"Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. " 1 Kor
6,9-11.

Paulus regner opp ting som hindrer oss i å arve Guds rike . Synden som er i fokus i dag innen "folkekirken" av dagens drypp er homofili. Kan en utøve utukt med menn, og samtidig leve rett etter Guds ord. Det fører til forsakelse og vil kunne oppleves som et amputert liv. Men slik er det
med all synd, ikke bare homofili. Den som lever seksuelt sammen med en av samme kjønn vil ikke få arve Guds rike. Dette sier ikke Jesus fordi han vil oss ondt, men fordi han vil frelse og berge oss for evigheten. Han led døden for våre synder. Han vet hva det vil si å være forbannet og forlatt av Gud. Galaterne 3,13 sier:

"Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre."

Gud ikke vil at noen skal gå fortapt, men at vi skal ha evig liv (Joh 3,16). Viktig er det også å huske at han som har sagt at homofilt samliv leder til fortapelsen, han har også sagt at pengegriskhet, baktalelse og tyveri leder til fortapelsen . Samme Paulus sier i Gal 5,19 ff ,at utukt, fiendskap, trette, misunnelse, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier og annet slikt også leder til fortapelsen. Men Paulus videre i 1 Kor, 6,11 : "Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd."

Vi må bare ikke lure oss selv ved å tro at hjelpen mot synden ligger i å se bort fra det Bibelen sier, jfr Gal 6,7-8:

"Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden."

Spør noen deg om hvor veien til Oslo går, når du er i Kristiansand, så viser du dem ikke veien til Stavanger, men den som fører til Oslo. Slik også med dem som spør oss om hva Bibelen sier om synd og syndere, og hvordan kommer vil til himmelen? Da forteller du dem bare hva Guds ord sier om spørsmålene, så velger mennesket selv hva det vil tro på. En må huske at det er sannheten som frigjør oss, og Jesus sier at han er Veien, Sannheten og Livet og at ingen kommer til Faderen uten gjennom Jesus.

En dag skal vi alle svare Gud regnskap.

"Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i

skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i
den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde.
For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden." 1 Pet 4,1-6

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." Hebr 12, 1-3.

Uten kors ingen krone, uten kamp ingen seier! Åpenbaringen 3,11: "Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone."

I all sann kristendom og forkynnelse vil korset være det som står i sentrum. Kristentroen og korset hører sammen og de kan ikke skilles fra hverandre. Uten korset finner du ingen kristendom. Kristentroen hviler på korsets grunn - for gjennom korset har Kristus gjort forlikelse mellom Gud og menneskene. Han gjenopprettet Adams fall og på korset banet han vei til frelse og fred.
Når vi i sannhet bøyer oss ved Kristi kors og blir ydmyke disipler og etterfølgere, oppdager en snart at en har fått et kors å bære. Det kalles kors, fordi Kristi kors, grepet i tro, kaster sin glans over lidelsen, og hans kors. Jesus sier i Luk 9,23:
"Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg."

Som kristne er vi kalt til å bære korset. Korsets merke får en når vi virkelig gjør alvor av å følge kallet og lever livet i Kristus med rette og i sannhet. Korset er den kristnes pryd og brukes som smykke om halsen. Men bæres korset som et smykke uten å ha Jesus i sitt hjerte, da vil verden snart oppdage at personen ikke er Kristustroende. Men salig er den som har tatt sitt kors opp og har stått i denne kamp uavbrutt helt fra sin nye fødsel i Jesus Kristus. Men dessverre så er det mange som svikter i denne kampen, de trekker seg tidlig ut fra kamparenaen, og legger ned sine våpen og går så i leddtog med fienden. Livet i Gud er mistet, og denne verdens fyrste har inntatt herredømmet på nytt. Da mister man sitt ærestegn, korset.
Å, hvilken skam for Kristi salvede! Mister vi korset, da vil vi også miste kronen. For uten kors ingen krone, uten kamp ingen seier! Men heldigvis , ennå er det håp om du finner tilbake til korset igjen, så lenge vi lever i nådens tid.

Vi husker fortellingen  om den fortapte sønn, som fant tilbake til farshuset. Men det beste for oss troende er å holde ut og sammen kjempe troens gode strid, slik at vi en dag kan si som Hebreerbrevets forfatter sier:
"Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann." Hebr 10,22

"Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd." Apgj 8,17

Har du fått Den Hellige Ånd?
Ja, om du er en kristen så har du fått Ånden til pant i ditt hjerte. For det
står skrevet i 1 Kor 12,3:

"Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd."

Men det var Peter og Johannes som var sendt til Samaria for de hadde fått høre at folket der hadde tatt imot Jesus og var blitt døpt i Herrens Jesu navn, og derfor var de intressert i å vite om de hadde mottatt Den Hellige Ånd. Så da la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
Mange tror at dette med å få Den Hellige Ånd er nådegaven til å tale i tunger, men det er det ikke. For nådegaven til å tale i tunger, dvs komme med et budskap i tunger, det er ikke gitt alle og en hver.
Men dagens drypp sikter til å bli fylt med Den Hellige Ånd, slik at du kan be i tunger til alle døgnets tider. Du ber ånd til Ånd til alle døgnets tider, og da blir det slik som skriften sier:

"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." Joh 7,38.

Nylig hadde jeg et spørsmål fra et av våre barnebarn om jeg kunne døpe ham? Han er på sitt 9.år og hadde nå fått en visshet i sitt indre om dåp.
Vi ble enige om dagen og klokkeslett. Han ville døpes i badekaret hjemme hos dem. Jeg tok en leksjon om hva dåpen var og om han var klar til handlingen. Ja, han visste nå hva han gjorde og han ville at jeg skulle legge hendene på han etter dåpen, slik at han fikk Den Hellige Ånd.

