INNLEDNING

I 1997 kom Bibelforlaget med en norsk oversettelse av den engelske New King James Bible (NKJV). New King James er en språkmodernisert utgave av den gamle og ærverdige King James Bible (KJV) av 1611, som også av mange blir kalt for "den autoriserte bibelen". Den norske utgaven kalles på fagspråket for BF97.

Blar vi litt i denne oversettelsen, vil vi finne at den inneholder setninger og "passasjer" som mangler i andre bibeloversettelser. Nå er ikke dette et studium over alle forskjeller mellom disse oversettelsene. Jeg har derimot valgt å konsentrere meg om én forskjell som er meget viktig - det såkalte "Comma Johanneum" i 1 Johannes 5:7. 

Om du finner en norsk Bibel som er utgitt før 1904, vil du kunne lese følgende i 1 Johannes 5:7-8...

 "Thi de ere Tre, som vidne i Himmelen: Faderen, Ordet og den Hellig-Aand, og disse Tre ere Eet; og de ere Tre, som vidne paa Jorden: Aanden og Vandet og Blodet, og disse Tre vorde Eet."(Bibelen eller Den Hellige Skrift, Christiania, 1883)

I BF97 finner du det samme i nyere språkdrakt:

"For det er tre som vitner i Himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er Èn. Og det er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet. Og disse tre er ett." (1 Johannes 5:7-8)

Dersom vi nå siterer de samme versene fra 1930-oversettelsen (BS1930), får vi følgende variant:

"For de er tre som vidner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre går ut på ett." (1 Johannes 5:7-8)

Vi kan også ta med oss 1978-oversettelsen (BS78), som sier følgende:

"For det er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer." (1 Johannes 5:7-8)

Vi tar også med oss Thoralf Gilbrandts bibeloversettelse av 1988 (NB88), som gjengir versene slik:

"For de er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer." (1 Johannes 5:7-8)

Vi kan nevne at den nyeste norske oversettelsen av 2011 (BS11) gjengir versene på nøyaktig samme måte som BS78 og NB88 gjør.

Dersom vi nå går til internasjonale engelskspråklige bibeloversettelser, vil vi finne det samme. Det er kun den gamle KJV fra 1611 og dens språkreviderte NKJV som tar med hele vers 7. I andre oversettelser finner man kun følgende i vers 7: "For de er tre som vitner:" Så kommer vers 8, som taler om Ånden, vannet og blodet.

• Hvorfor er det slik?
• Hvem har fjernet eller lagt til denne passasjen i vers 7?
• Er passasjen  "...i Himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er Èn. Og det er tre som vitner på jorden..." et senere tillegg, som ikke var med i Johannes' originale manuskipt da han skrev 1 Johannes brev?
• Hvilke argumenter har man for å fjerne denne passasjen, og hva taler for å la det være med i vår Bibel?

Det er dette vi skal se på i dette studiet...

1. ERASMUS FRA ROTTERDAMS OVERSETTELSESARBEID

 Dersom vi leser kommentaren til 1 Johannes 5:7-8 i Bibelen Guds Ord Studieutgave fra 2007 (bygger på BF97), leser vi følgende:


*UN og F-tekst utelater ordene fra: i Himmelen (v.7) t.o.m.: på jorden (v.8). Disse ordene finnes i få håndskrifter...

Det er nettopp her nøkkelen til dette problemet ligger...

De som argumenterer imot å ha med denne passasjen i våre bibeloversettelser, viser til at de fleste greske manuskripter ikke har med dette. I en kjent engelsk studiebibel leser vi:

Det er generell enighet om at vers 7 har ingen reell autoritet, da dette har blitt satt inn på et senere tidspunkt.

Man hevder altså at dette verset var ikke en original del av 1 Johannes brev, at apostelen ikke skrev disse ordene og følgelig at Den Hellige Ånd ikke inspirerte dem. Derimot ble ordene satt inn i teksten på et senere tidspunkt. Faktisk er det et flertall av bibeloversettere og teologer i dag som sier dette!

