"Mannen svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?" Joh 9,36

Vi var på søppelplassen for å kaste diverse saker og ting. Under jobben med å kaste tingene i de forskjellige containere, kom en mann bort til min svigersønn og viste ham en bibel.

Hadde sett at svigersønnen hadde et kors rundt halsen og derfor viser han fram en bibel til ham. «Kan du seia meg, er dette ein ordinær bibel som vi bruka her ?»

Han tar fram bibelen som er på norsk, men produsert i utlandet. « Eg e ikkje kristen sjøl, men eg e oppvaksen i ein kristen heim, så e lika ikkje at folk kasta Guds ord på søpla.» sa mannen.

-  Svigersønnen min peker på meg og sier til mannen at du får spørre ham om den er en ekte bibel eller ikke. Jo, han viser meg bibelen og da jeg ser igjennom den, så ser den velbrukt ut, med forskjellige understrekninger på enkelte bibel vers. Jeg kunne ikke se at dette var en avviks-bibel, men den begynte med Mosebøkene og sluttet med det nye testamentet.

«Du tar det med hjem og ser etter om det står likt i din bibel hjemme. Gjør det det, så kan du beholde den.» sa jeg til ham.

«Ja, du skjønner jeg er ikke en kristen, men er oppvokst i et kristent hjem.» sa han til meg. «Ja, men da må du bli en kristen nå da, det er ikke vanskelig, det er bare å ta imot Jesus !

- Mannen nikket og dunket meg i siden. Han var enig, men han var ikke klar, der og da. Men han likte ikke at Guds ord skulle kastes på søpla.

- Jeg tenker på Jesu ord  i Matt 12,30 :

«Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.»

"La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det. Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet. For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men kroppene deres blir oppbrent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!" Hebr 13,9-13.

Vi lever i en tid der dagens drypp advarer oss om ikke komme på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. Ja, jeg tror faktisk det største endetids tegnet som vi virkelig står overfor, er alle de forskjellige og fremmede lærdommer vi hører om i dag i den kristne fora.  Det er den fine, snille, antikristelige, økumeniske ånds-strømmen som står bak all denne villfarelsen. Når jeg hører, spesielt fra de kirkelige fora i vårt land, har sagt og sier om tolkingen av skriftord for homofili, abort og likekjønnede ekteskap etc., skjønner vi at det er endens tid vi har kommet langt ut i allerede.

For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat.  Vi vet at kroppen vår blir styrket når vi får mat å spise om vi er sultne, men hva med den åndelige maten som blir gitt oss? Holder den mål? Kan vi komme til himmelen med å gjøre gode gjerninger? Eller hva med å leve et rolig og stille liv, et liv som ikke vil komme i klammeri med noen mennesker, er det nok for å komme til Gud? Nei, her gjelder det kun Guds frelsende nåde gitt ved Jesu blod på Golgata kors.  For jødene ofret dyr og offerdyrenes blod ble båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for syndene deres, men dyrekroppene som ble ofret ble oppbrent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. Jesus ble Guds offerlam, som ble ofret en gang for alle til syndenes forlatelse for alle som tror på Jesus Kristus.  Frelsen er gitt oss uforskyldt, kun av Jesu nåde for oss mennesker.  

Denne nåden må hvert enkelt ta imot i tro i Jesu navn, for vi venter at Jesus snart skal komme å redde de troende fra denne verden.

«For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.» Hebr 9,24-28.

«Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utga seg selv for å være noe stort. Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved trolldomskunstene sine. Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner. Og Simon tok ved troen han også. Og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var ute av seg av undring da han så de tegnene og de store undergjerningene som ble gjort.» Apgj 8,9-11.

Simon som det står om her var ny på veien. Han hadde en fortid som trollmann, fordi han hadde drevet med trolldom, slik at han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Selv ga han seg ut for å være noe stort, og de som lyttet til ham, mente han var Guds kraft som kaltes den store. Men så kommer en evangelist ved navnet Filip til Samaria og han forkynner om Guds rike og om Jesus Kristi navn, og da hørte folket heller på ham og lot seg døpe og kom til tro på Jesu navn. Trollmannen Simon tok imot troen på Jesus og ble døpt. Han ble så imponert over alt det Filip utførte med tegn og undergjerninger, at han holdt seg nær ham hele tiden.

Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.  Det står ingenting om at Simon hadde fått Den Hellige Ånd ved apostlenes håndspåleggelse, selv om han skulle vært i samme «gruppen» som de nytroende og som hadde blitt døpt i vann i Jesu navn.

Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: «Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd!»

Peter irettesatte ham og sa at han måtte omvende seg fra denne ondskapen, og be Herren om at kanskje hans hjertes tanker måtte bli tilgitt ham. For Peter så at han lå i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. Simon ba da om at de måtte be til Herren for ham, slik at ikke noe av det Peter  hadde sagt, måtte komme over ham!  Simon tenkte å kjøpe Den Hellige Ånd for penger!  Men Peter sa at han hadde ingen lodd eller del i dette ordet, for hans hjerte var ikke rett innfor Gud. Hvordan det gikk senere i livet med Simon står det intet om. Men han kom til tro på Jesus, og ble døpt i vann i Jesu navn, men han lå i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.  

Konklusjonen på denne historien for oss troende må bli : Ha et rent hjerteforhold til vår frelser Jesus, slik at vi ikke faller i fristelser og kommer bort fra troen på Ham. Ha en oppbyggende helg i Jesu navn!

«Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere…;

Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.»Joh 8,31-32 og 43-44.

«Og Gud sa til ham: Fordi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke om rikdom og heller ikke om død over dine fiender, men har bedt om forstand til å akte på det som rett er, .. «1 Kongebok 3,11a

Sønnen til kong David, Salomo, hadde nå overtatt tronen etter sin far. Vi vet der er mange også i dag i verden som overtar plassen etter sine foreldre vedr. «tronen» i landet.

Men Salomo hadde et sinn som ikke var preget av storsinn, men han innså at hans unge alder tilsa ydmykhet i forhold til folket som han skulle styre. Derfor tok han ydmykt imot tilbudet fra Gud : «Be om det du vil jeg skal gi deg!"

Salomo ’s ønsker til Gud lød: "Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?"

Historien om Salomo viser at så klok mann har verden ikke sett verken siden eller nå. Men han hadde visdom i alt, men ikke med kvinner, der mistet han «dømmekraften». Vi har mange statsoverhoder i dag også, som har mistet dømmekraften på rett og gale etter vår Guds bud. Du ser hvem som vil høre etter Guds stemme i sine avgjørelser, det være politiske eller åndelige «høvdinger» i verden.

"Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner i tillegg til faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske, kvinner av de hedningefolkene som Herren hadde talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de for visst til å vende hjertene deres til sine guder. - Disse kvinnene holdt Salomo seg til, og dem elsket han. Han hadde sju hundre koner av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer. Disse konene hans bøyde hans sinn. Da Salomo ble gammel, vendte konene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært." 1 Kongebok 11:1-4

«Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.» Sal 62,2

Hva møter oss mennesker når vi dør i denne verden? Om du stiller dette spørsmålet til Ola og Kari Nordmann så vil du få mange svar, men to hovedgrupper vil skille seg ut.

Etter døden her på jord,

* så er menneskenes liv slutt.

* skilles sjel og ånd i to grupper, de som tror  på Jesus som verdens frelser, blir hentet hjem til Paradis i Guds himmel, de som ikke tror på Jesus blir hentet til Helvetet, Satans tilholdssted.

Dette er min fasit utfra min tro på Jesus. Han sier i Lukas 12,4-5 :

"Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte."

Hvem er så han? Jo, det er Gud, han skal vi frykte. Så hver gang jeg hører et kjent menneske er død, kommer spørsmålet opp i mitt hode: Hadde han/hun Jesus i sitt hjerte? Grusom tanke å vite om deres oppholdssted, om de ikke hadde Jesus i sitt hjerte her på jord. Nylig hørte jeg en kvinnelig forkynner som ba neste generasjon om å bli kjent med Gud, slik at vår identitet kan formes ut fra hvem Han sier vi er, og ikke all påvirkning og løgner som vil ta fra oss frimodigheten.

"Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror." 1 Tim 4,10

"Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke." Dan 4,37

Denne mannen, kong Nebukadnesar av Babel, var en mektig mann som gjorde hva han ville i sine omgivelser. I dagens drypp hilser kongen til alle folk og stammer og tungemål som bodde over hele jorden:. Han ønsket dem fred og fremgang for alle! Kongen hadde funnet for godt å kunngjøre de tegn og under som Den Høyeste Gud hadde gjort mot ham. Hvor store er hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt. Kong Nebukadnesar, levde i ro i sitt hus, han var frisk og vel til mote i sitt slott. Men midt i sin luksus og velvære hadde han en drøm som gjorde han redd. Hans tanker på sitt leie og synene i hans indre skremte ham.

- Her lå han og slappet av og hadde priset ,opphøyet og æret himmelens konge, for det måtte han sanne at alle hans gjerninger var sannhet og hans stier var rettferdighet. Just da kom han til seg selv p.g.a. en drøm. Kongen fikk tilkalt alle spåmennene, åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne inn til seg, og han fortalte dem drømmen, men de kunne ikke si ham hvordan den skulle tydes. Til sist kom Daniel inn til kongen. Kongen hadde gitt han navnet Beltsasar etter navnet på hans gud, tydeligvis hadde ikke kongen gitt avkall på sin gud, selv om han priset himmelens konge. Kongen hadde erfart at i Daniel var Den Hellige Guds Ånd og derfor fortalte han drømmen til ham .

- Resultatet av drømmens tydning var at kongen ville bli utstøtt fra sitt embete i 7 år, og i de årene skulle han leve som en okse på beite. Etter de årene var gått skulle han sanne at Gud, himmelens konge, var Gud og han ville få tilbake sin verdighet og rike. Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel og tok til orde og sa: «Er ikke dette det store Babel, som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!" Før kongen var ferdig med å tale, hørtes en røst fra himmelen at nå ville hans rike bli tatt fra ham i 7 år, akkurat slik Daniel hadde tydet drømmen hans.

- Kong Nebukadnesar fikk også oppleve resten av tydningen, han fikk sin kongelig verdighet tilbake. Han avsluttet med dagens drypp.  Kongen ble ydmyket av Kongenes Konge. Som kong Nebukadnesar syntes å ha makt over alt og alle, slik synes menneskene også og være seg selv nok. De trenger ingen frelser . Et,drikk og vær glad!

"Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro - et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?" Luk 12,19-20.

«Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.» Joh 10,16

Vi vet at Jesus kom til sine egne -jødene, for han var av Judas ætt. I hele Bibelen refererer Gud til Israels folk som hans sauer eller får. Husk derfor at vi var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, dvs jødene, de som med hånd er omskåret på kjødet. På den tid var vi uten Kristus, ja, vi var faktisk utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Vi var uten håp og uten Gud i denne verden, jfr Ef 2,11-22.

Men Jesus sier også til jødene, sine egne : «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» Joh10,27. Jesus kom slektsmessig fra Juda, og ble regnet som en jøde, men ikke alle jødene ble regnet som hans får. I et ordskifte med dem sier Jesus: "Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.." Joh 10,25 . De som hører Jesu røst, er de som er født på ny. Her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, nei, for Jesus er vår fred, han som gjorde de to (uomskårne og omskårne) til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om fred for oss som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er vi da ikke lenger fremmede og utlendinger, men vi er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også vi hedninger, sammen med de jødene, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Så de som er født på nytt hører Jesu røst, det være seg, uomskårne eller omskårne, jøde eller hedning. Alle dem som tok imot ham regnes som Guds barn, de som tok imot hans navn.

Dette er bruden og brudgommen, som da er «én hjord og én hyrde». Men hva da med eiendomsfolket Israel? Paulus gir oss svaret i Rom 11, 24-32.

"Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn. For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle."