"Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den! " Jes 30,21

Som en kristen i dag er det ikke alltid godt å vite hva en skal tro av det en hører fra kristne på talerstoler, tv-predikanter og i andre fora.
Noen kan preke med iver og glød og tegn og under kan følge
med, men er det Guds ord de preker? For å vite det må du selv vandre i Ordet,og la Den Hellige Ånd få lede deg på veien. For altfor mamge predikanter er ikke Guds utsendte, men de har begynt i Ånd, men har fortsatt i kjød. Det skal så lite til for å falle i "grøfta". Mange som har blitt frelst fra alkohol og narkotika har fått en frigjørelse som har satt nytt mot og håp på framtida deres.

Men du vet Satan er ute å vinne tilbake tapt terreng, så da kommer
fristelsene for den nyfrelste. De som har lært å lytte til Ordet og lese og
grunne på det, de vil kontrollere om de er på rett vei. Andre har falt tilbake i misbruket de kom ut av, men Herren gir dem ikke opp, han kaller dem tilbake gjennom sine vitner. De som har fått et grunnfestet og rotfestet sinn i Herren.
Så da gjelder det å leve nær Jesus, hverdag som helg. Øv deg opp til å skille mellom det gudommelige og det som hører verden til, falske lærere mot ekte lærere i Guds ord.

Det er så lett å bli dratt med i verdens lyster og levesett i dag. Hvilken stilling skal en ta til livet rundt deg? På butikken er
kassaekspeditøren homofil, på arbeidsplassen er flere av kollegene dine
samboere, andre er skilt og lever sammen med nye partnere. Helligdagsfreden er
brutt med søndagsåpne butikker, ja, du møter stadig utfordringer, som vil prege
din livsførsel som en kristen. Skal du bare godta ting rundt deg eller må du ta
et valg fordi du er en kristen?
Det er sagt at du kan ikke hindre en fugl å
flyve over ditt hode, men du kan hindre den i bygge rede på ditt hode. Hva vil det si i praktisk handling for deg som kristen?

I Luk 17,3 sier Jesus:
"Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham!"
Om en som bekjenner seg som troende og lever i samboerskap, dvs lever som om de skulle vært gift, da skal du som en troende advare ham for hans villfarelse.Tar han imot irettesettelsen og gifter seg, så har du berget han for himmelen. Når en av samme kjønn lever sammen som ektefolk, da er det ikke i samsvar med Guds ord, og bekjenner de seg
som troende kristne, lever de i synd.

I Matt 18,15-17 sier Jesus: "Men om din bror synder mot deg, så gå og

tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!"

Hva med det 3. budet i Bibelen om å holde hviledagen hellig? Gjelder det for oss i dag? Jesus gjorde det klart at hviledagen var til for menneskene. 2 Mos 34,21 sier:

"Seks dager skal du arbeide, og på den sjuende dagen skal du hvile. Om det så er i våronna eller høstonna, så skal du holde hviledagen."

Husker en bonde fra Østfold som var så påpasselig med å ikke jobbe med høyet på søndagene, selv om høyet var tørt på søndag, så ventet han til mandag med å kjøre høyet inn, selv om naboene hans kjørte inn høyet på søndagene. Men bonden bad sin Gud om å beskytte avlingen hans for regn, slik at han fikk tørrhøy å kjøre inn på hverdagen. Gud hørte hans bønn for bønnen var etter Guds vilje, det regnet ikke på hans eiendom, men på naboene sine marker regnet det.

Jeg tror det følger velsignelse med for dem som ikke holder butikkene åpne på helligdagene, slik det også gjør for oss å hvile fra vårt daglige arbeid de dagene.
Eller som en broder sa til Herren før årets Kristi himmelfartsdag: "Om du misliker at jeg starter gressklipperen i morgen på Kristi himmelfartsdag, så la den ikke starte!" Vår kristne bror hadde fått seg en robot til gressklipper, som startet automatisk på et angitt klokkeslett hver dag med å slå plenen. Dagen kom og broderen var spent på om maskinen ville starte som før, for den hadde aldri sviktet noen gang, men den dagen sviktet den. Maskinen startet ikke, broderen hadde fått svar på sitt spørsmål til Gud.

"Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte."  Luk 12,5.

Dette skriftordet oppfattet jeg lenge at vi skulle frykte Satan, for han hadde makt til å slå i hjel og senere å kaste oss i helvete. Men den dagen mine øyne ble åpnet for dette ordet, da ble gleden stor for meg. For jeg elsket jo Jesus og Gud. Ja, Gud skal vi frykte, sa Jesus, for han har makt til å slå i hjel og deretter kaste menneskene i helvete.

Men kjære deg, sier du gjerne, der finnes jo ikke noe helvete med evig fortapelse. Nei, det er bare fantasier. Skulle du være blant dem så les Herrens ord, blant annet dagens drypp. Hvorfor kom Jesus til jorden for å frelse oss fra fortapelsen, en evig pine borte fra Guds himmel, hvis der ikke er noe helvete eller fortapelse for menneskene? Vi må ikke la oss lure.

Johannnes evangeliet 3,16-21 sier klart hva Guds hensikt var med å sende sin sønn Jesus til oss mennesker :

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at

hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og
menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.
For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud."

"Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite." Luk 7,47

I Bibelgaven 3/15 møter vi en mann som heter Nor, han ble en kristen i 1993, midt under borgerkrigen i Tadsjikistan. Han har en tøff bakgrunn som soldat både i hjemlandet og i Afghanistan. Men møtet med Bibelen forandret livet hans. Han vokste opp som muslim og var svært aktiv. Han leste Koranen på arabisk mange ganger, men skjønte ikke det han leste.
- Fra Koranen kjente han også til Jesus, eller Isa som han kalles der, som en profet. Men han kjente ikke Jesus som Frelseren.
Nor var aktiv i borgerkrigen i Tadsjikistan og han tok mange liv og gjorde mye grusomt, noe som i ettertid skapte en uro inni ham. Han fikk ikke fred for alt det han hadde gjort. Som aktiv muslim leste han bønner fem ganger om dagen, men det ga ham ikke fred og han følte ikke at han kunne få tilgivelse.
- Under borgerkrigen var det vanskelig å få jobber, men en russer og en tysker ga han jobb som sveiser. Det viste seg at de var kristne, og russeren vitnet om sin tro for Nor. De inviterte han med på et møte i

kirken sin. Han følte seg litt uvel i den forsamlingen, for der var bare russere og tyskere, ingen tadsjikere. "Dette er ikke en tro for meg som er tadsjiker," tenkte han, men samtidig fikk han en forunderlig ro inni seg. Det var som å være i en annen verden der inni kirken, det var jo akkurat dette han hadde lengtet etter!

