«Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.» Luk 2, 29-33.

Mannen som sa disse ord hette Simoen og det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. Nå var dagen da hans oppfyllelse av å få se Herrens Messias åpenbart for ham , nå kunne han forlate dette livet på jorden.

Mange har siden møtt Jesus i sitt liv gjennom troen på Ham. Noen opplever å få drømmer om en mann i hvite klær og de søker opp folk som de tror må vite hvem denne mannen er. Dette skjer særlig blant muslimer i Midt-Østen. Men det Jesus sa til sine disipler og til oss som blir frelst i dag var å gå ut å fortelle det glade budskapet til alle folkeslag. (Matt.28,19-20)

Julebudskapet er det samme hvert år på denne jord for kristenheten og de voksne har lett for å bli "barn igjen" julekvelden, da pakker åpnes og mat og drikke kommer på bordet. Men dette er i vår del av verden. Dessverre er der millioner mennesker som ikke får oppleve slik frihet og omsorg som oss. De lever i konstant fare for sine liv, hvor krig og sult er hverdagen deres. Måtte vi huske på våre søsken i bønn til Gud, at han beskytter dem fra all fare.

Ha en velsignet julehøytid !

«Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall.  Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,  for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn.  Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.» Luk 2, 1-7.

«Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk» Jes 45,11.

Å være i Herrens hender er en trygg og sikker plass. Hvorfor er det da så få på jorden og i vårt land også, som regner med Gud i livet deres?

Tenk på at Herren har skapt jorden og menneskene på den har han også skapt. Tror du ikke på Gud og hans sønn Jesus Kristus? Vi nærmer oss dagen vi feirer for Jesus komme til jorden. Jesus var villig til å sone våre synder for oss, slik at veien til Paradis kunne åpnes igjen etter syndefallet til Adam og Eva . Prisen som Gud vår Far satte på denne gjenopprettelsen var hans sønns død. Jesus var hos sin Far i himmelen, da Jesus tok på seg oppdraget å fødes på ny som et menneske på jorden. Underet ble til da Maria sa seg villig til å bære Menneskesønnen fram til fødselen. Unnfangelsen ble til ved at Den Hellige Ånd kom over henne og hun ble med barn, Jesu-barnet. Julen er tiden vi mennesker som tror på Ham feirer hans bursdag på denne jord.

«Jeg har oppvakt ham i rettferd, og alle hans veier vil jeg jevne. Han skal bygge opp min by og løslate mitt bortførte folk, uten betaling og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.»

I salmen i Herrens hender av Erling Tobiassens beskrives hva vi troende mennesker tenker:

«Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer. I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær.

Om jeg i dype daler må gå den tunge vei, fra himlens høye saler hans øye følger meg.»

«Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen. Ved meg selv har jeg sverget, et sannhetsord er gått ut av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge meg troskap.» Vers 22 - 23.

«Men om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen - og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg! Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noe som tvinger ham, men har det i sin makt å følge sin egen vilje, og har satt seg fore i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør vel. Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort.» 1 Kor 7,36-38.

Å gifte bort sin datter er en av en fars viktigste plikter i et land der gutter vurderes høyere enn jenter, der engstelige, håpefulle foreldre rutinemessig underkaster sine døtre formell inspeksjon fra slektningene til potensielle brudgommer og der en særlig attråverdig ung mann ofte loves bort til datteren i den familie som kan komme opp med den største medgiften. Paulus hadde god kunnskap om en fars råderett til å gifte bort sine døtre, men i dagens drypp sier han sin mening om når en mann vil gifte bort sin datter, samt en annen som vil holde sin datter ugift. Faren som vil gifte sin datter bort, gjør rett, sier Paulus, om datteren alt er over ungdomsalderen. Faren som vil holde sin datter ugift gis også rett til det. Paulus uttalte seg om troende foreldre som hadde ugifte døtre.

På våre breddegrader er det ikke lenger farens bestemmelse som gjelder for sine barns tilkomne ektemenn, men hun/han finner sin utkårede selv, og får kanskje farens velsignelse til den utkårede. Men anno 2016 i en annen verdensdel , leste jeg dette nylig på internett:

Mohammad xxx xx-xxxx giftet bort sine to jenter i april. Også de var 13 og 14 år gamle.

