1. Universets orden

Reflekterer vi over verden rundt oss, oppdager vi orden. Det hersker en fullkommen orden i alt fra vannsyklusen til jordens bevegelse rundt solen. Fysikeren Stephen Hawking sa følgende om universets orden:

«Det overveldende inntrykket er orden, jo mer vi oppdager av universet, jo mer ser vi at det styres av fornuftige lover». Dette er en observasjon han deler med forskere flest.

Men hvordan ble dette ordnede universet til? Hvordan skapes orden? La oss ta mobiltelefonen som et eksempel. Den er laget av glass, plastikk og metall. Glass er fra sand, plastikk fra olje og metall er utvunnet fra jorden.

I ørkenen er det olje, sand og metaller i jorden. Tenk om du gikk i ørkenen en dag og fant en mobiltelefon liggende der. Ville du trodd at den ble satt sammen av seg selv? Solen skinner, vinden blåser, lynet slår ned, oljen bobler på overflaten og blandes med sand og metall over millioner av år, før en mobiltelefon tilfeldigvis dukker opp?

Ingen ville godtatt en slik forklaring. Mobiltelefonen ble satt sammen etter en gjennomtenkt og organisert prosess. Logisk sett må den ha hatt en organisator. La oss gå tilbake til ordnede universet: Vil ikke det mest logiske være at det har en organisator?

Universets «organisator» forklares best ved Guds eksistens: Gud er den som skapte et fantastisk univers, utgjort av orden. Guds totale orden.

"Herren grunnfestet jorden med visdom, han bygget himmelen med forstand." (Ordsp.3:19)

2. Universets begynnelse

Det som alltid har eksistert, har ikke behov for en skaper. I første del av 1900-tallet levde noen fysikere som hevdet at universet alltid har eksistert. I så fall er en skaper unødvendig.

I følge kosmologien ble universet til for 14 milliard år siden, gjennom den kosmiske hendelsen kjent som Big Bang.

Forestill deg at du hørte et kraftig smell, og spurte: «Hvor kom den lyden fra?» Ville du vært fornøyd med at det kom fra «ingenting» og det «bare hendte»?

Selvfølgelig ikke. Du ville spurt: «Hva var årsaken til det kraftige smellet?» La oss gå tilbake til Big Bang: Logisk sett må noe ha forårsaket det. Det går an å si at, ok, da må noe ha forårsaket årsaken igjen, også videre, men ett sted må det ende; det må være en begynnende årsak:

Et annet eksempel: En snikskytter som har fått sitt utpekte mål og ringer til hovedkvarteret for tillatelse til å skyte. Hovedkvarteret derimot ber snikskytteren vente, de må få tillatelse fra høyere hold. Så personen høyere opp ber om tillatelse fra en enda høyere opp, og så videre og så videre.

Hvis det fortsetter; vil snikskytteren noen gang skyte målet sitt?

Det åpenbare svaret er NEI. Den eneste måten snikskytteren får skutt målet sitt, er hvis noen i ledelsen har høyeste autoritet til å gi tillatelse. Den personen vil være en utløsende årsak til snikskytterens skudd. På samme måte må Big Bang ha en utløsende årsak.

Det må være noe mektig som har fått hele universet til å eksistere, en intelligens som har klart å frembringe «Vitenskapelige lover» som styrer universet. Denne opprinnelige årsaken må være tidløs, uendelig og immateriell, fordi tid, rom og materie begynte med Big Bang. Siden det ikke er noen årsak bak denne, må det alltid ha eksistert.

Gud er den evige, uskapte og utløsende årsaken til universets eksistens.

3. Menneskets natur

Folk flest har til alle tider trodd på Gud. Det ser ut til at dragningen mot gudstro er innebygd i menneskesinnet.

Forskere har faktisk det siste tiåret, funnet oppsiktsvekkende fakta som viser at barn har en medfødt gudstro. Dr Justin Barrett, seniorforsker ved Oxford Centre universitet, sier:

«De siste 10 årene har de fleste vitenskapelige bevisene vist at mye mer enn vi trodde synes å være innebygd i den naturlige utviklingen av barnesinnet. Inkludert en tendens til å se den naturlige verden som formet og målrettet, og at et intelligent vesen står bak det formålet…»

Han legger til: «Hvis vi brakte en håndfull (barn) på en øy, og de oppdro seg selv… så ville de trodd på Gud.»

Hans svar på hvorfor noen skulle tro på Gud, er helt enkelt at vårt sinn er utformet til å gjøre det. Det er unaturlig for mennesket å tvile på Gud. Dr Olivera Petrovich er forsker og lærer i utviklingspsykologi ved Oxford universitet. Hun er ekspert i religionspsykologi og sier at gudstro utvikles naturlig, og at ateismen definitivt er en ervervet posisjon.

Så hvor kommer den naturlige troen på en skaper fra? Da troen er medfødt, kan den ikke være lært av samfunnet. Studier viser også at den er tverrkulturell og uavhengig av samfunnspress.

Den beste forklaringen er at Gud har plassert den der, er det ikke?

Det er nå gått gjennom tre grunner for at det mest fornuftige alternativet er å tro på Guds eksistens. Gudstro er ikke bare fornuftig, men en del av menneskets natur.

«For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.»(Kolosserne 1:16)