Som et såkalt "bevis" på at dette er sant, viser man til følgende historie: 

Den første publiserte greske versjon av Det Nye Testamente ble redigert i 1516 av Erasmus fra Rotterdam. Han var en augustiner, teolog og forsker. Utgaven av 1516 inneholdt ikke de omstridte ordene i 1 Johannes 5:7. Senere kom en revidert utgave i 1519, som heller ikke inkluderte denne passasjen.

Erasmus ble sterkt kritisert av av de katolske teologer og prester, for å ikke inkludere disse ordene i den greske versjonen, da de jo var godt kjent for dem fra latinske manuskripter. Erasmus svarte at han hadde utelatt disse ordene rett og slett fordi han ikke fant dem i noen av de greske manuskriptene han hadde undersøkt. Han lovte så å innlemme disse ordene dersom de ble funnet i så mye som et eneste gresk manuskript.

Historien sier videre at en irsk fransiskanermunk som het Froy, bevisst fabrikkerte et slikt manuskript, for å imøtekomme Erasmus' krav. Dette manuskriptet, som kalles for nr. 61, ble kopiert fra et tidligere manuskript som ikke inneholdt disse ordene. 

I følge denne historien, var dette et meget dyktig utført falskneri, og som den hederlige mannen han var, inkluderte Erasmus så motvillig disse versene i neste opplag. Dette ferdigstilte opplaget, utgitt i 1522, ble til det vi i dag kjenner som «Textus Receptus», eller på norsk: Den overleverte tekst.

2. BLE ERASMUS VIRKELIG BEDRATT?

Så langt denne historien... La oss nå kommentere dette. Ble virkelig Erasmus bedratt av sine samtidsteologer?

Det stemmer at Erasmus ikke hadde med denne passasjen i sin første og andre utgave, men at det først kom med i hans tredje. Dette er historisk bevist og kan ikke motsies.

Men spørsmålet er jo om dette skyldes at han ble bedratt av et menneskefabrikkert falsum? 

Det merkelige er at innholdet i dette manuskriptet, som hevdes å ha blitt laget "på bestill­ing" på den tiden for å få den falske lesemåten inn i teksten, blir aldri diskutert i de høyteologiske oversettelsesmiljøer, som skal være seriøse "bastioner for ortodoksitet". Du skal derimot bare tro ut ifra de "fakta" som er gitt ovenfor, uten å sjekke dem eller undersøke nærmere, at 1 Johannes 5:7 skulle fjernes fra Det Nye Testamentet.  

Ifølge Dr. Bruce Metzger, er denne historien usann. Han viser til at H.J. de Jonge, en ekspert på Erasmus, har fastslått at der ikke finnes et eneste bevis for denne historien. (Metzger: Teksten i Det Nye Testamentet, side 291).

Samtlige høyskoler, universiteter, fakulteter og Bibelinst­itutter (de største) svelger hele snøret, med krok og alt. Rent tilfeldig kan det imidlertid hende at du går på en skole som vil "slippe en katt ut av sekken" ved å fortelle deg at det fins mer enn ett gresk hånd­skrift som har lesemåten. 

3. ELDRE MANUSKRIPTER VISER TIL "COMMA JOHANNEUM"

Et standardargument som man møter, er at de omstridte ordene, som blir kalt for "Comma Johanneum", er sitert kun i latinske tekster, og først etter midten av det 5. århundre. Men dette stemmer faktisk ikke!

"De tre himmelske vitner" finnes faktisk i alle de bevarte latinske versjoner av Vulgata MSS (Den Katolske Bibel på latin). Det er mye som tyder på at denne historiske bruken av teksten i den vestlige kirken, lå bak Erasmus' endelige konklusjon om å inkludere passasjen i den greske teksten.



Slik lyder 1 Johannes 5:7-8 på latin:

"Quoniam tres sunt, gui testimonium dant i coelo: Pater, Verbum, et Spiritus Sanctus: et hi tres Unum sunt Et tres sunt, qui testimonium dant i terra: Spiritus, et aqua, et sanguis: et hi tres Unum sunt ."

I tillegg er det minst 12 bekreftede greske manuskripter som inneholder Comma Johanneum:

1 ) nr 61 ( slutten av 15. århundre ) ( Aland Tekst , tredje utgave , s. . 824 )

2 ) nr 629 ( 14. århundre ) ( Ålands , 3rd ed . , S. . 824 )

3 ) nr 918 ( Åland er; . . Tredje ed , s. 824 )

4 ) nr 221 ( Oppført av Dr. DA Waite ; . . Ålands , 3rd ed , s. 824 )

5 ) nr 2318 ( Oppført av Dr. DA Waite ; . . Ålands , 3rd ed , s. 824 ) 

6 ) nr 634 ( Oppført som bekreftet av Dr. D.A. Waite )

7 ) nr 636 , margin ( Ålands , 3rd ed . , S. . 824 )

8 ) nr 88 , margin , Codex Ravianus , 12. århundre ( Ålands , 3rd ed . , S. . 824 )

9 ) nr 429 , margin ( Ålands , 3rd ed . , S. . 824 )

10 ) Omega 110 ( Oppført som bekreftet av Dr. DA Waite ) 

11 ) nr 635 , margin ( Holland)

12 ) Codex Wizanburgensis ( 8. århundre ) ( Cloud )

Vi finner også flere eldre skrifter fra kirkefedrene, som henviser til dette verset:

1 ) 170 e.Kr. - Gammel syrisk versjon har med verset (GA Riplinger , s. 381)

2 ) 180 e.Kr. - Tatian har med verset

3 ) 200 e.Kr. - Tertullian siterer verset (Gill, "En framstilling av NT", Vol. 2, s. 907-8 )

4 ) 250 e.Kr. - Cyprian av Kartago, som skriver: "Og igjen om Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd det står skrevet : 'og tre er ett '... " ( Wien , vol III , s. 215 )

5 ) 385 e.Kr. - Priscillian siterer vers (Corpus Scriptorum Ecclesiasticorum Latinorum , Academia Litterarum Vindobonensis, Wien , vol XVIII , s. 6 ) . .

6 ) 350 e.Kr. - Idacius Clarus siterer vers ( MPL , vol 62 , col 359 ) . .

7 ) 350 e.Kr. - Athanasius siterer verset i hans "De Incarnatione" ( Gill )

8 ) 380 e.Kr. - Varimadum siterer verset

9 ) 398 e.Kr. - Aurelius Augustin brukte verset til å forsvare treenighetslæren i "De Trinitate" mot Sabellianismens kjetteri

10) 415 e.Kr. - Rådet i Kartago viste til verset når de diskuterte den Arianske troen (arianerne trodde ikke på Jesu guddommelighet)

11) 435 e.Kr. - Cassian siterer verset

12) 450 e. Kr. - Hieronymus siterer verset

13) 510 e. Kr. - Fulgentius siterer verset

14) 750 e. Kr. - Codex Wizanburgensis har med verset

4. DET HISTORISKE BEVIS FOR "COMMA JOHANNEUM" 

La oss nå se på noen historiske bevis for denne passasjen:

1) Det første historiske beviset vi møter, finner vi fra Valdenserne. Disse levde i nord-Italia fra omlag år 120. Senere finner vi dem også i de franske alper. De beskyttet den gamle latinske bibelen fra 157 e.Kr. med sine liv. Disse hadde den tidligste av forbindelser med kirken i Lilleasia og Syria, og kunne enkelt kontrollere deres egen oversettelse med den mottatte tekst fra disse kirkene.  "Comma Johanneum" er med i deres Bibel .

Valdensiske bibler strekker seg helt fra år 157 e.Kr. og helt fra til 1400-tallet. Theodore Beza hevder at Valdenserne mottok Skriften fra de kristne i Antiokia i Syria fra år 120 og oversatte det til sitt latinske språk i år 157. Denne Bibelen ble overlevert fra generasjon til generasjon, fram til reformasjonen på 1500-tallet, da protestantene oversatte den Valdensiske Bibelen til fransk og italiensk.

Historien viser oss at den romersk-katolske religion var nådeløs i sin innsats for å ødelegge Valdenserne og deres Bibel . Det tok dem helt til 1650-tallet for å fullføre sine hatske angrep . Men Valdenserne var vellykket i å bevare Guds ord til dagene av reformasjonen .

Nå må vi spørre oss selv et spørsmål: Hvem hadde mest å vinne på å legge til eller ta bort fra Bibelen? Hadde Valdenserne, som ble drept for å ha sine bibler, noe å vinne ved å legge til eller trekke fra Guds ord ? Kompromiss er hva den romerske religion ønsket! Hadde Valdenserne bare fulgt pavene, ville deres liv ha vært mye lettere. Men de regnet ut kostnaden. Dette var ikke politikk, det handlet om deres liv og sjel! De av alle mennesker, ville ikke ønske å endre en eneste bokstav i ordene de mottok fra Antiokia i Syria . De betalte for dette med sine egne liv.

Reformasjonen selv står i stor gjeld til disse kristne i de italienske og franske Alpene. De har ikke bare bevart Skriften, men deres vitnesbyrd viser oss hvor langt Gud ville gå i å holde sitt løfte 

Etter en ærlig undersøkelse av historien til Valdenserne kan det ikke nektes for at de var Guds folk. Deres apostoliske tilknytning, deres læremessige tro, deres evangelisering av Europa og deres standpunkt for sannheten i møte med de største forfølgelser, er alle bevis på at de var den sanne Guds menighet i disse mørke dager. De oversatte ord fra sine latinske bibler til gallisk, tysk og andre språk . (Armitage)

Når oversetterne som utgav Authorized Version (KJV) i 1611 satte seg ned, var de ikke avhengige av Erasmus' overleverte Textus Receptus. De hadde nemlig i tillegg fire valdensiske bibler fra 400 - 600 e.Kr. liggende på sine bord. Og alle disse biblene inneholdt "Comma Johanneum" - altså hele 1 Johannes 5:7.

2) Flere ortodokse afrikanske forfattere (450-530 e.Kr.) siterer verset når de forsvarer treenighetslæren mot  vandalene på Kirkemøtet i Kartago. Etter at vandalene overvant de afrikanske provinsene, innkalte kong Hunnerich biskopene i Kirken i Afrika og de tilstøtende øyer, for å bevise treenighetslæren. 

Mellom 3-400 prelater deltok i rådet i Kartago. Eugenius trakk opp bekjennelse av den ortodokse lære, der det omstridte syvende verset er uttrykkelig sitert. At hele Den Afrikanske Kirke, samlet i kirkemøtet, har sitert et vers som ikke fantes i den opprinnelige teksten, er helt utenkelig .

Vi har også flere forfattere som proklamerer høylytt at den syvende verset var en del av sin tekst fra begynnelsen . Disse forfattere er :

A) Vigilius av Tapensis ( 490 e.Kr. ) ( MPL , vol . 62, col . 243 )

B ) Victor Vitensis ( Wien , vol . Vii, side . 60 )

C ) Fulgentius (død 533 ) av Ruspe i N. Afrika ( MPL , vol . 65, col . 500 )

D ) Cassiodorus av Italia ( 480-570 e.Kr. ) .

E ) Eugenius, biskop av Kartago, i en trosbekjennelse ( 484 e.Kr. ) . 

Vi tar med oss at de to viktigste reformasjonsbiblene, nemlig Den autoriserte versjonen fra den engelske reformasjo­nen (KJV) og Martin Luthers "den Heilige Schrift" fra den tyske reformasjonen, inne­holdt begge hele 1 Johannes 5:7. Neppe en tilfeldighet!

5. DET GRAMMATISKE BEVIS FOR "COMMA JOHANNEUM"

Legg merke til hvordan verset står i de romersk-katolske aleksan­drinske tekstene:

 7) "For det er tre som vitner: 8) Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer." 

 Og som det står i Textus Receptus:

 7) "For de er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett. 8) Og de er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer til ett."

 Dersom verset var "falskt", hvorfor brukte ikke forfatteren da hodet sitt? Hva ville han vinne på å finne opp en annen formel enn den som er gitt i Matteus 28:19, som alle kristne i den fø­rste tid kunne utenat: "Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd."?

Skal vi anta at den slue, skumle "tilføyeren til Guds Ord" i 1 Johannes 5:7 var så dum at han fant opp formelen "Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd" når han kunne ha klart seg kjempefint med "Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd"? Det ville med letthet ha passert hos alle ortodokse kristne. Hvorfor ta sjansen på å ødelegge opplegget? Dersom verset skulle være læremessig mistenkelig (en Westcott og Hort - klisje fra 1880) så hvorfor ikke ordlegge seg slik at det ville unngå enhver mistanke?

Den siste lesemåten ville utpeke og opphøye treenighetsdogmet og Kristi guddommelig­het like så godt som den førstnevnte, om ikke enda mer! Alt tatt i betraktning, så kunne uttrykket "Ordet" være en henvisning til Kristus før Han ble "Sønnen". Hvorfor da ta sjansen på å få verset ditt kastet ut når det ikke en gang ville være så bra til å opphøye Kristi guddommelig­het som det verset Jesus allerede gav i Matteus 28:19?

Se på versene igjen. Legg merke til at de følgende ord har blitt fjernet: 

"en to urano, ho pater, ho logos, kai to hagion pnevma. kai hutoi hoi treis hen eisin. kai treis eisin hoi martyruntes en te ge."

Med disse ordene fjernet, vil jeg at du undersøker det Aleksan­drinerne har funnet på:

  5:7 "hoti treis eisin hoi martyruntes(maskulin),8) to pnevma(nøytral) kai to hydor(nøytral) kai to haima(nøytral), kai hoi treis(maskulin) eis to hen(nø­ytral) eisin."

De har gitt deg "vitner" som er maskuline (hoi martyruntes) med tre nøytrale benevnelser (to pnevma kai to hydor kai to haima), og disse tre maskuline vitner (hoi treis) samstemmer som ett nøytralt vitne (to hen eisin).

Merk deg dette! Disse er de samme menn som har påstått at de var intelligente nok til å korrigere din Authorized Version (King James utgaven, eller gamle norske bibeloversettelser) på mer enn fire tusen steder i Det nye testamentet, og hver gang du leser at "den greske teksten sier egentlig..." gjør de deg forlegen på grunn av dine manglende greskkunnskaper. Og så viser det seg at de kan selv ikke håndtere elementær gresk, for de grammatiske kjønnene samstemmer ikke med hverandre!

Men dersom du lot KJV teksten være uforandret (ved å benytte Erasmus' lærde tekst), ville du ha to maskuline objekter (Faderen og Ordet: ho pater, ho logos) for å få de maskuline vitnene (hoi martyruntes) til å passe. Videre vet vi at Den Hellige Ånd er en mannlig person ifølge Joh.14,15 og 16, så selv om grunnteksten benyttet et nøytralt kjønn for Ham (to hagion pnevma), ville Han ikke bli utelukket fra de tre vitnene, for Han er et medlem av Treenighet­en.

Ifølge vanlig regel for gresk syntaks (som oversetterne av NIV og NASV ikke kunne takle), "kontrollerer de maskuline i gruppen kjønnet over et nøytralt som er forbundet med dem." Dette kalles "kraften av tiltrekning" i gresk syntaks.

Nettopp dette beviser at hele teksten i 1 Johannes 5:7-8 blir helt uten mening dersom vi utelater den omstridte passasjen om de tre himmelske vitner.

6. DET OMSTRIDTE MANUSKRIPTET MS 61

La oss nå se litt nærmere på dette omstridte manuskriptet som ble forelagt Erasmus, og som førte til at han reviderte sin utgave av Textus Receptus. Vi snakker altså om Håndskrift nr 61 i Dublin. Også her finner vi en del meget interessante poeng som taler imot den påståtte "Erasmus-historien".

Ifølge profes­sor Michaelis, har MS 61 fire kapitler i Markus som inneholder tre sammentreff med den "Gamle syriske" bibelen, hvorav to også stemmer overens med "Gamle Itala".Det forunderlige er at alle lesemåter varierer fra alle eksisterende greske håndskrifter, i hvilken som helst tekstfamilie! Det er da meget interessant å vite at den gamle "Itala" ble skrevet lenge før 200 e.Kr., og den gamle syriske oversettelsen dateres til før 170 e.Kr. (Tatians Diatess­eron).

Noen hevder at Manuskript 61 ble skrevet i 1519. Spørsmålet som kommer til oss er - fra hva? Ikke fra Ximenes' Polyglot - det var ikke utgitt ennå. Det kan heller ikke stamme fra Erasmus, for på mange steder passer den ikke med "gresken" hans. De direkte likhetene til MS 61 finner vi derimot i den syriske bibelen, altså fra Antiokia.

"Så reiste Barnabas derfra til Tarsus for å oppsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, tok han ham med til Antiokia. Slik skjedde det at de gjennom et helt år var sammen med menigheten og underviste et stort antall mennesker. Og det var i Antiokia at disiplene først ble kalt kristne." (Ap gjerninger 11:25-26)

7. DET TEOLOGISKE BEVIS FOR "COMMA JOHANNEUM"

 La oss se på noen rent teologiske betraktninger rundt Comma Johanneum:

1) Den trinitariske formen "Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd" er unik, ikke bare for Johannes, men for alle NT's forfattere. En falskner ville høyst sannsynligvis anvendt den vanlige formen: "Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd".

Faktisk er det kun apostelen Johannes som anvender denne bruken av "Ordet" istedet for "Sønnen". Dermed er 1 Johannes 5:7 helt forenlig med apostelen Johannes' stil.

2) Dersom vi inkluderer 1 Johannes 5:7, vil vi finne at Johannes bruker "Ordet", som omtaler Jesu evige pre-eksistens, 7 ganger. Tallet 7 står for fullkommenhet, og vi vet at Johannes ellers også er opptatt av tallsymbolikk. Et eksempel er at han også presenterer 7 "Jeg er" proklamasjoner fra Jesu munn. For mere om dette viser jeg til mine artikler om Johannes Evangelium og Johannes Første Brev.

Her er de 7 gangene Johannes nevner "Ordet":

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." (Johannes 1:1)

"Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Johannes 1:14)

 "Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord." (1 Johannes 1:1)

"For de er tre som vitner i Himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett." (1 Johannes 5:7)

"Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord." (Åpenbaringen 19:13)

3) Motivet med teksten i 1 Johannes 5:7 er å ære og opphøye Kristus. Verset viser Hans guddom og enhet med Gud. Jesus sa selv at Den Hellige Ånd skulle komme og veilede oss i Sannheten. Han sa også at Den Hellige Ånds oppgave er å forherlige Jesus.

"Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere." (Johannes 16:13-15)

La oss nå se på 1 Johannes 5:7 i sin sammenheng. Vi leser da fra vers 5 - 12:

Kilder:

Jeg skylder en stor takk til den amerikanske baptistpastoren Dr Peter Ruckman. Det er hans studier som legger grunnlaget for denne artikkelen. En stor takk også til John Kjetil Lode, som har oversatt professor Ruckmans stoff til norsk...