv. Landet Abraham kom til hette Kana’ans land, noe som i dag har navnet Israel. Til dette landet dro Abraham med sin kone Sara, pluss tjenestefolk som var med dem og dessuten en sønn til Abrahams bror, som hette Lot.
For å bygge opp et sterkt fellesskap så begynner en med familien. Står familien samlet i tro til Gud, så går det fint å samle flere slike familier i et fellesskap, som vi kaller menighet. I et land oppstår det alltid flere menigheter , fellesskap, som igjen utgjør et samfunn, et folk, som har et land, et språk. Et slikt samfunn, et slikt folk er sterkt, særlig når de holder ett og har Herren til Gud.
Historien om Abraham er historien om jødene og landet Israel. Gud sa hva han ville bruke Abraham til : "Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes."
I dag vet vi at slik som Gud sa til Abraham har det gått. Jesus Guds sønn ble født utav Abrahams slekt,slik som Matteus sier i kap 1,vers 1: "Ættetavle for Jesus Messias, Davids sønn, Abrahams sønn". Vi som lever i dag vet at Jesus ble til vår velsignelse, idet han døde for våre synder, slik at vi kunne leve i Guds velsignelser. Men med Jesu frelse ble det også gitt Abraham et løfte som ville gjelde hele jordens befolkning,nemlig: "Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne." Dette løfte gjelder også oss som nasjonen Norge, velsigner vi Israel, ja, så følger Guds velsignelser med oss. Gjør vi det motsatte som nasjon, ja, da kommer forbannelsen over oss.
Vi ser i dag at det er to slekter som er kommet ut fra Abraham, og som står samlet. Jødene som Guds eiendomsfolk og Jesus sin menighet, de som tror på hans navn. Disse to skal en dag være ett og prise sin Herre og frelser, Jesus Kristus. Det hele startet med en familie som var villig til å lyde Gud. Familien ble til et stort folk, et folk som vet de er av Gud. Men ikke alle er kommet dit hen at de har sett at Jesus er Messias, derfor venter de på hans komme, slik Peter sier :

"og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus,..."  Apgj 3,20.

"En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren!
For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det." Luk 13,23-24.

Dette spørsmålet har jeg stillet meg mange ganger, når jeg ser og leser om hva vi i vårt land tillater oss å gjøre imot Guds bud.

- Tenk deg om Jesus hadde sagt til dem følgende : Innen 2015
har Livets bok bokført navnene på 6040 trillioner frelste mennesker, men hvem av dere som er oppført der vites ikke av noe menneskebarn, bare min Far i Himmelen vet det.

- Tilhørerne ville da bare gitt et hjertesukk tilbake til Jesus, idet de tenkte : Dette er ikke gitt oss å forstå! Men svaret Jesus ga dem var : "Kjemp for å komme inn gjennom den trange
dør".

Jesus brukte mange ganger å ikke svare direkte på spørsmål, men
brukte spørsmålet til å undervise disiplene om noe som er viktigere.
Du husker for eksempel den gang Johannes døper sendte noen av sine disipler for å spørrre Jesus om han var den som skulle komme eller om de skulle vente en annen?
Jesus kunne jo sagt det rett ut: - Jo det er meg! I stedet underviser han dem om hva Han har gjort hittil.
Hva tror vi om antall frelste i dag?
Statistikken forteller oss at siden 1970 og til i dag så har antallet på
bekjennende kristne økt svært mye, men økningen er minst i vår del av verden, nemlig i Europa. Det regnes med at det kun fantes 9 millioner bekjennende kristne i verden i 1900. I 1970 var tallet øket til 72 mill og økningen til år 2000 var rekord stor, hele 523 millioner kristne. Dette var mennesker som hadde et aktivt kristenliv.

For veldig mange mennesker er det en kamp å være en kristen. I Eritrea blir tusener av kristne forfulgt, og mange av de har flyktet ut av landet . I India driver ytterligående hinduaktivister forfølgelse av kristne ledere og familiene deres. Nord Korea er verst. Jeg tror det ikke finnes noe land i verden hvor kristne har det verre enn i Nord-Korea.åJesus
sier: "Kjemp for å komme gjennom den trange dør?"  Er troen virkelig verdt å dø for? Eller å lide for? Vi i Norge har det så fint - vi trenger ikke bekymre oss for så mye. Vi er jo frelst. Så da må det gå bra til slutt med oss alle sammen?
Frelsen er noe du har: Av nåde er du frelst – ved tro. Dine synder er tilgitt.
Du er født på nytt og er et Guds barn. Vi mennesker opplever at en eller flere ganger i livet kommer vi i tvilstanker om frelsen. Det er helt vanlig, men tvilen rokker ikke ved sannheten, nemlig at den som tror i sitt hjerte og bekjenner Jesus som Herre er frelst. (Rom 10,9)
Men samtidig så sier Jesus at vi må kjempe for å komme inn i den trange dør? Bibelen sier også noe om å arbeide på vår frelse med frykt og beven. (Fil 2, 12).
Du er en synder. Men på grunn av Kristi lidelse og død på korset, er verket fullendt. Hans blod renser all synd , når vi bekjenner våre synder. Vi er et Guds barn, men du kan fremdeles bli uren ved synd. Denne urenhet fjernes ved at vi bekjenner våre feiltrinn, slik som Johannes sier i 1 Joh 2,1:

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den
Rettferdige."

"I sitt andre regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans ånd urolig, og han fikk ikke sove. Kongen lot da kalle til seg spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne, for at de skulle fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom og trådte fram for kongen. Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm. Min ånd er rystet: Jeg vil vite hva jeg har drømt. Kaldeerne sa da til kongen på arameisk: Kongen leve evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi gi deg tydningen. Kongen svarte og sa til kaldeerne: Dette mitt ord står fast: Hvis dere ikke forteller meg drømmen og hva den betyr, så skal dere hogges i stykker og husene deres skal bli gjort til en skraphaug! Men dersom dere kunngjør meg drømmen og tyder den for meg, da skal dere få rike gaver og stor ære av meg. Si meg derfor drømmen og tyd den for meg."  Daniel 2,1-6.
Noen hver av oss har hatt drømmer. drømmer som har vært konkrete, men dog helt uforståelig å skjønne. Kan Gud tale til oss mennesker gjennom drømmer? Ja, tydeligvis, når vi leser fra Matt 2,19 : "Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt,.." De drømmene Josef fikk fra Gud var konkrete, han fikk beskjed om hva han skulle gjøre videre. Josef gjorde alltid det som Gud hadde talt til ham om i drømmene. I dagens drypp har kong Nebukadnesar hatt drømmer som gjorde hans ånd urolig,han fikk ikke sove, og han tilkalte derfor alle spåmennene etc han hadde til rådighet. Kongen gikk rett på sak og sa til dem : "Jeg har hatt en drøm. Min ånd er rystet: Jeg vil vite hva jeg har drømt."    - Om de ikke kunne fortelle ham drømmen og dens betydning, så ville samtlige av hans spåmenner hogges i stykker og husene deres ville bli gjort til en skraphaug! Men dersom de kunne kunngjøre kongen drømmen og tyder den for ham, da skulle de få rike gaver og stor ære av ham. Kongen bad dem derfor om å si ham drømmen og tyde den for ham. -Spåmennene måtte bare melde pass til kongens krav, det var altfor vanskelig for dem.  Da befalingen om å drepe vismennene var utsendt, lette de også etter Daniel og hans venner for å drepe dem. Daniel vendte seg da med kloke og forstandige ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, og han spurte ham: "Hvorfor har kongen gitt denne strenge befalingen?" Arjok fortalte så Daniel hvordan det hadde seg. Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham en frist, så han kunne kunngjøre tydningen for kongen. - Deretter gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hananja, Misjael og Asarja, det som var hendt,for at de skulle be himmelens Gud at han i sin barmhjertighet ville åpenbare denne hemmelighet. Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten og han priste himmelens Gud !