Så kom tiden for dåpen og gutten hadde gått i spenning hele dagen, endelig skulle han "død med Jesus Kristus og oppstå med Ham til et nytt liv!"
Etter dåpen strålte han opp og smilte bredt til sine foreldre og søsteren, pluss ho mormor, nå gjenstod bare å be om at han måtte få tungene.
Jeg kjente en visshet i min ånd, at dette var en bønn som var etter Guds vilje og derfor bad jeg om at Herren skulle oppfylle hans ønske.

Samme kveld bad han sammen med sin far før han skulle sove, der han takket Jesus for alt han hadde fått i dag. Og han sa til faren, at det bare bobler inni meg av glede og fryd. Innen en uke var gått kom han strålende til sin mor og fortalte henne at nå hadde han fått tungene. Han ville at de to skulle be og synge sammen i Ånden og det gjorde de
med glede. Nå hadde han fått det "hemmelige språket" til å snakke med
Jesus.

"For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden." 1 Kor 14,2

"Må han gi deg det ditt hjerte begjærer og fullføre alle dine planer! Vi vil juble over din frelse og løfte seiersmerket i vår Guds navn. Herren oppfylle alle dine bønner!" Salme 20, 5-6.

Hvilke forhåpninger har du som en troende framover?
Svarene vil variere alt etter hvem de kommer fra. En ungdom vil se store
muligheter med å vitne om Jesus i sin omgangskrets, selv om de vet at det kan bli mange fristelser og prøvelser på veien. Andre som er kommet midtveis i livet sitt, ser tilbake på de erfaringer de har gjort som en kristen. Mange har blitt skuffet av sine egne, de som sa de var troende, men ikke var det. De som ikke ville leve med Jesus i hverdagen, men bare i høytider. Men de har erfart at selv om kamerater og venner sviktet dem, så var det en som ikke sviktet, det var Jesus, troens opphavsmann og fullender. Den siste gruppen er de som er kommet så
langt i livet, at de er nærmere slutten enn begynnelsen. De stopper opp ved Paulus sine ord:

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8.

Men felles for oss alle troende skulle være en lengsel og forventning mot å få møte vår Herre og Mester i skyen. Det skal nemlig skje en dag både for de som har sovnet inn og for oss som lever i dag . Helt siden Jesus reiste hjem fra Oljeberget til sin Far i himmelen har de troende, de som hører Jesus til, sagt : Jesus kommer snart!

Men tiden går og årene er blitt mange og enda er ikke Jesus kommet
tilbake. Mister en da forhåpningene på  å oppleve hva Ordet sier?
Allerede i Peter sine levedager var spørsmål og svar mange om dette spørsmålet :

"Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én
dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2 Pet 3,7-9.

Å leve som en "aktiv kristen" i dag er ikke lett, det være seg barn, som ungdom, du blir en "outsider" om du vil følge Jesus. Vi andre som er voksne kommer heller bort fra dette presset i verden, nemlig, det er ikke så nøye, Gud er kjærlighet! Han forlater oss ikke, selv om vi svikter ham. Til dette sier Paulus:

"For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg." Titus 2,11-15.

"Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd.  Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle. Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt. Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig." Salme 34,19-23

Håp er en grunnleggende del av den kristne tro. Ditt håp vokser gjennom møter med Gud og ved å grunne på Hans Ord. Dagens drypp gir oss oppløftende ord. Tenk å vite at Herren er nær når vi har et nedbrutt hjerte, og at han frelser dem som har en knust ånd.  Vi ser at salmisten sier at er du rettferdig så vil du oppleve mange ulykker. Det gir deg ikke noen glede å være en kristen da, men da må en lese videre . Salmisten gir oss fasiten på ulykkene: "Herren frir ham fra dem alle."  Han ser også videre fram i tiden, når han sier:  "Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt."  Det henspeiler til Jesus på Golgata kors, slik vi leser fra Joh 19,33-35 :

"Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben. Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann. Og den som har sett det, har vitnet om det, og vitnesbyrdet hans er sant. Han vet at han taler sant, for at også dere skal tro. For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham."
Ulykke dreper den ugudelige , ingen frir ham fra den. Samtidig vil de som hater en rettferdig bli dømt skyldig, men Jesus forløser våre sjeler. Og ingen som tar sin tilflukt til Jesus, vil bli dømt skyldig. Åp 3,5 sier:
"Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler."

Vi lever i dataalderens verden som bruker et gjennomgående ord for å komme inn i den verden, nemlig ordet : PASSORD! Passordet er det kun du som skal vite, ingen andre kan da komme inn på ditt personlige område. Det være passordet til nettbanken, datamaskinen, mobilen, etc. Gud sendte sin sønn Jesus til jorden, for å gjenopprette syndefallet i Edens hage. Jesus var og er sannheten og for å gi oss adgang til Gud, tok han vår skyld på seg, ved å la seg korsfeste . Han døde for våre synder, men han stod opp igjen fra døden etter 3 dager. Jesus åpnet en vei rett inn i himmelen til Gud. Men du må selv be om "passordet" som må til for å kunne komme inn i Guds rike, og det "passordet" er : JESUS. Har du ikke tatt imot Jesus er du fortapt for å komme inn i Guds rike.

"Og det er ikke frelse i noen annen (enn Jesus). For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." Apgj 4,12

God helg!

"Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?" Jakob 4,1

Jakob var bror til Jesus, men historiske dokumenter sier også at Jakob var 96 år da han ble drept ca. år 62 e.Kr. Han ville da ha vært 29 år når Jesus ble født. Da måtte hans far Josef vært gift før og at han var enkemann da han senere fant Maria. For Lukas 2,7a sier : "Og hun fødte sin sønn, den førstefødte..."
I Matt 13,55-56 står det at folket på hans hjemsted tok avstand fra Jesus: "Er han ikke tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og søstrene hans, er de ikke alle her hos oss? Hvor har han vel alt dette fra?"

