Golgata

  • De Tre Kors

     

     

     

     

    INNLEDNING

     

    "Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen (Golgata). Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem. Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!” (Lukas 23:32-43)

    I dag vil jeg ta deg med til historiens sentrum. Vi skal se nærmere på denne hendelsen, som fant sted på Golgata. Her leser vi at tre kors ble reist. Jesus Kristus hang på korset i midten, mellom to kriminelle.

    Og vi leser at korset i midten skiller disse to kriminelle for tid og evighet.
    Den ene av de kriminelle går fortapt, mens den andre blir frelst og får evig liv. Dermed skilles de to, ikke bare der og da – men for evig. Korset i midten skiller dem…

    Dette er historien om deg og meg. Vi har alle en eller annen tilknytning til disse tre kors. På samme måte som livene til disse to forbryterne var avhengig av ham som hang på korset i midten, er også våre liv totalt avhengig av det samme korset. Det midterste korset avgjør om vi vil få evig liv eller ikke!

    Opp gjennom historien har millioner av mennesker fått sine liv forvandlet på grunn av denne scenen. Derfor vil vi ha en titt på disse tre korsene og se på hvilket budskap de forteller oss...

     



    1. JESU KRISTI KORS

     


    La oss først ta en titt på dette verdensberømte korset i midten. Her henger Jesus. Historien bekrefter at Han virkelig har levd, og like mye at Han ble korsfestet og døde.

     

    Men hvorfor ble Jesus korsfestet? Han gjorde bare gode ting! Han helbredet de syke, befridde mennesker fra onde ånder, vakte opp døde, tilgav synder, hjalp mennesker i nød og forkynte om Guds rike. I 3,5 år hadde Han kun gått omkring og gjort velgjerninger.

     

    “og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.” (Apgj. 10:38)

    Hvordan kunne de finne på å korsfeste en så god mann?

     


    A: Menneskenes harde hjerter

     

    Jesu Kristi kors forteller oss hvordan menneskets forhold til Gud er. I lyset av dette korset ser vi hvordan menneskene er i sine hjerter.

     

    “For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.” (Matteus 15:19)


    Ondskapen i mennesket kommer fra dypet av deres hjerter. Mennesket er en fallen skapning, atskilt fra livsfellesskapet med Gud. Uten Jesus Kristus hvert menneske underkuet!

     

     

    Enten du vet det eller ikke, er du en slave uten Jesus! Menneskeheten har vendt ryggen til Gud og tror de er frie! Men de er lenket! Ikke på hendene og føttene, men i deres hjerter!

     

    De er bundet av syndens makt!

     

    “For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.”(Romerne 7:14-21)


    Her forklarer Paulus hvordan han, før han møtte Jesus, prøvde å behage Gud ved å gjøre gode ting. Men han klarte ikke det, fordi syndens makt ble for sterk.

    Slik er det med det falne menneske. Syndens makt setter så sterk preg på vår oppførsel og levemåte at vi ikke lenger er i stand til å gjøre de riktige tingene. Vi klarer ikke å gjøre Guds vilje.

    Men la oss komme tilbake til spørsmålet: Hvorfor drepte de Jesus?


    La meg først fortelle deg noe. Det stemmer ikke med Bibelen å si at det er finnes noe godt på bunnen av hvert menneske - som folk bruker å si. Du ser at Jesus selv sa at det ondes opphav ligger i hjertedypet hos menneskene.

    Deres syndige natur tålte altså ikke nærværet av Ham som var ren, rettferdig og god.

     

    B: Guds frelsesplan

     

    Men i dette korset finnes frihet for alle mennesker. Gjennom Kristi kors Gud har rakt ut sin hånd til alle mennesker.

     

    “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.” (Johannes 3:16-17)


    Jesus kom for å dø. Korsfestelsen var en beslutning som Gud allerede hadde tatt i evighetens morgen.

    Jesus døde til fastsatt tid for ugudelige.

     

    “For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig - skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” (Romerne 5:6-10)

    Korset sier: "Slik bedømmer Gud synd..."  Hvis du virkelig vil vite hvor alvorlig synd er i Guds nærhet, så ta en titt på Golgata og se Jesus - Guds enbårne Sønn - når han betaler for våre synder med sitt eget liv!

    Jesus måtte ofre seg selv under Guds egen dom, for å ta bort menneskehetens synd. Guds rettferdighet krevde døden, og Jesus måtte betale hele summen. Selv om Han var Guds enbårne Sønn, måtte Han betale hele prisen. Det var ingen lett vei å gå!

    Du skjønner, Jesu Kristi kors er selve frihetsstedet for deg og meg! Og hva slags frihet snakker vi om? Jo, frihet fra syndens makt! Jesus døde i vårt sted. Han tok på seg vår skyld og straff.

     

    Og ved det, ble vi frikjent!

     

    “For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.” (Romerne 8:2)

     

    Se for deg at du blir ført inn i en rettssal? Du er anklaget for høyforræderi, med følge av en rekke andre straffbare handlinger. Bevismaterialene blir lagt fram en for en. Alle anklagene er krystallklare, og du har ingen ting å si til ditt forsvar. Så du står der helt taus, uten noen mulighet til å forsvare deg selv.

     

    Så retter dommeren sin anklagende finger mot deg og roper ut: "skyldig!"

     

    Men i samme øyeblikk går døren opp og en majestetisk høyreist mann skrider fram og stiller seg rett foran dommeren. Mannen sier noen veldig merkelige, men kraftige ord: "Jeg kom hit for å ta denne personens plass. Jeg vil ta denne personens dødsstraff, og du lar ham gå ut som en fri mann... "

     

    Så plutselig, i et øyeblikk av nåde, er du fri! Det var nøyaktig dette som skjedde på Golgata...

     

    “Hvem trodde det budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart? Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

    Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? De ga ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere - han som bar manges synd, og han ba for overtredere.” (Jesaja 53)

    Kan du se Jesus mens han henger der på korset?

    Husk at han var helt uskyldig! Men kan du se hvordan han lider?

    • Kan du se naglene i hans hender?
    • Kan du se naglene i hans føtter?
    • Kan du se tornekronen som ble presset inn i hodet hans?
    • Kan du se spydet som ble stukket inn i kroppen hans?
    • Kan du se menneskemengden som forbannet ham, og hånet ham?
    • Kan du se smerten, frykten, sulten, tørsten, ensomheten og hans problemer med å puste?

    Bibelen sier at Jesus kunne tilkalt legioner av engler, og de ville komme å hjelpe ham i et øyeblikk! Men vet du hva som bandt Jesus til korset? Hans kjærlighet til deg og meg!! Uten Jesu stedfortredende død ville vi være evig fortapt!

    Men her henger han, i stedet for deg og meg. Det var vi som skulle sonet denne straffen. Vi fortjente den – ikke Jesus!

    Vi kan ikke fatte hva Han måtte holde ut der på korset. Men Han holdt ut smertene og pinen fra piskeslagene, naglene, tornekronen, såret fra spydstikket, sulten, angsten, ensomheten, forakten….

    Alt dette holdt Jesus ut, for å føre deg tilbake til Gud og Himlenes Rike!

     

    2. DEN FRELSTE SYNDERS KORS

     

    La oss vende tilbake til Lukas, 23 kapittel og denne scenen som utspant seg på Golgata. Her sto altså de tre kors.

    Situasjonen for de to kriminelle var helt lik. De var begge dømt til døden for sine forbrytelser.
    De var under samme dom - skyldig til døden!

    På samme måte er også vi dømt til et liv borte fra Gud, på grunn av våre synder.
    Dette er sannheten om hvert menneske. Vi er alle skyldige for Herrens åsyn!

    “Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.”(Romerne 3:9-12)

    “…For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds ære.” (Romerne 3:22-23)

    Syndens lønn er døden! Og dette er en åndelig død – en evighet adskilt fra den levende Gud!

    For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. (Romerne 6:23)

    Men "den frelste synders kors" forteller om Guds nåde. Fordi der synden var stor, ble nåden enda større!

    Under sitt liv på jorden tok Jesus seg av mange mennesker. Han forbarmet seg over dem som de var, uten å dømme dem. Og kan du se, han behandlet også denne kriminelle mannen på akkurat samme måte! Ja, ble i det hele tatt noen villigere mottatt av Jesus enn nettopp ham?

    Kan du forstå dette? Her henger denne kriminelle, trolig en morder og en tyv. Nå henger han kun noen meter fra Jesus. Hele hans liv hadde han ikke gjort annet enn å synde. For bare noen minutter siden, hadde han selv vært med og hånet Jesus!

