Kameleoner er en gruppe av skjellkrypdyr som er kjent for sin evne til raskt å skifte farge, forandre og tilpasse seg omgivelsene hele tiden. De fleste artene klatrer i busker og trær. Total lengde varierer fra ca. 3,0 cm til 68,5 cm. Øynene kan beveges uavhengig av hverandre.

I Bibelen nevnes kameleonen blant de urene dyr.

«Blant de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de mest urene for dere: muldvarpen og musen og alle slags firfisler, og anaka-firfislen, koah-firfislen og leta'a-firfislen, salamanderen og kameleonen. Disse skal være de mest urene for dere blant alle smådyr. Hver den som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om kvelden» (3 Mosebok 11:29-31)

Hvor lenge vil dere halte til begge sider?

Når jeg trekker fram kameleonen, så er det fordi den kan lære oss noe om den åndelige situasjonen som enkelte kristne befinner seg i.

La oss se på en historie fra Bibelen. Det er den velkjente historien om profeten Elias på Karmelfjellet. Elias var på Karmelfjellet og hadde oppgjør med avgudene. Her stilte han folket på valg. De måtte velge hvem de vil tjene – enten Herren eller avgudene.

«Da trådte Elias fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba'al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke ett ord» (1 Kongebok 18:21)

Her måtte folket velge hvem de ville tjene. Det var Herren eller Ba'al. I oppgjøret på Karmelfjellet viste Gud sin makt.

«Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerte tilbake til deg! Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften. Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud! Da sa Elias til dem: Grip Ba'als profeter! La ingen av dem slippe unna! – Og de grep dem, og Elias førte dem ned til bekken Kison og drepte dem der» (1 Kongebok 18:37-40)

Slik går det når Gud ikke lenger får være Gud i ens liv, men avgudene får rom. Guds Ord advarer sterkt imot avgudsdyrkelse.

«Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere»(2 Korinter 6:14-17)

Mammon

En avgud som har plass i mange hjerter er Mammon. Da tenker ikke Jesus bare på penger, men alt som har verdi for oss i stedet for Herren selv. Alle mennesker er født til verden med et begjær. Så alvorlig er dette begjær at Gud har gitt oss to bud som omhandler det, det niende og det tiende budet. Der omtales det syndige begjær.

“Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.”(2 Mosebok 20:17)

Vi tåler etter vår syndige natur svært dårlig at vi ikke har mer enn det vi har, at andre har mer enn oss eller at de har noe av det vi har lyst på. Uansett hvor godt et menneske har det, virker begjæret at det alltid er mer eller mindre misfornøyd og klager over det man ikke har eller kan få. Det får aldri nok.

Derfor er Mammons makt uhyrlig. For Mammon kan jo, dersom vi får tak i den, skaffe oss det vi begjærer. Og der Mammon ikke kan nås direkte i klingende mynt, der begjærer vi yndest hos andre mennesker, karriere og til og med fusk og fanteri for å oppnå det vi vil. Eller vi turer frem i selvsikkerhet, forfengelighet og æresyke som drivkrefter i livet.

Dobbeltliv

For å vende tilbake til det som hendte på Karmelfjellet, så er det å «halte til begge sider» meget alvorlig. Dette viser seg i praksis på følgende måte: Når en er sammen med Guds folk på møter, så glir en så lett inn der. En deltar i sangen og i samtalen, en sitter og hører Guds ord som det mest selvfølgelige av det en gjør. En viser også engasjement ved at en deltar i menighetens arbeideid i form av dugnadsinnsats og andre ting som må gjøres.

De en omgås vil si at her har vi en from, levende og ekte kristen. Men når møtet er over, og en kommer til hverdagen igjen, befinner den samme personen seg i helt annet lag, i verdslige og syndige lyster, og det vi skal merke oss, er at han også trives der. Også i dette laget, blant drikk og skrål og unyttig snakk, ler han, og han finner seg til rette. På arbeidsplassen er han som de verdslige kollegene, han glir inn i deres miljø, både når det gjelder takt og tone, og han deltar både i skitne vitser og kan også banne når han snakker. Han oppfører seg likt kameleonen. Han forandrer og tilpasser seg omgivelsene.

Men hva sier Guds Ord om dette?

«Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende» (Jakob 4:4)

Et slikt dobbeltliv går ikke. En er blitt Guds fiende. Dette viser dypest sett at det er hjerteforholdet til Jesus som ikke er rett. Veien tilbake er å omvende seg til Herren. Du må foreta et valg. Du må velge hvem du vil tjene.

“Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt.”(Salme 1:1-2)

Er det noe i vårt liv som tar den plassen Gud skulle hatt? Man vil ha Kristus «på si», mens hjertet er alle andre steder. Men Herren krever «ekteskap». Enten er vi med ham, eller vi er imot ham.

«Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon» (Matteus 6:24).

Den som forsøker å tjene to herrer, tjener i virkeligheten kun én – og det er ikke Gud!

Kameleonens måte å leve på, der en tilpasser seg omgivelsene, er i virkeligheten et dobbeltliv. En grunn til at en lever slik, er at en vil bli akseptert av de andre. Å leve et dobbeltliv er ikke noe nytt. Noen israelitter prøvde på det, men de ble advart av profeten Jesaja.

«Ve dem som vil skjule i det dype for Herren det de har fore, de som gjør sine gjerninger i mørke, og som sier: Hvem ser oss, og hvem kjenner oss?» (Jesaja 29:15)

«La oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!» (1 Korinter 5:8).