Nor fikk låne en bibel av sin russiske venn. Hva var det som grep ham mest? Da han leste historien om Jesus i Matteus evangeliet, ble han så levende for ham, spesielt samtalen med røverne på korset grep ham. For før leste han bøker med hodet, men denne boken leste han med hjertet. Så han ba : " Jesus er dette sant, så gi meg fred." Etter den bønnen ble alt godt. Jesus tok vekk alt det onde og Nor har aldri siden hatt vonde drømmer, fortiden ble slettet ut og er tilgitt. Han forteller at han ble
helt forandret i tiden etterpå. Kona kjente han nesten ikke igjen, for han var blitt så snill og god, ikke ble han sint og vanskelig som han hadde vært før.
Resultatet ble at kona hans ble en kristen seks måneder etterpå.

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden
gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" Joh 14,27

"Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver." Luk 12,7

Vi lever i data-alderens tid og da er det ikke så vanskelig å forstå at Gud den allmektige har viten om hårene på våre hoder. Nesten alle som driver forretning innen butikk, handel, bank etc bruker datamaskinen som sitt verktøy for å holde rede på bedriftens situasjon til enhver tid. Når du handler i butikkene slår ekspeditøren inn en kode eller leser koden av via varens strekekode. Ved dagens slutt gjøres det så opp en status for dagen. Total omsetning i kr., spesifisert varelager igjen, etc. Når vi mennesker er blitt så "kloke" i oppfinnelser, da forstår du at vår Gud er ajour med hele menneskeheten til enhver tid.
Jesus ble et menneske, dog uten synd. Han så menneskenes tanker og avslørte dem ved å si dem høyt for de som hørte på ham. Han var spesielt utsatt for angrepstanker fra fariseere, skriftlærde og de som var "voktere av Mose loven". De var mest på hogget etter Jesus på sabbatsdagene pga lovens forskrifter om hva som var tillatt å gjøre på sabbaten, for Jesus helbredet syke, blinde, døve etc mennesker på sabbatsdagene. Slikt var ikke tillatt å gjøre på en sabbat, men Jesus leste tankene deres og satte dem til "veggs" ved å bruke Guds ord. Hva står skrevet, sa han mange ganger til fariseerene og de skriftlærde.
Vår menneskelige dataverden styres av elektronikk, bl.a. roboter som kan gjøre menneskearbeid uten å bli skadet av luftforurensing, fordi roboten har ikke sjel og ånd, men er en mekanisk kropp. Menneskene har programert dem til å gjøre arbeid som de selv måtte gjøre før.

Menneskene er skapt til å arbeide med kroppen, men i dag er det maskinene som jobber for oss. Resultatet av denne utviklingen er lediggang for menneskene, for de som tjener penger på maskinene er eierne av disse. Med andre ord så vil menneskene til slutt ta "knekken" på selv selv, da vi har gjort oss selv til overs. Men heldigvis så er Gud ajour også her i vår tankegang. Så langt, men ikke lenger, sier Herren, og så kommer oppgjørets time for menneskene gjennom alle tider. Gud har notert opp alle våre gjerninger og bevegelser. Han sier i Salme 139, vers 16:

"Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet."

Så da skjønner vi at Gud har full oversikt og gjensvaret til vår Herre og Gud må være salme 90,vers 12: 

"Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!"

"Da sto det opp i Rådet en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han bød dem å føre
mennene ut en liten stund. Og han sa til dem: Israelittiske menn! Se dere vel for hva dere gjør med disse menneskene! For en tid siden sto Teudas fram. Han utga seg for å være noe. Omkring fire hundre mann slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppløst og forsvant. Etter

ham, i skatteutskrivningens dager, sto Judas fra Galilea fram og forledet folket til å følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt. Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse mennene og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. Men er det av Gud, vil
dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud! De hørte på hans råd." Apgj 6,34 -39.

Dagens drypp omhandler en episode i den første tiden etter at Den Hellige Ånd var utgytt på pinsedagen i Jerusalem. Peter med sitt følge var blitt fengslet av Rådet fordi de forkynte om Jesus som Messias.
Dagen etter fengslingen kom Rådet sammen og de ba dem hente Peter med sine i fengslet. Men høvedsmannens folk fant de ikke på cellene sine, men det ble medelt dem at de var i templet og prekte. De ble
hentet derfra og forhøre av disiplene kunne begynne. Men Rådet fant ikke noe som de kunne sette fingeren på, så da tok de et lukket møte i Rådet for å komme fram til en avgjørelse i saken. Dagens drypp er hentet fra dette møtet. Rådet tok anmodningen fra Gamaliel til følge og lot Peter og dem gå fri, dog ikke uten hudstryking først. Siden den gang har vi hatt mange slike hendelser opp igjennom historien, hvor en fikk å skulle starte opp en menighet , hvor tilhørerne kom fra en bestående menighet. Denne lederen for den nye menigheten fikk mange med seg og ble kjempestor menighet. Starten ga dem en veldig motstand
fra andre kristne menigheter og enda til myndighetene tok affære noen ganger.
Noen av disse "knopp menighetene" ble bare i "live" en kort tid, så løste
menigheten seg opp. Men andre gikk videre og de økte på med mennesker, men så oppstod nye menigheter utfra de gamle igjen og slik har det fortsatt helt til våre dager. De lederne som fikk oppdraget fra Gud har overlevet og nye ledere har tatt over.

Pinsebevegelsen i vårt land fikk en skikkelig "pang-start" med "forfølgelse" av de gamle menighetene i landet. Men bevegelsen lot seg ikke stoppe og har overvunnet sine 100 år. I 1983 fikk en prest som kom fra den svenske kirken en ide om å starte opp en menighet i Uppsala i Sverige, en såkallet "trosmenighet" , som ligger nær pinsebevegelsen . Han fikk motstand fra sine omgivelser, men han og kona hadde troen på store ting. De utvidet det hele med å startet opp med universitet, fra før hadde de startet opp med skoleundervisning for barn i grunnskolen. De utvidet med å dra i gang flere menigheter i mange ulike land og selv dro lederen noen år til Israel og hadde undervisning med elever i hebraisk mm.  Han er regnet  blant de fremste representantene for

trosbevegelsen  i Skandinavia  . Men under gudstjenesten i menigheten den 9. mars 2014 informerte lederen, pastoren, at han forlot
forsamlingen for å bli katolikk og konverterte 22. mai 2014. Hvilket sjokk som hans medlemmer fikk den dagen er ikke til å beskrive i ord. Menigheten har ukentlig besøk av omtrent 3 000 mennesker.