    Men i neste øyeblikk, blir han frelst! Slik er nåden!

    “På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.” (Markus 15:31-32)

    Jeg skal fortelle deg noe veldig viktig. Du blir ikke frelst ved å gjøre gode gjerninger!! Si meg: "Hvor mange gode gjerninger kunne denne kriminelle gjøre for å bli frelst?"

    Svar: Ingen! Det var for sent!

    Her han hang på korset, og hans hender og føtter var ikke engang i stand til å bevege seg! Han hadde brukt både sine hender og sine føtter i syndens tjeneste, og til forbrytelser. Nå var de fastnaglet, og han kunne ikke gjøre en eneste siste god gjerning.

    Ingen var mer fattige på gjerninger enn hva denne forbryteren var. Om frelsen ikke hadde vært helt og holdent av nåde, uten gode gjerninger, hvordan kunne så denne forbryteren blitt frelst?

    “For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.” (Efeserne 2:8-9)

    Men hans to viktigste organer var fremdeles frie! Hans hjerte var ikke bundet, heller ikke munnen!

    “For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.” (Romerne 10:9-10)

    Øynene, ørene, munnen og hans hjerte var frie. På denne måten klarte han å se, høre, snakke og tro!

    Og dette var nok for ham til å ta en beslutning for Kristus, til å avgjøre hans liv etter døden. Tvers igjennom sin store syndebyrde, får han derfor møte Guds kjærlighet og nåde.

    På samme måte som denne kriminelle mannen kom til Herren, har alle frelste gjennom alle tider kommet til Jesus. For ”Hver den som påkaller Herrens navn, skal frelst!” (Romerne 10:13)

    Denne forbryteren påkalte Jesus, og ble frelst!

     

    3. DEN FORTAPTE SYNDERS KORS

     

     

    La oss nå vende oss mot den andre kriminelle. Han hang også kun noen meter fra Jesus. Han hadde samme mulighet og evne til å bekjenne Jesus som sin frelser.

    Begge disse forbryterne hadde altså det samme utgangspunkt. De hadde den samme dom, samme skyld, samme skam – og samme valg for evigheten.

    De var like i sin stilling innfor den levende Gud, akkurat som også du og jeg er det. Ingen av oss er noe bedre eller dårligere stilt enn noen andre. Vi har det samme utgangspunkt uten Jesus, men også den samme mulighet med Jesus!

    Du skjønner, denne forbryteren trengte ikke gå fortapt! Han kunne blitt frelst, akkurat på samme måte som den første forbryteren ble.

    Tenk på dette: Han så på den viktigste scenen i menneskehetens historie. Han var der da det skjedde, så nær Frelseren. Og du vet, Jesus elsket også denne kriminelle - like mye som den andre. Frelseren elsket dem begge like høyt...

    Så spørsmålet blir: ”Hvorfor gikk denne forbryteren fortapt, mens den andre ble frelst?”

    Også denne mannen var en synder, og akkurat som andre syndere hadde han den samme muligheten til å bli frelst. Det er nåde nok for alle - alle som mottar!

    Jesus døde på korset for denne mannen også. Men denne kriminelle var gjenstridig og ville ikke tro. Den første forbryteren anerkjente at han var en synder, bekjente den eneste frelser - og ble frelst.

    Men denne mannen kastet bort det viktigste øyeblikket i livet sitt ved å avvise den eneste sanne frelser og redningsmann!

    Mens den første forbryteren sa: ”Herre, kom meg i hu…”, så sa denne forbryteren: Dersom du er Gud Sønn, da frels både deg selv og oss.”

    Bibelen sier at ”Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir Han nåde.” (Jakob 4:6)

    Dette ordet ”dersom” avgjorde hans framtid. Dette ene ordet skilte dem for evig.

    De to kriminelle mennene var like i synd og omstendigheter. Men de var ulike i deres personlige forhold til Jesus Kristus. Her skiltes de...

    På denne hårfine odd er det at hele menneskeheten skilles! Fordi det er det bare ett spørsmål som betyr noe:


    - Har du tatt imot Jesus Kristus?
           ELLER
    - Forkastet du Jesus Kristus?

     

    La oss repetere litt. Hva ser vi når vi betrakter de tre korsene på Golgata?