- Så gikk Daniel og bad om audiens hos kongen for kunngjøre tydningen av drømmene hans. Slutten på det hele ble at Daniel fikk kongens hedersplass og ble en av kongens menn i hans råd.

Historien forteller oss at for Gud er ingenting umulig, bare vi mennesker tror på hans ord. Daniel reddet med Guds hjelp mange fra den visse død, slik som Jesus reddet oss fra dens visse død, idet han ble mellommannen mellom Gud og oss mennesker. Han sonet vår dødsstraff på Golgata kors, vi er fritatt fra døden om vi tror på ham , som vår frelser. Gud reddet, forløste sitt folk, jødene, ut av Egypt en påske for mange år siden, ved å bruke Moses. Alle de som har akseptert soningen av Messias, Jesus Kristus, har også blitt satt fri fra syndens slaveri og er blitt forløst ved hans blod.
"De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!" Mark 11,9
God helg!

"Se, jeg kommer snart! Salig er den som holder fast på de profetiske ordene i denne boken." Åp 22,7.

Den amerikanske evangelisten Jesse Duplantis ble i 1988 tatt opp til himmelen. Han ble ført av sted av noe som liknet en taubanevogn, helt innelukket. Vognen ble styrt av en engel. På veien så han utallige stjerner og planeter før han til sist nådde planeten Himmelen. Der så han alle de aborterte barna som vokste opp i Paradis og møtte blant annet kong David og Abraham. Formålet med denne turen fikk han vite da han traff Jesus.
Duplantis forteller: «Da jeg knelte ned, la jeg merke til at Jesu føtter så ut som bronse. Jeg trodde det ville være arr på hendene og føttene Hans. Men det var ikke som om Han hadde blitt oppskåret og fått arr. Jeg kunne se hullene i føttene Hans. De var omtrent så store som en mynt, og lyset skinte gjennom dem. Da skjønte jeg hvor store spikre det var som hadde blitt slått inn i Hans føtter og hender da Han ble korsfestet. Vi forstår ikke hvor veldig Jesus led på korset. Det finnes ikke adjektiver som kan beskrive det Han egentlig gjennomgikk. Han la hånden på skulderen min og sa: «Jesse, reis deg på dine føtter.» Jeg reiste meg og så på Ham. Det strålte ut fra Ham, som bølger av herlighet. Lyset strømmet ut fra Ham. Hans klær var vakre og så ut som store, strålende diamanter. Jesus var høyere enn jeg hadde trodd Han ville være. Jeg ville tro at Han var mellom en åtti og en åttifem. Jeg trodde først at håret Hans var hvitt. Men da Han snudde på hodet, fikk jeg et glimt av det og så at det var lyst brunt. Da Han så på meg, strømmet Guds herlighet ut fra Ham.
Jeg sa: «Jesus!» Han sa bare: «Liker du dette stedet?» Jeg sa: «Ja, Herre.»
Det første jeg tenkte på å gjøre, var å bekjenne mine synder for Ham. Jeg sa til Ham: «Jeg vet at jeg ikke er den mannen jeg burde være, jeg har gjort mange feil.» Når du kommer til himmelen, ønsker du bare å omvende deg!Men Han sa: «Du er tilgitt. Jeg har laget en plan for forløsningen.» «Men hva gjør jeg da her? Hvorfor gjør du dette?» «Jeg vil at du skal dra tilbake og si til mitt folk at jeg kommer.» «Men de kommer ikke til å tro meg,» sa jeg. «I mange århundrer trodde de ikke, men jeg kom. Nå kommer jeg igjen.»  Deretter la Han hånden på skulderen min. Jeg kommer aldri til å glemme det. Han så på meg og sa: «Du vil se og lære mange ting her. Men jeg har brakt deg hit for at du skal gå og si til mitt folk at jeg kommer.» Jeg sa: «De vet det.»  «Nei, de vet det ikke. Jeg brakte deg hit for at du skulle gå og fortelle dem at jeg kommer. Gå og fortell dem det.» Jesse fortsetter: «Mens jeg snakket med Jesus, kunne jeg se den store medynk Han har med dem som ikke har tatt imot Ham som sin Frelser. Han ba meg fortelle deg at Ham kommer snart igjen! Stemmen Hans var så inntrengende. Vi må forstå at noe holder på å skje. Jesus kommer snart!  Kanskje du ønsker å se Jesus, se himmelen, se på blomstene der og gå på gater av gull. Kanskje du ønsker å se det herlige, fantastiske omrisset av denne byen. Vårt naturlige sinn kan ikke fatte hva Gud har for oss. Dette er årsaken til at vi trenger en ny kropp, slik at vi kan klare å ta imot det Gud har for oss. Derfor ønsker jeg å si til alle jeg møter at de må ta imot det faktum at Jesus døde i deres sted for at deres synder skulle bli tilgitt. Jeg har sett himmelen, og vet hva som venter alle der. Det er derfor jeg ønsker å se mennesker ta imot Jesus i sitt liv, og nyte velsignelsene som Faderen har for dem.
Jesse Duplantis  (Kilde: Boka ”Et plutselig møte med Himmelen” av Jesse Duplantis, utgitt på Agape Forlag i 1997)

"La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! Se, jeg kommer snart " Åp 22,11

"Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står
bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem. Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel - på trelldyrets fole. Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus
hadde pålagt dem. De hentet eselet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem. Mange i den store

folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde på veien. Folkemengden som gikk
foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette? Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. " Matt 21, 1-23

Jesus var sammen med disiplene og var nå på vei til Jerusalem. Men da de kom til Betfage ved Oljeberget sendte Jesus to av sine disipler av sted og sa til dem:

"Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem."

Disiplene gikk på hans ord og det gikk akkurat slik Jesus hadde sagt til dem på forhånd. De fant eselhoppen og folen hennes. De løste eselet og folen og kom til Jesus med dem. De la sine kapper på dem og Jesus
satte seg på dem. Mange av folket som var samlet rundt ham begynte å legge sine kapper ut på veien, andre tok og hogg palmegrener , som de la ned på veien foran Jesus. Hele folkemengden som kom etter satte i å rope :

"Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens
navn! Hosianna i det høyeste!"

Da Jesus kom inn i Jerusalem kom hele byen i bevegelse og folket spurte hvem dette var. - Jo, dette var Jesus fra Nasaret i Galilea.
Palmesøndagen kaller vi denne dagen, som ble opptakten til kors-festelsen på Golgata kors for Jesus. Hvorledes kan det hele forklares?
Først så ga de Jesus full honnør med fryderop, for så og å høre folket rope til dommeren : Korsfest, korsfest!
Men alt dette hadde Gud gjennom sitt ord sagt skulle skje.

Tenker på likheten med dagens politikk, hvor partiene får tilslutning med økede tilslutning en måned på gallupen, for så og falle tilbake til en
lavere tilslutning. Hva har skjedd i mellomtiden . Jo, noe har inntruffet i dagliglivet. Det kan være en uttalelse fra en av toppene i politikken,
Eller en "skandale" som er avdekket med politisk tilsnitt. Da svinger folket og gallupen tilsvarende fra måned til måned alt etter det som
skjer i det politiske landskapet.