Var det Gud som hadde ledet han til å starte opp denne menigheten eller var det kun hans egen ide og iver?  
Er dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det, var Gamalias ord til Rådet i Jerusalem. Det gjelder også for oss i dag, menigheten i Uppsala fortsetter med nye
ledere.

"For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem." 2 Tim 4:3

"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål." Mark 16,17

Er du en kristen, en som tror på Jesus, så du fått fullmakt av Jesus til bl.a. til å drive ut onde ånder, slik som dagens drypp sier. Men i vår del av verden finnes vel ikke mennesker som er besatt av onde ånder, slik vi opplever å høre og se fra Afrika og andreland i den 3.verden.
Jesus kalte en gang sammen de tolv disiplene for å sende dem rundt i distriktet,og i den anledning ga han dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede

sykdommer.(Luk 9,1)
Onde ånder hva er det? Jesus møtte på de mange ganger og i Lukas 4,41 står der:

"Også onde ånder for ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias."

Hvordan kunne de onde åndene vite at Jesus var Messias? Onde ånder er falne engler som tjener Satan. Det står i Bibelen, Åpenbaringen 12,9:
"Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. og hans engler med ham."
- Utfra dette skriftordet kan en forstå at de onde åndene visste at Jesus var Messias, de hadde jo vært sammen i himmelen, men Satan ble kastet ned på jorden sammen med sine falne engler. Vi vet at engler er åndsvesener. De onde ånder, som er falne engler, har makt, men
makten er begrenset av Gud. I en synagoge som Jesus kom til var der en mann med
en uren ånd, og han skrek høyt og sa: "Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!" Men Jesus truet den urene ånden og sa: "Ti stille, og far ut av ham!" (Mark 1,23-25).
”Jesus befalte de urene ånder til å forlate mennesker, og de adlød ham”.

Hvordan er de onde ånder til stede i dag? Vi vet at fienden er usynlig, men kampen som pågår er like fullt virkelig og personlig. I Efeserne 6,12 står der: "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."”

Jakobs brev 4,7 gir oss svaret på hva vi kristne har å gjøre: "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." 

I 1.Kor 10.20 advarer apostelen Paulus de kristne i Korint mot å være med på de hedenske offerseremoniene og skriver bl.a.: "Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder." De onde ånder finnes altså.

Jeg tror at mennesker kan bli besatt av onde ånder også i vår tid, men en må skjelne mellom
besettelse og den innflytelse som onde åndsmakter ellers utøver. Jeg tror også at det finnes psykiske tilstander som kan tolkes som besettelse, uten å være det. Satan er mangfoldig, han har mange ansikter, og gjør sin innflytelse gjeldene på mange måter. I dag hører vi drapsmenn forklarer i retten at det var en stemme inni dem, som sa at X måtte drepes. De ble "styrt" av andre enn dem selv til å utføre handlingen.

Mon tro om ikke den onde hadde dem i sin makt, uten at de selv trodde det, eller visste det, og selv om de ikke var religiøse?
Konklusjonen må bli : Hold deg borte fra det okkulte, det som kommer fra avgrunnen. Men kommer en over onde ånder, som manifesterer seg , da vil vi få den makt og myndighet som Jesus gir oss i dagens drypp.

"Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn." Ef 2,1-2.

"Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning." Joh 4,34

En verdensevangelist skrev hva som skjer når den åndelige maten blir erstattet med den synlige kroppslige maten i møter. Der hvor Ånden avtar i møtene, der øker mat og kaffistundene tilsvarende.
- Er du godt voksen og ønsker et samlingspunkt? Stod der å lese på en menighetsblogg . "Da kan formiddagstreffen være noe for deg! Dette er et sted med stor sosial faktor der den godt voksne generasjonen samles rundt kaffe og kaker til sang og litt åndelig påfyll. Der det er hjerterom er det husrom!"

Ja, Jesus sier i Matt 10,16 : "Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer."

Så, hva betyr det å være klok som en slange, og så ufarlig som en due? Er det å være slik som på bloggen , "lokke" menneskene til møter med kaker og kaffe, og så få noe "åndelig påfyll" på kjøpet?

Du kan imidlertid ikke sjarmere Slangen, Satan. Vår tids regjeringer har fylt fengsler etter fengsler, mens de prøver å ta knekken på Slangen. Om en prøver å sjarmere Slangen så vil det ikke fungere. Satan er den usjarmerende Slangen i Bibelen. Duen er Guds Ånd som bor i hans folk. Om vi er villige til å ta i bruk en helt ny metode? Herren forteller oss i sitt Ord måtene Slangen infiltrer oss og våre samfunn på. Eva og Adam fulgte i Edens hage Slangens påvirkning, de ønsket faktisk å bli verdslig kloke. Valget vårt er da å vite om Slangens metoder. Jesus ba oss om å være "kloke som slanger."
Å oppsøke kunnskap om synd er ikke noen løsning, men Jesus ønsker at vi er oppmerksom på Slangens metoder. Sagt med andre ord, så trenger du ikke å være en kriminell for å være en politimann, men det hjelper om du forstår den kriminelle mentaliteten.

Å være "enfoldige som duer", har alt for mange mennesker forstått dette uttrykket bakvendt. De er dumme som duer og skadelig som slanger! For de "biter og injisere gifter" på alle som de møter med sine grove vitser, banning og gudløse filosofi. Som forelder er en av de viktigste tingene å gjøre å hjelpe og forberede barna til å håndtere raskt og
harmløst «slange-bitt» de kan bli utsatt for i livet. Sex-undervisningen
begynner på de første klassetrinnene i skolen, og snart vil barnehagene bli pålagt å undervise barna om det samme. Kommer ditt barn hjem og forteller om  hva læreren sa om slike ting, bør foreldrene styre dem til et rett perspektiv med "due" kjærlighet. Ikke la de få være sårbare for Slangen uten å vise dem sikkerheten til Duen. Lær dem derfor å fly bort fra farer og forførelser til synd.

Dårlige filmer og musikk søker forsettlig å ødelegge vår moral. Vi bør ikke lytte til eller se vold og pornografi (Jesaja 33,15). Duer oppdrar
duer. Slanger oppdrar slanger. Hva du er som forelder vil vises igjen i dine barn. Bibelen viser oss konsekvensene av synd og vi må legge vekt på disse tingene. Uskyld er ikke uvitenhet om synd, men en  glede av å ikke være medskyldig i den. En kan leve ren og fri i Kristus ved å vandre i Ånden og ikke etter "kjødet".

"Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?" Sal 42,4 

"Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren
lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som
frykter Herren og høyakter hans navn. De skal være mine, sier Herren,
hærskarenes Gud, min eiendom, den dagen jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild
mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham. Da skal dere igjen
se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud
og den som ikke tjener ham. " Mal 3,16-18.