Jakob og hans brødre må ha kommet til tro på Jesus som Guds sønn
etter oppstandelsen, for Paulus sier i 1 Kor 15,7 "Deretter ble han sett av Jakob…"

Vi ser at etter Jesu himmelfart er Jesu brødre på plass igjen: "Alle disse(apostlene)holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre." Ap.gj.1,14. Jakob ble snart en eldstebroder i menigheten i Jerusalem. Han ble vis i Ordet og Paulus oppsøkte ham da han besøkte Jerusalem etter at han var blitt med på Veien.
Brevet som Jakob skriver til sitt folk , åpner slik :
"Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser." (Kap 1,1-2)

Videre sier Jakob etter verset i dagens drypp:

1. Dere begjærer, men har ikke.
2. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få.
3. Dere ligger i strid og ufred.
4. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.
5. Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.

Jakob er dyp, sier mange, litt for dyp for en vanlig kristen. Men du vet at den som leter han finner, og det gjør man ved å lese Jakobs brev i sin helhet.
Om Jakob var halvbror og eldre enn Jesus,så var Jesus den eldste født av Maria. Den eldste hadde ansvaret for sin mor når hun ble enke, derfor hadde Jesus ansvar for sin mor. For da Jesus hang på korset, så han sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, og da sa han til sin mor: "Kvinne, se, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: "Se, det
er din mor!" Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.
(Johannes 19,26-27).

Du finner ingen ting i Bibelen om at Jakob eller de andre søskene ikke godtok Jesus sin avgjørelse, nemlig at Maria, hans mor, skulle disippelen Johannes ta seg av.

"Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? "Og han rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor." Matt 12,48-50.

"Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt . Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene."  Luk 4,7-8.

Dagens drypp handler om et møte mellom Jesus og djevelen.  Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen. I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten. Da var djevelen der og sa til ham: " Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød!"
Jesus svarte ham: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av
hvert Guds ord."
Djevelen ga seg ikke med det, men førte Jesus opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa da til ham:
"Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da
skal det alt sammen være ditt."
Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: "Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene."
Djevelen ga seg ikke meddet heller, men førte Jesus til Jerusalem og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sa til ham:
"Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg, og de skal bære deg på hendene for at du ikke skal støte din fot mot noen stein."
Jesus svar til ham var : "Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud!"
Med det svaret fra Jesus hadde djevelen fullført hele fristelsen, og da gikk han bort fra ham inntil en laglig tid kom senere.

Dette møtet hjelper oss til å forstå bedre vår situasjon i dag, når vi blir fristet av samme mann, nemlig djevelen. Jesus hadde fastet hele 40 døgn, han var det en kaller ramsulten, og nettopp da så djevelen sitt snitt til å friste ham.
Om vi skulle hatt en konkurranse der hjelpemidlet som var tillatt kun var Skriften, Guds ord. Både Jesus og djevelen visste hva Guds ord inneholdt. Derfor begynte fristelse nr 1 med ord fra Skriften og du vet hele skriften er sann.
"Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød !" 

Djevelen visste at Jesus var Guds sønn, for djevelen selv hadde vært i himmelen som en ledende engel. Nå visste djevelen at Jesus var sulten, og da kunne Jesus bare bruke sin makt som Guds sønn og få steinene til å bli brød. Jesus brukte Guds ord til å svare ham med og da var djevelen svar skyldig. Djevelen ga ikke opp duellen, men han påberopte seg rettigheten han hadde fått i denne verden, den ville han gi til Jesus om han falt ned for hans føtter og tilbad ham som en gud. Jesus sa enda en gang hva Guds ord sa og djevelen visste at svaret var sant. Nå prøver djevelen for 3. gang å sette inn støtet mot Jesus med å sette tvil om hans status. "Er du Guds sønn, så kast deg ned herfra !" For nå stod de ved templets øverste hjørne og djevelen fyrte oppunder med Guds ord :
"Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg, og de skal bære deg på hendene for at du ikke skal støte din fot mot noen stein."
Men da svarer Jesus fra samme bok med : "Du skal ikke friste Herren din Gud! "
Med det svaret var hele fristelen fra djevelen slutt for denne gangen, men vi vet han kom tilbake senere, men tapte til slutt på Golgata kors , da Jesus ropte ut: "Det er fullbrakt! "

Vi lærer av Jesus, han vet at vi kan stå den onde imot i fristelser ved å bruke Guds ord, han kan ikke fornekte at Ordet ikke er sant, for han ble selv avslørt av Guds
ord. Men hver dag faller vi mennesker i djevelens fristelser, men om vi faller så reiser vi oss igjen i Jesu navn.

"Gled dere ikke over meg, mine fiender! Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg." Mika 7,8

”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpnerdøren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han medmeg.”  Åp 3,20.

I den muslimske verden er det tusenvis av mennesker som i vår tid møter Jesus i drømmer og visjoner. Vi les fra Open Doors International Communication Centre (2010) følgende beretning om en mann i Tunisia som opplevde nettopp det å møte Jesus.

En tunisisk mann kom til et kristent møte sammen med en tunisisk
kristen. Den første mannen, kalt Hatem, hadde hatt den samme

drømmen de siste tre årene,noen ganger en gang i måneden, andre ganger kom drømmen hver natt. Han lette etter en forklaring på drømmen. Å komme til disse troende var hans siste utvei til å finne ut av det.

