«Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.» 1.Pet 4,11

Jeg hørte på en ung forkynner fra Amerika, men som virker som misjonær i Afrika og Sør-Amerika. Han sa klart ifra at han var ikke kommet til ungdommene på kveldens møte for å bli populær og tale til dem ord som de ville like å høre. Nei, han ville kun tale Guds ord uten å smiske seg inn med tilhørerne, det ville bare føre dem enda lenger bort fra Jesus Kristus.

Spørsmålet hans var om tilhørerne forstod Jesu ord , at porten er trang og veien er smal som fører til livet, og få er de som finner den. «For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» Matt 7,14.

Konklusjonen hans var at vi kristne lever som verden, statistikken viser ingen forskjell på en kristen og en ufrelst. Han formante alle til å gå inn i seg selv og ransake livet som de lever. Kan en kjenne treet på fruktene?

«På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?» Matt 7,16

En gang frelst, ikke alltid frelst, men vi må som Paulus sier til Filipperne 2,12:

«Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.»

«Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,6

Forløpet til dagens drypp kommer fra Jesus oppmuntrende ord til sine disipler, hvor han sa at hjertene deres ikke måtte forferdes , men at de måtte tro på Gud, og tro på ham! Så forteller Jesus om sin Fars hus som har mange rom. Hvis det ikke hadde vært slik, så ville Jesus sagt de det. For nå skulle han dra bort fra disiplene og gjøre i stand et sted for dem. Og når det arbeidet var gjort, så ville Jesus komme igjen og ta sine disipler til seg. For at også de(troende) skal være der hvor han er. Jesus mente disiplene visste veien dit han gikk, men disippelen Tomas sa da til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sa da teksten i dagens drypp.

Hvordan er det med hans disipler i dag, vet vi veien til Farshuset?

- Leste nylig om en som hadde vandret på troens vei nesten hele sitt liv. Han hadde dannet mange nye menigheter og tusentall av mennesker var kommet til tro på Jesus. Men så kom «Thomas» tvilen inn i hans tanker. Var han på rett vei i det trosgrunnlaget han hadde forfektet hele sitt voksne liv eller var det et annet samfunn som satt inne med «den rette læren»?

Konklusjonen hans ble en snuoperasjon i liv og lære, han sa sine «disipler» farvel og ble opptatt som medlem i Den Katolske Kirke.

- Straks etter kom jeg over en som hadde levd hele sitt voksne liv som katolikk , han var en av de mest framstående teologene og predikantene i den mektige jesuittordenen. Han sier følgende :

«Jeg må være oppriktig mot min samvittighet for Gud, og jeg kan ikke fortsette å spille denne komedie å forkynne læresetninger som jeg ikke tror på lenger.. Jeg fikk erfare en slik fred, glede og klarhet i mitt indre som jeg aldri har kjent tidligere. Jeg vil følge evangeliet i dets renhet og apostlenes lære og utelate alle senere, menneskelige tillegg. Jeg ser at den katolske kirken er kommet langt bort fra Guds ord. Kirken — «.vår hellige mor» — har stilt seg selv i forgrunnen og opptar den plassen som Bibelen skulle ha, og det katolske presteskapet har inntatt den plassen som tilkommer bare Jesus Kristus selv. Frukten av mine botsøvelser dette år er at jeg er blitt helt befestet i Jesu Kristi sannhet, og at jeg har bestemt meg for å forlate den katolske religionen.»

«Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Apgj 9,5

«For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.» 1 Kor 10,1-4

En ny uke er begynt og ingen vet hva den vil bringe av gleder og sorger, men da er det godt å minnes Paulus sine ord i Rom 14,8: «For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.» Er der noen bedre livsgaranti å få?

Dagens drypp forteller om jødenes vandring med Herren etter de var kommet ut fra trelldommen i Egypt, men så møtte de nye overraskelser på vandringen. Men Kristus, klippen, ga dem alle den åndelige drikk, de fikk alle den samme åndelige maten å ete. De ble alle døpt til Moses i skyen og i havet.