Hvordan bygger man et hus? Jo, da må en ha byggematerialer og en tomt til å bygge huset på. Trenger en noe mer? Ja, vi må ha noen som kan bygge huset etter godkjente tegninger, samt at byggefolkene selv må være godkjente fagfolk. Når huset er ferdig så flytter de som har kjøpt huset inn i det. De eier huset.
Hva med Guds hus, der hvor hans folk er, hvem har bygget det huset? Vi finner svaret i
Hebr.3,1-6 :

"Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.Han var tro mot den som innsatte ham, likesom også Moses var tro i hele Guds hus. Men Jesus er større ære verd enn Moses, for han som bygger
et hus, er jo større ære verd enn huset selv! Hvert hus er jo bygd av noen. Men den som har bygd alt, er Gud. Og vel var Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes. Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av."

Jesus var tro som Sønn over Guds hus, menigheten, for hans hus er vi som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, dog med det forbeholdet, at vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av. Det er da en kjenner at vi er ett i Kristus, når han
får bo i våre hjerter. Apgj 2,46 uttrykker denne gleden slik: "Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet."
Guds menighet holdt sammen, det var ett, for de var hans hus.

Hvilken menighet hører du til? Er et spørsmål du blir stilt om du sier at du er en kristen. Sier du da at du tilhører Jesus sin menighet, dvs Guds menighet, så ser de dumt på deg og sier : Ja, men er du medlem i kirka,eller i pinsebevegelsen, frikirka eller baptistener etc? Du
kan ikke være en kristen uten å stå i en menighet, er svaret du får. Da må jeg minne dem om hvem som er byggherren til huset, dvs vi som er hans folk, det er Jesus Guds sønn. Han,Jesus, er hodet og vi (menigheten) er legemet. Jesus bønn til sin Far var når en leser fra Johannes 17,21: "at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg."

I vår by er der mange menigheter, forsamlinger som holder møter hver for seg, de kives ofte om å få flest mulige medlemmer. Men noen har en større tanke, en visjon, de sukker:
- Tenk om vi kunne vært sammen alle som tilhører Jesus i ett og samme hus, hvor vi kunne fått opphøye Jesus med sang,tilbedelse og lovprising etc. For der Guds Ånd er, der er der frihet. Slik at hver plass, hvert sted hadde bare en Guds menighet, samme menighet som det står om i Apostlenes gjerninger 2,47:

"De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten."

"Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det
skal bli hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal

kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. " Matt 24,6-14

Jesus satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, da kom de til ham og spurte: "Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?" Svaret Jesus ga sine disipler finner vi i dagens drypp. Disiplene var jo veldig intressert i å få vite når Jesus ville opprette Israel igjen, for da ville Guds rike komme. Nå er over 2000 år gått siden Jesu ord ble sagt til disiplene, og da er det vi som lever i dag som må "sjekke" ut tilstanden.
"Dere vil høre om kriger og rykter om krig," sa Jesus. Kan vi bekrefte oppfyllelsen av hans ord? Ja, jeg tror det er få mennesker som ikke vil nikke til dette utsagnet, for alle ser at det kriges for fullt i verden og rykter om krig er også daglig samtaleemne. Dere må ikke la dere skremmes av hva dere ser og hører, var  ordene til Jesus. Videre sa
Jesus at det skulle bli hunger og jordskjelv både her og der.

Jesus sa at dette var bare begynnelsen til fødselsveene. De kvinner som har født barn til denne verden kan sikkert bekrefte, at når fødselsveene begynte så var det ikke lenge før barnet så dagens lys. Disiplene til Jesus fikk oppleve å bli forfulgt, fikk trengsel og alle, unntatt Johannes, ble drept. Når det oppstår forfølgelser pga at du er en kristen og fienden er imot alle kristne, da oppstår det konflikter innen familier og slekt. Den ene kan angi en annen, og således volde dem døden. Vi ser dette daglig i utsatte deler av verden i dag. Lovløsheten tar overhånd, og kjærligheten bli kald hos de fleste. Hvilken tid lever vi så i?
Trolig det som Bibelen kaller de siste dager, slik som 2 Pet 3,3 sier:

"Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster."

Landet vårt trenger en vekkelseild, som kan få oss kristne til å våkne opp fra "søvnen" vår. Vi trenger å komme sammen for å tilbe vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, slik at vi kan få styrke og kraft til å gå ut i hverdag og helg til den fortapte verden med evangeliet, det glade
budskapet.
Da trenger vi å be Gud om en iver i vårt indre til å gjøre hans vilje, for jeg tror Gud venter på gjensvar fra oss. For vi vet at Gud sover eller slumrer ikke, han hører oss når vi ber til alle døgnets tider.

"Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden, så dere ikke blir sløve, men følger etter dem som ved tro og tålmod arver løftene." Hebr 6,11.12.

"Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham
har vi forløsningen, syndenes forlatelse." Kol 1,12-14.

Er du skikket til å være en kristen? Hva vil det si forresten? Betyr det at du må være feilfri i din opptreden? I så fall faller du igjennom for ingen er skikket. Paulus bekrefter dette i Rom 3,10-12 :

"som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.
Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste."

Leser vi hva Paulus sier som står skrevet, så finner det i Salme 14 :

"Herren skuer fra himmelen ned på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud. De er alle veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste." Sal 14,2-3.

Da er det ikke opp til deg som er ufrelst å bestemme når tid du skal bli en kristen. Jeg og trolig de andre også som har tatt imot Jesus som vår frelser fikk et valg fra Gud. Hebreerbrevet sier i kap 3,15: 

..." I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter ...." 

Dette betyr at du er på valg om du hører innbydelsen fra Jesus :

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" Matt 11,28

Mange er det idag som hører ropet ifra Jesus i sine hjerter, men de tenker : - Ikke ennå, nei, senere når jeg blir gammel og må allikevel dø, da vil jeg ta imot frelseren Jesus. Problemet blir da at du vet ikke dagen eller timen for livets slutt. Derfor lyder Ordet "I dag ..."

Dagens drypp går til alle oss som har tatt imot Jesus som vår frelser, for med glede kan vi takke Faderen, som gjorde oss skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Det var Herren alene som gjorde dette mulig for oss, for det var Han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. Det er Jesus som har forløsningen, syndenes forlatelse. Tenk alt dette har Faderen lagt til rette for oss, slik at vi skulle få evig liv av Ham.

Vi har startet på en ny uke, en uke som ingen kjernner utgangen av, men kanskje vi kan få lede en ufrelst inn på veien, en som er kalt av Gud, et bønnebarn.Måtte vi få Åndens veiledning til å finne de fortapte får og lede dem til Jesus, så vil Faderen gjøre dem skikket videre med alle oss andre som lever i lyset.

"Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. 15Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg." Agj 26,14-16.    

"Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?" Luk 14,34

Før vi fikk frysebokser etc måtte vi salte ned kjøtt,fisk etc om en skulle oppbevare det i
lengre tid. Også i dag salter en fisk som selges fra fiskebutikker, pluss noen private hobbyfiskere gjør det samme. Jesus sa at salt var en god ting i så henseende, men om saltet mister sin kraft, da duger det til intet, saltet er dovnet bort. Om du legger salt i en haug på et jordstykke, så er det ikke lenge før kraften i saltet er borte. Legger vi en plastduk på jordet og så legger saltet opppå, da beholder en saltets kraft.

Når Ånden i oss får styre våre liv, så må vårt kjød lyde ånden, slik at kroppen gjør det som Ånden sier. Den Hellige Ånd er kraft, og der den får virke blant menneskene, oppleves et
seierrikt liv i Herren. Mister en Åndens kraft i våre liv, da duger vi til intet i vårt kristenliv. Alt er da dødt og uten liv. En filosof på 1700-tallet uttalte visstnok følgende: "Om Gud ikke var til, måtte vi finne ham opp for å få samfunnet til å fungere."

Vi har vel hatt et liknende syn i vårt eget samfunn tidligere, nemlig at personlig kristendom og pugging av salmevers etc er vel en uting, men for samfunnets skyld måtte barna læres opp i kristen tro og moral. Dette mente folk flest i landet vårt. Det var faktisk mot slutten av
dette tjuende århundre Norge er blitt så avkristnet, at skoleelever i stor utstrekning ble innbilt - og trodde - at en stor del av det som er galt i samfunnet i nåtid og fortid, har vært og er kristendommens skyld. Religion "er opium for folket", er et av de mest berømte sitatene etter Karl Marx.

Begynner vi å få en tilstand i vårt land,som minner om "Romerstaten" i tiden for de store forfølgelser. Kristendommen ble da stemplet som skadelig for samfunnet. De som ennå er virkelige kristne mennesker anses som samfunnets og kulturens fiender. Den bjørnsonske påstand er og mange tror på den: "Hvor godtfolk går, der er Guds veie." Vi har fått en pluralistisk stat, dvs et samfunn med flere ulike kulturer, livssyn og levesett. Aktive politikere i landet vårt har nå gjennom generasjoner gitt oss lover som strir mot kristen
tro og etikk. Grunnlovens paragraf 2 lød inntil 6. mai 2014 ,at staten hadde luthersk kristendom som sin offentlige religion, den lyder nå slik:

"Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

Helt til første halvdel av det tjuende århundre var gått, skulle en ha obligatorisk undervisning i kristendom som skulle tjene til å "inderliggjøre elevenes religiøse liv".  Andre lærebøker i skolen gjorde det ikke nødvendig for religionslæreren å polemisere
mot det, dvs bekjempe, gjendrive påstanden.
Nå har skolene i mange år - allerede på barnestadiet - hatt plikt til å undervise elevene om hvordan de skal kunne bryte Guds sjette bud uten å få sykdom eller barn av det. Hadde noen etter krigen i 1945 sagt at vi skulle få slike lover i Norge, hadde vel vedkommende blitt betraktet som sinnssyk. Hva har skjedd med de kristnes kamp, som en stund var sterk i landet vårt, som nå synes å være redusert til nesten ingenting. Hva har skjedd? Om de kristne var nesten utryddet, så kunne en ikke vente mer. Men vi kristne er jo ennå mange, sterke og kunnskapsrike!

En troende søster i Herren hadde nylig en drøm hvor hun befant seg i et større befolket område med voller omkrig. Plutselig ser hun at vollen begynner å revne og blir borte og hun
utbryter : Hva er det som holder på å skje? Hun hørte da en røst som sa: "Saltet har mistet sin kraft".
Når folk med kristen bekjennelse oppfører seg mest mulig likt som de ikkekristne, da hjelper det lite om vi er tallmessig mange. For mister saltet sin kraft, da duger det ikke " korkje i mold eller møkk."

Gjelder dagens drypp vår kristen-generasjon?

"Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - " Hebr 3,7-8a. 

God helg!

"Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom - alt det hun hadde å leve av. " Luk 21,2

Nylig leste jeg om den amerikanske menigheten First United Methodist Church i North Carolina som fikk i april en pengegave på 18 cent fra en hjemløs mann. Kollekten tilsvarer 1,33 norske kroner. Sammen med gaven la han igjen en beskjed i kollektbøssa hvor det stod
følgendre:

"Vær så snill å ikke bli sinte. Jeg har ikke så mye. Jeg er uteligger. Gud velsigne dere."

Historien har fått mye oppmerksomhet, og har berørt kirkegjengerne i menigheten, som ønsker at denne personen som donerte 18 cents skal vite at alle i menigheten er dypt rørt
av intensjonen bak denne gaven, sa pastoren i kirken. Men verden er ikke så stor alltid, for noen dager siden mottok kirken en beskjed fra mannen som fortalte at han hadde sett nyheten om sin egen donasjon på nettet. Senere klarte pastoren å finne "giveren" på et lokalt suppekjøkken og fikk takket ham personlig for gaven. Pastoren ønsket å sette ham i kontakt med mennesker som ville støtte ham økonomisk, men den hjemløse mannen takket imidlertid nei til tilbudet. Han gjorde det klart for pastoren at gaven hans var mellom han, kirken og Gud.

Mannen ønsker å forbli anonym, forteller hun som på kirkens vegne driver ukentlig og gir mat til rundt 150 uteliggere. Mottoet hennes er: "Du kan gjøre noe, samme hvor lite eller stort, så lenge du hjelper noen. Alle kan gjøre noe for å hjelpe dem som har mindre enn

dem."
Hun mener donasjonen fra den hjemløse mannen lærte de trofaste kirkegjengerne noe viktig.

Denne hendelsen minner meg om dagens drypp,"enkens skjerv" i vår tid. For denne mannen
var antakelig 18 cent mye mer enn et offer på titusenvis av kroner for mange av oss her i Norge. Forskjellen på dagens drypp og denne historien er at observasjonen av enkens gave ble gjort av Jesus, mens uteliggerens gave ble oppdaget av giverens beskjed på en lapp i kollektbøssa. Resultatet for begge tilfellene ble at "gavene" ble kjent for allmentheten, men i det første tilfelle står det ingenting om at noen ville gi enken penger etc pga hennes fattigdom, det ville folket i sistnevnte tilfelle gjøre. Uteliggeren mente at gaven hans var mellom han, kirken og Gud. Jesus bekrefter denne holdningen , da han sier i Matteus 6,1-4:

"Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare."

“Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” Joh 14,6.