I drømmen så Hatem tre menn som sto sammen. Mannen i midten hadde et kors rundt halsen. Han holdt en blå bok i hånden og sa
til Hatem: ”Ta denne boken og les den.” Mannen i midten hadde langt skjegg og hadde en kappe på seg. Den andre mannen som sto sammen med ham, var taus. Hatem ble skremt av drømmen. Han gikk til en lokal imam (islamsk leder) og spurte ham hva drømmen skulle bety. Imamen sa at det visste han ikke. Hatem gikk deretter til en ortodoks kirke og spurte om drømmen, men viste ham ut av kirken. Til slutt kom Hatem i kontakt med en protestantisk pastor. Han presenterte Hatem for en lokal tunisisk troende som inviterte ham med på et kristent møte.
Da Hatem kom til kirken, fikk han et Nytestamente (det var til og med blått) og en kopi av Jesus-filmen. Enda en gang delte Hatem drømmen og en av de troende i menigheten forklarte: ”Mannen i midten er en Jesus-troende eller Jesus selv.
Boken han holder er Bibelen. Han gir deg en invitasjon til å lese Bibelen. Du trenger ikke være redd for drømmen. Gud gir deg en invitasjon til å lese Hans Ord. Spørsmålet blir da: "Hva vil du svare? Vil du ta imot invitasjonen? Vil du akseptere boken?”

Så delte de Åpenbaringen 3,20 med Hatem. Han var taus en stund og så sa han: ”Jeg har bestemt meg for å følge Jesus.” Da han ble spurt
om hvorfor han ville det, sa han: ”Jeg har aldri hatt fred. Nå når jeg har
bestemt meg for å følge Jesus, merker jeg at jeg endelig får fred.”

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden
gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" Joh 14,27

"Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner. Han var tro mot den som innsatte ham, likesom også Moses var tro i hele Guds hus. Men Jesus er større ære verd enn Moses, for
han som bygger et hus, er jo større ære verd enn huset selv! Hvert hus er jo bygd av noen. Men den som har bygd alt, er Gud. Og vel var Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes. Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast
ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av." Hebr 3,1-6.

I det gamle testamentet er det Israel som var Guds menighet, Guds folk, vi som da ble hedninger, fremmed for Gud, hadde ikke adgang til templet i Jerusalem.Salomo fikk oppdraget med å bygge et hus for Gud,
han fant Gud verdig til å bygge et tempel for ham. Templet ble bygget og innviet etter Guds forskrifter, men da isralittene syndet imot Gud, ble templet ødelagt av fremmede makter. Så ble nytt tempel bygget opp lenge etter det første og profeten Haggai sier i Haggai 1,7-8: 

"Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvordan det går dere! Gå opp i fjellet og hent tømmer! Bygg huset! Så vil jeg ha behag i det og herliggjøre meg, sier Herren." 

Slik gikk det til at et nytt tempel ble reist i Jerusalem, og templet var der da Jesus ble født til jorden. Men ca år 70 etter Kristus sin fødseldag, ble det ødelagt av fiender til Israel og har siden ligget nede. I dag snakker jødene om å bygge det tredje tempel i Jerusalem.

Men hva leser vi i dagens drypp? Jo, at vi er Guds hus i dag, vi som tror på Jesus. For skriften sier at Jesus var tro i hans hus. Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes. Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av.

I 1 Korinterbrev kap 3,vers 16 sier Paulus: "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?"

Vi som hører Jesus Kristus til er Guds tempel, bygget av levende steiner. Hva er forskjellen på levende steiner og døde steiner? Jo, de levende steinene former og innretter seg etter hverandre i Jesus Kristus, mens de som ikke er levende steiner i Kristus, nekter og la seg forme av Jesus. De kjenner ham ikke.

"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus."1 Pet 2,4-5.

"Vær frimodige og sterke! Frykt ikke og vær ikke redd for dem! For Herren din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg."  5 Mos 31,6.

Vi er inne i en tid hvor vi som kristne blir prøvet på vår tro. Det er enda ikke kjødlige prøvelser, men av åndelig karakter. Ordet, Bibelen, blir tolket slik at de kan gjøre akkurat som flertallet i styre og stell ønsker.

Husker en som skrev : Når hunden logrer med halen, når fiender kommer imot han, da er det onde tider i Guds menighet. Fritt oversatt vil vel det bety, at når biskoper,prester,etc går på kompromi med verden,da får Guds menighet det ondt. Jeg ble minnet om en sang som Sabine Baring-Gould (1834–1924) har skrevet. Han var prest og forfatter, gift og sammen fikk de 15 barn. Sangen ble oversatt til norsk av Trygve
Bjerkrheim i 1939,
Og den beskriver hva vi som kristne ha å gjøre.

1. Fremad, Kristi hærmenn, frem til hellig strid! Foran oss går Jesus, som i fordums tid.Kristus, kongers konge, leder selv sin hær.Se, hans banner bølger, seieren er nær!

Kor: Fremad, Kristi hærmenn, frem til hellig strid! Foran oss går Jesus, som i fordums tid.

2. Se for Jesu navnet Satans hær må fly,frem da,Kristi hærmenn, frem
til seier ny! Helvedes porter skjelver ved de frelstes sang,stem da i en
lovsang, brødre, enn en gang!

3. Som en mektig fylking, Herrens hær går frem.Mange alt har seiret. vi vil følge dem. Vi vil kjempe sammen, for vi er ett,- Ett i troen, håpet og i kjærlighet.

4. Kongetroner vakler, rikene forgår. Jesu Kristi rike evig fast dog står.
Helveds porter aldri skal få overhånd over Kristi kirke,bygget av hans Ånd.

5. Fremad da, bli med oss, striden blir ei lang! Bland med oss din stemme i en seiers-sang!
Englers myriader og de frelstes kor gjennom evigheter priser kongen stor.

Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann!" 2 Tim 2,3.

God helg!

"Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger." 2  Joh 1, 9-11.

