A. Skilsmisse er en konsekvens av synd!
Vi kan jo starte med å se på skilsmisse. Så ser vi på dette med gjengifte etterpå. Når det gjelder skilsmisse, er det vel ingen tvil om at det er en løsning som ikke behager Gud. Gud sier jo selv i sitt Ord at Han regelrett HATER skilsmisse! Dette står i Malaki 2:16 og er et alvorlig utsagn. Så det er liten tvil om at skilsmisse er synd! Gud har også innstiftet ekteskapet til å være en evig pakt, som intet menneske skulle bryte. "Det som Gud har sammenføyet, må ikke mennesker skille", sier Jesus i Matteus 19:6.
Når vi da går inn og ser mer detaljert på de skriftavsnitt i Guds Ord som omhandler dette temaet, ser vi at Bibelen (Det Nye Testamente) åpner opp for to ulike livssituasjoner der skilsmisse "godtas". Men la meg først si at disse tilfellene oppstår som et resultat av synd. Vi kommer derfor ikke bort fra at skilsmisse er en følge av synd.
B. De to unntak som Bibelen nevner
De to forholdene som Bibelen nevner er hor (utroskap) og frafall. La oss lese noen skriftavsnitt:
"Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred." (1. Korinter 7:15)
Her er den andre parten en ikke troende. Kanskje har vedkommende falt fra Gud og ikke lenger et Guds barn. Da kan vi ikke nekte vedkommende å bryte ut av ekteskapet. Det er da den ikketroende part som bryter ut av ekteskapet. Den ikketroende part blir dermed også da den AKTIVE PART, som bryter ut av ekteskapet og begår en synd. Den PASSIVE PART sitter jo igjen og kan intet gjøre! I slike tilfeller er ikke en kristen mann eller kvinne bundet, sier Paulus.
"Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd." (Matteus 19:9)
Her sier selv Jesus at hor/utroskap er en naturlig grunn til skilsmisse. Dette må selvsagt ikke forstås slik at Jesus anbefaler skilsmisse. Det gjør Han definitivt ikke! Men Han åpner for at det i slike tilfeller vil være en naturlig følge, og at det ikke er noen fordømmelse eller synd om man skiller seg som følge av hor/utroskap.
Men en kristen bør selv i slike tilfeller være litt tilbakeholden med å ville skille seg uten videre. En må spørre seg selv: Er det mulig å søke Gud sammen i bønn? Er det mulig å finne tilgivelse og gjenoprettelse av ekteskapet? Det finnes flere sterke vitnesbyrd om ekteskap som var helt havererte, men man holdt ut i bønn og tilgivelse - og Gud gjenopprettet hele ekteskapet!
Likevel nevner Jesus altså hor som en "kvalifisert årsak" til å bryte ut av et ekteskap. Jeg kjenner selv til en kristen bror som giftet seg med ei søt jente. Men denne jenta hadde ikke noe åndelige liv og det gikk ikke lenge før hun innledet et utenomekteskapelig forhold til en annen mann. Da min venn grep de på fersk gjerning i sengen hjemme, kunne kvinnen etterpå berette at utroskapsforholdet hadde vart over lengre tid. Ikke rart at man da søker ut av et ekteskap. Din ektefelle har da brutt ektepakten, og du er den uskyldige part.
La oss se litt på ordet "hor". Ordet for hor på gresk er "porneia", som vi også har fra ordet pornografi. I følge grunnteksten betyr hor også utroskap, utuktighet, incest osv. (πopvɩɛα – porneia – adultery, fornication, homosexuality, lesbianism, incest, intercourse with animals etc.)
Dermed blir konklusjonen i forhold til SKILSMISSE at man er fri så lenge man selv ikke er den aktive part. Er årsaken hor kan man også bryte ut av et ekteskap, men er tilgivelse og gjenopprettelse mulig, så må dette først prøves!