Å være en kristen er ikke noe man er bare i medgangstider, nei, også når motganger kommer og det røyner på å stå oppreist som kristen.
Det er i prøvelsens tider en blir herdet i troen, da først ser en hvor avhengig en er av Jesus og hans styrke og kraft.
Vi går imot tider som ikke vil gjøre oss til nikkedukker for et hvert tilbud som kommer på den religiøse arena, nei, vi trenger å vite hva er av Herren og hva er av verdens fyrste. Vi trenger daglig samfunn med Jesus i Den Hellige Ånds ledelse slik at vi ikke går oss vill.

"Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." Sarkaja 4,6

"Du advarte dem og ville omvende dem til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved når han gjør etter dem. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot, de var hardnakkede og ville ikke høre. I mange år bar du over med dem og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de vendte ikke øret til, og du ga dem i fremmede folks hånd. Men i din store
barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For du er en nådig og barmhjertig Gud." Neh 9,29-31

I dagens drypp befinner vi oss i det gamle testamentet, hvor Moseloven råder. Det som slår meg er paralellen til vår situasjon i dagens virkelighet, hvor vi har Jesus sine ord og ikke Moseloven. Men slik som Gud advarte jødefolket,for Gud ville at de skulle vende om til hans lov, men de var hovmodige og hørte ikke på Guds bud. De syndet mot Guds lover, enda de ga menneskene livet om de holdt dem. Men Herren bar over med dem i mange år, men han advarte dem ved sin Ånd gjennom sine profeter. Men de lot seg ikke rokke og de vendte ikke øre til Guds stemme. Da måtte Gud overlate dem i fremmede folks hender, for folket tok ikke imot "nåden"
som Gud hadde tilbudt dem. Men i sin store barmhjertighet gjorde Gud ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For Gud er og var en nådig og barmhjertig Gud.

De fleste jøder i dag lever som jødene på Nehemjas tid, de lever under Moseloven, men selv i dag er de fleste jøder hovmodige og de hører ikke på Guds bud. Men midt i denne tiden øker det en flokk med Messias-troende jøder, de har tatt imot Messias, Jesus, og har fått øynene opp for Jesu frelsesverk på Golgata kors.
Disse menneskene blir ikke godt behandlet av de ortodokse jødene, slik fariseerne var på Jesu tid, de gjør livet surt for dem. Men de er Åndsdøpt og gleder seg i Herren over å få være Messiastroende. Disse
Messiastroende er som disiplene til Jesus, de holder seg til jødedommen, men har sett at Jesus var og er Messias, den som jødene venter på skal komme. Peter forutså denne tiden som de venter på, vi leser fra Apgj.
3,19-21:

"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud
har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av."

Men hvordan er det med oss mennesker som lever i dag, som ikke er jøder, men hører til hedningene etter bibelsk tale?
Vi lever i nådetiden som Gud har gitt oss mennesker, for på Golgata kors tok Jesus våre synder og sonet dem alle. Dette gjorde han en gang for alltid, for alle mennesker, jøder som hedninger. Men de fleste av oss mennesker er like hovmodige som jødene er etter Moseloven, de akter ikke på budene, like lite som vi i dag akter på nåden i Jesus Kristus. Vi tror at alle ting vil ordne seg til slutt, for vi tror jo på en kjærlig Gud, som sikkert vil "se gjennom fingrene" for våre feil ved livets slutt her på jorden. En slik tro holder ikke, Gud ser aldri "gjennom fingrene", for han tåler ikke synd, derfor ble Jesus den som tok syndene våre på seg. For han var syndfri og himmelen verdig.
Men for å komme inn til hans frelse, så må vi ta imot ham i våre hjerter. Vi må fødes på nytt, ikke av kjødet, men av Ånden.

1 Joh 1,9 sier: "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all

urettferdighet."

"Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det." Matt 2,8

Hvem tror du som styrer denne verden? Er det FN eller Paven eller de som er konger, statsministrere etc i sitt land ? Da vår frelser Jesus ble født inn i denne verden, var der noen vise menn som hadde oppdaget en
stjerne på himmelen, som de tydet dit hen at en konge var født.  Derfor oppsøkte de kong Herodes i Jerusalem og spurte ham :

"Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: "I Betlehem i Judea, for så
er skrevet ved profeten : Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel." Matt 2,2-6.

Her begynner kampen om verdens makt. Kong Herodes tjente denne verdens fyrste, Satan, men han visste at der var en motpart, en Messias, jødenes konge, som også skulle bli kongenes Konge. Dette ville ikke Satan ha noe av, så han brukte kong Herodes til å drepe barnet som nå
skulle være født. Men mange barn måtte død pga uvitenheten om hvem som var Messias.

Det er to makter. Den sterke, Satan og den sterkeste, Jesus, som også er Messias . Satan har også et rike. Det riket er også til stede i denne verden.  Paulus går så langt at han kaller Satan/Beelsebul for denne verdens gud, som har blindet de vantros sinn, så de ikke ser. Men dette riket kan også fysisk innta et menneske med de helt merkeligste eller uhyggeligste virkninger, stumhet, blindhet, overnaturlige krefter eller kunnskap. Slik er verdens kår, hvor mørket rår. Slik er virkeligheten. Men lyset skinner i mørket, og mørket skal ikke få makt over det. Jesus er verdens lys og Satans makt ble til intet da Jesus døde på korset.

På grunn av Jesus Kristus, så er det sterkeste rike kommet nær, det har nådd helt fram til oss mennesker. Nå lever vi under helt nye og andre vilkår her på jorden, enn de som levet før Jesus død på Golgata. Derfor
er Satan både deprimert og livredd, for han møter stadig sin overmann. 

Å bli en kristen,ja frelst, det er å bli fridd ut fra mørkets makt, og å bli satt over i den sterkestes rike, hvor Jesus regjerer.
Derfor er det kamp om mennesket. Kampen mellom Satans rike og Jesus sitt rike, gjelder mennesket. Det er kamp om din sjel, ditt liv, din framtid.
Den sterkeste har kommet, som binder den sterke, røver hans gods, det trellbundne mennesket, setter det i frihet, gir det liv og fremtid .

Det blir umulig å være nøytral, en vente å se holdning, hvor du sitter på gjerdet og venter på en avgjørelse som allerede er tatt. Ditt hus vil bli inntatt av Satans herrevelde, om ikke Kristus blir husets herre. For enten er du med Jesus, eller så er du mot Jesus. Her må mennesket velge mellom lys og mørke.

"Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer." Luk 11,23

God helg!

"La våre kornlagre være fulle så der er noe av alle slag å gi ut! La vårt småfe der ute øke i tusentall, ja, i titusen. La vårt storfe bære uten uhell og uten tap. La det ikke være klageskrik på våre
gater. Salig er det folk som har det slik. Salig er det folk som har Herren til sin Gud."  Salme 144,13-15.

Uavhengig av partitilhørighet er støtten for beredskapslager stor i den norske befolkningen. Hele ni av ti nordmenn vil ha beredskapslagring av korn. Det viser en fersk undersøkelse utført av Sentio for Norsk Landbrukssamvirke.
- Selv i et normalår må Norge importere en femdel av vårt kornbehov. Det er avgjørende å sikre matforsyning til befolkningen i tilfelle kriseår.
Norge sluttet å lagre matkorn i 1995, og avviklet beredskapslagrene for såkorn i 2002. Ellers er de fleste kornsiloene som var lager på 1950-tallet ute av bruk idag.

