"Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser." 1 Pet 5,8-9.

Å være nøkterne og våkne i åndelig forstand er noe vi må være obs i vårt daglige liv . Feks tar du «Hvite løgner?  Er det å være lite nøktern i troen?   Hva er forskjellen mellom en hvit løgn og en løgn ? Påfører ikke en hvit løgn en like stor smerte som en løgn? Er det ikke lett å bli lurt inn i en felle med å ta en hvit løgn i ny og ned? ,
- En hvit løgn innebærer ikke alltid de store konsekvenser for den/de aktuelle personene du utsetter det for. Det kan f.eks.være alt fra å spe på en sann historie med egne tanker, som ikke har noen sannhet i seg . Eller å si noe mot bedre viten, som om det var  sannheten.  Løgn i vanlig forstand er løgn som innebærer store konsekvenser for den  du utsetter det for, ta for eksempelvis i utroskap. Uansett hvordan en hvit løgn blir oppfattet , så er en løgn. En løgn, ja.
- Mange kjente kristne personer har plutselig blitt borte fra det offisielle mediabilde, som de var en del av under sin utøvelse av sin tro på Jesus. Går du etter i "sømmene" til disse personene, så får du vite at de er gått bort fra sin kristne tro og ut i verdens lyster. Djevelen har funnet noen til sitt "offer", som har latt seg sluke . Dagens drypp minner oss om ordene :

"Stå ham imot, faste i troen!"

- Måtte vi være lys i denne tiden for Jesus Kristus, uansett om vi får prøvelser, som mange ganger fører med seg lidelser, så har vi seiret i Jesus Kristus.
Så la oss stå sammen i bønn og fellesskap med våre trossøsken i Herren Jesus. Snart er Jesus her for å hente sin dyrkjøpte brud .De som venter på ham vil han ta med seg. Måtte vi være med i denne brudeskaren!

"For Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han drog til Tessalonika, Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia."  2 Tim 4,10 

"Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» Luk 22,28-34

Det er lett å love mye når alleting går greitt, men det blir litt verre når det du lovet ikke ble innfritt. Jesus er ved avskjedsstunden med sin disipler, men først må han dø på et kors for syndene til menneskene. Jesus så at Satan var intressert i Peter og de andre disiplene, og  da måtte Jesus be for Simon. Han sa til Peter at Satan har krevd å få sikte dem som hvete. Men Jesus bad for ham, at troens hans ikke måtte svikte. Vi vet at Peter sviktet Jesus, for han nektet for at han hadde vært med Jesus. Tre ganger nektet Peter for noen kjennskap til Jesus, men da gol hanen, og da husket han Jesu ord. Resultatet var at han angret bittert og gikk bort fra dem. Men Peter husket nok også de andre ordene som Jesus sa til ham, nemlig "Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre."

Vi som lever i disse dager opplever ofte en debatt om synd og nåde. Kan vi synde og så få  nåde, dvs tilgivelse for syndene våre av Jesus etterpå?
Jesus bad for Peter at hans tro ikke måtte svikte og når han vendte om igjen, da fikk han beskjed om å styrke sine brødre. Han fikk nåde av Jesus, da han angret "fallet". Jesus sa også til en kvinne som var tatt i hor: Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer.

Johannes sier i sitt 1.brev 2,1-2 :

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.   Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

"Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell. En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." Joh 8,34-36.

"Nå holdt de tre mennene opp med å svare Job, fordi han mente at han hadde rett i forhold til Gud. Da ble Elihu brennende harm på Job. Elihu var sønn av Barakel fra Bus, av slekten Ram. Han ble harm på Job fordi han mente at han hadde rett mot Gud. " Job 32,1-2 .

Vi kjenner historien til Job. Satan fikk dette vitnesbyrdet av Gud om Job : "Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Job 1,8."

Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» Da sa Herren til Satan: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.» Så gikk Satan bort fra Herren. (Job 1,9-12)

Fra den dagen ble Job utsatt for mange ulykker innen sin familie og sitt levebrød. Sykdom rammet ham med verk som fikk han til å si at det var bedre at han aldri var blitt  født til denne jord.
- Job hadde tre venner, og da de fikk høre om all ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. De ble enige om at de skulle gå til Job og vise ham sin medkjensle og trøste ham. Mens de ennå var et stykke borte, fikk de øye på ham; men de kjente ham ikke igjen. De brast i gråt, flerret kappene sine og kastet støv opp i luften så det falt ned over hodet på dem. Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Og ingen sa et ord til ham, for de så at han led forferdelig.
   
- Men etter de sju dager og netter kom de med ord til Job, som Job ikke kunne godta som sanne. Job mente han ikke hadde gjort noe urett, så ordvekslingen mellom de fire gikk ut i "sanden", de forble uenige. Da reiste mannen Elihu seg opp for å tale, han hadde sittet tålmodig og hørt på Job og de tre vennene hans. Da de tre vennene stoppet opp å tale til Job, ble han sint på Jobs tre venner, fordi de ikke hadde noe å svare og således gav Gud urett. Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn han. Men da han så at det ikke fantes svar i deres munn, ble han brennende harm. Så tok Elihu til orde og sa:

"Jeg er ung av år, og dere er gamle. Derfor holdt jeg meg engstelig tilbake,jeg våget ikke å si min mening. Jeg tenkte: «La alderen tale og de mange år forkynne visdom!» Men det er ånden i mennesket og Den Allmektiges pust som gir dem innsikt. Det er ikke alderen som gir visdom, de gamle vet ikke alltid hva som er rett.
Derfor sier jeg: Hør på meg! Jeg vil også få si min mening. Jeg har ventet på at dere skulle tale og lyttet etter forstandige ord, mens dere tenkte på hva dere skulle si. Jeg la nøye merke til dere,men ingen har gjendrevet Job,har svart på hans ord. Si ikke: «Vi fant visdom hos ham. Det er bare Gud og ikke noe menneske
som kan gjendrive ham.» Han har ikke rettet sin tale til meg, og jeg vil ikke svare ham slik dere gjorde.

De er målløse og svarer ikke mer,ordene svikter dem helt. Skal jeg vente når de ikke taler,når de står der og ikke kan svare? Jeg for min del vil også ta til orde ,også jeg vil si min mening. For jeg er full av ord, ånden i mitt indre driver meg. Mitt indre er lik vin som ikke er åpnet, lik nyfylte skinnsekker som holder på å revne. Nå må jeg tale så jeg kan få luft,jeg vil åpne mine lepper og ta til orde. Jeg tar ikke parti for noen, vil ikke smigre et menneske; for jeg skjønner meg ikke på smiger. Ellers kunne min skaper snart rive meg bort."  (Job 32 )

Vi lever i en tid hvor det å være en kristen ikke er lenger en selvfølge. Mange biskoper, pastorer og lekmenn innen de kristne menighetene, er i dag så ustabile og vaklende i si gudstro, at "sauene" får ikke fast føde lenger, men bare "gotterier og lite fiberoppbyggende mat. Men de oppriktige kristne finner nå mer og mer hverandre og kommer sammen etter som Ånden driver dem. Vi trenger å være våkne og ikke la oss drive så lett med i "tidshjulet" som hører verden til.

Ha en god og ransakende helg i Jesu navn!

"Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn". Rom 8,14

"Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham." Matt 9,9-13.

Det er underlig med Jesus. Han begynte sin gjerning i 30 års alderen og forkynte da det det glade budskapet, evangeliet til folket sitt, jødene. Denne dagen går han forbi tollboden og der sitter en av de "vakthavende" og er obs på denne mannen Jesus som kommer oppover gaten hvor Matteus sitter og passer sin jobb.
«Følg meg!» sier Jesus til ham. Matteus spratt opp med en gang uten å stille motspørsmål som vi gjør, for eksempel.: Hvor mye betaler du for timen, eller hva driver du på med. Jeg har jo fast jobb her på tollboden, så først må jeg si ifra til sjefen min, etc.
- Nei, Matteus reiste seg og fulgte Jesus og senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom det mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene.
- Dette så fariseerne, og de sa til disiplene:

«Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»

- Ja, hvorfor ikke, kan en spørre seg, men hva om en prest gikk på "nachspiel" etter å ha blitt invitert med av en venn?
Hva er oppdraget til presten? Jo, å betjene meninghetens barn slik at de holder seg på "veien med Jesus". Han er hyrde for flokken.

- Jesus fikk høre det fariseerne sa til hans disipler og da sa han:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

I dag kaller Jesus på hele menneskeheten på jorden, ikke bare på sine egne, men også på oss "hedninger". Ordren han sier er den samme i dag, som på Matteus si tid, nemlig : «Følg meg!»
- Senere fikk de vende om fra sine synder og de ble født på nytt, da de tok imot Jesus som sin mester og frelser. De ble døpt til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og det navnet er Jesus.

Under en begravelse nylig sa presten at var du døpt, så trang du ikke være redd for ikke å komme til himmelen, dåpen sikret deg adgangen til den. 99 % av kirkefolket var ikke frelst, så da måtte en slik garanti fra presten være en glede midt i sorgen.
Men gleden for en som var tilstede i kirken varte ikke så lenge, for han snakket med bror sin, som ga beskjed om at han måtte nok omvende seg og bli født på ny. Dåpen frelser ingen. "Måtte du ta gleden ifra meg, nå som jeg fikk høre at vi kom til himmelen bare vi var døpt."

"det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – ". 1 Pet 3,21

"Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.  Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse." Hebr 12,1-2.

Når selvmedlidenheten kommer for å besøke deg, vær da på vakt . Vår åpenhet og gjestfrihet mot den er tiden når du er sliten eller uvel.   Da faller vi lett for denne demoniske fellen , nemlig selvmedlidenheten ,den kan sette oss helt ut.  Å synes synd på oss selv er det ingen av våre omgivelser som liker, de skyr oss bare de ser oss komme imot dem.

Jeg skrev i går om gleden i Herren, at den var vår styrke. Selvmedlidenheten kommer ingen vei med oss om vi har blikket festet på Jesus. For glede og selvmedlidenhet er som pluss og minus poler, de virker ikke sammen.
Så derfor har vi valget selv. Vil vi velge å falle i selvmedlidenheten og miste gleden, eller velger vi å jumpe ut i gledens hav , hvor vi alltid har blikket festet på Jesus. Han som er troens opphavsmann og fullender.

- En god venn for selvmedlidenheten er kjærlighetssorgen, de to jobber greitt sammen. Men en som nylig var et "offer" for de to, skrev på bloggen sin :

"Jeg får vel bare ha troen i orden, så går det vel over av seg selv! Men det er utrolig slitsomt å tenke på en person konstant, som man vet har knust hjertet ens. Selvmedlidenhet er ikke helt heldig ."

Som kristne mennesker som har mottatt Jesus i våre hjerter, har en unik styrke og glede i Herren, som gjør at vi priser ham i ord og toner . Dette er en daglig foretelse for oss, vi setter oss ned ved " Jesus føtter" , nett som Maria gjorde, og lytter til hans Ord som han gir oss i våre hjerter. Da lader vi opp batteriet, troen vår i Jesus Kristus, slik at vi kan gå ut til dagens gjøremål, full av kraft og styrke i Herren. Da har selvmedlidenheten ikke sjans å komme til, ingen som priser Herren og vandrer med ham i sitt hjerte, lar aldri selvmedlidenheten få rom. Det er en sang som sier:

- "Jesus, jeg gir deg alt og går den veien du har meg kalt."

"De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten." Agj 2,47

"Den  gudløse har mange plager; men den som setter sin lit til Herren,omgir han med miskunn. Gled dere i Herren! Bryt ut i jubel, dere rettferdige! Alle oppriktige, rop av fryd!  Sal 32, 10-11.

Glede i Herren på hverdag og helg er løsningen på alle problemer vi mennesker måtte ha. Ingen kan ta gleden i Herren ifra oss uten vi selv.
Overalt hører vi altfor mye om problemer, sykdommer, ekteskapsbrudd, barnemishandlinger etc, men vi hører ikke ofte om at gleden i Herren er vår styrke.
Men for å kunne ha denne gleden så må vi vite hvem Herren er? Han er ikke like kjendt for alle mennesker i dag i vårt land heller, selv om vi regnes for et kristent land.

Jesus er frelseren vår, slik at vi kan en dag få adgang til å komme inn til Herrens bolig i himmelen. Dette var Guds plan med sin sønn Jesus Kristus, at han sendte ham ned til jorden , og ble født som et menneske av jomfru Maria. Han skulle opprette veien til Gud i himmelen igjen, som hadde vært stengt siden Adam og Eva`s syndefall i Edens hage. Gud tåler ikke synd, derfor var himmelen stengt for hedningene på jorden, dvs de som ikke var jøder. Men når Jesus ble født til vår jord, var han syndfri og hadde ikke gjort synd imot sin Far i himmelen, derfor kunne han gi sitt liv på Golgata kors for oss mennesker, som et soneofferlam for all synd.
Derfor sier Guds ord :

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." 1 Joh 1,12.

Har du tatt imot Jesus, så kan du også være med i flokken som sier hver dag :  Gled dere i Herren!

Så sa Esra til dem: «Gå nå hjem, spis festkost og drikk søt vin! Send også noe av det til dem som ingen dekker bord for. Denne dagen er jo viet til vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.» Neh 8,10

" Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor Storelven, eller gudene til amorittene som hadde det landet dere bor i. Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren. "Jos 24,15

Forkynneren sier kap.3, vers 11, at  "Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt  i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist."

Hvordan er det med oss, deg og meg? Fatter vi hva vi har fått av Jesus ? Det tror jeg ikke vi helt forstår, og noen ganger blir en prøvet på vår tro. Dagens drypp er tatt fra Josva, som spurte sine landsmenn om å velge side i sin troskap. Ville de velge avgudene som fedrene deres dyrket, eller hva?  Josva bekjente til dem hva han hadde bestemt seg for, nemlig :  "Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren. "
- Resultatet av Josva sin bekjennelse, ble at alle hans folk ville gjøre som ham, de ville tjene Herren.
- Jeg tror tiden er moden for å stille vårt folk samme spørsmål som Josva stilte til sitt : 

"Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene,..."

