INNLEDNING

Vi starter med å lese en høyst merkelig beretning i 1 Mosebok 6. En beretning som har forundret mange bibelgranskere og bibellesere opp gjennom historien…

"Da nå menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, da så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg koner, hvem de hadde lyst til. Da sa Herren: Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene. I sin villfarelse er de kjød, og deres dager skal være hundre og tjue år.Kjempene var på jorden i de dager, og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn i gammel tid, de navngjetne." (1 Mosebok 6:1-4)

Det er litt av en merkverdig beretning vi leser her. Vi leser om Guds sønner som så at menneskenes døtre var vakre, og tok seg koner blant dem. Som et resultat av dette fikk vi kjemper og gigantiske skapninger som levde her på jorden. Dette er en så til de grader oppsiktsvekkende fortelling, at det er på sin plass å prøve å finne ut hvem disse gudesønnene var?

Det faktum at giganter, eller skapninger med abnorm kroppstørrelse har eksistert på jorden, er en av de mest klart stadfestede sannheter i Skriften. Det hebraiske ordet nephilin, av nephil, betyr gigant, okse eller tyrann.

1. ANAKS BARN

Vi finner flere beskrivelser av dette senere i Bibelen. Bl.a. ser vi at speiderne som ble sendt ut for å utspeide det lovede Kanaans land, forteller om lignende kjemper.

"Der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten. Mot dem var vi i våre egne øyne som gresshopper, og det syntes også de at vi var." (4 Mosebok 13:33)

Legg merke til uttrykket ”kjempeætten”. Det var tydeligvis en hel ætt med slike gigantiske skapninger!

At de var enorme i kroppsbygning vises klart ut fra det faktum at Israels menn var som gresshopper i sammenligning Det hebraiske ordet gibbor betyr også kjempe, i betydningen makt, kjempe, mektig eller sterk mann. Å si at disse ordene viser til svakhetsgrad istedenfor kroppsstørrelse er feil, eller direkte galt.

Bibelen gir oss flere beviser på at Anakittene var et storvokst folkeslag.

 "Hva er det for et land vi skal dra opp til? Våre brødre har gjort vårt hjerte motløst, for de sa: Det er et folk som er større og høyere enn vi! De har store byer med murer som når til himmelen, og der så vi også anakittenes barn.”(5 Mosebok 1:28)

"De drog opp til sydlandet og kom til Hebron. Der bodde Akiman, Sesai og Talmai, Anaks barn. Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt."(4 Mosebok 13:22)

“Hør, Israel! Du går nå over Jordan for å komme inn og underlegge deg folk som er større og sterkere enn du. De har store byer med murer som når til himmelen. Det er et stort folk og høyt av vekst, anakittenes barn. Du kjenner dem selv, og du har hørt hva som blir sagt om dem: Hvem kan stå seg mot Anaks barn?”(5 Mosebok 9:1-3)

“På denne tiden kom Josva og utryddet anakittene i fjellbygdene, i Hebron, i Debir, i Anab og i alle fjellbygdene både i Juda og i Israel. Josva slo dem og byene deres med bann. Det ble ingen anakitter igjen i Israels barns land, bare i Gasa, i Gat og i Asjdod ble noen tilbake.”(Josva 11:21-22)   

Anak selv var en av kjempene, og dersom han og alle Anakittene var så store, kan vi være forsikret om at også de andre kjempene var det. Ammons land var et land med giganter, for kjemper bodde der i gammel tid.  

2. REFA’ITTER OG ANDRE KJEMPEÆTTER

"..og du kommer nær Ammons barns land. Men du må ikke angripe dem eller gi deg i strid med dem. Jeg vil ikke gi deg noe av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom. Også dette landet blir regnet for et refa'ittland. Før i tiden bodde refa'itter der, ammonittene kaller dem samsummitter."(5. Mosebok 2:19-20)  

Emittene var også store, mange og høye, slik som Anakitene.

“Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk og like høye av vekst som anakittene. Også de blir regnet for refa’itter likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter.” (5 Mosebok 2:10-11)

Samsummitter ble kalt kjemper, et folkeslag, stort, mange og høye som Anakittene. De bodde i Ammons land fra gammelt av. Og kongen av Basan er beskrevet som en gigant. Sengeleiet hans var av jern, ni alenlangt, fire alen bredt. Dette er ingen ondskapsfull spøk, men kongen var virkelig ni alen (ca 450 cm) høy!!

"Og kongen i Basan, var den siste som var tilbake av refa'ittene. Som alle vet, står hans seng i ammonittbyen Rabba. Den er av jern, og den er ni alen lang og fire alen bred, en alen regnet etter lengden av en manns underarm."  (5 Mosebok 3:11) 

“Likeså inntok Israel det landet som tilhørte Og, kongen i Basan, en av dem som var tilbake av refa’ittene. Han bodde i Asjtarot og Edre’i, og han rådde over Hermon-fjellet og over Salka og over hele Basan inntil gesjurittenes og ma’akatittenes land, og over halvdelen av Gilead, til grensen mot Sihon, kongen i Hesjbon.” (Josva 12:4-5)

“Resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, ga jeg til den halve Manasses stamme - hele Argob-landet, hele Basan, det er det som kalles refa’ittenes land.”(5 Mosebok 3:13)

Basan er kalt ”refa’ittenes land”. Dette er det samme som gigantenes land. En dal med kjemper er nevnt i Josva 15:8; og 18:16

"Derfra gikk grensen opp til Hinnoms sønns dal, til sørsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så opp til toppen av det fjellet som ligger rett vest for Hinnoms dal ved nordenden avRefa'im-dalen." (Josva 15:8)

Refa'im-dalen, er en dal som ofte nevnes i Skriften, bl.a. i Josva14:5 ; Josva15:20 ; 2 Samuel 5:18 ; 2 Samuel 23:13 ; 1 Krøniker 11:15 ; 1 Krøniker14:9. 

"Filistrene kom og spredte seg utover i Refa'im-dalen.”(2 Samuel 5:18) 

Refaimene var velkjente kjemper, men uheldigvis, istedenfor å bruke deres rette navn i Skriften, oversatte oversetterne de med sykelig utdødde (Ordspråkene 9:18). Refaimene er oversatt - kjempe:

"og Jisbo-Benob, som hørte tilRafas barn, tenkte å slå David i hjel - han hadde en lanse som veide tre hundre sekel kobber, og han bar et nytt sverd. (2 Samuel 21:16)

”Siden ble det igjen strid med filistrene. Det var ved Gob. Da felte husatitten Sibbekai en mann som hetteSaf og som hørte til Rafas barn.”(2 Samuel 21:18)

Enda en gang kom det til strid ved Gat. Der varen høyvoksen mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot - i alt tjuefire fingrer og tær, han var også en etterkommer av Rafa.”(2 Samuel 21:20)

”Disse fire var etterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd." (2 Samuel 21:22)

Noen av skapningene av denne størrelse hadde seks fingre på hver hånd, og seks tær på hver fot, og bar spyd som veide fra (tre hundre sekel kobber)10-25 pund. (2 Samuel 21:16-22 ; 1 Krøniker 20:4-8)

Goliat, som David beseiret, var seks alen og et spann høy (dvs. over ni fot) og bar en rustning som veide fem tusen sekel kobber!!

"Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir. Han hette Goliat og var fra Gat. Han varseks alen og et spann høy. På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje.Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber."(1 Samuel 17:4-5)

3. GUDESØNNENE VAR FALNE ENGLER

Alle disse kjempeættene stammet fra en union av Guds sønner (de falne engler) og døtre av menneskeslekten!!

”Og hvilke beviser har du for å påstå dette”, spør du kanskje?

La oss se litt på følgende to skriftsteder i Bibelen:

“For Gud sparte ikke de englene som hadde syndet, men styrtet dem ned og holdt dem lenket i avgrunnens mørke inntil dommen.”(2 Peter 2:4)

“Og de englene som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag.”(Judas brev, vers 6)

Er det Lucifers (Satan) fall det henvises til her?

Vi vet jo at erkeengelen Lucifer gjorde opprør og ville gjøre seg lik den høyeste (Gud). Han fikk med seg en tredjedel av Guds engler i dette fallet.

“Da skal du stemme i denne spottesangen over Babels konge, og si: Se, hvilken ende det har tatt med undertrykkeren, hvordan det har tatt ende med hans ville overmot. Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir, som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel. Hele jorden har nå fått hvile og ro. De bryter ut i jubelrop. Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer: Siden du falt og ble liggende, stiger ingen som feller trær, opp til oss. Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot deg. For din skyld vekker det opp dødninger, alle jordens fyrster. Det får alle folkenes konger til å stå opp fra sine troner. De tar til orde og sier til deg: Også du er blitt kraftløs som vi! Du er blitt lik oss. Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang. Under deg er det redet et leie av ormer, og ditt dekke er makk. Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn!* Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.”(Jesaja 14:4-15)

* Uttrykket Morgenrødens Sønn betyr Lucifer.

“Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende steiner. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg ned for kongers ansikt, slik at de kunne se på deg med lyst. Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg. Jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg. Alle de som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg. En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid.”(Esekiel 28:11-19)

“Og et annet tegn ble sett i himmelen - og se: En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner. Med sin hale dro den med seg tredjedelen av himmelens stjerner* og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født.”(Åpenbaringen 12:3-4)

* Himmelens stjerner er her et uttrykk for Guds engler.

Det er disse som utgjør maktene, myndighetene, verdens herskere i dette mørke og ondskapens åndehær i himmelrommet!

“For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.”(Efeserne 6:12)

Tilbake til vårt resonnement. Dersom det var Satan og hans engler som ble styrtet ned i avgrunnen og holdt i lenker i mørke huler inntil dommen – hvem er det da som står bak ondskapen i dag?

Dersom Satan og hans falne engler holdes i lenker inntil dommen, hvordan kan de samtidig bedrive all den ondskap som vi er vitne til?

Står det ikke uttrykkelig at Satan skal få sin dom i framtiden? Det samme skal hans engler og demoner.

”Jo, men kanskje det kun var Satan som fikk frihet til å herje inntil enden, mens alle de andre falne englene ble bundet og lenket”, sier du kanskje?

Vel, dersom det er tilfelle, hvem var da den Perserrikets fyrste som engelen Gabriel stred imot da han skulle bringe bønnesvaret til Daniel?

“Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste* sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia.”(Daniel 10:12-13)

* Perserrikets fyrste er benevnelsen på en ond engel, en englefyrste.

Så hvem er da disse falne englene som omtales i 2 Peter 2:4 og Judas 6?

Svaret er at det må ha vært enda et englefall i himmelen! Satan og hans englehær, fyrster og demoner falt før menneskene ble skapt.

Det vi leste i 1 Mosebok 6, om Guds sønner som så at menneskenes døtre var vakre, må rett og slett være uttrykk for at det har vært enda et englefall i himmelen!

”Men, sier ikke Jesus at englene verken tar til ekte eller blir gitt til ekte”, spør du kanskje?

“Samme dag kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham og sa: Mester! Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med hans kone og holde oppe slekten for sin bror. Nå var det hos oss sju brødre. Den første giftet seg og døde. Og da han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren. På samme måte gikk det med den andre og den tredje, ja, med alle sju. Men sist av alle døde også kvinnen. Men i oppstandelsen, hvem av de sju skal da ha henne til kone? Alle har jo hatt henne. Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft. For i oppstandelsen verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.”(Matteus 22:23-30)

Vi ser at Jesus konstaterer at englene ikke tar eller gir til ekte. Han sier derimot ikke at de ikke har evne til det. Han sier ikke at de er kjønnsløse! Han sier at de gjør ikke dette. Det kan bety at de ikke er tillatt å gjøre det, selv om de rent fysisk sett har evnen til det.

Det er derfor all grunn til å tro at fallet som er beskrevet i 2 Peter 2:4 og Judas 6 har en direkte sammenheng med det vi leser i 1 Mosebok 6 om Guds sønner.

Det er mulig at pyramidene i Egypt, de store byene i Basan og andre digre monumenter, vil forbli et uløst mysterium inntil de blir akseptert som et resultat av dyktig arbeid til etterkommerne av de falne engler!

Ifølge Jødisk undervisning fra det første århundret, særlig i den apokryfiske boken 1. Enoks bok, steg engler ned og levde sammen med kvinner før syndefloden. Disse falne englenes synd sammenlignes med den seksuelle umoralen i Sodoma og Gomorra. De første kristne kjente og brukte disse skriftene, selv om de ikke anså dem som hellige (kanoniske). 

Det er mulig at vi faktisk også finner navnet på lederen for disse falne englene, og det var ikke Satan! Satan er jo i høyeste grad fri, og omtales som "denne verdens gud, som har forblindet de vantros sinn..." (2 Korinter 4:4)

Men Åpenbaringsboken forteller om en engel som kalles "avgrunnens engel". Hans navn er Abaddon (hebraisk) eller Apollyon (gresk). La oss se litt på følgende avsnitt fra Johannes Åpenbaring:

"Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den.Den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg opp av brønnen som røken av en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røken fra brønnen.Ut av røken kom det gresshopper på jorden. Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har.Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på sine panner.Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske.I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden skal fly fra dem.Gresshoppene var av utseende lik hester, som var gjort klare til kamp. På hodene deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter.De hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvers tenner.De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres var som lyden av vogner når mange hester løper til strid.De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder.Til konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er på hebraisk Abaddon, på gresk har han navnet Apollyon." (Åpenbaringen 9:1-11)

Disse falne englene blir løslatt fra "avgrunnens brønn" i forbindelse med den femte basun. Det kan neppe være Satan og hans falne engler det er tale om her, for de er jo i full vigør med sin ondskap. Dermed peker det atter mot disse gudesønnene, samt at historien korresponderer med 2 Peter 2:4 og Judas 6. Disse blir rett og slett sluppet løs fra ondskapens reservoar...

4. HVA DA MED VANNFLOMMEN?

Vi må ta med oss en viktig ting til her. Vi vet jo at Bibelen forteller at den store vannflommen kom etter dette som vi leser i 1 Mosebok 6. Det kan også tyde på at vannflommen kom som en straff og en dom, nettopp på grunn av dette englefallet. Mange har hevdet det.

Da står vi overfor et meget viktig spørsmål: "Dersom Gud tilintetgjorde disse kjempene i vannflommen, hvorfor leser vi da om Goliat, Kongen av Basan, Anakittene, Refa'imene osv lenge etter vannflommen? Ble ikke alle disse kjempene utrydet i vannflommen?"

Og en annen ting: Når ble da disse englene dømt?

 Legg merke til en ting her. Det står at dette skjedde igjen... "likeså siden"...

"Kjempene var på jorden i de dager, og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn i gammel tid, de navngjetne."  (1 Mosebok 6:4)

Bibelen sier at vannflommen kom som en straffedom over jorden, fordi menneskenes ondskap var blitt så stor. Likeså står brukes uttrykket "som på Noas dager" flere ganger i forbindelse med å beskrive den ultimate ondskap og synd. 

Samtidig er det nok ikke tvil om at også dette englefallet var en medvirkende faktor for å utløse Guds dom over jorden (vannflommen). Det er også trolig at alle kjempene som hadde kommet som et resultat av "første runde" i dette fallet (før vannflommen) også omkom i denne flommen.

Men det står altså "likeså siden", og det forklarer nok at vi også finner disse kjempeættene som vi har sett på her. Det kan m.a.o. tyde på at dette var en pervers og vederstyggelig ting, som pågikk både før og etter vannflommen -  inntil Gud satte et en slutstrek for disse kjempeættene.

Men når disse englene som falt fikk sin dom, vet vi ikke. Bare at det allerede hadde funnet sted da Peter og Judas skriver sine brev.

Min personlige antakelse er at denne dommen ikke kom så svært lenge etter vannflommen, men dog lenge nok til at det var kommet nye avkom, som da ble stamfedre til de kjempeættene som vi har sett på her.

5. NOEN OPPSUMMERENDE FAKTA

a) Den viten vi har om gigantene fra Skriften, gir oss et sant bilde av hva gresk mytologi forgjeves prøver å fortelle. Det er grunn til å mene at mye mytologi er nøyaktig oppsummert p.g.a. at den er delvis guddommelig inspirert!

Mytologi er vokst fram av tradisjoner, hukommelse og legender som forteller om handlingene til overnaturlige forfedre og deres gigantiske opprinnelse. Dette er en pervers og korrupt oversettelse av hva som egentlig skjedde angående disse kjempeskapningene. Det faktum at gigantene var av delvis overnaturlig opprinnelse, gjorde det lett for menneskene å betrakte dem som guder.

b) Bibelen konstaterer det faktum at Refaimene ikke gjenoppstår fra de døde!

"Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet."(Jesaja 26:14)

Dettebeviser virkeligheten av gigantene, og at de ikke var alminnelige mennesker. Alle vanlige mennesker skal engang gjenoppstå. Derfor kan ikke gigantene stamme direkte fra Adam.

Jesaja gjør det klart at de døde nå er i dødsriket (Jesaja 14:9). Salomo bekrefter det samme i Ordspråkene 2:18 ; 9:18 og 21:16, hvor ordet død er ordet Refaim i den Hebraiske Bibel.

c) Det faktum at gigantene nedstammet fra en union av Guds sønner og døtre av menneskeheten, beviser at deres forfedre ikke var vanlige mennesker nedstammet fra Adams slekt.

Ingen slike monster individer har vært eller kan bli til i forbindelse mellom vanlige menn og kvinner, uansett hvor rettmessig faren er, eller hvor ond moren er. Mange kristen menn, som er Guds sønner ved troens adopsjon og rettskaffenhet gjennom Kristus, er blitt gift med hedenske kvinner, og ingen av deres avkom har noensinne blitt på størrelse som de bibelske giganter.

Hvis, som noen hevder, gigantene ble født av disse forbindelsene, både før og etter syndefloden, hvorfor produserer ikke slike ekteskap slike avkom i dag? Hvorfor hendte dette i hvert tilfelle før, og aldri i våre dager?

Det store spørsmålet har vært: Hvor fikk gigantene sin opprinnelse?  

"Kjempene var på jorden i de dager, og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn i gammel tid, de navngjetne."  (1 Mosebok 6:4)

Dette bibelverset gjør det helt klart - av en union med Guds sønner og menneskehetens døtre. Hvis Guds sønner var alminnelige menn på samme måte som menneskehetens døtre var vanlige kvinner, da må vi konkludere fire ting: 

1)De hedenske kvinner har evne til å produsere slike monstre hvis de er gift med guddommelige menn.

2)At guddommelige menn har evne til å produsere giganter hvis de er gift med hedenske kvinner.

3)At en blanding av guddom og hedenskap produserer giganter.

4) At ekstrem ondskap hos den ene part vil produsere gigantavkom.

Men alle fire konklusjoner er gale, slik det hver dag bevises gjennom ekteskap mellom hedenske og guddommelige. Så, teorien om at giganter stammer fra ekteskap mellom Guds sønner (gjennom Sets ætt), og Kains døtre er ikke bevist. Snarere er den motbevist…

Her følger en link til en nettside med noen interessante arkeologiske funn...