Hva betyr Jesus for mennesker i dag? For meg så vitner jeg om at han betyr alt. Både jeg og min kone , pluss mine voksne barn kan si det samme. For Jesus gir meg styrke og kraft i det daglige livet, selv om motganger og prøvelser kan være harde å komme igjennom, så er det som å kjøre igjennom en tunnel, du kommer alltid ut i lyset igjen. Pluss at igjennom alle ting så er Jesus med oss.
Jeg tror ikke noen i dag av menneskene på jorden kunne utvikle en bedre oppfatning av menneskets framtid enn dagens drypp gjør. Jesus Kristus er det sentrale. Den Jesus jeg kjenner og tror på, er Jesus Kristus, Guds Sønn. Dette vitnesbyrd har blitt åpenbart for meg ved Den hellige Ånds velsignelse og innflytelse. Jeg tror at han er verdens skaper og alt som er i den, at han er vår Frelser, som elsker hver enkelt av oss og som døde på korset for oss.  Han lærer oss medfølelse og tilgivelse, og som er alles venn,ja, de sykes lege, og skaper fred for alle som vil lytte og tro på Ham.
Alle som tar imot Jesus som Herre og Frelser blir født på nytt, det er ikke kjødet som fødes på nytt, men det som da fødes er av Den Hellige Ånd.  Alle som aksepterer ham som Guds sønn og som angrer sine feil (synder), får tilgivelse av Jesus. For det er Jesus som har Guds fullmakt til å tilgi våre synder. På hvilket grunnlag kunne Gud gjøre det slik? Jo, fordi Gud fant ingen synd hos ham, men Jesus var villig til å sone straffen som vi mennesker skulle hatt. Han naglet dem til korset en gang for alltid, ved at han døde på Golgata kors for oss.
Jesus vil sette alle mennesker fri fra denne verdens fyrste, Satan, som regjerer med makt og myndighet over menneskene som ikke har fått sett frelsen i Jesus Kristus. Derfor, den som har møtt mannen Jesus fra Nasareth blir aldri mer den samme igjen. Paulus,Peter,Barrat,Booth,og flere med dem i nyere tid, de ble aldri de samme personene igjen etter møte med mesteren Jesus.

"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld." Hebr 9,24  

Hans 

«Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og
ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra
himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.» 2 Krøn
7,14

På Bønnekonferansen 2015 på Grimerud, lørdag 14. februar i år talte Rania Sayegh er en arabisk kvinne som har startet opp et bønnesenter i Nasaret, byen der Jesus vokste opp. Hun var i Norge i fjor, og i år kom hun med et sterkt kall til forbønn for Norge, og en oppvekker om at vi står foran utfordringer også i vår del av verden.
Norge er veid og funnet for lett! Men Herren vil forøke forbønnen og ilden blant Guds folk, så vi kan komme i likevekt med himmelens standard, og komme i overensstemmelse med Guds planer for landet vårt. 2015 er et viktig år av forberedelse. Mye viktig kommer til å
skje dette året, som forbereder nasjonen på utfordrende tider. En viktig prosess er at Gud får legge til kull på bønnealteret i Norge, og blåse liv i glørne på alteret. Her kan hver og en være deltaker.

Hva er så vårt største behov for oss i 2015? Svaret er en himmelsendt vekkelse over vårt land! Når vi opplever stadig å få flere og flere antikristlige lover , som gjør alt de kan
for å utslette alt som har med den kristne troen å gjøre, og som medfører stadig større utglidninger fra sann bibelsk lære i flere kirkesamfunn og menigheter, da er vi i en desperat behov av vekkelse.

Charles G. Finney,(1792-1875)var en av de som virkelig fikk oppleve og erfare hva sann, bibelsk vekkelse var. I boken "Lectures on Revival" skriver han at det er behov for vekkelse
når:

1. En verdslig ånd hersker i menigheten.
2. Menigheten ser at dens medlemmer faller i store og skammelige lyster.
3. Onde mennesker seirer over menigheten og håner de troende.
4. Syndere er likegyldige og slappe og ikke ser hvilke konsekvenser synden har.

Vi trenger vel ikke være profeter for å se at dette er faktisk vår situasjon i Norge idag. Vekkelse, hva er så det? 
Vekkelse handler om en fornyelse av de kristnes første kjærlighet med det resultat at syndere blir vakt og omvendt. Når en opplever å få vekkelse vil de mer eller mindre frafalne menigheter bli vekket opp og de får liv igjen og vinner tilbake det tapte. Når menighetene i vårt land har sunket ned i en frafallen tilstand, bringer en vekkelse med seg at menighetene vender seg fra sitt frafall og at syndere blir omvendt. En vekkelse fører bestandig med seg at
menighetene blir overbevist om sine synder, og frafalne kristne blir brakt tilbake til Jesus Kristus. En vekkelse er en ny begynnelse i lydighet mot Gud.
En vekkelse bryter verdens og syndens makt over de kristne, og når menighetene så er blitt vekket opp og forandret, vil synderes omvendelse og frelse følge etter.

Frelsesarmeens Booths profeti om endetiden lyder:

"I de siste dager skal det bli - religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten bekjennelse og frelse uten bekjennelse. Politikk uten Gud, himmel uten helvete."

"Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg
og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg. Åp 2,4-5.

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke! " Joh 14,27

Nå er vi kommet til 8. mai 2015, en dato som alle som opplevet krigen i Norge fra 1940-45 vil huske. 8.mai for 70 år siden lød ropet :Vi er fri, vårt land har fått selvstendigheten tilbake. Det norske folk strømmet ut på gatene og sang om vår frihet. Alt det onde var plutselig borte, men mange savnet sine egne, de kom aldri hjem igjen, men de ga sitt liv for land og folk. Norske jøder ble sendt fra landet og bare noen få kom tilbake etter krigens slutt, barn,unge og gamle ble gasset i hjel. Hvorfor? Fordi de var jøder. Andre ble også drept av tyskerne fordi de var deres motstandere. I 70 år har vårt land hatt fred, ingen fremmeed makt har angrepet oss.
I dagens drypp sier Jesus til sine disipler :

"...Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!"