Jeg håper Stortinget slutter seg til salmistens ønske,at "la våre kornlagre være fulle så der er noe av alle slag å gi ut." 
Likeens ønsker jeg at både småfe må øke og storfe bære uten uhell og uten tap. Salmisten er "up to date" når han sier "La det ikke være klageskrik på våre gater."
Salige er det folk som har det slik, sier salmisten. Salmisten
kong David avslutter med følgende oppfordring - "Salig er det folk som har Herren til sin Gud."

Om vi nordmenn kunne vært like obs på ting i vårt land, som kong David var med sitt folk og land, da ville vi vært skånet for mye ondt i vårt land.
Skal vi lykkes som nasjon i fremtiden, så må vi rette våre blikk opp mot himmelen og sukke :

"Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren,
himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." Salme 121,1-8.

Mens det norske forsvaret holder den største vinterøvelsen i Finnmark siden 1967 med 5000 soldater, satte den russiske Nordflåten på mandag i gang med sin øvelse med opptil 38 000 soldater, 3600 kampkjøretøy, 56 marinefartøy og opptil 110 fly og helikoptre iflg media.
Øvelsen skal etter planen vare i fem dager.

- Husker en profeti som en 90 årig kvinne fra Valdres sa til evangelisten Minos i 1968 bl.a.:

-Det blir et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir stor lunkenhet blant de troende. De blir ikke lenger åpne og mottakelige for ransakende, budskap. Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. En ny slags forkynnelse overtar talestolene. Det er å søke lykke, fremgang og materiell velstand. En slags lykkeforkynnelse griper om seg. Kirkene begynner å stå tomme. Det samme skjer med bedehusene og vekkelseslokalene. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale Korsvegen. Underholdning, kunst og kulturaktiviteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter.

La meg avslutte dryppet med teologen, kirkestatsråden og salmedikteren Elias Blix, han skrev i 1891 sangen om vårt fedreland og vers 6 lyder:

"Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,Me faafengt paa Huset byggja. Vil Gud ikkje verja By og Land,Kann Vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss, Gud, so me kann bu I Heimen med Fred og Hyggja!"

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! "Matt 28,19-20

Hvordan ville du legge opp løpet for å etterkomme Jesu befaling om å gjøre alle folkeslag til disipler? Du har 2 føtter, 2 hender, 1 hode med flere tanker, og en vilje til å bruke dette. Tidligere gikk budbærerne av evangeliet på sine føtter til folkeslagene, så brukte

en ridedyr,biler,tog,buss og fly. Ja, metodene er i bruk i dag også, men det raskeste og mest effektive kommunikasjonmiddel i dag er å bruke satellitter og TV-stasjoner. Denne teknologien brukes for fullt verden over av de kristne, men den verdslige verden er langt foran oss i denne satsingen. Satellittene eies av verdslige selskap som tar seg godt betalt for å gi sendetid til kristne TV-kanaler.

De nordiske kristne kanalselskapene sliter hver måned med å få endene til å møtes rent økonomisk. Inntektskildene er annonser, og gaver fra seerne.
For å komme på "luften" må en betale leie til de som sender signalene opp til de forskjellige satellittene, dette er ikke småbeløp, i tillegg kommer husleie, lønninger etc som må betales hver måned. Kristne TV-selskap som vi får inn på norsk er fire stykker. Tre av disse må be daglig om støtte til sine sendinger.
Spørsmålet er hvor langt skal de gå for å gjøre "maten" mest delikat. Du vet når en er sulten, så spiser en det meste av alt som serveres. Men når en er "overforet" på mat, da vraker og velger en det en spiser.

Slik er det også med å forkynne det glade budskapet, de som er sultne, de som er på leting etter meningen med livet, de spiser alt villig vekk. Hver sending går det ut en innbydelse til å ta imot Jesus som deres frelser. Mange tar imot oppfordringen fra programlederen og gir sitt liv til Jesus. Disse nyomvendte menneskene vokser videre i det lokale kristne miljøene. Men den faste giverstaben til stasjonene er trofaste, men det kommer imot dem "sure oppstøt" fra kristne media. De klager på at gjestetalerne bruker ord som ikke "kristlige", men heller setter syke folk
i et dilemma ved å høre at de har gjort de og de syndene. De faste arbeiderne må ha lønn og da måles de ut med "argus øyne", de mener de skal ikke ha mer enn akkurat for å overleve. Men vi vet at Guds medarbeidere er sin lønn verd.

Når det blir "overfisket" så setter myndighetene inn med "fiskekvoter" slik at fiskestammen ikke dør ut. Om vi bruker dette innen media,
så konkurrerer selskapene om seerne. Jo, flere seere, jo mere i"kassen".
"Overfiske" blir i denne bransjen regulert med "konkurser". Hva skal da våre kristne kanaler gjøre?
Ordtaket sier "tæring etter næring", dvs å jobbe etter det man har på konto, men hva vil Gud at vi skal gjøre? Jo, at vi går videre ut til de som ikke har hørt evangeliet, de som er "sultne". Da gir jeg penger utfra
min tildelte "lønn" til de som sender signalene ut til den verden som ikke har hørt om Jesus. Hvor finner vi dem i dag? Midt i vår egen "stue" Europa, de er "sovnet inn" og vet eller har ikke hørt om frelseren Jesus.

Bibelen sier i Galaterne 6,9:

"Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk."

"Da Moses’ svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens folket står omkring deg fra morgen til kveld? Moses svarte da sin svigerfar: Folket kommer til meg for å søke råd og hjelp hos Gud. Når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover." 2 Mos 18,14-16.


Moses sin svigerfar hette Jetro, han var presten i Midian. Presten i Midian hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte vanntrauene for å vanne sin fars småfe, men en dag kom det noen gjetere og drev dem bort, men Moses sto opp og hjalp dem og ga vann til småfeet deres. Moses hadde nemlig flyktet for farao, da farao fikk vite at Moses hadde drept en egypter. Da hadde Moses slått seg ned i landet Midian og bodde der ved brønnen som Jetros døtre kom til for å gi vann til dyra. Men da døtrene kom hjem til sin far sa han: "Hvorfor kommer dere så tidlig i dag?" De svarte at en egyptisk mann hjalp dem mot gjeterne og han øste også vann for oss og ga småfeet.

"Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der ute? Be ham inn, så han kan få mat," sa Jetro til sine døtre. Fra den dagen samtykket Moses i å bli hos presten Jetro, og han lot Moses få sin datter Sippora til kone. Jfr 2 Mos 2,15-21.
Mange år senere fikk Moses et oppdrag av Herren som gikk ut på å føre det israelske folket utav Egypt. Sippora og deres to sønner ble tilbake hos faren hennes, mens Moses dro til Egypt for å føre folket ut av landet. I dagens drypp har Moses fullført sitt oppdrag og vandrer nå i ørkenen med sitt folk. Svigerfaren var nå kommet tilbake med Sippora og sønnene til Moses, og stod en dag å så på gjøremålene til Moses. Svigerfaren var overgitt at Moses, hans svigersønn, satt alene og dømte og ga råd til sitt folk  fra morgen til kveld. Svigerfaren sa da til Moses at det han gjorde var ikke klokt . For Moses og folket ble trette og dette så svigerfaren og ga sin svigersønn følgende råd, som også ville gi ham Guds velsignelse.
"Tre du fram for Gud på folkets vegne og legg sakene deres fram for ham. Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den veien de skal vandre og den gjerningen de skal gjøre. Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de selv dømme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de bærer den sammen med deg. Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det, da vil du kunne holde ut. Da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred." 2 Mos 18,19-23.

Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa. Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, noen til førere over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. De skiftet rett mellom folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, men i hver liten sak dømte de selv. Etter dette tok Moses avskjed med sin svigerfar,Jetro, og han dro hjem til sitt eget land igjen.
Moses var ydmyk av sinn og tok imot svigerfarens rådgiving i jobbsammenheng. Jeg vet ikke om mine fire svigersønner ville gjort det samme mot meg? Vi må huske på at Moses var opplært i Farao`s statsvitenskap, han var i sin tid regnet som sønnen til datteren til Farao. Men svigerfarens råd var kloke og det ga ham mot til å sette dem ut i livet. Resultatet ble som presten, hans svigerfar hadde sagt, Moses holdt ut og Guds velsignelse ble ham til del. I dag vil vi kalle dette for politikk og hadde statsministeren brukt presten Jetro`s råd til Moses i sine gjøremål, så ville også vårt land blitt velsignet om de skiftet rett mellom folket og lærte dem Guds bud og lover i lys av evangeliene.


"Du skal ikke flytte merkesteinene mellom deg og din neste, de som de gamle har satt på den jorden du skal få i arv i det landet Herren din Gud gir deg i eie." 5 Mos 19,14

"Forkynneren søkte å finne velgjørende ord, og her er skrevet det som riktig er, sannhets ord. De vises ord er som brodder. Visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler. De er gitt av den ene og samme hyrde. For øvrig: la deg advare, min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivingen. Mye gransking tretter legemet. Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker." Fork 12,10-13

Vi har et ordtak som lyder:
"Der traff du spikeren på hodet!" Det betyr som oftest å komme med en rammende bemerkning, hvis en debattant har sagt noe som er vellykket, og gjerne like kortfattet som et effektivt hammerslag. Noen studerer hele livet og ender opp med intet resultat av sine studier. Andre igjen velger seg bort for å være stressa og alltid ha en full avtalebok, til det de synes er mest tidsriktige å gjøre, nemlig å ligge i gresset og studere skyene som endrer seg.
Akkurat det drev Peer Gynt med, Ibsen brukte det som eksempel på nytteløst dagdrømmeri.
Forkynneren har skrevet sannhets ord. De vises ord er som brodder, skriver han, og visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler.
Ved å lese Bibelen fast hver dag, så oppdager du noen ganger at "ord"
kommer imot deg og de sitter spikret fast i hukommelsen din, som

nagler.
Men forkynneren fant ut at for mye gransking tretter kroppen ut, kroppen må hvile ut med andre ting også. For eksempel å ta mer tid for barna om du har barn rundt deg eller hjelpe til i huset sammen med medhjelperen din. Bare påse at alt du gjør bygger opp, ikke river ned.

En ny uke er begynt og ingen kjenner den uten Herren vår Gud. Derfor sier Ordet : "Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4.
Glede er en sentral del i den kristne tro. Og gleden vokser gjennom kjennskap til Gud og hans Ord. Når en er "væpnet til tennene" som en sier, med Guds ord, da sier salme 37,vers 5 :

"Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn." (N11BM)

Du vet det å stole på Herren er vår styrke, noe som et foreldrepar fikk erfare:

Alt gikk ikke som før, inntektene sviktet en måned, men det gjorde ikke utgiftene, de økte heller opp dobbelt av en normal
utgiftsmåned. Hva skulle de nå gjøre?
De gikk igjennom alle inntektsgivende poster og likedan alle
utgifts-givende poster. De kuttet utgiftene ned til "beinet" og satt da igjen med en manglende inntekt på ca 10000 kr for angitt måned. De ble enige om å legge alt over på Jesus, deres frelser, som visste om deres behov. Noen få dager gikk, men en kveld banket det på døren deres. Utfor stod en mann som de kjente og visste ikke hvordan han skulle få sagt ærende
sitt:
- Min kone og jeg har i det siste blitt minnet fra Gud om at dere skal
ha vår tiende denne måneden, så da måtte de være lydige.
Mannen i huset takket med glede av ord  til giveren og gleden ble fullkommen da han kom innom husets dører og åpnet opp for det han hadde mottatt - perfekt det beløpet som de manglet. Snakk om at Herren er trofast og vet om sine tjenere.

"Dette er det Herren har befalt: Sank så mye av dette som hver eter. En omer til hver som hører til husstanden deres. Enhver skal ta for dem som er i hans telt. Israels barn gjorde så, noen sanket mye, andre lite. Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat." 2 Mos 16 16-18

"Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. " Rom 10,17.

"En skal høre mye før ørene faller av! " lyder et ordtak. Men hvor mye av det en hører blir lagret slik at vi kan ta det fram igjen, når en vil?  Paulus var en som forkynte evangeliet og lærte opp mange disipler til å gå ut med Guds ord og han sier til sin medarbeider Timoteus:

"Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, "2 Tim 3,14

Nå om dagene er det mye en hører om hvordan en skal tolke det og det skriftordet, slik at det passer inn i tiden vi lever i. Det er ikke mange som har fått med seg skriftens ord på at Guds ord er levende, slik det står skrevet i  Hebr 4,12 :

"For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget

sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. "

Guds ord lærte en på søndagsskolen, det var lett å forstå hva Gud og Jesus mente, da søndagsskolelæreren fortalte fra Bibelen. Noah som bygget en stor båt, så stor at han fikk mange dyr inn i den. Men det beste var da Gud lukket døren til Arken før regnet strømmet ned over jorden. Ingen lurte på hvordan det gikk an, for Gud var ingenting umulig. Men senere når en ble større i tanker og viten,  da begynte tvilen å gjøre seg gjeldene. Var Bibelen sann eller var det bare en bok for dem som hørte fra Gud? Jeg leste om en som skrev følgende om ikke å høre fra Gud: - Det å si at du ikke hører fra Gud, og har Bibelen lukket, er det samme som å ha mobiltelefonen skrudd av og klage på at du ikke mottar
meldinger.

Vi må faktisk sette av tid til å lese i Bibelen,og til å ha bønnestund

med Jesus. Den Hellige Ånd gjør Ordet levende for oss, slik at vi kan
forstå det.
I dag settes det likhet mellom kjønnene, du kan ha ekteskapelige
forhold mellom en mann og en annen mann eller en kvinne og en annen
kvinne.
Barn kan "bestilles på internett" fra alle som vil ha barn. En sædbank har lagret "pappa" i tusentall og en kvinne/kvinne forhold kan således få
lagt inn "pappa-sæd" og bli gravid. Barna fødes og oppfostres av
mor/kvinne forholdet eller en pappa/mann fohold får en kvinne til føde fram barn, med sæd fra pappa. Dette er ikke til Guds velbehag og hans Ord sier at dette er ikke rett. Ekteskapet etter Guds ord er mellom mann og kvinne, og de skulle få barn sammen, som da blir en familie.

Skilsmissestatistikken er økende og barna blir "offer" i ekteskaps-oppløsningen. Så begynner de fleste skilte ekteparene et nytt parforhold, og da kommer barna med på lasset. Vi snakker da om mine barn, våre barn og "bonusbarn" som de kalles, de som medparten hadde med seg.
Kirken står splittet i dette spillet som nå foregår over hele jorden, men Kirken er på vikende front, de gir etter for sammfunnspresset og tolker Guds ord inn i vår tid. Resultatet blir en dødende
kirke, med færre og færre tilhengere. De oppriktige, som vil følge Guds ord og bli i det som de har lært og er blitt overbevist om begynner å "enes" sammen på tvers av menighetstilknytninger.