-En søster i Herren hadde nylig en drøm , som ber oss om å velge side i troen. Drømmen var :

"Drømte at jeg så livet hadde 2 utganger, himlen og helvetet. Tiden for å velge var nååå. De som gikk forbi uten å velge, hadde allerede valgt. For å komme til himlen må du si ja til Jesus. Slik som når du skal gifte deg og din kjære frir til deg. Du må svare ja om du vil gifte deg."

Forkynner begynner innledningen  med følgende ord :

"Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid: en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp; en tid til å drepe, en til å lege, en tid til å rive, en til å bygge; en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge, en til å danse; en tid til å kaste steiner, en til å samle dem, en tid til å ta i favn, en til å la det være; en tid til å lete, en til å miste, en tid til å gjemme, en til å kaste , en tid til å rive sund, en til å bøte, en tid til å tie, en til å tale; en tid til å elske, en til å hate, en tid til krig og en til fred." Fork 3,11 og 1-8.

Velg i dag hvem du vil tilhøre - JESUS eller djevelen , himmelen eller helvete. Si ja til Jesus i ditt hjerte og bekjenn det ut blant folket om du ikke allerede har gjort det. Jesu-navnet er nøkkelen til å komme inn i himmelen, men venter du med avgjørelsen har du allerede valgt din utgang på livet ditt.  Husk på at Jesus kommer  snart for å hente sin menighet , og de som da blir med,er de som venter på ham. Gleden i Herren er vår styrke.

 "Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor." Mark 10,19

1.Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2 Mos 20,3.

For 2 år siden  vakte en kvinnelig prest sterke reaksjoner da hun debuterte som kunstner med performance-verket «Bønner til Allah» på Høstutstillingen på Kunstnernes hus i Oslo. Hun  inviterte den gang  publikum til å skrive ned bønner til Allah på lapper, og da kunne de enten legge lappene i en krukke eller de kunne  lime dem på veggen. De bønnelappene som kom inn leste presten og kunstneren høyt .
- I år vil presten og kunstneren gjenta sitt "eksperiment" i samme fora som sist ,også denne gang vil hun be publikum om å skrive sine bønner til Allah på lapper, som hun da vil lese opp høyt.
– I den anledning uttalte hun : "Det er nok noen konservative kristne som kan bli provosert av dette. Men kristne har vært i en majoritetsposisjon i tusen år i Norge. Derfor er det viktig, særlig i dagens kontekst, at vi bruker den posisjonen til å tenke annerledes og se etter andre religiøse praksiser for et fredelig flerreligiøst samfunn. Dette er et utkast til en slik."

Hennes biskop uttalte for to år siden at hun "opptrer som performanceartist og ikke primært som prest og at hun vil utforske kunstnerisk praksis for dialog.
Derfor ønsket hun ikke å «styre eller sensurere innholdet i prosjekt".
En kommentar fra en leser i Dagen :
"Dersom biskopene skal utarbeide en alternativ liturgi med muslimsk bønn i norske kirker, må de ikke glemme at enhver troende muslim innleder sin bønn med å resitere sura 1 i koranen hvor han tar avstand fra jøder og kristne."

2.Du skal ikke slå i hjel. 2 Mos 20,13.
 
Da abortloven ble vedtatt, kunne ikke en kvinne velge hvor mange barn hun ville bære fram. Abort ble et spørsmål om enten- eller. I dag er det imidlertid mulig å fjerne ett av to eller flere fostre. Såkalt foster-reduksjon. Siden abortloven ikke sier noe om dette, har det vært usikkerhet ved norske sykehus om hvordan lovverket skulle forstås. Helse- og omsorgsdepartementet ba derfor lovavdelingen i Justisdepartementet om bistand til å fortolke loven. Konklusjonen, som var klar onsdag, lyder på at abortloven åpner for fosterreduksjon av ett eller flere friske fostre, skriver Vårt Land.

Da den bio­lo­gis­ke moren til Claire Cul­well var 13 år, ble hun gra­vid. Ung­jen­ta valg­te å ta abort, men ble etter hvert sjok­kert over å opp­da­ge at det fort­satt var en baby i magen. Claire takker Gud for livet og for­tel­ler sin his­to­rie til den ame­ri­kans­ke TV-ka­na­len CBN.
- Jeg var en tvil­ling da jeg var i liv­mo­ren. I dag er jeg fort­satt en tvil­ling - men tvil­lin­gen min er ikke her, sier hun.
- Jeg er her for å være en stem­me og et an­sikt for de ufød­te. Det er bare på grunn av Guds nåde.
Claire overlevde en abort , men det gjorde ikke tvillingen hennes.
- I sept.2015 fikk USAs kongress høre de usannsynlige historiene fra to kvinner som egentlig ikke skulle vært i live. Høringen skulle imidlertid komme til å handle mer om to kvinner med en usedvanlig tøff start på livet.
- Gianna Jessens mor skulle ta abort. Hun oppsøkte en abortklinikk i regi av Planned Parenthood i Los Angeles. De skulle gjennomføre aborten ved hjelp av saltvann som sprøytes inn i livmoren. Metoden, som er forbudt i Norge, virker slik at barnets hud brennes, og etter en times tid kveles det. I teorien. Men slik gikk det ikke i Jessens tilfelle. Under høringen fortalte hun sin historie til USAs toppolitikere.
– I stedet for å dø ble jeg født levende etter at huden min hadde blitt svidd i 18 timer i mors mage. Fødselsattesten min sier «Født levende under abortering», sa Jessen uten å skjule seierfølelsen. Hun sa videre:
– Heldigvis var ikke abortkirurgen på jobb ennå. Hadde han vært der, ville han ha endt mitt liv med kvelning eller latt meg ligge­ der for å dø. I stedet ringte en ­sykepleier etter ambulanse, og jeg ble kjørt til sykehus.

"Du så meg den gang jeg var et foster,i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet." Sal 139,16.

Ha en god og tankefull helg - med ord fra Apgj.2,28: "Du har lært meg å kjenne livets veier,og du skal fylle meg med glede for ditt åsyn."

"Er det noen som elsker livet og gjerne vil oppleve dager med lykke? Pass da din tunge for ondsinnet sladder og dine lepper for svikefull tale! Sky det onde, og gjør det gode! Søk fred, og jag etter den! Herrens øyne følger de rettferdige, han vender øret til deres rop. " Sal 34,13-16.

Slik stopper du sladder, rykter og baksnakking, skrev en kvinne på nettet nylig. Hun viste til antikkens Hellas hvor filosofen Sokrates var kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent Sokrates og sa da til ham:
"Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?
- Vent litt, sa Sokrates. " Før du forteller meg noe, ønsker jeg at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel-filter test."
"Tripel filter?"
"Det stemmer," fortsatte Sokrates. " Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god ide å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det tripel-filter test.
Det første filteret er Sannhet. Har du forsikret deg om, at det du skal fortelle meg er sant?
"Nei," sa mannen, " faktisk har jeg bare hørt om det."
"Greit," sa Sokrates. " Så du vet egentlig ikke om det er sant eller  om ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra?"
"Nei, tvert imot..."
"Så," fortsatte Sokrates," " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen:  filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg?"
"Nei, egentlig ikke ....??"
"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"

- Mannen ble svar skyldig!
Hvordan er det med oss?  Tester vi våre ord om andre gjennom de tre filterne til Sokrates? Neppe, vi lar oss mange ganger drives med, særlig om det er til nytte for meg å komme  meg fram i "rampelyset!", på bekostning av andre.

"Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap, den som farer med sladder, skiller venn fra venn. Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren." Ordsp 17,9 -10.

"Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post og speide for å se hva han vil tale til meg, hva han vil svare på min klage. Da gav Herren meg dette svar:
Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett! For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke." Hab 2,1-3

Jeg husker på 1980 - 90 tallet fikk vi mange profetiske budskap og drømmer. Budskap som Herren ga til hele menigheten, til vårt land og til enkelpersoner.
Men år er gått og år er kommet, men hva med oppfyllelsene av de mange profetiene og drømmene som vi fikk på 1980.90 tallet?
Noen har glemt de bort og de har ikke tenkt mer på dem. Andre har aldri kunnet gi slipp på de, de husker dem som de kom i går, noen gikk rett inn i deres hjerte.
Men nå kan også de begynne å tvile på om det var Gud som talte til oss.
- Da er det til en oppmuntring å lese dagens drypp, hvor konklusjonen lyder :"For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke."
- Derfor ble jeg ekstra glad da jeg fant "et ord fra SANDY BROWN,på nettet nylig. Sandy Brown er evangelist og som var godt kjendt i vårt land på 1980 tallet. Hun har ledet mange til Jesus på sine mange reiser jorden rundt med evangeliet. Selv har hun blitt prøvet i sin tro mange ganger, men gjennom nederlag og prøvelser har hun reist seg igjen og i dag reiser hun og hennes mann Greg rundt i USA med evangeliet.

Ordet hun deler med oss i 2016 er følgende (fritt oversatt fra engelsk):

Den levendegjørende Guds kraft kommer snart til å treffe kirken (menigheten)kraftig i denne endetiden, slik at våre familier vil til slutt bli frelst. Menn og kvinner som for mange år siden fikk visjoner og drømmer fra Gud og som siden trodde at de aldri ville få se dem oppfylt, de vil snart uten stopp ,finne seg selv i å gjøre nettopp det Gud kalte dem til. Denne kraftfulle endetiden vil bli dager med oppfyllelse, og store mirakler og helbredelser vil skje.

Det vil bli dagen for en stor utgytelse av Guds herlighet, når tidlig - og senregnet kommer på samme tid! Dette vil bli en oppfyllelse av Apostlenes gjerninger - det blir DEN STORE FINALEN og der vi alle venter på Herrens komme! Jeg så det i fet skrift, med levende farger og jeg vil dele synet med deg, fordi sannheten er min venn, og de dagene er i disse dager! Vi lever i dem nå, og denne utgytelse av Guds hellighet er i ferd med å bryte ut for fullt. Halleluja! "

"Da Herren vendte Sions lagnad,var det for oss som en drøm. Da fyltes vår munn med latter,vår tunge med jubelrop. Da sa de blant folkene: «Store ting har Herren gjort mot disse.» Ja, store ting har Herren gjort mot oss, og vi ble glade. Vend vår lagnad, Herre,som bekkene i Negev! De som sår med tårer,skal høste med jubelrop.
Gråtende går de og sår sitt korn,med jubel skal de komme og bære sine kornband." Sal 126,1-6.

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28,19-20.

Jesus siste ord før han dro hjem til sin Far var et oppdrag han ga til sine disipler som var tilbake på denne jord: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,..." Disiplene var lydhøre , de gjorde som Mesteren hadde sagt dem. Først ventet de på kraften, Den Hellige Ånds utgytelse, som falt på dem alle på pinsefestens dag, siden den dagen har Jesu disipler gått ut til folkeslag med evangeliet om Jesus. Når Faderen og Sønnens og Den Hellige Ånd får komme til i folks hjerter, da blir det forøkelse i Guds familie.

Men hva skjer innen Den Norske Kirke i denne flyktningsstrømmens tid? Gjør de som dagens drypp befaler?

På Bispemøtet som nå foregår er de opptatt med praktiske ting, for eksempel om det kan leses fra Koranen under en gravferd? Eller om kristne kan be sammen med mennesker av en annen tro i en gudstjeneste eller annen kirkehandling. En av biskopene sier at en må skille mellom hvilke type bønner og tekster kristne kan dele med for eksempel muslimer:

"– En kristen kan være tilstede i en annen religiøs sammenheng, for eksempel en moské eller et buddhistisk tempel. Nærvær er ikke det samme som deltakelse. Så kan det skje at mennesker med ulik tro kommer sammen for å be samtidig, men ikke i form av felles bønn. De enkelte ber da bønner i samsvar med sin egen tro. Dersom man fra kirkens side ønsker å medvirke i en slik sammenheng, er det viktig at det markeres skille mellom de ulike religionene som er med og utad kommuniserer hvilke premisser man deltar på."

En interreligiøs bønn, mener samme biskop, at kristne ikke skal delta i. Bønnen karakteriseres av at mennesker med ulik tro samtidig ber samme bønn.

"– Med utgangspunkt i forståelsen av bønn som gudsdyrkelse, blir denne formen for felles bønn dypt problematisk. En slik bønneform må vurderes som religionsblanding i konflikt med Det første bud," sa biskopen.   

Samme biskop har også sagt, at Kirken må kunne se sine tradisjoner i et nytt perspektiv der den kristne tro stadig oftere ikke vil være et felles ståsted for alle i sammefamilie . 

Jeg har lært meg å skille mellom to typer kristne - nemlig de som er medlemmer i et trossamfunn, hvor de samles for å møtes , ikke alltid for å høre Guds ord, men å delta i festlige sammenkomster og arrangementer. De kaller seg ikke "personlig kristen", men er en troende. Den andre typen er de mennesker som har opplevet å bli "født på nytt", de kaller seg personlig kristne og setter sin frelser Jesus foran alt, inkludert sitt trossamfunn. De legger vekt på å følge Den Hellige Ånd i sin daglige gange, hvor Jesus blir en naturlig del av deres liv.

Nylig leste jeg om en lokal vekkelse i en kirke nordpå, hvor ca 80 ungdommer ble frelst på en helg i den lokale "statskirka", og presten i kirka ble døpt i Den Hellige Ånd og talte i tunger, akkurat som en leser om i Bibelen. Ånds-atmosfæren lå tungt over forsamlingen i kirka, Gud hadde hørt "bønneropene".

Det minner meg om sønnen som stakk av fra Farshuset og levde sitt lystige uteliv i fremmed land, men da pengene tok slutt og han måtte livberge seg på grisemat,Luk 15,17 : 

"Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far ......"

La oss be om at vi som er dagens disipler av Jesus fortsetter å gjøre som Mesteren sa:

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere....."