I avisene er det anledning å kommentere tema som avisen har og her finner en mange om dagens kirkelige debatter, som blant annet disse:
"- Kjernen i den endeløse homoekteskapsdebatten i folkekirken er dette: Dnk er organisasjonsmessig én kirke, men den rommer to uforenlige 'religioner'. Den ene forkynner at man må omvende seg fra synden for å bli frelst, den andre ikke.
- Vi er alle syndere heilt til vi har gått til Jesus med dem, Og overgitt dem over til Han. Han tok dei og døde på Korset for dei alle. Og vi får tilgivelse ! Men vi kan ikkje bevisst synde, og gå til Jesus og beklage , og gjøre samme synda om igjen og om igjen fordi vi synes det gir oss en fantastisk følelse eller av annen grunn. Det kaller mange og "synde på Nåden " Ingen av oss er feilfri. Derfor vil vi nok alle innimellom gjere synd. Slarv , misunnelse osv...  Vi blir ingen EN KRISTEN av og gå inn i en Kirke eller et Bedehus, Like lite som vi blir ei ku av og gå inn i et fjøs . Spørsmålet er Har DU eller vi andre Gitt Hjertet vårt til Jesus ?
- Mange kristne skal sovna andeleg før Jesus kjem tilbake.
- Jeg tror at den enkleste løsningen på hele problemet er en totalt nedleggelse av DNK, sette denne fri og så begynne helt på nytt med nytt mannskap og med Skriften alene uten at Ordet og læren blir tolket vekk og gjort kraftløs......og la det være sagt, det er ikke bare på dette punkt og i denne strid at DNK svikter totalt.....det er ikke en menighet slik Skriften lærer og det er ikke en kirke basert på Skriftens ord....
- Å ha rett, eller å få rett? Det har vore sagt at det er to syn på homofile i kyrkja, og at det må ein leve med. Dersom vår biskop seier nei, og dermed gjev den nye presten yrkesforbod, då lever ein ikkje med to syn. Den same diskusjonen hadde me når det galt kvinnelege prestar. Hardt sto mot hardt. Trur biskopen er glad for at det negative synet på kvinnelege prestar måtte vike. Me må vere medmenneskelege. Alle er like mykje verdt.
– Hvis ikke nåden fører til forandring i livet ditt, er den falsk.– Jeg er glad for at Jesus valgte disiplene. Han er ok med deg, uansett hvem du er. Når du får tak i den virkelige nåden, forandrer han deg til en helt annen person. Uansett hvor langt på siden du har kommet, så er Jesus svaret."
Nylig besøkte en amerikansk evangelist Bergen og samlet over 1200 mennesker hver kveld. Hva hadde han som ikke andre kan oppdrive ? Han hadde ganske enkelt erfart at er du frelst, så må du leve ditt liv helt for Jesus. Ikke noen påtatt fasade på møter bare , men et ekte sant menneske i Jesus Kristus i din hverdag.

Jesus er svaret for oss troende, vi må overgi alt i våre liv hver dag til ham.  Den Hellige Ånd hjelper og veileder oss.

"Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste - kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem. For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antakelse bli enn liv av døde? Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også. Men om nå noen av greinene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, så ros deg ikke mot greinene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!" Rom 11,13-18.

En venn av meg er med i en bønnegruppe og hun som leder gruppen er en israelsk kvinne og forleden dag skrev hun følgende på sin logg:
"Hei mine bønnevenner for Israel. Dere har sikkert savnet mine innlegg her på siden. Har manglet inspirasjon, men nå i kveld har jeg hørt fra Gud. Jeg har lenge lengtet etter å se mitt folk frelst. At de skal oppdage sin Messias Jeshua. Opplevde Herrens tiltale om å begynne å be for byer og steder, istedet for å be bare for beskyttelse mot deres fiender. Nå er tiden for frelse for det jødiske folk. Men det trenges å be igjennom først. Binde opp de religiøse åndsmakter før noen vitner for folket. Plutselig i kveld banket det på min dør og utenfor sto en dame som jeg hadde hilst så vidt på i fjor. Hun spurte om jeg hadde et rom for henne i natt. Jeg hadde selvfølgelig det, og ba henne komme inn.Laget en kopp te til henne og vi begynte å prate sammen. Hun fortalte at hun var her for en måned for å reise rundt og vitne om Jeshua. Det ble veldig sterkt for meg, som en bekreftelse på det jeg hadde fått tidligere på kvelden. Vi snakket om viktigheten av å be igjennom et sted eller en by før noen drar dit for å vitne. Hun skulle dra til Gilboa i morgen for å vitne, så her vil vi be om ledelse for henne. Please stå med i bønn for det. Vil nå søke Gud for hans strategi og ledelse for hvordan vi skal gjøre dette. Gleder meg."
Er snart tiden kommet så langt at vi hedninger har kommet til veis ende på vår nådetid, vår anledning til å få frelse uforskyld, kun av nåde? Vi husker Jesus sa at han var kommet til sitt eget folk, jødene, ikke til hedningene. Men da tiden nærmet seg for hans død, kom der noen fra andre nasjoner og spurte etter ham, og da visste Jesus at tiden for hans oppdrag på denne jord nærmet seg slutten. Pinsedagen kom og Ånden kom over Guds menighet, som da inkluderte alle nasjoner, slik som profeten Joel sier i kap 3,1 :

"Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner."  