– Mitt hjerte blør, men jeg var tvunget til å gjøre dette, sier han. – Jeg har ingen jobb, og det er vanskelig å brødfø alle de 10 barna. Han forteller at han fikk 1600 dollar for hver av jentene i medgift.

Men etter å ha betalt for bryllupsfestene og gjort opp annen gjeld, er det knapt noen penger igjen.

– Hvis det blir verre, er det ingen tvil om at jeg vil gifte bort min 12 år gamle datter, sier xxxx. Hans 14 år gamle datter xxxxx, kledd i heldekkende, svart abaya, venter på at hennes 21 år gamle ektemann Zaid skal komme hjem. Utenfor teltet deres sparker noen gutter ball, og jentene hopper tau. Men Fatma har brukt hele dagen på å lage mat og vaske klær for svigerforeldrene. På spørsmål om hva mannens familie heter, svarer hun at det vet hun ikke.

Vår del av verden er det stort sett motsatt, vi gifter oss slik det passer oss, uten å tillegge det moralske ansvar noen betydning. Vi gjør som vi vil og tror at dette er framtiden.  Daglig «høster vi inn» det vi har sådd ut – vold, drap, trusler, barnemishandling, ran, utroskap etc. Redningen utfra dette onde er frelseren Jesus Kristus, han og ingen andre kan gi oss framtid og håp i evighet.

«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»   Ef 6,12 

«Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere som har et delt sinn!» Jak 4,8.

I salme 90,vers 9-12 står der: "For alle våre dager er flyktet bort under din vrede, vi har levd våre år til ende som et sukk. Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Dets stolthet er strev og tomhet. Hurtig farer de, vi flyr av sted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, slik frykten for deg krever? Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!»

Jesus sa en lignelse om fikentreet: «Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.» Matt 24,32-34 .

Utfra bibelens ord om endetidstegnene, så kan vi regne opp 12 og spørre oss selv om vi kjenner igjen noen av disse:

1. Israels gjenfødelse...

2. Jødene skal vende hjem til Israel...

3. Jerusalem ikke lenger under hedningenes kontroll...

4. Tider med forførelse...

5. Hungersnød og epidemier...

6. Jordskjelv og naturkatastrofer...

7. Kriger og rykter om krig...

8. Kunnskapseksplosjonen...

9. Direkte global kommunikasjon...

10.Som det var på Noas dager…

11. Det pengeløse samfunn...

12. Den siste store vekkelsen...

Kirkefaderen Augustin sa noen visdomsord: «Overlat fortiden til Guds barmhjertighet, nåtiden til Guds kjærlighet og fremtiden til Guds forsyn.»

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Jer 29,11.

«Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: FikkdereDenHelligeÅnd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» Agj19,1-2

Omkring tolv menn hadde omvendt seg til Jesus og de hadde da blitt døpt med Johannes dåp. Da sa Paulus til dem at Johannes døpte med omvendelsens dåp, dvs de ble døpt i vann idet de bekjente sine synder, men han sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Disse tolv var lydhøre og trodde på Paulus sine ord, og ikke slik som når vi begynner å diskutere barnedøpt og troendes dåp i vann med hele sitt legeme, de lot seg villig døpe til Herren Jesu navn. Og ikke nok med det, men idet Paulus la hendene på dem, så kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

Det er viktig å lese bruksanvisningen før en begynner med å bruke gjenstanden som er ny, selv om noen har en egen sans for å få ting til å fungere.

I Apostelens gjerninger leser vi om en gudfryktig mann som hette Kornelius, han fikk tydelig i et syn se en Guds engel som kom inn til ham og sa:  «Kornelius!» Kornelius stirret forferdet på ham og sa: «Hva er det, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og almisser er steget opp for Guds åsyn, så han er blitt minnet om deg.» Engelen sa til Kornelius hva han videre skulle gjøre rent praktisk. Han skulle få tak i apostelen Peter, som engelen sa hvor han var nå. De skulle bringe Peter til Kornelius, som så skulle fortelle dem om frelsen i Jesus Kristus. Kornelius trodde engelens ord og gjorde som han sa, og da gikk det som han sa også, hele Kornelius hus ble frelst. De troende jødene som var med Peter ble helt overrasket over at mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.