Freden som Jesus gir oss er altså ikke den fred som verden gir oss. Jesus gir oss en indre fred i våre hjerter, en fred som overgår all forstand. I Matteus 5,44 sier Jesus :
".. Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,"
På en av Åpne Dørers filmer er flere unge egyptiske kristne intervjuet om hvordan de vil reagere på diskrimineringen og trakasseringen de opplever daglig og volden som rettes mot dem. En ung mann svarer:

"Når de brenner hjemmene våre, vil vi gå til dem og spørre om vi kan male huset deres. Når de brenner kirken vår, vil vi spørre om vi kan få feie gaten deres." En lokal kirkeleder oppfordret kristne i Niger å reagere med Kristi kjærlighet, han sa:
"Jeg ber hver enkelt kristen i Niger om å tilgi og glemme og elske muslimene med hele sitt hjerte, holde fast ved troen, og å elske Gud som aldri før."
En annen kristen i Niger sier :
" Jeg ber hver enkelt kristen i Niger om å tilgi og glemme, og elske muslimene med hele sitt hjerte, holde fast ved troen og elske Gud som aldri før. Bønnfaller alle troende til å se på muslimenene som våre brødre og søstre. Jeg sier dette med tårer i øyenene. Selv om det er smertefullt, og det vi opplever er vanskelig, er vi Guds barn, og må elske våre forfølgere. Vi må ønske dem velkommen inn i våre hus, gi dem mat når de er sultne, gi dem drikke når de er tørste. Vi er kalt til å utgjøre en forskjell. Vi er et fredens folk. La ikke noen søke hevn. Gud vil gi oss styrke i denne vanskelige tiden"

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." Gal 5,1.
Ha en fredfull helg!

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8.

Hvilken tid lever vi i, jo, i den siste tiden før Jesus(brudgommen) kommer tilbake i skyen for å hente sin menighet (bruden). Da gjelder det som dagens drypp sier, at en fullfører sitt løp. Det betyr at vi arbeider mens vi venter, og vi venter mens vi arbeider.
”Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." Matt 24,44.

Jesus andre komme tror jeg vil komme overraskende og uventet på menneskene, også for troende som "sover i denne tiden". Åssen kan det bli slik? Det sier seg selv, at om ikke budskapet om Jesu komme forkynnes ut, slik at det blir holdt levende og aktuelt, så vil opprykkelsen av menigheten komme som en overraskelse. Tenk etter , hvor ofte hører du de taler om tidens tegn og Jesu annet komme i våre kirker? Bare det er i seg selv et tegn i tiden. Lewi Pethrus gav i 1912 ut boken "Jesus kommer", hvor han skriver bl.a.: ”När alla ropar och säger: -Han kommer!-, då har man anledning tro, att han ännu dröjer, men när alla tiger om saken och just ingen tänker därpå, då kan man vara viss om att han är nära.” Er vi der nå? Hver gang vi har vekkelse over land og by, så har det himmelske kommet nært og budskapet om Jesu gjenkomst har blitt forkynt igjen. Det synes som det er helt normalt i vekkelsestider, ja, faktisk et av kjennetegnene på en vekkelse. Så er denne forkynnelsen borte fra våre Gudshus, så vet vi at vi har heller ingen vekkelse.
En 2000 år gammel jødisk profeti beskriver situasjonen i Midt-Østen i tiden før Jesu gjenkomst. Denne profetien ligner mye på vår tid og situasjonen vi opplever i våre dager. Profetien kommer fra rabbinsk litteratur, og er kjent som "Yalkut Shimoni":
"Messias kommer tilbake året da alle nasjoner i verden vil true hverandre med krig (rykter om krig). The King of Persia (Iran) vil gå mot kongen av Saudi-Arabia. Kongen av Saudi-Arabia vil da søke hjelp fra Edom (vestlige land, ledet av USA). Da kongen av Persia å ødelegge verden (må bruke atomvåpen). Alle verdens nasjoner vil gå inn i panikk og frykt. Også Israel vil være redd for, og hvordan de skal forsvare seg selv for dette. Profetien ender med trøst av Israel, at hans tid for innløsning er nå, og at Messias kommer "

Det synes som profetien har tre trinn i sin oppfyllelse: Først vil Iran true Saudi-Arabia. Deretter vil Saudi-Arabia søke til Vesten for å få hjelp. I tredje trinn vil Iran starte en tredje verdenskrig militært og ødelegge Vesten. Vårt fokus i denne tiden må rettes oppover mot Jesus, som sitter i himmelen og venter på Guds time for å hente hjem sin brud, sin menighet. Siden kommer Jesus, Messias, ned på Oljeberget i Jerusalem og da har Israels folk blitt født på nytt og en ny tid starter. Men for menigheten gjelder Jesu ord i Lukas 21,25-28:

"Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til."

"Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere er i dag i ferd med å gå til strid mot deres fiender. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem!" 5 Mos  20,3

Dette dryppet er hentet fra et kapitel som omhandler forskrifter om krig. Det begynner slik :

"Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du selv har, da skal du ikke være redd dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt. Når dere er i ferd med å gå i striden, skal presten tre fram og tale til folket. Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere er i dag i ferd med å gå til strid mot deres fiender. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem! For Herren deres Gud går selv med dere for å kjempe for dere mot deres fiender og frelse dere. " Vers 1-4.

Israel var beskyttet av Herren sin Gud, for han var med dem i krigen mot deres fiender. Men alltid finnes der noen i folket som var redd og
motløse for å være med i krigen, de fikk følgende beskjed av tilsynsmennene
: "Er her noen mann som er redd og motløs? Han kan gå og vende tilbake til sitt hus, for at ikke hans brødres hjerte skal bli like mismodig som hans."

Motløshet fører til mismodighet, som igjen fører til passivitet og redsel. Verden i dag er full av kriger, land mot land, folkegrupper mot folkegrupper. Over Tv-skjermen ser en daglig bilder fra krigsområder, der menneskemassene er på flukt bort fra slagmarkene. Men dagens
våpenbruk gjør hele landområder utrygge pga fly som slipper bomber ned til bakken. Dette er en synlig krig, som alle som kan se registrere.

Men vi har en usynlig krig som det blåtte øye ikke kan se, men som utkjempes i den åndelige verden. Bibelen sier i Efeserne 6,12:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."

Denne kampen utkjempes daglig også over vårt land. Denne åndelige
krigen utkjempes i Stortinget, regjeringen og næringslivet. Resultatene fra disse kampene kan du registrere i form av nye lover og forskrifter, samt
konkurser i næringer. Det gode kjemper imot det onde, eller sagt mer direkte :
Guds arme kjemper mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.   

Svaret på å få slutt på krig og elendighet er Paulus sine ord til fangevokteren i fengslet de satt i, hvor fangevokteren spurte dem :

"Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!" Apgj 16,30-31.

De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus og frelst ble de. Vi hører daglig om krig og rykter om krig, og ting som skremmer oss til taushet. Da er det viktig å minne oss om dagens drypp :

"Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem!"

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Jes 53,5

Jakob 5,14-16 sier : "Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet."

Hvor mange av oss troende bruker denne "oppskriften" i det daglige livet vårt, bruker en ikke heller å bestille en time hos fastlegen. Hva er riktig å gjøre? Jeg tror det kommer an på hva du har tro for? Paulus sier i Romerne 14:,22: "Har du tro? Ha den for deg selv, for Guds åsyn! Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han velger."