Krig er en annen ting som ødelegger liv og helse og hvor familier blir oppløst av død. Noen lever uten mat, strøm og varme. De har ingen muligheter til å flykte bort fra krigsområdene, de er offer for ugudligheten. En pensjonist i Ukraina sa det slik: "Vi som lever,misunner
de døde."

I mitt hjerte kommer det en tanke, en tanke som en spurte Jesus om :

".. Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. Når husbonden først
har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett." Lukas 13:23-27 

Noen tanker til ettertanke . Ha en god helg!

"Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Joh 17,21

I dag er disse ordene av Jesus "in" for fullt, flere kristne samfunn med den katolske kirke i spissen jobber på spreng for å få til et felles "trosgrunnlag" som de kan enes om. De tror at de kan oppfylle Jesu ord i dagens drypp-at de alle må være ett. Men hvem skal vi kristne være ett i?  Jesus ord sier videre: "likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss," Da nytter det ikke å samle sammen alle "trosretninger" i verden, som ikke har Jesus som frelser, da blir det et "antikristelig forum" som holder ett , dog ikke i Jesus Kristus.

I nov-14 ble det for første gang i historien i den ikoniske National Cathedral i Washington holdt en islamsk bønngudstjeneste. Muslimske imamer ble invitert til å lede en islamsk bønngudstjeneste. Det så ut som en "grøss scene" fra  "de siste dager-antikrist-tar-over-verden" filmer. Hundrevis av muslimer inntok USAs mest ansette kirkebyggning og la ned sine bønnetepper, samtidig som de felles messet ut med høy kraft: - Det er bare én gud, han er ikke født og jeg vitner at Muhammed er den eneste tjener og apostel. Dette var ikke en film men en virkelig hendelse en fredag i nov.14. Kirken var stappet med hundrevis av deltakere som ble ledet av en imam som erklærte at - Gud har ingen sønn, at Jesus Kristus ikke kan være hans sønn og at det er ingen gud som Allah. Kun en eneste middelaldrende kvinne hoppet opp i midten av gudstjenesten og ropte, - Amerika ble grunnlagt på kristne prinsipper. . . . La vår kirke være i fred. Hun ble imidlertid raskt eskortert ut av kirken av sikkerhetsvakter. The National Cathedral i Washington DC har vært et svært viktig symbol for de kristne sine milepæler i USA. Katedralen har blitt utpekt av Kongressen som USAs "National House of Prayer."
- Den islamske gudstjenesten i katedralen var tilsynelatende ment å fremme interreligiøs dialog. Arrangørene sa at de håpet gudstjenesten skulle bidra til å korrigere noen amerikanere sine misoppfatninger av muslimer som ekstremister og forsterke toleranse blant trosretninger. Imidlertid er det vanskelig å forstå hvordan en kristen kirke som åpner seg og blir et fristed for islamske bønner som motsier Jesus Kristus, bidrar til toleranse for troen på noen måte. Muslimer ville aldri tillate en kristen å forkynne evangeliet i en moské. Palestinske muslimer fortsetter å forby alle jøder og kristne fra å be på Tempelhøyden i Jerusalem. Det kan virke som "interreligiøs dialog og toleranse" ikke er mer enn et kodeord som oppildner muslimer til å splitte og herske. The Washington Post rapporterte at den islamske bønnegudstjenesten ble stengt for publikum på grunn av sikkerhetsbekymringer. Væpnede vakter sjekket hver person og hver pose til de fremmøtte.
- Verden går mot en "Ny Verdens Orden" hvor FN,EU,Nato, Den Afrikanske Union, IMF (Det internasjonale pengefondet )og så videre diverse kirkesamfunn vil være ledende faktorer i kommende dager. Du ser bare i dag hvilken rolle som Den Internasjonale Domstol i Haag har og hvor de forskjellige land gir "fullmakten" fra seg til denne domstolen. Vi har EU-domstolen som vi i Norge retter oss etter, selv om vi kan nekte å godta et direktiv fra EU som gyldig i Norge, da vi ikke har EU medlemsskap. Men hittil er det få ganger vi har sagt nei til Eu-direktiver, vi er faktisk foran Eu-land med å sette lovene i verk mange ganger.
Hvem vil følge Jesus og bare ham alene? Husker hva en troende pinsevenn i Danmark fikk høre av Jesus i et syn i sept.1928 , hvor Jesus sa bl.a.om alle kirkesamfunnene:
"- SER DU ALLE DISSE MENNESKEFLOKKER, INNELUKKET I DERES SNEVRE PARTIGÅRDER.  DE ER KOMMET UT FRA DEN STORE FENGSELSBYGNINGEN OG BEFINNER SEG VIRKELIG UNDER EN ÅPEN HIMMEL, OG DOG LEVER DE STADIG SOM FANGER I DISSE GÅRDENE, FOR DE VIL HOLDE FAST VED DET MENNESKELIGE LÆRDOMSVÆR SOM ER IMOT MITT LEVENDE OG BLIVENDE ORD.  JEG LAR ALLE MINE TROFASTE VITNER, TJENERE OG TJENERINNER, SOM JEG HAR BESEGLET MED MIN ÅND, HØYLYDT FORKYNNE NÅDETIDENS AVSLUTTENDE BUDSKAP TIL MITT FOLK - Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær! "

"Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!" Åp 18,4

Når rikdommen vokser, så la ikke hjertet feste seg ved det! Én gang har Gud
talt, ja, to ganger har jeg hørt det: Styrke hører Gud til. Herre, miskunnhet er
hos deg, for du lønner enhver etter hans gjerning." Salme
62,6-13.

Vårt land er inne i en tid hvor arbeidsplassene er i fare for mange mennesker. Bedriftene får mindre oppdrag, noen er helt uten oppdrag og arbeiderne er permitert.
Solide bedrifter går konkurs og ringvirkningene blir store. Kommunene blir stadig rammet av "tomme pengekasser", selv om de styrende har lagt på byrder på sine innbyggere med
økede eiendomsskatter, så holder de ikke "hodet over vannet" lenger. Ser vi over til våre naboland så er det ikke noe bedre der,men vi har hatt gode tider i mange år nå i vårt land.

Dagens drypp sier :  "Når rikdommen vokser, så la ikke hjertet feste seg ved det!"

Er det ikke det vi har gjort med våre hjertes tanker. De fleste av oss har blitt
bortskjemt med høye inntekter, eiendommer, bolig,biler og hytter. Vi har "fråtset"i vår velstand. En ny bolig som bygges i dag koster flere millioner kroner, likedan nye leiligheter på 80 -100 m2. Folk kjøper boliger, leiligheter,biler, båter og hytter, reiser rundt på jorden hvert år, og hvor tar de pengene fra? De fleste må låne pengene i banker, for renta er lav og lønnsinntektene er høye.
Bibel forteller i Lukas 12,19-21 om den rike mannen som opparbeidet seg en voldsom formue, og han sa da til seg selv:

"Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro - et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud."

Jeg tror vi er kommet dit salmisten sier :

"Bare i håp til Gud vær stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp."

 

Er du blant dem som er rammet av permiteringer på din arbeidsplass pga liten ordretilgang, så vil jeg hilse deg med salme 27,14:

"Vent på Herren! Vær ved godt mot! Ditt hjerte være sterkt!
Ja, vent på Herren!"

"Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg trådte synlig fram for dem som ikke spurte etter meg." Rom 10,20

Drømmer og syner av Jesus er blitt vanlig blant muslimer i Midtøsten. Det bidrar til at flere muslimer enn noen gang før blir kristne.
En amerikansk pastor Tom Doyle, turistguide, misjonær og forfatter,som bor i Israel, har skrevet en bok som på norsk heter "Drømmer og syner" (Lunde forlag). Boken beskriver en annerledes vekkelse i den muslimske verden. Selv var han skeptisk til om Gud virkelig talte til muslimer på en slik overnaturlig måte. Men Doyle endret mening da en venn sa til ham:

"Gud har vist meg at min teologi ikke bestemmer hvordan han vil handle."