"Men om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre.  For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.  Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna.  Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle overrumple dere som en tyv.  For dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.  Så la oss da ikke sove som de andre, men våke og være edrue." 1 Tess 5,3-6.

I 1930 trodde flertallet av Tysklands jøder at deres liv ikke var i fare. De fleste av dem endte i gasskamrene. Men heldigvis så kommer ikke flere gasskamre i Europa, men det er heller ikke nødvendig for å gjennomføre den etniske rensingen som nå er innledet, skrev en jødisk skribent nylig. Hun mener tiden er inne for alle jøder å reise hjem til Israel. Antisemittismen er sterkt voksende over hele verden og heller ikke USA er en like sikker havn for jødene som landet en gang var.
Den jødiske skribenten sier at det er kun et sted som jødene kan leve i trygghet, tross vanskeligheter og utfordringer, og det er i deres gamle fedreland Israel. Ja, det er faktisk tryggere for en jøde å bosette seg i Hebron enn i de fleste av Europas hovedsteder. Fra hele Europa gjør jøder seg reiseklar til hjemreisen og forskjellen på denne tiden og under Hitlerkrigen er at denne gangen møtes jødene med åpne grenser og åpne armer idet de vil høre ordene: Velkommen hjem!

Jødene over hele verden er reiseklar til å reise hjem. Deres hjem er landet Israel. Enhver våken jøde ser nok hjemreisen til sitt eget hjem som den eneste utvei i dagens hets mot dem.
- Men hva med oss kristne i denne verden? Er vi reiseklar til vår hjemreise, til vårt hjemland? Ja, hvor er det, lurer mange ubefestede kristne på?
Forfatteren av hebreerbrevet opplyser oss hvor vårt hjem er, vi leser i Hebreerbrevet 12, versene 22-24:

"Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling,til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod."

Vi lever i skjebnesvangre tider. Vi må velge standpunkt, tror vi at Jesus kommer snart for å hente sin brud (menighet) hjem til seg- himmelen? Eller tror du at "alt går seg til"? En må ikke forhaste seg og bli hysteriske, nei, verden går nok ikke under denne gangen heller. Er du blant dem så tenker slik, da er det kanskje på tide og revurdere din oppfatning av teamet. Jesus sa for 2000 år siden: Jeg kommer snart! Hvem kommer han for å hente? Jo, han henter hjem dem som venter på ham, på sin brud, de kristne som har gjort seg klar til avreise.

"Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset."
2 Pet 3,8-10.

"Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede: «La oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!» Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, med brennende harme skremmer han dem: «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» Salme 2 , 2-6.

I debatter om Gud hører vi ofte om de "svartsynte kristne", pietistiske Vestlandet eller "bibelbelte" på Sørlandet. Fellesnevneren for disse kristne  er at de er representanter for den gamle fryktreligionen, sier motstanderne av de "svartsynte etc". De mener at det har skjedd en fundamental forandring i det norske folks religiøsitetsliv . De er ikke lenger drevet av frykt - frykt for "Guds" straffedom, frykt for helvetes lidelser eller frykt for djevelen! Nei, den norske måten å tro på Gud  har opp igjennom årene utviklet seg til å bygge på tillit! De frykter ikke lengre at Gud vi straffe dem med helvetes lidelser eller fortapelse. De har tillit til at Gud vil alle vel, han ønsker det beste for oss og han setter iallefall ikke som ultimatum at vi må tilhøre en bestemt tro for å unnslippe helvetes lidelser.

- Slike gammeldagse kristne, som truer med helvetes lidelser og fortapelse for alle dem som tillater seg å tenke selv ved å bruke sin egen fornuft, de tilhører fortiden. Disse er på vei ut og de er snart alene om sin helveteslære, sier motstanderne til oss  "gammeldagse kristne", - "for de tror nordmenn flest har tillit til en kjærlig og tilgivende Gud og hans tilgivelse for gale ting som blir gjort. Han har forståelse for at livet her på jorden kan være vanskelig." Derfor tror de ikke på en evig fortapelse.

De tror ikke Gud er en hard og nådeløs dommer slik de "svartmalte" påstår, men Gud er en mild, kjærlig og full av forståelse. "Bare se på Jesus," sier de, "det bildet Jesus tegner av Gud, tyder på det stikk motsatte av hva de "svartmalte" hevder. Nei, Gud er en kjærlig, barmhjertig og tilgivende Far, som neppe er av et så ondt kaliber at han kan tenke å tilintetgjøre store deler av sine barn." Gud har ikke endret seg, men oppfatningen av Gud hos menneskene endrer seg. Eliten av det norske folk lar seg ikke lengre true til tro av frykt for å komme til helvete. De "nytroende kristne" som tror, gjør det av tillit til at Gud faktisk elsker dem og vil dem vel. Det er noe helt annet enn evig fortapelse i helvetet, hevder de.

En av de "gammeldagse" evangelister spør hver og en han møter på i sin hverdag : Er du er en kristen? Ja, jeg tilhører statskirken, en annen sier Jehovas vitne og en tredje sier han er døpt,konfirmert og gift i kirken. Da sier evangelisten : Jeg spurte ikke om deres trostilhørighet, jeg spørr om dere har tatt imot frelseren Jesus? Utfra det spørsmålet står de lydhøre til evangelistens ord til og mange av de han møter blir personlig kristne , dvs Jesus er blitt deres Herre.

God helg!

"Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!" Luk 12,5

"Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.. Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen.  For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud. " 1 Kor 11,3 og 11-12.

 Hva kjennetegner en diktator? Han er autoritær i sine handlingerI  En som krever lydighet, er streng og diktatorisk. Verdenshistorien kan vise til flere slike personer som har herjet på jorden, men som til slutt møtte sin overmann, døden. Dagens drypp sier at Kristus er enhver mann sitt hode, mannens tanker kommer således fra Kristus, slik som kvinnens tanker kommer fra mannens hode og Kristus sine tanker kommer fra Gud. Et slikt styresett er av åndelig karakter, hvor Guds tanker gis til Kristus,så til mannen, så til kvinnen. Men om vi nå tror at mannen er over kvinnen i Guds øyne, så poengterer Paulus :

"Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud."

Kristus gjorde ingenting på jorden uten at Gud har vist ham hva han selv gjør , jfr.Joh 5,19: "Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen." Likeledes sa Jesus til sine disipler, jfr. Joh 15,14-15:

"Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far."

Når så mannen er kvinnens hode, så må han formidle det "hans hode - Kristus har sagt til ham. I et ekteskap er mannen og kvinnen ett kjød og det mannen hører fra Kristus, vil han meddele sin hustru. Fra Edens hage skjedde det at Gud hadde sagt til Adam, ikke til Eva : Og Herren Gud gav mannen dette påbud:

«Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» 1 Mos 2,16-17.
Adam fikk senere Eva til hustru, og han instruerte henne om hva Herren Gud hadde sagt ham. Det ser vi når Eva senere møter slangen, da gjentar hun ordene som mannen fikk av Herren Gud. Når vi lever våre liv i rett forhold med Gud, da er vi ett i Kristus , som Kristus er ett med sin Far.
 