Hva med oss troende i dag? Jo, på samme måte som de blir også vi døpt til Jesus gjennom dåpens grav, og vi anerkjenner Jesus som vår Herre og frelser. Rødehavet skilte Israelsfolket og Egypterne (vårt trelleliv - verden). Slik blir også dåpen et skille mellom det gamle og det nye livet. Fra et liv under syndens og kjødets trelldom til et liv i frihet og lydighet mot Jesus. Dette er ingen ørkenvandring, men en vandring inn i Guds løfter, et seiersliv.

Dåpen er derfor det viktigste steget inn på lydighetsveien med Jesus, fordi vi gir våre liv fullstendig over i Jesu hender av vår egen frie vilje. Mange kommer derfor ikke inn i den helheten som Gud har for dem. De er alle frelst og har evig liv, men de blir værende på den andre siden av "Rødehavet" . De roper til Gud om beskyttelse mot fienden ,som kommer etter dem og Herren beskytter dem med "skystøtten". Men Herren har åpnet en vei gjennom "Rødehavet" også i dag for sine barn, slik at du kan gå med Jesus Kristus og kan komme inn i helheten av Hans fullkomne plan, og det er dåpens vei.

«idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde.» Kol 2,12.

«Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte» (2 Krøn 16,9).

Er du på nett? Ja, er du det, så kan du koble deg opp og du kan kommunisere med hele verden. Ved hjelp av GPS og satellittsystemer kan du finne ut nøyaktig  hvor  i verden du  befinner deg til enhver tid . Du legger spor etter deg ved å bruke disse kommunikasjonssystemer, og politiet kan bruke disse data for å finne personer som er savnet etc. Mobilen brukes av alle og enhver i dag. Går du på tur i skog og mark, så oppdager du at flere turgående snakker i mobilen. Barn, ungdom, voksne og eldre har alle mobiler med seg overalt hvor de oppholder seg.

Slik er det også med Gud. Han har det beste abonnementet å gi oss, pluss at det koster deg ingen ting. Gud gir oss et fullkomment overvåkningssystem. Det blir ikke brukt til en tvilsom kontroll, men til det gode, for å styrke og støtte og hjelpe dem som stoler på Gud. Guds mobil kalles bønn og er til rådighet over alt der du befinner deg. Ved en jordisk mobil må en lade opp batteriet etter en tid om en skal bruke den, slik er det også med «Guds bønnemobil», den virker best når du har ladet deg opp på Guds ord og det daglige fellesskapet med Jesus.

Bønnens makt er helt utenkelig, den bryter lenker og setter fanger fri. I mange situasjoner er din mobil ikke i stand til å nå dem som ikke har slått på mobilen sin, da er det bare Guds mobil som fungerer. Mange ganger har jeg opplevet ting i min nærmeste krets, hvor mobilen til vedkommende var slått av og vedkommende kunne dermed ikke nåes. Da var det bare Guds mobil som kunne nå fram til vedkommende. Ved å be Jesus om å hjelp til å få kontakt med vedkommende, kjente jeg snart i mitt indre fred og ingen fare. Andre ganger fikk jeg ikke fred før jeg hadde brukt «bønnemobilen» fortløpende i flere minutter, plutselig kom freden i mitt indre og da var det ikke lenge før vedkommende ringte i den jordiske mobilen.

«Hør når jeg roper om hjelp, min konge og min Gud! For til deg ber jeg.» Sal 5,3

Ha god kommunikasjonshelg med Herren og husk at han er på nett til alle døgnets timer.

«Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Joh 10,10

Det fins en ond makt i tilværelsen vår på denne jord, han kalles satan og djevelen. Han er «Tyven» som dagens drypp taler om.

Denne «Tyven» – satan – fikk Judas til å svike Jesus for 30 sølvpenger. Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene, og sa: «Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod!» Men de sa: «Hva kommer det oss ved? Det blir din sak.» Men «Tyven» lurte ham igjen med at Judas gikk og hengte seg. Hadde han gjort som Peter som benektet tre ganger på at han ikke kjente Jesus, men da han siden oppdaget hva «Tyven» hadde fått han til, angret han bittert og gikk bort og gråt. Siden møtte han Jesus igjen, som da spurte ham tre ganger om Peter elsket Ham. Til slutt brast det ut av Peter: .. «Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær».

Satan er en løgner og tyv , men i opphavet var han faktisk en salvet kjerub i himmelen. Han var en lovsanger i Herrens arme, men så gjorde han opprør mot Gud, han ville opphøye seg selv som gud. Det resulterte i at han ble kastet ut av himmelen sammen med en tredjedel av englene. Esek 28 og Åp 12. Satan vet at han har liten tid igjen på denne jord, og derfor er han så aktiv for å lure og stjele bort troen på Jesus i oss mennesker som tror på Jesus som vår frelser. Satan innbiller menneskene at han er frelseren som har all makt på jorden, han gjør seg om til en lysende engel og selv den

troende går fem på mange ganger. Men om vi faller så står vi opp igjen i Jesu navn, han tilgir oss våre feil, og leder oss til hvilens vann som gjør godt for vår sjel. Jesus seiret over satan på korset, han tok vår straff på seg, og dermed kan vi alle bli fri satans lenker som binder de ufrelste .

«Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere?» Apgj 19,15.

«Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus. Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. Dette var hans forsett fra evige tider, som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre. I ham har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit.» Ef 3,8-12

Paulus fikk det ærefylte oppdrag av Jesus Kristus å bringe Guds frelsesplan fram i lyset. Det mysteriet hadde vært skjult fra evighet av hos Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus og som Gud nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. Det er i Jesus vi har frimodighet, og i troen på ham får vi komme fram for Gud med tillit og når våre livsdager er slutt her på jorden, så gir Jesus oss adgang like inn i himmelen. Derfor må vi omvende oss fra synden og gi våre liv til Jesus Kristus, han som er troens opphavsmann og vår frelser og forløser. Han tror vi på, han vil vi tjene med våre liv i hverdag og helg! Hver dag må vi ta vårt kors opp , og følge etter Jesus.

«Han tek ikkje glansen av livet, Den Frelsar som kallar på deg. Først då kan for alvor du leva Når han får deg fylgja på veg. Du høyrer dei dårande røyster Som lovar deg gullglim og glans, Men ingen legg lys over vegen Som Jesus og kjærleiken hans. Han hjelper i brattaste bakkar Og stør deg når vegen vert smal. Han signar dei sollyse sletter Og lyser i dødsskuggens dal. Han fører deg frelst over fjorden, Heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brottsjø du møter, Vil Jesus dra båten i land. Han tek ikkje glansen av livet, Han gyller din morgon og kveld Og opnar ei dør til dei salar Der æveleg høgtid du held.» (Tekst: Trygve Bjerkheim)

«Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle je+g frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?» Sal 27,1

«Herre, la din nåde komme til meg, din frelse etter ditt ord! Jeg vil gi svar til dem som håner meg, for jeg setter min lit til ditt ord. Ta da ikke sannhets ord bort fra min munn! For jeg venter på dine dommer. Jeg vil holde din lov stadig, evig og alltid. La meg vandre i fritt rom! For jeg spør etter dine befalinger. Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme. Jeg har min lyst i dine bud, jeg elsker dem. Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker. Jeg vil grunne på dine forskrifter.» Salme 119,41-48.

I dag fyller vår konge, Harald V, 80 år. Jeg tenkte min hyllest til dagen hans måtte være dagens drypp, hvor salmisten sier:

«La meg vandre i fritt rom! For jeg spør etter dine befalinger. Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme. Jeg har min lyst i dine bud, jeg elsker dem.Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker. Jeg vil grunne på dine forskrifter.»

Herre, la din nåde komme til kong Harald V, din frelse etter ditt ord! La kong Harald gi svar til dem som håner ham, slik at han setter sin lit til ditt ord, Herre! Ta da ikke sannhets ord bort fra kong Harald V munn! Vi gratulerer vår konge med dagen!

«Gud sign vår konge god!Sign ham med kraft og motsign hjem og slott!

Lys for ham ved din Ånd,knytt med din sterke hånd

hellige troskapsbåndom folk og drott!»

«Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!»1 Kor 10,12 

Har du prøvd å gå på line . Det er en av de herligste og klassiske kunster, skrev en på nettet.  Du setter opp en line mellom to trær og så er det bare å gå på lina mellom de to trærne . Hva er det første du oppdager ? At det er lettere sagt enn gjort . Du må øve deg i å balansere og du finner snart ut at det er lettere å gå på en strek på jorden enn å kontrollere kroppen på en line. Når du skal gå på en line så må du ha blikket festet på et fast punkt foran deg. Ser du ned så vil du snart komme utav balansen og du faller ned fra lina. Det samme vil skje om du ser snart på den venstre siden, for så å skifte blikket til den høyre siden. Du vil komme utav balansen og falle ned.

Hvordan er det med oss som kristne mennesker? Dagens drypp henviser oss til ikke å tro at vi står støtt på vår vandring uansett , plutselig er fallet der og du må bekjenne : Jeg falt, beklager! Om du derimot fester blikket ditt bare på Jesus, så vil du ikke falle i ditt trosforhold med Ham. I vår tid med alt «søppel»  omkring en ,som kan få en til å komme bort fra troen på Jesus, da er det viktig å ha blikket festet på Jesus.

Apostlenes gjerninger 2,2 viser til Davids erfaring med å ha blikket festet på Herren:

..»Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes.»

«Hvordan skal den unge holde sin stiren? Ved å holdeseg etter ditt ord.» Sal 119,9

Livet kan by på mange utfordringer og særlig for de unge i dag, som er fremtiden for land og folk. Derfor spør salmisten om hvordan skal den unge holde sitt liv rent ? Jo, svarer han, ved å holde seg etter Herrens ord.

Det kan være lettere sagt enn gjort i dagens hverdag hvor alt skal skje med fart og kunnskap om alle ting. Barn får ikke være barn i sin oppvekst, de tas ut av hjemmet på dagtid og kjøres til en barnehage. Her begynner dagliglivet fra 1 års alder og gjerne før , inntil barnet fortsetter på barneskolen, ungdomsskolen, videregående etc.

Da er det enda noen igjen som vil jobbe med kroppen, de liker ikke mer skolegang. Men også her må en ha skolegang med yrkesrettede fag, de må tenke allerede på videregående hvilken retning de ønsker å ta utdannelse i. Snekker, murer, sveiser, gårdsarbeider, barnehageassistent etc, felles for de yrkene er praktisk arbeid. Lykkes de unge i denne fasen i livet, så vil de også som en kristen, se at dagens drypp er sant. Det gjelder å holde seg etter Guds ord, selv om fristelsene kan bli store. Men om en faller, så reiser en seg igjen og kommer opp på den faste stien igjen. Jesus er trofast, selv om vi svikter ham. Han tilgir den som ber om tilgivelse for sine feiltrinn.

Hva med oss som er eldre? Skal vi gjøre noe mer enn de unge for å holde oss på stien som fører hjem til himmelen? Nei, om en kom inn på stien i moden alder, så må en holde seg på samme sti, som de unge som har tatt bestemmelsen om å følge Jesus som sin frelser. Stiens endemål er nemlig å komme til himmelen og der trenges ikke verdens visdom for å komme seg inn, men et hjerte som har tatt imot Jesus, som sin frelser og herre. Denne avgjørelsen betyr full overgivelsen i Jesu hender, slik at du tar opp ditt kors for å følge ham resten av livet ditt her på jord.

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Rom 8,1

«Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Matt 16,18 -19.

Jesus var nå kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, da Jesus spurte disiplene sine om hvem folket sa at Menneskesønnen var? De sa at noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Men Jesus spurte så disiplene om hvem de trodde at han var? Simon Peter sa da til Jesus: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus sa da til ham:

«Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.»

Så kommer dagens drypp inn med hva Jesus sa videre til Peter. Jesus bød disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias.

Peter bekjente at Jesus er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus sa til Peter at det hadde han ikke funnet på av seg selv, men det var noe Far i himmelen har åpenbart for ham. Peters egentlige navn var Simon. Når Jesus kaller ham Peter, som betyr fjell eller steinblokk, og sier at han vil bygge sin menighet på denne klippen, grunnvollen. Paulus sier det slik i 1 Korinter 3:10-11:

«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvollsom en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annengrunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.»

Den katolske kirke mener at Peter var den første paven i Rom og at alle paver deretter har fått sitt oppdrag eller “primat” fra Peter og den myndighet Jesus gav han. Noe historisk grunnlag for at Peter hadde noen paverolle i Rom finnes ikke. Han kom riktignok til Rom de siste årene han levde og led martyrdøden der, ikke fordi han var pave, men fordi han trodde på Jesus Kristus som Guds sønn. Av evangeliene går det fram at Peter var gift, noe som en pave ikke kan være. Jesus sier om sin menighet på jorden i Johannes 10,16:

«Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.»

«Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som fårutenhyrde.» Matt 9:36.

Etter Kirkerådets flertallsvedtak i sams vielseritual for mann/mann og kvinne/kvinne og kvinne/mann meldte flere seg ut som medlemmer i kirken. Nå leter de etter en ny menighet som skal bli det nye åndelige hjemmet deres. En sa det slik:

«Den norske kirke har i alle år vært mitt åndelige hjem. Nå er jeg blitt hjemløs. Men jeg ønsker ikke å forbli en kirkeløs frilanser. Så nå må jeg finne et annet sted, sier han. Men hvilken menighet dette blir, det vet han ikke ennå. ..Han innser at det blir vanskeligere for bibeltro kristne som bor ute på bygdene i Norge, siden folkekirken der ofte er det eneste alternativet.»

En annen skriver :

«Den norske kirke har valgt bort Bibelen, Guds Ord, der verden angriper hardest i øyeblikket, for å sitere Luther. Kirkemøtet sitt vedtak om ekteskapsliturgi gjør at kirken skal brukes til å velsigne det som Guds Ord kaller synd.
For mange var dette det endelige punktet hvor samvittigheten gjør det umulig å bli stående som medlem. For mange er det anfektende at den kirken de tilhører, er hoppet av, på tross av at de selv har en god lokal menighet med en bibeltro prest.»

En tredje person uttalte:

«Det er en smertens og nederlagets dag for meg. Etter mange års direkte kamp mot avkristningen av ekteskapet, ser jeg ikke i dag noen annen måte å ta avstand fra Dnks ukristelige liturgi på, enn å melde meg ut. Å bli stående i Dnk ville være å godta den ukristelige liturgien, og det verken kan eller vil jeg.»

«Jegerdengode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,» Joh 10,14

«..Gud står i Guds menighet, midt iblant guder holder han dom: Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela. Vern den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! Redd den ringe og fattige, frels ham fra de ugudeliges hånd! De skjønner intet, og de forstår ingenting. De vandrer i mørke. Alle jordens grunnvoller vakler.» Salme 82, 1-5

Salmisten Asaf sier hvilken oppgave vi som «guder» har i Guds menighet. Oppgavene er:

* Slutt å dømme urettferdig!

* Slutt å holde med de ugudelige!

* Vern den ringe og farløse!

* La den elendige og fattige få sinn rett!

* Redd den ringe og fattige!

* La oss frelse ham fra de ugudeliges hånd! For de skjønner ingenting og de går i mørke.

* Vit at alle jordens grunnvoller vakler

Etter kirkemøte i Trondheim 30.1.2017 skrev en avisleder bl.a. følgende:

«Den norske kirke har valgt bort Bibelen, Guds Ord, der verden angriper hardest i øyeblikket, for å sitere Luther. Kirkemøtet sitt vedtak om ekteskapsliturgi gjør at kirken skal brukes til å velsigne det som Guds Ord kaller synd. For mange var dette det endelige punktet hvor samvittigheten gjør det umulig å bli stående som medlem. For mange er det anfektende at den kirken de tilhører, er hoppet av, på tross av at de selv har en god lokal menighet med en bibeltro prest.»

«Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.» 1 Kor 10,32-33.

«Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt - ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven.» 2 Kor 13,7

Paulus var en skriftlærd mann som la vekt på hva som «står skrevet» i de jødiske skriftene. Han forkynte Ordet om korset hvor han kom. Jesus var begynnelsen og slutten for ham. Han fikk en tjeneste som apostel, tildelt av Jesus selv. Han fikk vite at jobben hans ville koste ham alt, men han sa seg villig til å utføre det arbeidet som Jesus la på han.

Etter de første apostlenes tid kom der mange som falske lærere, profeter, apostler etc. som fikk mange med seg på den «brede vei». Det hele kunne begynne i ånd, men så kom menneskets stolthet fram i tjenestegavene og fallet ble stort. Noen kom med i vekkelse som kom rundt om i verden. Den største menigheten på verdsbasis ble etter en stund den katolske kirke, som enn i dag dominerer. Men utfra den kom der nye vekkelser i kristenheten som startet sin menighet.

Dette året feirer en Luthers reformasjon som startet for 500 år siden og som ble kalt for «Protestantene». Luther gikk imot den katolske kirke med å skrive 95 teser mot avlatshandelen i 1517, hvor han utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerte således starten på den lutherske reformasjon.

Men senere reformatoriske oppgjør innen egne trosfraksjoner, gjentok mange av dem, det samme katolske feilgrepet. Nemlig å la kirkemøter lage egne forskrifter eller troserklæringer, som de formulert slik at flertallet til slutt kunne gi sin aksept. Dette stanset videre studium av Guds Ord slik at Den Hellige Ånd ikke lenger kunne lede dem til sannheten.. Systemet fungerte slik, at de som etter kirkemøtes vedtak, fant mer lys over saken, ble tolkes som «kjettere», siden det de påsto ikke var vedtatt av noe kirkemøte . Da ble det splittelse igjen og igjen. Hva får vi oppleve i våre dager innen kristenheten?

Den Norske Kirke vedtok på sitt møte i år at de likestilte ekteskap mellom mann/mann eller kvinne/kvinne på lik linje med mann og kvinne. De tolket Guds ord «etter eget hode» og de fleste av de som var imot gikk ikke ut av kirkemanntallet. De er fornøyde med tilstanden så langt. Da stopper de opp i sin åndelige utvikling og legger seg til å «sove» i den saken. Når vekkelsen kommer over neste menighet, er disse ikke rede, men fortsetter i sin stagnasjon.

Men noen søler ikke til sine klær, med syndige vaner, holdninger i sin livsførsel, men de omvender seg fra sine feilgrep og arbeider videre på bibelsk grunn sammen med de få som ser veien videre etter Guds ord.

Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn.» 1 Joh 5,10

«Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.» Åp 1,10-11.

Johannes, den av apostlene, som Jesus hadde et spesielt oppdrag til. Han ble bedt av Jesus på korset til å ta seg av Maria, som hadde født ham. Han sa det slik til dem begge , da de var tilstede ved Jesu korsfestelse : «…. Kvinne, se, det er din sønn!» Deretter sa han til disippelen: «Se, det er din mor!»

Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.» (Joh 19,26-27).

I dagens drypp er Johannes  på en øy  som ligger i Egeerhavet som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Han var bortrykket i Ånden på Herrens dag, som er søndagen, den dagen som Jesus stod opp fra graven. Med ett hørte han bak seg en veldig røst, likesom fra en basun, som sa til ham:

«Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.»

Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje; og han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes.

Alle de 7 menighetene som er nevnt i åpenbaringsboken er i dag borte som aktive menigheter, stedene finner du den dag i dag i det vestlige Tyrkia, ikke langt i fra storbyen Izmir.  Menigheten i Efesus fikk følgende beskjed av Jesus:

«Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.» Åp 2,5

Ordet «omvendelse» fra grunnteksten betyr å bråstoppe, snu rundt og gå tilbake samme vei du kom. For å komme tilbake til den første kjærligheten til Jesus, da må vi oppgi vår egen vei og akseptere Guds vei. Er vi villige til å snu oss rundt om Jesus sier : Vend om! En ydmyk ånd vet Herren å høre, men er vi stolte og egenrådige vil Herren stå oss imot.

«Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første.» Åp 2,19

«Og Herren sa til ham: Dette er det landet som jeg med ed har lovt Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det! Nå har jeg latt deg se det med dine øyne, men du skal ikke få komme inn i det. Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land slik Herren hadde sagt. Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen vet til denne dag hvor graven hans er.» 5 Mos 34,4-6.

Tenk deg Moses sitt livsløp var nå kommet til slutten. Det begynte med at  Farao hadde gitt hele sitt folk dette påbud: «Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.» Han ble berget av faraos datter, da Moses fløt i Nilen i en «sivbåt» som foreldrene hadde laget, og der søsteren til Moses gjemte seg i sivet for å følge med bror sin. Dette førte til en oppvekst i palasset til farao, hvor han lærte å bli en ekte egypter. - Moses hadde syndet mot Gud en gang i sin ørkenvandring. Herren sa til han at han skulle tale til «fjellet» og da skulle det velle vann utfra det. Men Moses husket på en gang før, da hadde Herren sagt at han skulle slå på fjellet og vann skulle komme ut. Men andre gangen sa Herren at han skulle tale, ikke slå på fjellet. Denne feilen gjorde at Moses bare fikk se inn i det landet som han ikke skulle få komme inn i. Han døde legemlig og Gud begrov han. Ingen vet hvor graven er den dag i dag. 120 år ble Moses alder på jorden.

Moses skulle ikke få vokse opp, men han skulle bli drept iflg faraos ord. Jesus skulle heller ikke få vokse opp, for etter Herodes ordre skulle han bli drept. Men Gud lot dem begge redde livet i Egypt. Da israelerne syndet imot Gud sendte han slanger mot dem i ørkenen og da israelfolket klaget til Moses, fikk de ordre om at hver gang de ble bitt av en slange, så skulle de se opp på kobberslangen som var festet på en  merkestang  i ørkenen og livet deres skulle da bli reddet. Parallellen er Jesus på Golgata kors:

 «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12.

Jesus har reddet hele menneskeheten fra fortapelsen, men bare på en betingelse, de må tro på hans navn JESUS og bekjenne det for menneskene. Jesus døde legemlig som Moses, men i motsetning til Moses, stod Jesus legemlig opp igjen med et herlighetslegeme. Graven hans var tom. Jesus er den første som kom ned fra himmelen, og ble det første mennesket som stod opp fra graven og dro hjem til himmelen igjen. Tidligere før Jesus ble født hadde profeten Elias dratt til himmelen med hele sitt legeme, men han hadde ikke vært der før. Moses legemet ble lagt i en grav av Gud selv, ingen vet hvor, men vi vet at hans åndelige legeme er i himmelen.

«Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. Og han ble forvandlet for øynene deres. Hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og talte med ham.» Matt 17, 1.3.

«Våre fedre i Egypt aktet ikke på dine undergjerninger. De husket ikke dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved Rødehavet. Men han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre kjent sin veldige kraft.

Han truet Rødehavet så det ble tørt. Han lot dem gå gjennom dypene som i en ørken. Han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens makt. Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake. Da trodde de på hans ord, de sang hans pris. Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd,..» Sal 106,7-13.

Israelerne hadde nå blitt reddet fra dødsengelen ved å stryke blod på sine dørstolper. Moses og Aron førte hele flokken med seg ut fra Egypt og egypterne ble så gavmilde av seg at de ga dem gaver. Så gikk de fra Gosen i Egypt over mot Rødehavet, men farao angret på at han hadde latt de få dra.

Han ble så vred på dem at han kom med hele sin hær etter dem. Moses ble oppmerksom på fiendens hær, men der stod de innesperret, for foran dem lå Rødehavet og bak dem kom faraos hær. Da ble Israels barn grepet av stor redsel, og de ropte til Herren. Og de sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred! Vi vil tjene egypterne. Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» Da sa Moses til folket: «Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

Herren sa da til Moses, at han skulle løfte sin stav og rekke sin hånd ut over havet, og så skulle Moses kløve havet så Israels barn kunne gå midt gjennom havet på den tørre bunnen. Dette ble dåpen for israelittene , de gikk tørrskodd gjennom havet, og reddet sine liv. Akkurat slik som Noa og hans hus ble reddet i Arken, da den fløt på vannet. Dette ble en trosprøve for israelittene, de så døden komme over dem, men Moses kjente oppdragsgiveren og hans frelsesplan og det ble redningen. Egypterne druknet alle som en i havet.

Jesus ga oss et nytt liv ved hans blod på Golgata kors. Vi dro bort fra verden, det gamle livet vårt og begynte på et nytt med Jesus. Men når tid ble vår samvittighet renset for all synd, slik at vi kunne vandre videre i troen på vår opphavsmann og frelser, Jesus Kristus? Paulus forklarer oss sammenhengen mellom Rødehavet og Jesu død for oss, vi leser fra 1 Kor. 10,1-4:

«For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.»

På samme vis er det Jesus Kristus som viser oss i dåpens grav, at vi begraves i vannet (Jesus døde på Golgata kors), men stod legemlig opp igjen på den tredje dagen, slik vi står opp igjen fra gravens død til et nytt liv i Jesus Kristus.

«det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,» 1 Pet 3,21

Hans

«Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. …

Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt. »

2 Mos 12,7og 13.

Herren påla israelittene å gjøre noe om de skulle berge sine førstefødte barn. Skulle livet til dem berges så måtte husfaren i hvert hus stryke blodet på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken, dette måtte de gjøre om dødsengelen skulle gå forbi deres hus og spare folket. Blodet fra dyr på dørstolpene ville redde folket fra døden, slik at de var klar til å dra ut fra trellestanden i Egypt.  Blodet ble deres redning for å bli med i Guds menighet videre på befrielsen ut fra Egypt.

Har du tenkt på at samme redningsplanke som Israel fikk tilbud om for å berge livet, samme redningsplanken har vi fått av Jesus for å få evig liv . Men vi må først gjøre noe selv, vi må bli født på ny. Denne avgjørelsen kan ingen andre gjøre enn du selv. Derfor sier Bibelen :

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12

Dette er handlingen du og jeg måtte/må gjøre , nemlig «med din munn bekjenne at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst», sier  Romerbrevet 10,9.

Da er du reddet ut fra verden(Egypt) og er klar til å vandre troslivet videre med Jesus .

«Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikkhaninnihelligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.» Hebr 9,12.

«Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Luk 18, 7-8.

En nettavis spør leserne : «Bør staten støtte trossamfunn økonomisk?» Dette var en uhøytidelig måling for hva leserne i denne saken mener. Resultatet trenger derfor ikke være representativt for gjennomsnittet av befolkningen. Resultatet så langt i nettavisen viser 10% for og 90% mot. Om en sier at 2 av 10 medlemmer i Den Norske Kirke mener at statsstøtte ikke skal gis, da vil resultatet sannsynligvis bli en årlig medlemskontingent på samme størrelse som statsstøtten.  De andre trossamfunnene er i dag vant med «tiende» eller kontingent som medlem.

Vil den kristne kirke overleve i dagens stressede situasjon? Her kommer det ikke an på om vi har fine bygninger og en effektiv organisasjon. Det som teller mest er om det finnes et trosliv på Jesus i hjertene til menneskene. Jesus stiller selv spørsmålet i dagens drypp:

«Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?»

«Guds menighet er jordens største under», er en salme skrevet av Ronald August Fangen. Når vi kristne kjenner oss hjelpeløse og ydmyke er vi avhengig av Herren Jesus. For Herren Jesus følger sin plan fra tidens begynnelse og til all evighet. Den som setter sin lit til Herren blir aldri skuffet.

«For sitt ord skal Herren sette i verk og hastig fullføre på jorden.» Rom 9,28

God helg i Herrens vingård!

«Og Akisjs tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener? David la seg disse ordene på hjertet og var svært redd Akisj, kongen i Gat. Derfor forandret han sin atferd når de så ham, og lot som han var gal mellom hendene på dem, risset på dørene i porten og siklet i skjegget. Da sa Akisj til tjenerne sine: Dere ser jo at det er en gal mann! Hvorfor kommer dere til meg med ham? Har jeg ikke nok av gale folk, siden dere kommer hit med han der, så han skal plage meg med sin galskap? Skulle en slik få komme inn i mitt hus?» 1 Sam 21, 11-15.

Etter denne opptreden av kong David overfor kong Abimelek (Akisj) skrev han Salme 34 og jeg tar med versene 1-10. Hadde David vært i sin stilling som konge i dag, hva ville vi sagt om hans opptreden? «Han er jo splitter gal og slikt skal være en konge.» Uten sammenligning for øvrig, men hører dere «omen» fra dagens media om en annen «galning anno 2017 ?

«Av David, da han oppførte seg som vanvittig for Abimelek, som jaget ham fra seg, og han dro bort. Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn. Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg. Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn! Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut. Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham. Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting.»