2. GJENGIFTE
A. Enker og enkemenn
Så til dette med gjengifte. Vi kan jo først ta for oss gjengifte av enker og enkemenn. Vi finner at Bibelen åpner for dette, dog sier Paulus at det ikke bør skje der enken er gammel. Men de yngre enkene anbefaler han å gifte seg.
“...dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.” (Romerne 7:3)
“Jeg vil derfor at de yngre enker skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse.” (1 Timoteus 5:14)
Vi ser at Bibelen ikke har noe imot at enker gifter seg på nytt. Leser vi Ruts bok, så har vi et godt eksempel på at Bibelen ser positivt på gjengifte av enker. Det er vel da også rimelig å tro og mene at dette også gjelder enkemenn.
Paulus så muligheten til fristelse, skandale, og en unødig byrde for menigheten dersom den måtte underholde de enkene som ikke giftet seg igjen. Så av praktiske årsaker, og for Guds vitnesbyrd skyld, gav han dette råd til menigheten gjennom Timoteus. Det er langt fra noe galt å gifte seg igjen, her ser vi derimot at det er sterkt å anbefale. Ja, Paulus går så langt at han råder enker som har vanskeligheter angående det seksuelle begjær, å gifte seg igjen som en måte og takle dette på!
“... Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.” (1 Korinter 7:8-9)
“En hustru er bundet så lenge hennes mann lever. Men om hennes mann er død, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren” (1 Korinter 7:39)
Holdningen til gjengifte var positivt understøttet av den nytestamentlige menighet. Det kan det vel ikke være noen uenighet om. Men vi bør legge merke til at ekteskapet skulle skje "i Herren". Dette bare slår fast at man ikke bør være så ubetenksom at man går hen og gifter seg med en ikke-troende. Vi vet jo også hvor store lidelser og problemer nettopp det har medført i mange ekteskap. Det er viktig å ta Herren med på råd også hva gjelder valg av ektefelle.
B. Gjengifte etter skilsmisse
Hva nå med gjengifte etter en skilsmisse? Kan det tenkes at Bibelen åpner for dette, eller er det i alle mulige tilfeller å betrakte som synd?
Dette er et spørsmål som må behandles varsomt og med størst mulig omhu. Dette er en omdiskutert sak og ikke lett og behandle siden den berører så sterke følelser. Det kommer fort fram at når det gjelder gjengifte etter en skilsmisse så forandrer saken seg fra å være positiv til å bli fordømmende i mange sammenhenger.
“Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.”(Matteus 5:32)
“Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.” (Matteus 19:9)
I det sistnevnte verset ser vi en sammenheng mellom det å skille seg og det å gifte seg på nytt. Jesus sier at den som skiller seg fra sin kone av en annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen... Altså, dersom man gifter seg med en annen ut fra en annen grunn enn at skilsmissen kom som resultat av den andre parts utroskap/hor - dabegår man ekteskapsbrudd.
Her framkommer det klart at dersom årsaken er hor, da kan man likevel skille seg og blir ikke regnet som en ekteskapsbryter. Er man "kvalifisert" i forhold til den første delen av verset, begår man heller ikke ekteskapsbrudd i forhold til den siste delen av verset. For det er den som skiller seg fra sin kone av en annen grunn enn hor, og så gifter seg med en annen, som begår ekteskapsbrudd - ikke den som gjør dette nettopp på grunn av hor!
Uttrykket "og gifter seg med en annen" indikerer at skilsmisse og gjengifte er tillatt i en forekomst av unntaksbestemmelsen, uansett hva det er tolket til å være. Det er viktig å merke seg at bare den uskyldige part har lov til å gifte seg igjen. Godtgjørelsen for gjengifte etter skilsmisse er Guds nåde for den som ble syndet mot, ikke for den som begikk seksuell umoral.