Begynner jødene nå å lengte etter Messias, slik som Peter sier i Apgj 3,20?:
"og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus,"

"Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut! Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! "Joh 11,43-44

Nylig leste jeg om en som var teltsjef for Reinhard Bonnke sine kampanjer i 1980 årene, Winfried Wentland. De skulle ha en kampanje i byen Siyabusswa som hadde en befolkning på 30000 mennesker. Da han kjørte trucken og tilhengeren til ytterkanten av møteplassen for å lesse av med kranen. Over hodet sitt kunne han se byens hovedkraftledning og da visste han at av sikkerhetshensyn måtte han unngå den for enhver pris. Han gikk derfor til det lokale elverkskontoret og ba en av mennene der å bli med han til møteplassen som kunne fortelle ham om hva han måtte passe seg for.
"22000 volt går gjennom denne ledningen", sa mannen og bad han om å unngå å komme i nærheten av den med utstyret sitt, for skjedde det så ville det bety den visse død for ham. Mannen foretok en beregning utfra faresonen rundt wiren og Wentland plasserte tilhengeren godt innenfor sikkerhetssonen. Da møtene med Boonke var slutt begynte jobben til Wentland med å demontere utstyr etc og betjente da kranen for å løfte alt på plass på tilhengeren. - Plutselig kom han på at han hadde flyttet plattformen fra sin opperinnelig posisjon og dermed var avstanden til kraftledningen forandret. Da var det for sent. 22000 volt gikk fra kraftledningen inn i kranens metallarm og strømmet ned gjennom maskinen og inn i begge hendene mine som betjente spakene. Wentland kjente hvordan han ble skutt gjennom luften og ble så slynget inn i et totalt mørke. Det var kvelden da dette skjedde og kona hans hørte skriket hans fra deres campingvogn.
Hun løp til og så at mannen var slengt under trucken. Kraftledningen var knekt og lå på bakken der og spydde strøm gjennom kroppen hans. Kona Gaby skrek : Hjelp! Hun fikk tak i en treplanke og begynte å dytte kroppen til mannen sin bort fra den ødelagte ledningen. Til slutt klarte hun og flere andre å få kroppen hans bort fra ledningen, og der lå han livløs på bakken. "Wini! Kan du høre meg?" Kona knelte ned over sin mann og fant ingen puls, ingen pust, ingen respons av noe slag.
Plutselig skjøt en annen kraft gjennom henne fra en kilde ovenfra. Hun hoppet opp, og en stemme som ikke var hennes egen, kammanderte med mektig kraft: "Død, forsvinn!" Staben stod å så på det hele i forundring, da åpnet Wentland øynene, og for første gang ble han oppmerksom på omgivelsene og kroppen sin. Men Herren hadde vekt ham opp igjen, nett som Lasarus.

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." Hebr 13,8

"Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold deg ikke i ro, Gud! For se, dine fiender larmer. De som hater deg, løfter hodet.
Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn! For med ett hjerte rådslår de med hverandre, mot deg inngår de pakt - " Salme 83,2-6.

Denne salmen er aktuell som aldri før, jødene blir i dag som før, forfulgt av sine halvbrødre. De er fast besluttet om å utslette Israel fra kartet, jødene skal kastet på havet. Men Israel og dets folk er hatet av snart hele verdens regjeringer, og flere og flere nasjoner går imot Israel. Hva gjør man da, vi som er kristne og har fått barnekår hos Gud? Er vi på lag med jødefolket og Israel? Dessverre så ser en at vi som kristne er delt i to leirer. Den ene leiren elsker Israe38l og folket, den andre leiren mener Israel ikke er Guds eiendomsfolk lenger. De mener det er Jesus menighet som har overtatt Israels rolle. Men leser du alle profetiene i hele skriften, så ser du snart at Israel er og blir Guds eiendomsfolk.

"Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn!" sier salmisten.Israel gjør seg klar til en Gog-krig, de venter fiendene vil sette truslene sine i verk, slik som skriften sier om Gog-krigen, jfr. Esek.38,1-12:

"Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesjek og Tubal, og profeter imot ham! Du skal si: Så sier Herren Herren: Se, jeg er imot deg, Gog, fyrste over Ros, Mesjek og Tubal! Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær, hester og ryttere,
alle sammen prektig kledd, en stor skare med store og små skjold, alle sammen med sverd i hånd. Persia, Etiopia og Libya er med dem, alle sammen med skjold og hjelm. Gomer og alle dets skarer, Togarma-folket i det ytterste Norden og alle dets skarer, mange folkeslag er med deg. Rust deg og gjør alt ferdig, du og alle dine skarer, som har samlet seg hos deg. Du skal være deres vokter. Når lang tid er gått, skal du bli mønstret. Ved årenes ende skal du komme til et land som er frigjort fra sverdet. Dets folk er samlet fra mange folkeslag, opp på Israels fjell, som stadig hadde ligget øde. Men nå er det ført ut fra folkene, og de bor
der trygt alle sammen. Dit skal du dra opp. Som en storm skal du

komme, som en sky skal du være til å skjule landet, du og alle dine skarer og mange folkeslag med deg. Så sier Herren Herren: På den dagen skal tanker stige opp i ditt hjerte, og du skal tenke ut en ond plan og si: Jeg vil dra opp mot et land med åpne byer. Jeg vil komme over fredelige folk, som bor trygt, som alle sammen bor uten murer og verken har bom eller porter - for å rane og røve og ta hærfang, for å vende din hånd mot ruiner som er bygd opp igjen, og mot et folk som er sanket sammen fra folkene, som har samlet seg fe og gods, som bor på jordens
navle."

"Da ropte de til Herren og sa: Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville. Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da holdt havet opp med å rase. Mennene ble da grepet av stor frykt for Herren, og de bar fram offer for Herren, og ga løfter." Jona 1, 14-16.

I dagens drypp talte Herren til Jona og bad ham om å stå opp,for å gå til Ninive, den store byen, og der skulle han rope ut imot den. For deres ondskap hadde steget opp og kommet for Herrens åsyn. Jona sto opp, men ikke for å gå til Ninive, men for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa og fant der et skip som skulle til Tarsis. Skipet kom ut i en storm som Herren sendte imot det, men Jona hadde lagt seg til å sove nede i båten,mens sjøfolka jobba på spreng for å redde skipet. Kapteien fikk vekket Jona og mannskapet kastet lodd om hvem som var skyldig i uværet, og loddet falt på Jona. Jona innrømmet at det var han som var opphavet til elendigheten og bad mannskapet om å kaste ham på sjøen. Dagens drypp forteller hva som da skjedde.
Legg merke til hva sjøfolkene bad til Herren om : "Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville." Vi husker hva som skjedde da Pilatus toet sine hender mens jødefolket så på og han utbrøt: "Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for." Da svarte flokken : "Hans blod komme over oss og over våre barn!" Da ga Pilatus dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes." (Jfr Matt 27,24-26).
Jona ble kastet av sjøfolka på sjøen i stormen, men Herren lot da en stor fisk komme og sluke Jona.  Og Jona var tre dager og tre netter i fiskens buk, slik som Jesus var tre dager og tre netter i jordens hjerte. Men da de tre dager og netter var til ende for Jona ,talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på det tørre land. Jesus ble oppreist fra døden etter de tre dager og netter var til ende, noe som en engel sa slik til kvinnene ved graven: 
"Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham." Mark 16,6.
Jona var ulydig mot Herren, men Herren lærte Jona lydighet ved å gi ham hendelser som førte ham igjennom til seier. Jona`s historie er et forbilde på Jesus død og oppstandelse.
"For likesom Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. Dronningen fra syden skal stå opp i dommen sammen med mennene av denne slekt, og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo! Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona!" Luk 11,30-32.

God helg!

"Da ropte de til Herren og sa: Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville. Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da holdt havet opp med å rase. Mennene ble da grepet av stor frykt for Herren, og de bar fram offer for Herren, og ga løfter." Jona 1, 14-16.

I dagens drypp talte Herren til Jona og bad ham om å stå opp,for å gå til Ninive, den store byen, og der skulle han rope ut imot den. For deres ondskap hadde steget opp og kommet for Herrens åsyn. Jona sto opp, men ikke for å gå til Ninive, men for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa og fant der et skip som skulle til Tarsis. Skipet kom ut i en storm som Herren sendte imot det, men Jona hadde lagt seg til å sove nede i båten,mens sjøfolka jobba på spreng for å redde skipet. Kapteien fikk vekket Jona og mannskapet kastet lodd om hvem som var skyldig i uværet, og loddet falt på Jona. Jona innrømmet at det var han som var opphavet til elendigheten og bad mannskapet om å kaste ham på sjøen. Dagens drypp forteller hva som da skjedde.
Legg merke til hva sjøfolkene bad til Herren om : "Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville." Vi husker hva som skjedde da Pilatus toet sine hender mens jødefolket så på og han utbrøt: "Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for." Da svarte flokken : "Hans blod komme over oss og over våre barn!" Da ga Pilatus dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes." (Jfr Matt 27,24-26).
Jona ble kastet av sjøfolka på sjøen i stormen, men Herren lot da en stor fisk komme og sluke Jona.  Og Jona var tre dager og tre netter i fiskens buk, slik som Jesus var tre dager og tre netter i jordens hjerte. Men da de tre dager og netter var til ende for Jona ,talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på det tørre land. Jesus ble oppreist fra døden etter de tre dager og netter var til ende, noe som en engel sa slik til kvinnene ved graven: 
"Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham." Mark 16,6.
Jona var ulydig mot Herren, men Herren lærte Jona lydighet ved å gi ham hendelser som førte ham igjennom til seier. Jona`s historie er et forbilde på Jesus død og oppstandelse.
"For likesom Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. Dronningen fra syden skal stå opp i dommen sammen med mennene av denne slekt, og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo! Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona!" Luk 11,30-32.

God helg!

"For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. " Filipperne 1,21-25.

Jeg er alltid imponert over Paulus
sine tanker og handlinger gjennom livet hans på denne jord. Han begynte tidlig å
være i opplæring hos sine egne i fariseerflokken, han var elev hos den
skriftlærde Gamalie. som var en anerkjent skriftlært person i jødedommen. Ved
Gamaliels føtter ble han opplært etter de strenge kravene i den lov som jødene
har fra fedrene. Han kom aktivt med i motstanden mot de som gikk på Veien, dvs
de som trodde at Jesus var Messias. Han raste mot dem som tilhørte Veien, helt
til han møtte Veien selv, Jesus Kristus, på veien til Damaskus. Fra den dagen
gikk Paulus over fra motstander av Veien til å bli en aktiv medspiller på laget.
Oppgavene ble mange for Paulus, men han gikk alltid videre, selv om han holdt på
å bli drept flere ganger av sine tidligere "medspillere" eller ville dyr etc.

For oss som lever livet med Jesus i dag i vårt land har ikke på nær slik motstand fra våre "egne rekker" som Paulus opplevet. Men frontene er der, de som er med på laget til de religiøse og de som lever et aktivt liv i troen på Jesus Kristus. Jo, nærmere vi kommer denne avslutningens tidsalder, jo, mer vil motstanden bli imot oss som hører Veien til. De av våre brødre og søstre i Herren som i dag opplever
forfølgelser slik som Paulus opplevet det, er mer rede til å si amen til dagens
drypp enn vi som lever i Norge. Men vi kan noen ganger møte prøvelser i vårt
kristenliv som fører til refleksjoner av slik art som Paulus sier i dryppet.

Men ennå har jeg ikke kommet så langt i mitt kristne liv, at jeg kan av et oppriktig hjerte si som Paulus sa til filipperne: "Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre."

Enda så føler jeg at jordlivet enda ikke er ferdig, for vi har våre barn og barnebarn og oppgaver i Guds tjeneste. Dagen og timen for tiden her  på denne jord er i Herrens hender, men la meg avslutte med Paulus sine ord også, fra Romerne 14,8:

"For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til."

"Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud? " Sal 42,4 . "Det er som om mine ben ble knust, når mine fiender håner meg, når de hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?"  Sal 42,11.