Og alle de troende som tilhørte de omskårne (jødene), og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da trådte Peter til og sier til de som var med ham: «Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som harfåttDen Hellige Ånd likesom vi?» Agj 10,47. Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. 

Hva er forskjellen på en troende kristen som er døpt i Ånden og en troende kristen som ikke er det? De som er døpt i Ånden taler med tunger som ikke er «morsmålet» deres, men det kan være et annet jordisk - eller et himmelsk språk, samt at  Åndens dåp gir en frimodighet til å vitne om Jesus, både i tale og sang.

«Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skaldet flyte strømmer av levendevann.» Joh 7,38

Alle som bekjenner med munnen at Jesus er Herre og tror det i sitt hjerte, de regnes som troende kristne.

«I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da derekom til troen, fått til innsegl DenHelligeÅnd, som var lovet,» Ef 1,13

Å være innskrevet i en menighet betyr ikke at du er frelst. Frelst blir du først da du blir født på ny. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Derfor sa Jesus til Nikodemus : «Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!»

«Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» Joh 3,16.

Studerer du på Guds overveldende nåde , så er den vanskelig å gripe fatt i. Men om vi bruker Bibelen som kildeleting , oppdager du denne nåden lettere med å lese gjennom historiene om Guds eget folk.  Søker vi i Bibelen på Jesu ættetavle etter de personene som står der, så vil vi finne mennesker som faktisk hadde svakheter og mangler som deg og meg. Da handler ikke nåde om å gjøre alle ting uten feil og mangler, men det er og blir en gave ... ja, en ufattelig gave gitt av Gud.

«Én ting er at jeg møtte Jesus. Men at han kjente meg, det er voldsomt. Han som er sønn av den Gud som er så fjern for mitt liv og min familie at min mor nettopp nå over kaffen kun kan bruke ham som et utropsord. - Gud, er du blitt religiøs? - Ja, det er jeg vel, svarer jeg og ser ned i gulvet, ikke flau, men sjenert. Selv for et ordrikt menneske som meg, er det vanskelig å få det sagt. Tro er et taust område, et tabu i mitt liv og i mange danskers liv. - Ingen må få vite noe om møtet mor. (Fra boken «Jeg møtte Jesus». Charlotte Rørth)

En uke til er til ende, det haster imot julehøytiden for Ola og Kari. Dagens drypp kommer til syne i full offentlighet med spørsmålet: Skal skolebarna våre få lov å gå på julegudstjeneste? Ja, sier noen få, men da må det ikke sies et ord som minner om forkynnelse, slik at barna begynner å tro at Jesus ble vår frelser for tid og evighet. Barnet i en krybbe i en stall, er ikke farlig å si, men å fortelle om Guds store nåde, at Gud elsket verden så høyt at han ga sin egen Sønn , det er å gå for langt. Da kan noen komme til tro på Jesus, som da etter Guds nåde vil få bo sammen i hans rike for tid og evighet.

Ærlighet gir seier, feighet gir nederlag. Julehøytiden bringer ut budskapet om barnet i krybben som ble den seirende vinner over menneskene og hele universet. En overskrift i nyhetene nylig : «Menneskeheten lever på overtid: - Og det er ikke så mye vi kan gjøre med det. Det har gått 65 millioner år siden sist gang en komet med potensiale til å utslette menneskeheten traff Jorda.»

«Jorden brister, ja, den brister. Jorden revner, ja, den revner. Jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som en drukken mann og svinge hit og dit som en vakthytte. Dens misgjerning skal tynge på den, den skal falle og ikke reise seg mer. På den tiden skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden. De skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengselet. Og etter lang tid skal de få sin straff. Månen skal blyges, og solen skamme seg. For Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem. Og Guds herlighet skal stå for hans eldstes øyne.» Jes 24,19-23.

Ha en ærlig og en oppriktig god helg med ordene: «Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.» Sal 62,2

«Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.» Sal 2,1-4.