    1) Han som henger i midten, vår frelser Jesus Kristus, døde for synden.

    2) Den ene forbryteren vendte om og ba Herren inderlig om å være ham nådig. Herren hørte hans bønn og sa: "I dag skal du være med meg i paradis." Han døde fra synden og fikk liv i Kristus.

    3) Den andre forbryteren døde i synden. Selv om han var så nær livets Herre, døde han i synden uten å bli frelst.

    Guds hemmlighet her i verden er et kors. Det er et kors som symboliserer en kjærlighet som ikke kan sammenlignes med noe annet. En Gud som gav sin egen sønn - av bare nåde og velvilje.

    "For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft." (1 Korinter 1:18)



    4. VALGET ER DITT!

      

    Nå er det opp til deg hva du vil gjøre med Jesus. Du har hørt evangeliet i dag, og det er ditt valg...

    Det er ditt valg om du vil gjøre som denne siste forbryteren, han som kastet bort sitt dyrebareste øyeblikk i livet med vantro, gjenstridighet og spott.

    Eller du kan velge å erkjenne din stilling. Du er evig fortapt uten en frelser. Guds rettferdighetskrav dømmer deg, fordi du har syndet og lever adskilt fra Gud.

    Men du kan ta imot sannheten om at Jesus tok din skyld og din straff, for at du skal leve for Ham.

    Du kan velge å tro at du blir frelst og får et nytt liv ved at du inviterer Jesus som Herre i ditt liv.

    “For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.” (Romerne 10:9-10)

    Tørr du ta dette steget? Vil du gi ditt liv til Jesus, og love å adlyde Ham og leve for ham?

    Valget er ditt!!

  • Jesu sju ord på Korset

    Korset ble brukt til å henrette folk. Det ble en smertefull, fornedrende og langvarig død for den det gjaldt. Derfor talte Jesus ikke mye og lenge fra korset, bare i korte setninger. Men alt han sa, har betydning. Vi snakker om sju ord fra korset. Hvert ord lærer oss noe om hvordan Jesus tenker, det speiler hans hjerte.



    1. Det første ordet fra korset taler om tilgivelse


     
    Lukas 23:34: «Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» 

    Dette er det første av de syv ord som vi har fra Jesus da han hang på korset. Om han talte flere ord, vet vi ikke. Tre ord hadde han talt innen mørket senket seg over landet, innen den sjette time (= klokken tolv), og fire ord ved utløpet av den mørke periode.

    Det første ord han talte var henvendt til Faderen: «Far forlat dem, for de vet ikke hva de gjør!»  Dette ord ble sannsynligvis uttalt mens han lå utstrakt på marken, og soldatene var i ferd med å spikre ham fast til korset. 
     
    Da Peter var ung disippel, spurte han: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!» (Matteus 18:21–22). Jesus lærte at vi skulle være villige til å tilgi igjen og igjen, uten grenser.
     
    Å tilgi er ikke naturlig for oss. Tvert imot: Verden er full av hat og hevntanker. Pleie av hat og drømmer om hevn er ikke blitt mindre etter hvert.
     
    Jesus er helt annerledes. Han ba for dem som nettopp hadde spikret naglene gjennom hendene og føttene hans. Han ikke bare ba om at de måtte få forlatelse for denne urettferdige handlingen. Han unnskyldte dem og sa at de ikke visste hva de gjorde. 
     
    Her er noe som peker fremover. Gang på gang har du og jeg gjort ting som vi ikke visste rekkevidden av. Vi såret noen dypt, kanskje uten å vite det. Også slike misgjerninger kan omfattes av Jesu tilgivelse.
     
    Jesus fikk svar på bønnen sin før dagen var over. Vaktsjefen og noen andre soldater der ved korset sa: «I sannhet, dette var Guds Sønn!» (Matteus 27:54).



    2. Det andre ordet fra korset handler om frelse 



    Lukas 23:43: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»
     
    Gjennom sine år hadde Jesus fått alle slags venner: Barn, kvinner og menn, unge og gamle, tollere og syndere. Enkelte mer enn antydet at han burde være forsiktig med hvem han knyttet seg til. Noen pleier sitt «image» ved å søke selskap med fint folk. Aldri var han sammen med så onde mennesker som i sin dødsstund. På korset ble Jesus ’klistret til’ to terrorister, han «ble regnet blant overtredere» (Jesaja 53:12).
     
    Denne forbryteren hadde kanskje tenkt: Hvem er denne som klarer å be for fiendene sine, for dem som hadde torturert ham? Hva er det med denne Jesus? Kanskje han virkelig har et evig rike han hersker over?
     
    Herren hadde sagt: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut» (Johannes 6:37).

    Nå ble Jesus og ordene hans satt på prøve. Mente han alvor, at til og med en forbryter kunne bli frelst? Han som antakelig fortjente dødsstraff, våget ikke mer enn å be om en tanke. Han fikk der og da løfte om et paradis. Det var ikke spørsmål om dyp kunnskap om frelsen eller andre betingelser. 

    Jesus sa: Velkommen! Paradiset har plass for en gangster som vender om. 

     

    Kan du forstå dette? Her henger denne kriminelle, trolig en morder og en tyv. Nå henger han kun noen meter fra Jesus. Hele hans liv hadde han ikke gjort annet enn å synde. For bare noen minutter siden, hadde han selv vært med og hånet Jesus!

     

    Men i neste øyeblikk, blir han frelst! Slik er nåden!

     

    “På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.” (Markus 15:31-32)

    Jeg skal fortelle deg noe veldig viktig. Du blir ikke frelst ved å gjøre gode gjerninger!! Si meg: "Hvor mange gode gjerninger kunne denne kriminelle gjøre for å bli frelst?"

     

    Svar: Ingen! Det var for sent!

     

    Her han hang på korset, og hans hender og føtter var ikke engang i stand til å bevege seg! Han hadde brukt både sine hender og sine føtter i syndens tjeneste, og til forbrytelser. Nå var de fastnaglet, og han kunne ikke gjøre en eneste siste god gjerning.

     

    Ingen var mer fattige på gjerninger enn hva denne forbryteren var. Om frelsen ikke hadde vært helt og holdent av nåde, uten gode gjerninger, hvordan kunne så denne forbryteren blitt frelst?

     

    “For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.” (Efeserne 2:8-9)

    Men hans to viktigste organer var fremdeles frie! Hans hjerte var ikke bundet, heller ikke munnen!

     

    “For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.” (Romerne 10:9-10)

     

    Øynene, ørene, munnen og hans hjerte var frie. På denne måten klarte han å se, høre, snakke og tro!

     

    Og dette var nok for ham til å ta en beslutning for Kristus, til å avgjøre hans liv etter døden. Tvers igjennom sin store syndebyrde, får han derfor møte Guds kjærlighet og nåde.

    På samme måte som denne kriminelle mannen kom til Herren, har alle frelste gjennom alle tider kommet til Jesus. For ”Hver den som påkaller Herrens navn, skal frelst!” (Romerne 10:13)


    Denne forbryteren påkalte Jesus, og ble frelst!

     


    3. Det tredje ordet fra korset vitner om omsorg 



    Johannes 19:26–27: «Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.»
     
    Når vi tenker på livet vårt, skjønner vi at det er vevet av et dobbelt mønster. Ett er det ved livet vi er herre over, de valgene vi foretar. Det andre mønsteret veves av det som vi ikke styrer med. Det viser seg å dominere. Jo eldre vi blir, jo mer ser vi at vi ikke var så frie til å planlegge livet som vi trodde vi var.
     
    Maria var en våken og forventningsfull kvinne. Men hun fikk et underlig kall, å bli mor til Frelseren. Mange profeter vegret seg for å adlyde kallet fra Gud. Vi kan tenke på Moses og Jeremia. Jonas flyktet hals over hode. Maria stilte bare et spørsmål: Hvordan? Deretter var hun villig. Livets vev fikk et helt annet mønster.
     
    Simeons profeti ble oppfylt: «Men også din egen sjel skal et sverd gjennombore» (Lukas 2:35). Å se sin egen sønn henge på korset måtte være som et sverd i hjertet. 
     
    Jesus viste medynk med Maria. «Jesus så sin mor stå der.» Han visste hva det vil si å være enke og miste en sønn. Nå led Maria, enken fra Nasaret, det som enken fra Nain var blitt spart for.
     