Paulus avslutter det hele med en oppsummering og avslutning slik:

"Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer. Så kommer enden, når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og velde. For han skal herske som konge inntil Gud «har lagt alle fiender under hans føtter». Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden. For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle." 1 Kor 15,20-28.

" Herre, min Gud, mange under har du gjort, og mange tanker har du til vårt beste; ingen kan måle seg med deg. Vil jeg tale og fortelle om dem, er de så mange at de ikke kan telles." Salme 40,6.

Statistikken viser at de som kommer til troen på Jesus Kristus gjør det i 20 års alderen. Så det er vel ikke for intet at Forkynneren sier i 12,1: "Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,».

Når alt går på "skinner" og du har bare glede og fryd i ditt hjerte, da er det ikke mange som vil ta seg tid for å høre om Menneskesønnen som døde for våre synder.
Men det finnes unntak, og de finner vi i alle aldre, nemlig bønnebarna. "Bønnebarn" kalles det når en kristen mor eller en annen kristen ber for sin datter/sønn etc.
Jeg må ha hatt noen som bad for meg i oppveksten, for uansett hvor jeg kom eller flyttet til, så møtte jeg snart på en som var kristen. Han eller hun vitnet for meg om hva Jesus hadde gjort for oss mennesker,da han ga sitt liv på korset for oss. Alt det gale en måtte ha gjort i livet ble strøket ut i Guds protokoll, den dagen Jesus ble Herre i våre liv.

Til slutt ble kallet om å følge Jesus så sterkt, at det falt meg naturlig å slippe ham inn i mitt hjerte. Fra den dagen begynte et åpent liv med frelseren Jesus, før hadde jeg hatt han lenge på innsiden, men han hadde ikke "talerett" hos meg!

Nå har årene gått og jeg fikk stiftet familie med en kone som åpent forkynte at livet for henne var Jesus. Så fikk vi 5 døtre etter hvert, og de hørte og lærte Jesus å kjenne. Noe som resulterte i at de alle ble med Jesus og vandret daglig med ham. Nådegaver fikk de til å bruke i sine omgivelser. I dag har de stiftet egne hjem, hvor Jesus er hovedpersonen. Barnebarn har vi fått 14 av og nå ser en fram til å komme i klassen som heter "oldeforeldre". Stort høyere kan en ikke forvente å komme uten en spesiell oppgave som Herren har lagt klar for oss to.

Sykdommer har rammet oss med prøvelser som vi ikke alltid kan forstå. Hvorfor Herre skal vi ha sykdommer, da du tok dem alle opp på Golgata kors. Ved dine sår har vi fått legedom, sier profeten Jesaja i 53,5 :"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,ved hans sår har vi fått legedom."
- Vi vet at djevelen er ute for å prøve å få oss bort fra Jesus, og da bruker han alle sine knep. Du vet vi sier: Som man reder ligger man!
Underforstått, du har selv laget sykdommen for deg. Det kan en si om en røker,drikker alkohol,bruker narkotika, spiser seg fet,sitter for mye i ro,driver utroskap, er pengegrisk og lyver seg til ting etc. Alle slike ting vil føre oss til en tilstand som vi blir syke av, selvforskyld. Men om vi har vært "dumme" i vår livstid hittil, så har vi fått tilgivelse for våre feil hos Jesus.
- Jesus sa til kvinnen som hadde drevet hor : Heller ikke jeg fordømmer deg! Gå bort og synd ikke mer! Feilen hennes var hor, som etter loven var døden. Denne loven tok Jesus og satte oss over i hans nåde, og derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus. Rom 8,1.

"Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar." Ordsp 16, 1.

Men Gud sa til Abraham: «Ta deg ikke nær av det som har hendt med gutten og trellkvinnen din! Du skal lyde Sara i alt det hun sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din. » 1 Mos 21,12

Abraham nærmet seg 100 år før han ble far og fikk en sønn, men sønnen var ikke med hustruen Sara, men hennes trellkvinne. Gud hadde lovet Abraham og Sara en sønn, men Sara visste at hun var for gammel til å få barn nå, og derfor brukte hun "hode" og sa til sin mann, at han kunne gå inn til hennes trellkvinne. Abraham gjorde som Sara hadde sagt og trellkvinnen ga ham en sønn. Men Gud hadde sagt at Abraham og Sara skulle få en sønn og det Gud sier det holder han. Derfor ble Sara gravid og hun fødte sin mann en sønn, slik Gud hadde sagt. For Abraham skulle bli far til en mengde folk, men dog gjennom løftessønnen Isak og hans  ætt. I dagens drypp  sier Gud at gjennom Isak skulle Abraham få en ætt som kalles sin. I Abrahams ætt skulle hele jordens befolkning bli velsignet gjennom Messias som skulle komme.

Messias er fra begynnelsen lovet i en pakt med Adam og Eva etter syndefallet, hvor Gud sier til slangen: ”Og jeg vil sette fiendeskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode og du skal knuse hans hæl.” 1 Mos 3,15.

Abraham fikk Guds løfte på at i hans ætt skulle alle folk på jorden bli velsignet fordi han lød Herrens ord.(1 Mos 22,18) Gud utvalgte seg Abraham, Isak og Jakob. Jakob ble av Gud kalt Israel, og fra ham kom tolv sønner, som vokste fram til et folk, som Gud utvalgte til å være hans eiendomsfolk.  Gud har til evig tid lovet jødene det landet,Kana’ans land som ligger nede i Midtøsten. Dette folket, jødene, har rett på landet, om de ikke har det, så har heller ikke vi rett på frelse i Jesus, jødenes Messias. Jesus selv sa at frelsen kommer fra jødene. Samme Gud som lover jødene landet, lover velsignelse i Messias til jordens befolkning. Alt henger sammen, og det kan ikke skille det ene fra det andre. Guds løfte om frelse og velsignelse i Messias, har ingen troverdighet uten at Abrahams etterkommere må ha rett på Kaan’ans land som sin eiendom av himmelens og jordens Skaper. Selv om jødene var ulydige senere og ble således spredd utover hele jorden, så sa Gud allerede i 5 Mos 30,4-5:

"Om du så er drevet bort til verdens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg der.  Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre."

Konklusjonen på Guds veier med sitt eiendomsfolk kan sies slik som en skrev på nettet:

"Gud sier altså at han på et tidspunkt i historien skal samle jødene tilbake til landet han lovet dem. Han skal føre Abrahams ættlinger tilbake til Kaan’ans land. Tilbake til det Israel som deres fedre en gang eide. Med denne innsikten blir spørsmålet som reises i media i vår tid, om jødene og Israel har rett på sine landområder kontra palestinernes rett på land interessant. Da blir det rett og slett inkonsekvent viss kristne mennesker forfekter en palestinsk stat midt i Kana’ans land nå når staten Israel igjen er opprettet på jordkloden. Kristne mennesker må derfor vokte seg vel for å bli påvirket av denne verdens tankegang og holdninger. For den som vil være verdens venn blir Guds fiende. Har du ikke åpenbaring så skygg banen og søk åpenbaring. Du kan veldig fort befinne deg i en situasjon hvor du jobber imot Guds Ord. Da vil du bli knust, for Israels Guds Ord er som en hammer som knuser fjell og som en snublestein for alle dem som støter imot den.
- Nå er jo Gud mektig til å føre jødene tilbake til sitt land og opprette landets grenser slik Han har lovet dem uten at vi skal gjøre det for dem. Men vi som så gjerne tar tak i Jesus som frelser, vi kan ikke løpe fra det faktum at den samme Gud som lovet verden en frelser, også har lovet Abrahams etterkommere landet."

"Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den." Matt 7,13-14.

Mange ganger skrives og høres av kirkefolk : Ja, en skal gjøre kirkedøren vid og høy. Det som da menes er at folk skal være velkomne inn uansett tro og rase, da kan en ikke forkynne noe som støter dem ut. Jeg reagerte på de tankene pga bl.a. dagens drypp, hvor Jesus sier motsatt , nemlig at porten er trang og veien er smal som fører til livet og at det var få som fant den.

Men alt har sitt opphav og jeg tror tankene bak kirkens folk, kommer fra en salme som ble skrevet i 1642 og omsatt til norsk av bl.a. M.B. Landstad.
- Her snakkes om å gjøre døren høy (hjertedøren) og porten vid. For hvem skulle døren og porten utvides? Jo, for Jesus Kristus. Salmen er oppbyggende for vårt trosliv og lyder:

"Gjør døren høy, gjør porten vid! Den ærens konge kommer hit! Han hersker over alle land og er all verdens Frelser sann.
Rettferdig kommer han her ned og byder salighet og fred, saktmodig fremmer han sin akt og herske vil med miskunns makt.
Han roper ut et nådens år,vår nød ved ham en ende får,derfor av lengselsfulles tall en gledesang ham møte skal.
Å, vel det land, det hus, den gård hvor denne mann for styre står! Å, vel det hjerte, sjel og sinn hvor denne konge drager inn!
Han er den rette gledesol som lyser fra Guds nådestol. Ved ham, Guds Sønn, det lysne må i våre hjerters mørke vrå.
Gjør døren høy, riv stengsel ned, i hjertet rom for ham bered, så kommer ærens konge sterk og fremmer i deg alt Guds verk.
Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se.
Ja, ved din hellig Ånd det gjør vi daglig åpner deg vår dør, og deg oss kun til frelse vet, velsignet i all evighet!"

Med dagens endringer innen kirke og samfunnslag så må en lære å ha "tungen" rett i munnen, slik at det er Guds ord vi tror på og forkynner ut til folket.

"Vi har nå talt rett ut til dere, korintere, dere har stor plass i vårt hjerte. Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget sinn det er trangt. Men like for like, jeg taler til dere, mine barn: Nå må dere gi plass i hjertet!" 2 Kor 6,11-13.

"Lytt til det jeg sier, min sønn, vend øret til og hør mine ord! Slipp dem aldri ut av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen." Ordsp 4,20-22.

Jesus vandret rundt i hele Israel og hvor han enn kom helbredet han syke,blinde,stumme etc. En sånn vandringsdag nærmet han seg byen Jeriko, hvor en blind mann satt ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og han spurte dem hva det var som stod på? De svarte ham at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da tentes troen i hans hjerte om å bli seende og han ropte : «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som nå gikk foran, skjente på den blinde mannen og bad ham tie, men da ropte han bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Da stanset faktisk Jesus og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Den blinde mannen svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne mannen se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud." (Jfr Luk 18,35-43).

Dagens drypp sier videre fra vers 23-27: "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,for livet går ut fra det.Hold deg fra å tale falskt,bruk aldri leppene til svik! Ha øynene rettet framover,fest blikket på det som ligger foran deg! Legg merke til de spor du skal følge,hold hele veien stø kurs! Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det som er ondt!"

Kong Salomo var en vis mann og han formaner sin sønn til å høre på sin far og de ord han taler til ham. "Slipp dem aldri ut av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen." Johannes 1,14, sier at "Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." Ordet er Jesus. Da forstår en at ordene gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen. For Jesus er i går, ja i dag den samme og det blir han til evig tid. Derfor den som har Jesus mangler ingen ting i sitt hjerte.

En ungdom forteller følgende på en blogg :

"Jula 2005 åpenbarte Den Hellige Ånd for meg Salomos ordspråk 4, 20-22 ”Min sønn, gi akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! La dem ikke vike fra dine øyne, ta vare på dem i dypet av ditt hjerte! For de er liv for dem som finner dem, og helse for hele hans legeme.” Da skjønte jeg at jeg skulle bli frisk hvis jeg fulgt dette. Jeg gråt og gråt av glede for at Gud ville helbrede meg. Så jeg begynte å stole på dette bibelverset hver dag. Det ble som medisin for meg. Hele dette året ble en prosess for å fornye sinnet mitt. Jeg ble bedt for av mange, men ingenting skjedde.  Jeg husker mamma alltid sa til meg: ”Se på troen og troen svant, se på Jesus og troen vant.” Dette ble til veldig hjelp og trøst for meg. Alt jeg trengte å gjøre var å se på Frelseren min."

Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»

Din tro er signalet til helbredelse, hva det enn måtte være. Hvor stor er din tro i dag på en skala fra 1- 100 ? Men hva er tro da? Hebreerbrevet sier om tro i kap 11,1 :

Tre forskjkellige oversettelser av samme vers:

"Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees."  (1930)
"Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser." (1978/85)
"Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser." (2011)

God helg!

"Ja, dette får hjertet til å skjelve, det hopper i mitt bryst. Lytt til braket av hans røst, hør hvor det drønner fra hans munn! Han lar lynet fare under hele himmelen, han sender det til jordens ender.Etterpå ruller tordenen, det er hans mektige røst som runger. Han sparer ikke på lyn når hans stemme høres. Gud gjør under når røsten runger, han gjør storverk som vi ikke fatter. Til snøen sier han: «Fall ned på jorden!» og likedan til det sterke skyllregn. Da setter han bom for menneskenes arbeid, så alle kan merke hans gjerninger. Villdyr går til sine huler og holder seg i sine hi.Stormen farer ut av sitt kammer, og med nordavinden kommer kulden. Når Gud puster slik, blir det is, selv store vann fryser til. Han fyller skyene med væte og brer ut sine lysende skyer." Job 37,1-11.

l april 1973 fikk David Wilkerson en visjon om kommende forfølgelser. Jeg tar med hovedpunktene i visjonen: Det vil komme :

- en verdensomspennende depresjon som er forårsaket av økonomiske kriser. Konserner vil gå konkurs, og kirker og misjons­organisasjoner vil komme i store vanskeligheter. Vi trenger til i de følgende gode år å forberede oss for en omfattende økonomisk krise. Pass derfor på at din øko­nomi er iorden for å kunne tåle de kommende harde tider.

- Naturen har veer. Overnaturlige tegn og forandringer og verdensomspen­nende ulykker er naturens veer som blir hyppigere og mer intense ettersom vi nærmer oss opprettelsen av Guds kon­gedømme her på jorden.