Noen troende hadde nettopp tatt nattverden og visste at brødet de brøt var legedom for kroppen. Etterpå kjente en søster begynnelsen til en influensa. Hun spurte Jesus, som hun syntes satt enda ved bordet : Vi tok nattverden nettopp og så får jeg influensa? Jesus svarte: Dere ber, men har det så travelt, at dere ikke venter på svaret. Å, jeg tar imot helbredelsen Jesus! Med det samme forsvant influensaen.

"Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere." Matt 17,20.

En kvinne var nylig til en som ber for syke, hun hadde dårlig hørsel og måtte anskaffe seg høreapparat. Etter at hun hadde vært hos helbrederen, som bad for henne i Jesu navn, gikk hun ut for å spise. På spisestedet var det så høye lyder rundt henne, at hun måtte stille lyden ned på høreapparatet sitt. Allikevel var lyden støyende, derfor tok hun av hele øreapparatet og hørte da helt perfekt. Helbredelsen var skjedd.

En broder i Herren hadde fått så verk i ryggen, at det var en sann plage da han skulle gå. Nylig en natt fikk han et syn, at Jesus kom gående imot ham. Han sa ingenting til ham, men gikk bare videre. Om morgenen da han stod opp av sengen sin, kjente han ikke noe smerte i ryggen lenger. Jesus hadde helbredet ham. All ære til Gud!

Håp er en grunnleggende del av den kristne tro. Ditt håp vokser gjennom møter med Gud og grunning på Hans Ord.

"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli. Den rettferdige skal leve ved sin tro." Hab 2,3

"Men jeg har imot deg at du har forlatt
din første kjærlighet." Åp 2,4

Er Jesus vår Herre i livet vårt, da vil han også være vår første kjærlighet. At vi tjener ham, har sin rot og grunn i hans enorme, betingelsesløse kjærlighet til oss. Men vi har et uttrykk som sies mange ganger : Hvor lenge var Adam i Paradis? Med det mener vi at en glede som kom oss til del ble kortvarig. Hvordan har du opplevet livet med Jesus i menighetssammenheng? Har du blitt styrket i din første kjærlighet til
Jesus, eller har det bare blitt strev og plikter?
- Mange, ja, altfor mange har opplevet å blomstre i menighetssamlinger hvor ungdom og eldre har kommet sammen for å lovsynge og prise Jesus Kristus, deres første kjærlighet. Men så kom flokken som likte å lovprise Herren i møtene, at de eldre syntes det ble for mye "bråk og støy" med disse ildsjelene som digget sin første kjærlighet til Jesus, så da "kvelte" de ganske enkelt gløden hos denne gruppen i menigheten, og
de gikk ut og bort fra menigheten. Men Jesus sviktet dem ikke, han var der alltid.

Jeg klipper fra en som skriver på sin blogg om hva som skjedde etter frelseopplevelsen :

- I dagene og ukene så fulgte så var det en drivkraft på innsiden som lengtet etter relasjon med sin Skaper. Det var kommet noe nytt. Det var et sug, en begeistring, en lengsel og en slags beruselse......Vi hadde også bønnenetter og dro på samlinger rundt omkring. Det var "Jesus om morran, Jesus om kvelden". Vi bare elsket å komme sammen for å synge, be sammen, oppmuntre hverandre og kjenne at Guds nærvær var der med oss. Det var den første kjærlighet. Det var ingen
læresetninger, krav og bud, men bare herlig og oppbyggelig vennskap fra dag til dag. DEN FØRSTE KJÆRLIGHET. Herlig.
Dessverre så skulle det ikke vare. Vår brann, iver og entusiasme var ikke like populær hos alle så det endte med at vi ble tvunget til å forlate bedehuset. Da ble det også til at det vi hadde hatt sammen tok slutt. Gospelgruppen ble nedlagt og fellesskapet ble ikke det samme
mellom oss. Etter dette havnet jeg i en pinsemenighet hvor vi "å mange måter hadde en fin tid, men den "eldre generasjonen" hadde veldig vanskelig for å takle alle de nye ungdommene som kom og det ble mye kontroll og styring. Da går det også utforbakke og man ødelegger positive spirer.

- Dessverre så er det slik at mennesker alltid etablerer sine systemer og rammer for menigheten. Så da er det alltid noen som faller utenfor og da er det alltid støy som tar bort fokus fra det enkle fellesskapet, lovsangen, tilbedelsen og hengivenheten.
Det er til å gråte av når man tenker på det. Jeg har sett ALT for mange
mennesker komme å gå. Alt for mange gikk fordi de opplevde støy, overgrep, kontroll osv.
- I dette tomrommet var det i 2010 noen som tok initiativet til en mannsgruppe. Ryktet begynte å spre seg om at her opplevde man et fellesskap og nærvær som var spesielt. Jeg ble invitert med der. Og det var fantastisk. Det var menn i og utenfor etablerte menigheter som kom sammen til felleskap, lovsang, bønn og for å dele hjertet med hverandre. DER VAR DET IGJEN. Denne duften og opplevelsen av ekte hengivenhet til Jesus. Den første kjærlighet. Det var så deeeeeilig befriende.
Men også her begynte man å lete etter systemer.
De fleste som gikk i dette felleskapet hadde gått igjennom diverse
mislykkede menighetssystemer og ville ikke inn i noe nytt. Så der endte dette også.
Hva er det med oss troende? Hvorfor klarer vi ikke å forholde oss til
det enkle felleskapet og til fokus på HAM. På vennskap, tilbedelse og ærlig dele hjertene med hverandre?

Synes sangen til Randi gir uttrykk for hva en kjenner når den første kjærligheten til Jesus blir borte :

(Koret)
"Herre, gi meg tilbake min første kjærlighet,

som jeg mottok da du ble min Herre og Frelser.
 Herre, gi meg tilbake min første kjærlighet,
som jeg mottok da du ble min Herre og Frelser.

1. Jeg har vært en kristen i ganske mange år og jeg ønsker å være det fortsatt, 
Men gleden er forsvunnet og lovsangen er død, jeg eier ikke kjærlighetens glød.  
2. Jeg er med i Kirken, min faste plass er der, men alt er blitt bare strev og plikter. 
Jeg orker ikke lenger å gå i egen kraft, jeg eier ikke lenger
kjærlighetens glød.                                    
3. Du har sagt i Ordet at du vil forme meg, så jeg blir et kar til din ære,
    Så form meg da o Herre, begynn om igjen, fyll meg med kjærlighetens glød."                                     
                                    
"Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo
hvem du har lært det av," 2 Tim 3,14