Blir en muslim, kristen over natten, etter at de har drømt om Jesus? – Ingen av dem legger seg om kvelden som muslimer, har en drøm og våkner som kristne.
Når muslimer begynner å drømme om Jesus,legger de ut på en reise. De søker svar, de finner seg en bibel – omtrent 90 prosent av dem blir ledet til Jesus av noen som bruker Guds ord til dette. Han har også vært nøye med hvilke historier som har fått plass i "Drømmer og syner". Enten har Doyle selv hørt vitnesbyrdet direkte fra den som har opplevd det, eller så har nære venner av ham bekreftet historien.

– Jesus går blant muslimer i dag.
Disse drømmene åpner dørene for at de får høre om Jesus i land hvor det er
forbudt å forkynne evangeliet.Ingen myndigheter, undertrykkere eller religioner kan stanse evangeliet, forteller han. At de muslimske landene i Midtøsten er stengt for kristen forkynnelse og omvendelse, gjør det svært krevende for muslimer som vil bli kristne.

– Vanligvis får de to spørsmål: Er du villig til å lide for Jesus? Er du villig til å dø for Jesus?
Det er faktisk en reell fare for akkurat det. Ja, i land som Iran kan lidelse og død være det mest sannsynlige utfallet av en omvendelse. Tenk om vi i Vesten hadde måttet stille oss de samme spørsmålene. Det ville ha endret livet i vestlige kirker og menigheter, mener Doyle – som har denne oppfordringen til medkristne:

– Når Jesus går til muslimer, bør vi gå sammen med ham. Elsk muslimene, be for dem, fortell dem om Jesus på en fin måte, og de vil reagere positivt på det.

"Kom i hu ordet til din tjener, som du har gitt meg å håpe på!" Salmene 119,49

"Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret deres sjeler som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de hadde. De ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige! Hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden? Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kappe. Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv."  Åpenbaringen 6, 9 -11.

Johannes var på øya Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Han var bortrykket i Ånden på Herrens dag, (som var den første dag i uken, nå har vi dessverre en kalender som har satt Herrens dag til den syvende dag i uken.) Og Johannes hørte bak seg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: "Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea."

Jesus sa til Johannes at han skulle skrive det han så, det som han "så nå og det som skal komme etter dette". Men deretter så han at en dør som var åpnet i
himmelen. Og den første røsten som han hadde hørt tale til ham som en basun,den
sa:
"Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette."
Straks ble han rykket bort i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se til som jaspis-stein og sarder-stein. Og rundt tronen var det en regnbue, som en smaragd å se til.

Johannes får bl.a.se Lammet motta en bok fra Gud, hvor han senere ser følgende:

"Og jeg såat Lammet åpnet det første av de sju seglene, og jeg hørte et av de fire
 livsvesener si som med tordenrøst: Kom! Og jeg så - og se: En hvit hest, og han
som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut med
seier og for å seire.
(Denne hesten tror jeg representerer Den katolske
Kirke)

Da Lammet åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesen si: Kom! Og en annen hest dro ut, som var rød. Han som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd. (Denne hesten tror jeg representerer Kommunismen)

Da Lammet åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så - og se: En svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden.
Og jeg hørte likesom en røst midt iblant de fire livsvesener, og den sa: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar. Men oljen og vinen skal du ikke
skade.
(Denne hesten tror jeg representerer Kapitalismen)

Da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom! Da så jeg - og se: En gulblek hest. Han som satt på den, hans navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over
fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med hungersnød og med pest, og
ved villdyrene på jorden.
(Denne hesten tror jeg representerer Islam) Jfr Åp 6,1-8.

Den irakiske byen Mosul pleide å ha en blomstrende kristen befolkning. I dag er kristendommen død i Mosul. I Mosul har ISIS (Den islamske staten i Irak og Syria) gjort et poeng med halshugging av kristne barn som nekter konvertering til islam, og de setter deres hoder på påler for visning i en sentral park i Mosul. Når en hører om slike hendelser, og leser dagens drypp, så lurer en på om vi er kommet til det 5 segl, jfr. dagens drypp?

"Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer." 1 Kor 12,26-27.

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse." Heb 12,1-3.

Hver dag hører vi om kamper som kjempes mellom folkegrupper, etniske og religiøse trosretninger. Når troen blir brukt som grunnlag til å vinne land og folk, da er menneskene kommet på ville veier. Barn læres opp til å hate sine fiender, og fiender er alle som ikke tror det samme som de. Valget for de menneskene som kommer i deres hender er - bli som oss eller dø. Barn,ungdom,kvinner og menn slaktes ned for fote. Som oftes av unge mennesker på litt over 20 år, mange født og oppvokst i Europa. Hva fører dette til for oss i Vesten? Jo, det melder seg en frykt for hva blir det neste, så snur vi ryggen mer og mer til de fremmede som kommer som flyktninger til oss. Dette er en synlig kamp som vi kan se med våre øyner på TV eller i virkeligheten, men vi har en annen kamp også, den åndelige kampen. Paulus sier i brev til Efeserne 6,12:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."

Denne kampen er det dagens drypp viser til. Vi som tror på Jesus er ikke av verden, men bare i den, sier Jesus. Derfor er vi satt til å formidle Guds kjærlighet til menneskene vi har rundt oss. Alle er vi Guds skapninger, men Skaperen tvinger oss ikke til å tro på ham som Gud. Han gir oss mennesker samme tilbudet, nemlig vil du komme til Guds boliger i himmelen, så må du være ren og rettferdig, altså uten synd. Etter Adam og Eva's syndefall er alle mennesker utestengt fra Gud uten offer av blod. Jødene Guds eiendomsfolk fikk forskrifter fra Gud hvordan synden skulle bli utslettet for dem hvert år. En yppersteprest gikk inn det aller helligste i helligdommen og ofret dyr og stenket blod, derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, og sa at dette var paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for jødene. På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som ble brukt ved gudstjenesten. Etter loven ble nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, ble ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år gikk inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på Jesus.

"Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn." Matt 5,9

God helg!

 
"Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!  Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ikke herske over meg. Så blir jeg uklanderlig og uten skyld i store overtredelser. La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser! " Sal 19,13-15
Salmisten stiller seg selv et spørsmål: Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Nei, hver og en av oss kristne kan skrive under på salmistens ord. Hvem merker feiltrinnene vi selv gjør? Men noen ganger blir en gjort oppmerksom på de, og da er spørsmålet igjen: Er du villig til å innrømme feilene? Men salmisten ber videre i sin bønn til Herren:
"Tilgi meg hver ubevisst synd!" 
Samtidig ber han om at Herren må bevare ham også fra skammelige synder, slik at de ikke hersker over ham. Videre ber salmisten om at hans munns ord og hans hjertes tanke må være til velbehag for Herrens åsyn.
Vi lever i en tid hvor vi stadig kommer opp i nye utfordringer i det daglige livet vårt vedr. forholdet til Jesus. Er det så nøye om en ikke akkurat gjør som Herren sier i sitt ord? Kan en ikke se det hele i et nyere lys, enn det som var forståelsen på den tiden skriftene ble skrevet? Hva sier Ordet ?
"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid...  Heb 13,8.
Så da gjelder skriftene å forstå slik som Herren sier i sitt ord? Ja, Guds ord er et levende ord. Det følger med tidene og Ånden åpner opp våre tanker, slik at vi skjønner hva Ordet sier oss også i dag.
"La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor." Fil 3,15-16.

"Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere." Joh
14,26

Jesus orienterer sine disipler om livet sammen med ham og Faderen, og at han snart drar hjem til sin Far i himmelen, men de skal aldri kjenne seg forlatt, for Faderen skal sende talsmannen, Den Hellige Ånd, til dem. Talsmannen skulle lære dem om alle ting og minne dem om alt det som Jesus hadde sagt til dem. Jesus oppmuntret dem og det gjelder for oss som er Jesu disipler i dag :

"Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham."

For å se Guds rike så må du bli født på ny, sa Jesus til Nikodemus. (Jfr Joh 3,3.)

Jesus sier i Johannes 10,9 : "Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde."

Vi leser i Apostelens gjerninger flere ganger at menneskene kom til troen på Jesus og de ble døpt til hans navn. Men som dagens drypp forteller, så skulle Jesus sende dem talsmannen, Den Hellige Ånd, til hans disipler. Hva skulle så Den Hellige Ånd gjøre hos hver enkel av de troende? Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Så skjedde det en gang mens Apollos var i Korint, at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, og han spurte dem:

"Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?"

De svarte ham, at de hadde ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Paulus spurte dem da hvilken dåp de hadde blitt døpt med? De svarte han at de var døpt med Johannes dåp. Da sa Paulus til dem at Johannes døpte med omvendelsens dåp, men han sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, og det var på Jesus. Og med de opplysningene lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Paulus la så hendene på dem,og da kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Dette kaller vi å bli døpt i Den Hellige Ånd. Jesus kunngjorde dette selv før han ble korsfestet, vi leser fra Joh 7,38-39:

"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort."

Ja, de som bare var døpt med Johannes dåp, de var jo ikke døpt i Jesu navn, så da kunne de ikke ha fått Den Hellige Ånd, tenker du gjerne nå. Det er annerledes med oss som er døpt til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn, som er Jesus. Vi har da fått fylden eller Åndens dåp? Hva sier skriften? Vi leser fra Apgj 8,14-17:

"Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd."

Mange sier nå: Jeg kan ikke tale i tunger, jeg kan ikke be i tunger, og jeg er heller ikke døpt i Den Hellige Ånd, men jeg tror på Jesus Kristus. Er ikke jeg frelst da? Jo, skriften sier i Apostlenes gjerninger 4,12:

"Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved."(enn navnet Jesus). Videre sier Paulus i 1 Kor 12,3: "Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd."

Konklusjonen må da bli at enhver som er født på ny og tror på den Herre Jesus er frelst og tilhører Jesus. Men slik som Paulus spurte de som var kommet til troen på Jesus, slik vil jeg spørre deg :

"Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?" Apgj 19,2.

 

 

" Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine." Hebr 4,9-10.

Sabbaten er hviledagen for jødefolket
også i dag, det vil si på den syvende dagen i uken. Hvilken dag er det? Jo, det
er lørdagen, eller helt korrekt fra kl.18.00 på fredag til lørdag kl.18.00. Men
hvorfor holder vi i den kristne leiren, dog ikke adventistene, søndagen som vår
sabbat, hviledag?
De hedningekristne vedtok på et kirkemøte i Laodikea i år
336 å overføre hviledagen, sabbaten, til søndagen. Men keiser Konstantin var den
første som innførte søndagen som hviledag, ved lov, det ble gjort i år 321. Vi
vet jo at Jesus stod opp fra graven på den 1. dag i uken, som da var på en
søndag. Nå er 1. dag i uken på en mandag i de vestlige land.

Forfatteren
av Hebreerbrevet forklarer bakgrunnen for dagens ord, og skriver:

"La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte sammen med dem som hørte det. For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som
tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! - Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt. For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.
Og på dette stedet igjen: Nei,
de skal ikke komme inn til min hvile! Altså gjenstår det ennå for noen å komme
inn til hvilen. Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på
grunn av vantro. Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang
tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans
røst, da forherd ikke deres hjerter! For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da
hadde ikke Gud senere talt om en annen dag." Hebr 4,1-8.

Paulus skriver i Romerbrevet 14,5 : "Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn!" 

Jødedommen og kristendommen er fremdeles i to leirer, ja, selv de som er messiastroende av jødene, er opptatt av hva Moses foreskrev for dem. Derfor ble det strid mellom Paulus og noen jøder som også var kommet til troen på Jesus som Messias, at hedningene som hadde tatt
imot troen på Jesus, måtte omskjære sine guttebarn som Moseloven påla dem. Men
da kom apostlene og de eldste i Jerusalem sammen og fattet følgende beslutning
:

"For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å
legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene: at dere avstår
fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for
dette, vil det gå dere godt. Lev vel!"  Agj 15,28-29

Paulus oppsøkte som en regel alle synagogene til jødene på sabbaten, for da visste han
at han kunne nå sitt eget folk, jødene.Senere har de "jødekristne" og "hedningekristne" hatt enn viss avstand til hverandre med blant annet sabbaten, tidspunkt for høytider etc.

"Den som kommer inn til hans hvile,får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine."

"Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten. Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst!" Luk 5,3-4.

Tilhørerflokken til Jesus var stor, ja, så stor denne gangen, at han måtte bruke en av fiskebåtene til disiplene. Båten ble lagt litt ut fra land, akkurat i passe avstand til folket på stranden. På den måten fikk Jesus frihet rundt seg til å legge ut Guds ord for dem som stod på land. Jesus lærte dem om Guds ord og veier.
Folket ventet på hva Jesus ville si til dem, for de gikk aldri tomhendt bort fra ham noen gang.
Da han var ferdig å tale til folket, vender han seg til Peter og sier følgende:

"Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst!"

Dagen har begynt for Jesus og hans disipler. Jesus har nettopp talt til folket og ber så Peter legge ut på dypet med båten, for så å kaste fiskegarna ut til fangst.
Denne "ordren" fra Jesus ble litt for mye for han Peter, for de hadde strevd hele natten i forveien med garnsetting uten å få noen fisk.
Men Peter hadde opplevet før at alt det Jesus bad han om eller sa til ham gikk i oppfyllelse, så derfor sa han til Jesus:

"Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garna." vers 5.

De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garna holdt på å revne. De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke. Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa:

"Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!" vers 6.

Dagens drypp ble valgt utfra et profetisk budskap som vi fikk en dag i forrige uke. Ordene jeg husker igjen nå lød:

"Legg ut båten fra land, ut på dypet. Jeg har en overraskelse for dere, en dere ikke ventet nå, men dere ventet den senere, men nå kommer den."

De andre ordene husket jeg ikke, men disse var de som jeg gjemte i mitt hjerte.

Derfor er "overraskelsen" til å føle og ta på- hva er det Jesus vil overraske oss med?  Vi har jo ventet på en vekkelse hvor Herrens ånd kommer sterkt over oss, men ventet vi den nå?

"Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én. De som venter på Herren, får ny kraft." Jes 40,26 

Bibelen

1. Den er:
a) En inspirert bok
b) Guds ord
c) Et budskap til alle mennesker
d) Uten personanseelse
e) En åpenbaring av Guds vilje
 
2. Les den:
a) Ofte
b) Sakte
c) I sammenheng
d) Med ettertanke
e) Under bønn
f) Uten forutfattede meninger
 
3. Da kommer du til å:
a) Tro den
b) Praktisere den
c) Oppleve at løftene holder
d) Vinne sjeler gjennom den
- J. W. Chapman.