    Johannes – den dypeste, mest modne av disiplene, skulle nå ta seg av Maria. Han skulle gjøre enkle hverdagstjenester og hjelpe en enke. Til gjengjeld fikk han et langt liv og ble forfatter først på sine gamle dager. Og for en forfatter!
     
    Jesus viser med sitt tredje ord på korset at han har omsorg for dem som har det vanskelig.



    4. Det fjerde ordet på korset handler om samfunn med Gud



    Matteus 27:46: «Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
     
    Dette er kanskje det aller merkeligste og helligste av de sju ordene. Jesus spør: Min Gud, hvorfor? Kan Gud forlate Gud? Hvorfor kan Faderen av evighet forlate sin egen kjære Sønn? Peter gir svaret i sitt første brev:

    «Han bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt» (1. Peter 2:24). 

     
    Fins det kun fire beretninger om korsfestelsen i Bibelen? Nei, jeg vil si at vi finner minst seks. For vi kan ta med Salme 22 og Jesaja 53.

    Salme 22 innledes slik: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» De som sto omkring korset kunne ikke se på ham annet enn som «plaget, slått av Gud og gjort elendig.» 

    Profeten Jesaja gir oss forklaringen: «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom» (Jesaja 53:4–5). Her ser vi at Gud rammer Jesus for alle menneskenes synd. Jesus blir forlatt av Gud for at vi skal slippe å bli det. 

    «For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren» (Hebreerne 12:2). Jesu fjerde ord fra korset vitner om en Gud som lar sitt hjerte briste av bare kjærlighet til oss.



    5. Det femte ordet fra korset vitner om Jesus som menneske 



    Johannes 19:28: «Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster
     
    Mange timer var gått. Johannes hadde kanskje ført Maria bort. Mange andre hadde også forlatt stedet. Det ble ikke så dramatisk som de trodde.
     
    Da Jesus fortalte om sin tørst, beviste han at han virkelig var og er et menneske. Mange har ikke godtatt akkurat det. Gnostikerne sa: Gud kan ikke lide. Gud er høyt opphøyd over menneskelige behov. Ånden er god, det kroppslige er ondt. De mente å ære Gud ved å si dette. Men da gjorde de ham mindre enn han er. Vi ærer Jesus fordi han både er sant menneske og sann Gud. Tørsten viser hans fulle menneskelighet.
     
    Jesus vet konkret hva det vil si å lide. «For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer,» skriver Paulus (Romerne 8:22). Jesus kunne si fra om tørst og smerte. Han var ikke for stolt til å be om hjelp. Da kan du også gjøre det. Han forstår deg når du lider. Han er prøvd i alt, likevel uten å synde. 



    6. Det sjette ordet fra korset vitner om seier


     
    Johannes 19:30: «Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt
     
    Det omfattende storverket for å frelse oss var nå fullført. Det var et kvalitetsarbeid. Jesus hadde båret en kjortel vevd i ett stykke. Maria hadde laget den med stor dyktighet og omsorg. Hele livet hans var som ett helhetlig mesterverk. Til og med Pilatus måtte innrømme: Jeg finner ingen feil ved ham. Ikke noe var snurpet sammen. Nå var livets vev fullført. 
     
    Folk omkring ham sa: Stig ned av korset, så vil vi tro deg. Kanskje de hadde trodd på ham noen timer. Men han skulle lide døden for oss alle. Kjærligheten til oss bandt ham fast til korset. Derfor tror vi på ham. Han holdt ut og gjennomførte det som skulle gjøres.
     
    Nå var det fullført. Folket sa: Nå er han ferdig, over og ut. Men han sa: Det er fullført – selve frelsesverket. På gresk er det ett ord som rommer et hav av mening: Tetelestai- Det er fullbrakt.


    7. Det sjuende ord fra korset vitner om tillit 



    Lukas 23:46: «Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.»
     
    Jesus ropte med høy røst. Det var det siste han maktet å si. Hans første og siste ord fra korset var bønner.
     
    Salme 31:6 inneholder en kveldsbønn mødrene lærte barna sine, en godnattbønn. «I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.» I likhet med alle mennesker opplevde nok Jesus døden som den siste fiende. Men han var trygg og tillitsfull likevel.
     
    Denne tilliten til en god og kjærlig Far kan vi også ha når vi står overfor det å skulle dø. Da kan vi ta Jesu ord i vår egen munn. Den bønnen hører vår Pappa i himmelen. «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.»