Når du blir spurt av mennesker : Hvor er pappan din i dag? Ja, da har du et svar på det, for du kjenner din pappa, han er jo din pappa. Du vet at hver dag møtes du og han . Du ser opp til pappa, du er stolt over han. Ja, for din pappa er noe stort i menneskenes øyne, noe som gjør at han pappa har mange venner, men også mange uvenner pga jobben hans.

Pappa er noe synlig som en kan ta på, snakke til og høre på når han sier noe til oss barna. Det er godt å ha en pappa, en som ofrer alt for oss.
Men mange har ikke en pappa, og hva sier de, når du spør hvor pappan din er i dag? Noen har aldri sett pappan sin, andre har mistet pappa, han døde. Andre igjen har en pappa som ikke vil kjenne ved sine barn.
Men det er verst med dem som ikke hvem pappa er, fordi de ble til fordi mannan bare kjøpte seg "befruktning" fra en sædbank. Derfor er de pappaløse , de vet ikke hvor eller hvem han er.

Men så til dagens drypp : Hvor er din Gud?
Salmisten er full av tårer pga at han hele dagen igjennom får høre : Hvor er din Gud? Dette fordi spørsmålet kommer fra hans fiender.
Salmisten vet nok at Gud er i himmelen, men hva nytter det å si til dem som ikke tror på en himmel? Hvorfor skulle de da spørre etter min Gud, som jeg tror på? Det norske folk er opptatt av jordens klimaforandringer etc og de setter seg store mål på for å få forandret på den negative utviklingen. Men troen på en allmektig Gud er stadig synkende i vårt land. Menneskene er blitt så kloke at de kan ikke tenke seg at noen er klokere enn de selv, i allefall så Jorden kommet utav en naturlig
utvikling i hele universet. Eva og hennes mann Adam var de første som satte "kunnskapen" høyere enn skaperen deres , som er Gud.
De spiste av kunnskapens tre og da ble deres øyne åpnet for denne verdens gud, som forblindet menneskeheten til å tro at ved å gjøre imot Gud, så ville de bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt. Fra den dag ble menneskene adskilt fra Guds nærvær, de måtte utav Guds paradis.

For å gjenopprette Gudsforholdet som ble brudt av Adam og Eva, så måtte Gud sende sin sønn Jesus Kristus fra himmelen til jorden , ved å bli født som et menneske. Han vandret blant sitt folk, jødene, og forkynte det glade budskap som skulle gi menneskene adgang til Guds paradis igjen. Han ofret seg selv på korset, døde, men stod opp etter 3 dager. Han sonet all vår synd og han sa hvor Gud er. Jesus åpnet veien direkte inn til Gud, slik at vi kan be til ham alltid og alle steder. Kirker og gudshus er nok viktige samlingssteder når kristne skal samles for å tilbe og være sammen. Men den egentlige menigheten er fellesskapet av mennesker som tror på Jesus.
Eller som en fyr sa: "Dersom det ikke finnes en Gud, hvorfor skal jeg gidde å tro på han da?".

"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo
jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil

kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag! Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie." Sal 2,1-8.

"Jeg har holdt tilbake regnet for dere da det ennå var tre måneder igjen til høsten. Jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen. Ett jordstykke fikk regn, og et annet jordstykke tørket bort, fordi det ikke kom regn på det. To og tre byer ravet av sted til én og samme by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren." Amos 4,7-8.

Lokale regnbyger vil vi kalle dagens drypp. Men Gud er allmektig,han kan styre regnet der han vil.
Jeg hørte om en bonde som alltid satte sin lit til Herren i alt sitt arbeid.
Mange ganger hendte det at når familien skulle kjøre inn høyet, så truet store regnbyger i horisonten. Men han far selv var ikke redd for at høyet skulle bli vått, han hadde bedt Gud om at han måtte holde regnet tilbake inntil de hadde fått alt høyet i hus. Tro det eller ei, regnet kom ikke over gården til bonden, før høyet var inne i løa. Naboene fikk regn på sine eiendommer og en kunne tydelig se skille der regnet hadde falt mellom nabogrensene.

Selv har jeg vært opptatt med været i arbeidsforhold. Mange ganger skulle vi ha samlinger ute i det fri og var da avhengig av godt vær. Værmeldingene lovet ofte det motsatte av det vi ønsket, men når dagen kom så hadde værmeldingen rett, det regnet. Men jeg trodde mer på

Guds allmakt enn på værmeldingens folk. Hva skjedde så like før eller mange ganger presis da samlingene begynte? Ja, regnet stanset og mange ufrelste så det og ble undrende. Men noen ganger har regnet kommet og jeg har tenkt : Hva gjorde jeg galt? Svaret ble alltid at Gud ser lenger enn oss, han ser hva som tjener oss til det beste. Vi ser i øyeblikket, Gud ser begynnelsen og slutten på våre behov.

Påsken er over for dette året, men virkningen av hendelsen som fant sted i Jerusalem for snart 2000 år siden, er ikke over.
Jesus seier på Golgata kors over synden, den er "still going". Gud har gitt oss mennesker en nådetid, en tid hvor vi kan få redning av Jesus til å bli med ham i Guds rike. Det er en nådetid, hvor lang den er vet bare Herren, men alle tegn i Skriften tilsier at vi nærmer oss slutten. Israel er som et tidsur i Guds plan og Gud har sagt at jødene skal komme hjem igjen til sitt land, Israel. Det er når Jesus kommer tilbake på Oljeberget, at freden begynner i Midt-Østen, ikke før.

"Men dere har ikke omvendt dere til meg," sier Herren i dagens drypp til sitt folk, jødene, men når Messias kommer skal de vende om og tro på Ham som Messias.

"På den dagen vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolkene som drar opp mot Jerusalem. Herrens folk skal skue opp til ham som de har gjennomstunget." (Sak 12,9)