- En flod av smuss og en dåp i elendighet. Pornografiske filmer vil bli vist på TV som nattprogram. Aviskiosker vil flyte over av ubeskrivelig smusslitteratur, og det vil bli tillatt pervers seksualundervisning i skolene. Det vil en tid se ut for at denne smussbølge vil snu seg, men plutselig vil Satan øse ut en flod av råttenskap, råhet og smuss fra helvete.

- Opprør i hjemmene. Det nye og altoverveldende ungdomsproblem i verden vil bli barns hat til sine foreldre. (Matt. 10,36) De unge vil ikke komme på talefot med sine foreldre, — de vil forråde dem, forakte dem, bedra dem og føre dem bak lyset. Dette opprøret vil bli verre enn narkotika, seksuelle utskeielser og alkohol.

- Forfølgelsesraseri mot alle som virkelig elsker den Herre Jesus Kristus ,jfr. Joh. 15,18—20. Matteus 10,21—25. Denne forfølgelse vil skille de sanne troende fra de falske. Det vil fremdeles være de som taler i tunger, men tjener Satan. Øksen ligger allerede ved foten av treet. Matt. 3,10. Hveten vil bli skilt fra klinten. Det er altfor mye synd i åndsfylte kretser. Alle som lever med Gud i Jesus Kristus skal lide forfølgelse. Tim. 3,12.

- En Guddommelig åndelig kirke vil bli oprettet av sanne Jesus tilbedere — som forener alle raser, klasser og alder, ja alle kirkesamfunn. Disse kristne vil få det inderligste forhold og samfunn med hverandre og med Jesus på grunn av forfølgelsene. De vil vokse i åndelig styrke og ikke være opptatt av hvilken menighet man til­hører, men samle seg om Jesus og Hans gjenkomst. Denne hellige kirken vil oppstå nesten usynlig etter som forfølgel­sene øker. Den vil også nesten være radikal i sin evangeli­sering. Den vil ha overnaturlig kraft til å få evangeliet ut til alle verdenshjørner.

For øvrig påpekte han at det ville komme en undergravning av kristen undervisning. Politisk forfølgelse, finansielle problemer, student urolig­heter og mangel på respekt for ledere, liberale og guds-fornektende lærere som undergraver troen. Vær forberedt på vanskelige tider både økonomisk og åndelig.

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær," jfr. Luk. 21,28.
  
Hva kan vi gjøre i mellomtiden før vår forløsning stunder til? Hvordan kan vi greie å gjøre det vi egentlig er satt til å gjøre når så mange går i mot Herren og de mange prøvelser som kommer i mot oss? Er det ikke da like godt å gi opp? Nei! Gud har alt under kontroll. Universet og hele Guds skaperverk er under Guds kontroll. Dette kaller Jesus fødselsveer og de vil øke etterhvert som fødselen av Guds rike nærmer seg. Vi skal ikke frykte naturkreftene når vi er Guds barn, du husker Jesus fikk bølgende på Genesaretssjøen til å legge seg, og han er i går, i dag , ja til evig tid den samme.

"Da blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde? Så lite tro dere har!» Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille." Matt 8,24-26.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet.» Luk 18,41.

"Nå er det enkelt å se inn i framtiden!  Du skal bare finne ditt pensjonstall."  Ja, slik annonserer et forsikringsselskap sitt budskap til det norske folk.
- Skulle vi som er kristne annonsere i media med vårt budskap - så ville jeg skrevet : " Nå er det enkelt å se inn i framtiden! Du trenger bare å finne fram boken Bibelen, og lese i den siste boken  "Åpenbaringsboken".
Da vil du finne ut din framtid og hvordan din tilværelse vil bli i framtida. Det er som å opptjene til din pensjon, du vil få se sluttsummen den dagen "pensjonsdagen" kommer .

Mange frykter for fremtiden i dag. De synes alt er så vanskelig og uforsigbart. Byene våre er utrygge å gå alene i. Ondskapen er til å føle og ta på. TV og aviser har stort sett bare elendighet å vise oss, selv om de viser bare et speilbilde av virkeligheten. Å være en kristen, gjenfødt person i Jesus Kristus, gir oss en unik trygghet midt i all galskap rundt en. Vi kan si alle ting til Jesus, han har alltid tid å lytte til oss.
Vi kaller det å be til vår frelser og Gud i Jesu navn. Noen bønner er skrevet ned i Bibelen, Guds ord, til bruk for oss.

Be disse bønnene fra ditt hjerte:

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei,og led meg på evighetens vei." Salme 139,23-24

"Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen." Luk 21,34-36.

Jesus hører våre bønner og svarer på de oppriktige bønner som kommer fra ditt hjerte.
- Om alt står på "hode" i ditt indre og du vet ikke ut eller inn på noe. Da er løsningen JESUS også der, han er troens opphavsmann og fullender.
Alle som har kjent Guds herlighet i sitt hjerte glemmer alt som er trist og ondt, når en kneler ned "ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå Hans eigen munn. Når eg med Jesus åleine er : Då er det hugnad å leva her."

Jesu oppmuntring til oss troende kristne lyder enn i dag, slik som dagens drypp : «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» 

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er." Joh 14,1-2.

"Når en av dere har en sak mot en bror, hvordan kan han våge å legge den fram for hedninger og ikke for de hellige? Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Da må dere kunne dømme i saker som angår dette liv. Men når dere har slike saker, hvordan kan dere sette folk som menigheten ser ned på, til å være dommere? Dette er en skam for dere! Finnes det da ikke en eneste blant dere som har visdom og kan ordne opp i saker mellom brødre?" 1 Kor 6,1-5.

Når troende menn eller kvinner kommer opp i "krangel" om nabogrenser,utførelse av et arbeid,krenkelse av en persons verdighet etc. Hva gjør de som rammes av dette?
De er bekjennede kristne alle parter, men "kjødets attrå" krever full oppreising av "lidt" tap. Det verste er om partene tilhører forskjellige menigheter, da er det lett for å bli ekstra kranglete. Paulus hadde observert at medlemmer innen samme menighet hadde hatt rettssaker opp til doms imot hverandre.
"..,hvordan kan han våge å legge den fram for hedninger og ikke for de hellige?" spør Paulus.

- Om vi tenker på dagens kristne mennesker, så tror jeg ingen eller få av dem ville tatt en slik sak opp med sine medbrødre som var å regnes for "hellig". Men en kunne sikkert luftet saken for en som de betrodde seg til, men om denne var moden nok (hellig) til å snakke med motparten også, og motparten gikk med på det, da kunne saken løse seg slik som Paulus anbefaler. Men vi nordmenn er mere slik at vi må skille mellom verdens gods og det himmelske. Det stemmer ikke med Paulus sine ord :

"Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler?"

- Hvilke engler skal vi troende dømme? Det kan ikke være de som står foran Guds trone eller som virker i himmelen, eller våre "skytsengler" ? For Jesus sa til dem som ikke trodde på en oppstandelse, jfr Matt 22,29:

«Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. 30 For etter oppstandelsen tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen.»

Nei, det må være de falne englene, som Satan dro med seg etter han gjorde opprør mot Gud, som vi leser om i Åp 12,7-12:

"Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om; de hadde ikke sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden. Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen».