21Derfor bør en av de mennene som fulgte med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, 22like fra han ble døpt av Johannes til den dagen han ble tatt opp fra oss - en av disse mennene bør sammen med oss være vitne om hans oppstandelse. 23Så stilte de fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias. 24Og de ba og sa: Herre, du som kjenner alles hjerter! Vis oss hvem av disse to du har utvalgt 25til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas forlot for å gå til sitt eget sted. 26Så kastet de lodd mellom dem. Loddet falt på Mattias, og han ble regnet som apostel sammen med de elleve. - Apg. 1,21-26

Denne mann var i likhet med Mattias en av dem som hadde stått Mesteren og hans apostler nær under Jesu virksomhet. Det er også antatt at Barsabbas var en av de sytti disipler.

Etter Jesu oppstandelse finner vi ham naturlig nok i Jerusalem, hvor han sammen med Mattias hadde intatt sin plass i den første "lille krets" av troende. Han var en disippel som apostlene meget godt kunne tenkte seg ville være skikket til å bli valgt til Apostel, men loddet falt ikke på ham.

I NT er heller ikke Josef Barsabbas nevnt utenom hans kanditatur som apostel. Heller ikke i kirkens overlevering finnes det stort mye spor etter ham. Men det fortelles allerede tidlig i det andre århundre som synes å være sann, nemlig at denne mann ved en anledning skulle ha blitt tvunget til å drikke gift, men uten å bli skadet ifølge Jesu løfte.

Denne manns egentlige navn var Josef. Barsabbas betegner ham som sønn av Sabbas. Dessuten førte han et romersk tilnavn, Justus = den rettferdige.

I Ap. gj. er det nevnt en person til som var sønn av Sabbas, nemlig Judas Barsabbas (Apg. 15,22). Det er ikke umulig at denne Sabbas kan være den som far til Josef, slik at Judas og Josef ville bli brødre. Vi vet imidlertid for lite til at spørsmålet kan avgjøres.