Det nærmer seg jul og vi begynner å bli så snille og hyggelige av oss. Vi må jo hjelpe hverandre til å få den rette julestemningen framover til jul. For noen julenisser vi er. Hører vi ropet fra universets skaper:

Herrens salvede er Jesus og det er om han julebudskapet handler om. Han ble født av et menneske, som et menneske, men dog uten synd, for han er Guds enbårne sønn. Dette er det julen minner oss om, men så har vi påsken, himmelfarts-dagen og pinsen.

Påsken er for oss nordmenn en fritids -og utfartsdager, der vi ikke prioriterer det lille barnet som ble født og som vi minnes juletider. Nei, det å tro på julenissen at han er til, det gjør da ikke. Men hva med Jesus? Tror du på ham, at han ble Guds offerlam?

Jo, noen tror og har fått et nytt liv med Jesus i sine liv, men flertallet tror mer på seg selv og det gode i alle mennesker. Noen kommer enn dog så langt at de sier : Hadde ikke menneskene hatt religioner og guder og strides med, så hadde verden levet i fred og harmoni. Det er vel dette Herren sier i dagens drypp:

    «Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er?

En mann lå syk og ventet på døden. Jeg spurte ham om han hadde tatt imot Jesus som sin frelser? Han hadde levet sitt liv som en vanlig nordmann, holdt tradisjonene i hevd med barnedåp, konfirmasjon, kirkebryllup og begravelser, men dog ikke frelst. På mitt spørsmål hørte jeg en lattermild stemme som sa: «Nei, jeg tror da ikke på julenissen!» Han trodde like lite på julenissen som han trodde på Jesus som Guds sønn og frelser.

Ikke lenge etter sovnet mannen inn, han døde og ble begravet på samme kirkegård som sine forfedre. Han opplevet aldri å få kjennskap til pinsen og Åndens dåp. Han kom ikke lenger enn til julen, påsken og pinsens tradisjoner, han ble aldri omvendt og født på nytt i Jesu navn. Om min kjenning ikke tok imot Jesus før døden kom, da er han på et sted som ingen vil tro eksisterer- nemlig helvete.

«Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.» Luk 16,25-26.

«Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Barn, syndene dine er deg forlatt! Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?» Mark 2,5-9.

Jesus ble vitne til at noen mannfolk brøt opp taket over stedet der han var. Og da de hadde fått en åpning, firte de ned en båre som en lam mann lå på. Det var jo en helt uvanlig måte å komme til Jesus med en syk person på, nemlig å bryte seg gjennom taket i huset. Men forklaringen var at huset hvor Jesus var , var fullt av mennesker, det gikk ikke an å komme seg inn på vanlig måte gjennom døren. Da fant mennene som bar den lamme på båre ut, at sannelig vi løfter han opp på hustaket og bryter oss hull i taket. Så tenkt, så gjort.

- Jesus ble imponert over deres tro, og sa til den lamme at syndene hans var tilgitt. Men der Jesus var, var også hans «voktere» de skriftlærde tilstede. Da tenkte de i sine hjerter akkurat det samme:

«Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?» (vers 7).

Disse tankene merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv. Derfor sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?»Men sa Jesus til dem : «Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder» - og nå talte han til den lamme : «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus.» (vers 10-11)

Har du opplevet å være sammen med mange mennesker, som er kommet sammen for å høre en som taler om sitt liv, hvorpå de som kjenner personen fra barnsben av, tenker tanker i sitt hjerte, «og han/hun var ikke godt eksempel til etterfølgelse.» Tankene er negative. Hvorfor ? Jo, personen som taler må ikke tro han er noe! Vi kjenner både oldefaren,bestefaren og faren, for ikke å snakke om hele den slekta.

Hvordan er det med oss? Tenker vi gode tanker om folk som volder oss problemer i hverdag og helg? Eller setter vi oss selv høyt oppe på en «pidestall»?

Det er bedre å snakke til hverandre om «sannheten» eller å snakke om hverandre.

«Og han (Herren) sa: Jeg vil komme tilbake til deg på denne tiden neste år, og se, da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara hørte dette i teltdøren, som var bak ham. Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg, når jeg er blitt gammel, føle lyst - og herren min er også gammel! Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig føde barn når jeg er blitt så gammel? Skulle noen ting være umulig for Herren? På den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn. Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo!»1 Mos 18,10-15.

Hans

«Det skal komme trygge tider for deg, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap. Herrens frykt skal være Sions skatt» Jes 33,6.

Nylig hadde vi besøk av en tidligere utenriksminister ifra USA i Oslo, hvor han holdt et foredrag i Nobel fredsprisforum. Kommentarene fra mange var at denne karen skulle vært stilt for krigsrett pga at han stod bak bombingen i Kambodsja, Mange mener at han var en av arkitektene bak militærkuppet mot den lovlig valgte presidenten Salvador Allende i Chile i 1973. Nei, det var ikke fine ord, Ola og Kari, sa om denne besøkende mannen, som ble sammenlignet med tidligere diktatorer i verden.

Da jeg leste alle de nådeløse kommentarene fra ulike hold om denne mannen, så tenkte jeg : Hva vil skje en dag da oppgjørets time kommer? Som en Jesustroende person så vet jeg at vi mennesker kommer til å tilbringe evigheten på to steder. I Himmelen eller i helvete. Da vil mange oppdage at de kom til samme sted , de og deres jordiske fiender som de hadde på jorden, de kom i samme "bås". Stedet for uoppgjorte synder er helvete og der kommer alle dem som ikke har gjort opp med sine synder på jorden.  På det andre stedet, himmelen, finner vi alle dem som ble renset i Jesu blod på Golgata, de tok imot frelsen , kun av nåde av Jesus, Guds sønn. De hadde gjort mye vondt på jorden, drap og grusomme ting, men Jesus satte ingen stengsel for dem som bøyde seg for Korsets fot og bad Jesus om tilgivelse for sine gjerninger. Han innvilget nåde til dem alle og de fikk komme inn til Lammets bryllup i himmelen.

Fredsfyrsten Jesus deler i dag ut nåde til alle som vil omvende seg og komme til ham for å starte et nytt og harmonisk liv med Jesus. Dette valget må gjøres mens en lever her på jorden.

Jesus fikk høre om en ulykke, hvor noen kom og fortalte Jesus om noen galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Jesus svarte og sa til dem:

«Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette?  Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten.  Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte - mener dere at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.»

«Nå vil jeg stå opp, sier Herren. Nå vil jeg reise meg, nå vil jeg ikke lenger bli sittende» Jes 33, 10.

«Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Rom 8,15

Hvilken ånd har en slave? Paulus vet at slavene har en ånd som ikke gir frihet, de er treller under mennesker som innehar eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder også retten til å styre over en annens arbeidskraft og til å selge den andre personen videre. Disse rettighetene vil ofte være knyttet sammen med andre rettigheter, som for eksempel retten til å mishandle slaven uten straffeansvar. En slaveeier er sjelden interessert i å ødelegge sin egen eiendom, men mishandling av sine egne slaver var oftest motivert av ønsket om å skremme andre slaver.

Paulus forteller om en slave ved navn Onesimus, som hadde rømt fra sin eier Filemon. Paulus hadde møtt på denne slaven til Filemon og hadde ledet han til frelse. I brevet til Filemon ber han for "sin sønn", Onesimus, som han har født i sine lenker.  Paulus påpeker at før var han unyttig for Filemon men nå er han nyttig både for han og for han selv.  Derfor sender Paulus ham tilbake til Filemon, hvorpå han nevner at kanskje ble han nettopp derfor skilt fra han for en stund, for at han kunne få ham igjen til evig eie. Men dog ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Kunne en kristen ha slaver for å jobbe for seg? Ja, rent lovisk hadde slaveeierne råderetten over dem.  Tenker en seg tilbake til tiden før kristen tid så må det ha vært forferdelig å være en trell eller en slave . En trell kunne leve i konstant frykt.

Mange mennesker tenker slik om Gud. De holder se langt borte fra ham, utfra den tro at han er en streng slavedriver. Men gjennom Jesus Kristus har Gud vist menneskene, at han vil at alle skal bli frelst . Gud er en kjærlig far, som vil bare det beste for oss. Jesus ble nøkkelen til å få adgang til Guds paradis, idet Jesus ga sitt liv på korset for våre synder og feiler. Tror vi på hans Ord så får vi adgang til Gud, vår Far i himmelen.

«Enhver må bli i det kallet han var i da han ble kalt. Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som var trell da Herren kalte ham, han er Herrens frigitte. Likeens er den frie som ble kalt, blitt Kristi trell.  Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!» 1. Kor.7,20-23.

Hans

«Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» Hebr 11,1

Hva er tro? Dagens drypp gir oss svaret utfra skaperens mening. Nemlig at troen er full visshet om det en håper, ja , du er overbevist om den tingen du ikke ser med det blotte øye. Mange kaller dette for den sjette sansen, nemlig troen. De synlige sansene som vi mennesker har er :

Syn – øyner - Hørsel – ører - Lukt – nasen - Smak – tungen- Følelse – nerven.

Disse sansene oppfyller ikke kravene til den sjette sansen – troen. Du kan ikke se troen med det blotte øye, ei kan du høre troen, langt mindre lukte den. Tungen greier ikke å ta opp troen, slik at du kunne kjenne den på smaken. Vi kan kjenne med våre følelser at noen kan ta på oss, men da vil øye oppdage hvem som berører oss, men troen kan du ikke kjenne med følelsene våre.

En gang kom en far til Jesus med sin sønn som var syk og spurte Jesus om han kunne gjøre han frisk? Jesus sa til ham: «Om du kan tro, alt er mulig for den som tror. Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!» Mark 9,23-24.

Hva er tro minus vantro? Lik null. Eller hva er pluss100 minus 100? Ingenting - null. Men hva er tro pluss tro? Jo, det er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser . Derfor når troen er «moden» skjer det et under eller et mirakel på det en håpet på og var blitt overbevist om, nemlig at troen blir synliggjort for de fem sansene våre. Da er troens resultat synlig og da er det ikke lenger tro med full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For troen – den sjette sans – har blitt synliggjort for våre synlige sanser slik som dette :

Jesus så at folket stimlet seg sammen rundt ham og da «truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.» vers 25-27.

Ha ei god helg!

«Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, irettesett disiplene dine! Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!» Luk 19,39-40.

Alle kjenner Jesu avskjedsord til sine disipler i Matteus 28, 19-20:

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»

En dansk journalist Charlotte Rørth har skrevet bok om et syn av Jesus som forandret hennes liv . Boken heter «Jeg møtte Jesus - Bekjennelser fra en motvillig troende»( Paradigmeskifte Forlag, 2015). Journalisten er en helt vanlig danske som hadde liten kunnskap om Gud og tro, men dette fikk en plutselig forandring pga av et syn hun fikk, da hun besøkte en spansk kirke i 2009. Journalisten ble da bokstavelig talt møtt av  Jesus,  Guds sønn, da han viste seg for henne og talte til henne der i  kirken. Opplevelsen ble som et lynnedslag i hennes verden, som tvang henne til å ta sitt moderne rasjonelle liv opp til overveielse etter at hun møtte Jesus.

Også fra muslimer som er kommet til frelsende tro på Jesus, er det helt vanlig i dag å høre vitnesbyrd om at det skjedde ved syner, drømmer og direkte åpenbaringer av Jesus. Bibelen forteller også  om åpenbaringer og syner hvor Jesus viser seg for mennesker etter hans himmelfart.

Mange tror at misjonsbefalingen i Matteus 28, 19-20 er tildelt de kristne til å ha eneretten på å forkynne evangeliet til alle folkeslag, men det er vel ingen tvil om at opphavsmannen til befalingen har den fulle rett til å vise seg og bruke hvem han vil. Dagens drypp sier hva Jesus sa til fariseerne , da de sa at Jesus måtte irettesette disiplene sine:  «Om disse tier, så skal steinene rope!»

Vi gjør klokt i å holde fast på Jesu ord til Peter, som nettopp hadde fått sitt arbeidsfelt av Jesus, hvor Peter ser bort på Johannes og spurte Jesus: Hva med han? Jesus sa da til ham:

«Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»

«Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» Joh 10,10

I dag satt jeg på et forværelse hos en øyenlege og ventet på min kone. Da fant jeg et blad om historiske hendelser fra år 0 til våre dager. Pavens klesdrakt var nøye beskrevet med bilder og utstyr. Visste du at paven har et våpenskjold med nøkler som er «arvet» etter apostelen Peter, som Jesus «overrakte» ham iflg Matt 16, 18-19:

«Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Våpenskjoldet har to nøkler -et i gull og et i sølv. Gullet skulle visstnok symbolisere forholdet mellom Gud og paven og sølvnøkkelen var forbindelsen paven hadde mellom himmel og de på jorden. Utendørs går alltid paven med røde skinnsko, som skulle symbolisere martyrenes blod.

Men så kom jeg til en av krigens bødler i Hitlers armè i Lyon i Frankrike. De beskrev i detaljer hvor grusom en navngitt person var i sine metoder for å få motstandsfolk til å si hvor hans venner holdt til. En kvinne og en manns skjebne var beskrevet i detaljer og jeg tenkte: Er dette mennesker med egne tanker ? Dyr ville ikke oppført seg slik som disse gestapistene til Hitler. Etter krigens slutt gikk denne navngitte personen fri og skjulte seg med ny identitet i Sør-Amerika, men ble tatt over 40 år etter krigens slutt. Noen anger under rettsaken var ikke beskrevet, men han fikk livsvarig fengsel.

Denne beskrivelsen av tortur fikk meg til å tenke tilbake på min frelser og herre, JESUS KRISTUS. Han fikk gjennomgå tortur av statsmakten, pluss sine egne landsmenn. Mange hundre år før dette skjedde beskrev profeten Jesaja torturen til Jesus i detaljer slik :

«Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.»! Jes 53,3-6.

På korsets tre ble han spikret fast med nagler i begge sine hender, men før han døde kunne han med kjærlighet be til sin Far i himmelen :

«Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.» Luk 23,34.

«La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» Joh 14,1-3.

Når hjertene våre kan reddes for ting som skjer i verden og enda verre for det som skjer i vårt land. Da er det godt å få høre Jesu ord: «La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!»

Jesus kom som Menneskesønnen fra sin Far i himmelen, derfor sier Jesus at vi skal tro på Gud og på ham. Han stod foran sine disipler og holdt en «avskjedstale» for dem. Han trøstet dem med å fortelle dem hva de hadde i vente. I hans Fars hus er det mange rom, rom som er beregnet på alle hans barn. Jesus skulle reise i forveien tilbake sin Fars hus for å gjøre i stand et sted for alle sine disipler. Når han var ferdig med alle rommene , så skulle han komme tilbake for å hente alle som ventet på ham. For han vil at vi alle troende skal få være der han er. 

- Jesus jobber enda med rommene i sin Fars hus, som skal romme alle hans hellige på jorden gjennom alle tider.

Salmisten sier i salme 146, 4: «Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord. Samme dag er det forbi med hans planer.»

Når en dør fra denne verden så farer ånden i oss utav legemet og kroppen begraves i jorden og blir til mold. Noen brenner kroppene til den døde og samler asken i jorden eller den kastes utover havet. Men hvor går vår ånd til? Trodde de på Jesus før de døde,så vil Jesus ta imot vår ånd i Himmelen, i Guds paradis, den tredje himmel, som Paulus forteller om 2 Korinter 12,2 .  Stefanus ble steinet ihjel , men før han døde sa han: «….. Herre Jesus, ta imot min ånd!» Agj 7,59 .

- Jesus stod opp fra døden etter 3 dager med et herlighets legeme og slik venter alle Jesu troende på å få et slikt legeme. Da kommer vi til å bli Jesus lik, en ånd, sjel og kropp. Derfor sier vi som de troende kristne alltid sa: «Kom Jesus, kom snart!»

«Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.» Fil 3,20-21.

«I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre , du alene lar meg hvile trygt.» Sal 4,9

Vi starter på en ny uke og nye muligheter ligger foran oss til å ta i bruk. Gjør vi bruk av Guds ferdiglagte planer for enkelt av oss, eller sover vi oss igjennom dagene. Alt går som i søvne, du orker ikke tenke eller gjøre noe i det hele tatt. Synes du da synd på deg selv? Tenker du på ordene at det du vil at andre skal gjøre for deg, det skal du gjøre for dem?

Forleden dag tok noen ungdommer og laget til en stor porsjon med brente mandler og gikk på besøk til mennesker de trodde ville bli glad for å en førjuls hilsen. Og gjett om de menneskene ble glade, ja, flere uttrykte : Ja, dette var dagens høydepunkt!

«Mitt hjerte er i nød for barna og folk fra Syria,» skrev en mann på Facebook, han så på et bilde der en gutt lå og sov med et pledd rundt seg mellom to graver. I den ene graven lå moren og i den andre lå faren, begge foreldrene var nylig drept i krigen . Gutten sov trygt med sitt lille pledd rundt seg.  Hvilken verden vi lever i. I slike omgivelser kan noen og enhver ha lyst til å bare sove seg bort fra elendigheten.

Hva kan vi gjøre ? Vi kan be til vår Far i himmelen om å se til de barna og voksne som lir under andres egoisme og råskap. De som kriger mot hverandre, tror på samme gud, men i to ulike oppfatninger av troen. Dette er islam, men vi som kristne har også hatt slike kriger. Katolikker mot protestanter . Begge kjempet for den rette troen på Gud vår Far, slik  går vi feil. Vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot ånde-maktene i himmelrommet.

«….Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.» Joh 16,2-3.

«På den dag da jeg frykter, setter jeg min lit til deg» Sal 56,4.

Mange er opptatt av verdens utvikling i dag, når de ser på alt som skjer rundt om i de forskjellige land. Vi som tror på Jesus som vår frelser, har mange tanker om denne utviklingen. Ja, vi hører flere profetier fra ulike hold om verdens utvikling. USA har nettopp hatt valg av ny president og kommentarene fra verdens ledere har ikke uteblitt , verken før eller etter valget. Om vi sier at 80% er negative for den nyvalgte presidenten og 20% positive, så viser det bare en ting: Menneskene spår, men Gud rår.

Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna, sier apostelen Paulus i 1 Tess 5,3.

Videre sier han at Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, han som døde for oss, for at vi - enten vi våker eller sover - skal leve sammen med ham. Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. Versene 9-11.

De som er født etter mai 1945 i vårt land har aldri opplevet krig i landet. Det vi alle opplever daglig er «ordkrig» mellom menneskene, det være seg på lokalt plan eller på nasjonalt plan. Men fysisk makt mot et menneske har ingen lov å bruke i fredstid i vårt land, men å ha kontroll på det psykiske presset som foregår i blant oss, det er det ingen som har. Mobbing er et ord som brukes og utøves på alle plan i samfunnslivet.

Jesus kommer han snart i skyen for å hente oss troende? Eller er det enda år igjen ? Ja, den som visste det. Men bruker vi ikke Paulus sine ord i dag – fred og ingen fare? Jo, vi har bygget vårt forsvar på de ordene. Hvorfor skal vi ha et topp forsvar når vi ikke har noen fiender å forsvare oss imot? Nei, det er jo sløsing med skattepengene våre. Men bruker vi samme tankegangen med boligen vår, at vi trenger ikke å betale assuransepremie på et hus som ikke har hatt skade. Men som assurandøren sa da: «Det er for sent å tegne en assuranse når skaden alt har skjedd.»

«Frykt da ei, stol på meg, jeg skal deg bevare, inntil du står på himmelens strand, blant den frelste skare.»

Vi er kommet til adventstiden, en tid hvor våre tanker går til JESUS komme, ikke som et lite barn, liggende i en krybbe, nei, Jesus kommer som vår frelser og redningsmann. For alle ? Nei, bare for dem som venter på Ham.

Ha ei god og fryktløs helg i Herren!

«Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» 2 Peter 3,9.