Matteus bruker det greske ordet “apolyo” for skilsmisse.Det er litt merkelig at dette ordet er oversatt med å skille seg på norsk, mens det i den engelske KJV er oversatt med "put away" (å sende vekk / bortvise). Det greske ordet for skilsmisse, som er "apostasion", er ikke brukt i noen av disse tilfellene. Betyr dette at det er forskjell på å gifte seg med en kvinne som er sendt bort eller bortvist, i motsetning til det å gifte seg med en kvinne som er legalt skilt?
Det fantes jo dessverre en praksis på Jesu tid hvor menn sendte bort sine koner uten å gi dem skilsmissebrev. Dette gjorde de fordi det var enklere å kvitte seg med sine koner på denne måten. De slapp å betale noe og unngikk en del bryderi. Er det da dette Jesus snakker om? At man ikke kan gifte seg med en kvinne som er sendt bort eller bortvist, men som ikke er "lovlig skilt"? Gyldig skilsmisse inkluderte alltid retten til gjengifte. Både jødiske og romerske kulturelle kontekster tillot – ja endog forlangte – skilsmisse pga hor, og at gjengifte skulle følge etter. Dermed ville Matteus´ lesere forutsette at den skilsmissen som Jesus tillot pga umoral måtte være den samme type skilsmisse som ble praktisert i Jesu samtid. Den inkluderte retten til gjengifte. Hvis den hadde betydd kun separasjon eller juridisk skilsmisse, uten retten til gjengifte, da ville Matteus´ lesere ikke ha skjønt denne semantiske ulikhet uten å få en nærmere forklaring.
C. 1 Korinter 7:27-28
I 1 Korinter 7:27-28 leser vi i fra engelsk oversettelse: “Have you been bound to a wife? Do not seek to be released. Have you been released from a Wife? Do not seek a Wife. But if you also marry, you do not sin.” Til norsk fra greek leser vi: “Har du blitt bundet (gift) til en hustru? Søk ikke å bli løst (skilt). Har du blitt løst fra en hustru? Da søk ikke en hustru. Men om også du gifter deg, så synder du ikke.”
Det er flere punkter som man bør stanse opp for og betrakte nøye når det gjelder versene som vi her ser på:
1. Ordet som er oversatt med “løst” er det samme ordet begge steder, nemlig det greske ordet "luo".
2. Og det å bli løst fra en hustru på det andre stedet må bety det samme som på det første stedet, ellers vil kontrasten som er satt opp bli borte.
3. Det er klart at det er skilsmisse som er i betraktningen i begge tilfellene. Det kan da ikke være som noen hevder Paulus mener, at det er å bli løst fra en hustru ved døden det her er snak om! Å bli løst kan bare bety én ting; løst med skilsmisse! Så når det gjelder løst på det andre stedet må det henvises til løst fra den ekteskapelige stand ved skilsmisse. (N.B., å være “løst” er det motsatte av å være “bundet” til en hustru).
4. Paulus tillater gjengifte for dem som er løst fra de ekteskapelige bånd (det vil si skilt) selv i vanskelige tider med forfølgelse, hvor det å gifte seg, i sin alminnelighet ikke er å anbefale. (vers 28). Det blir faktisk konklusjonen av det Paulus sier her!
5. Og til begge henstiller han og sier at det er ikke noen synd å gifte seg igjen! Paulus taler ikke om en jomfru som gifter seg her i vers 28 a, det sees klart i vers 28 b.
D. Den aktive eller den passive part?
For å forstå både Jesus og Paulus sine ord om skilsmisse og gjengifte, må vi forstå hvordan eksteskap og skilsmisse fungerte på den tid. Moses hadde sagt:
"Det kan hende at en mann har tatt en kvinne til ekte, men ikke lenger ser på henne med velvilje fordi han har funnet noe usømmelig hos henne. Han skriver et skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus. Hun flytter fra ham og går bort og blir en annen manns kone. Om også den andre mannen får uvilje mot henne, skriver skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus, eller om han dør, da kan ikke den første mannen som skilte seg fra henne, igjen ta henne til kone, etter at hun er gjort uren." (5 Mosebok 24:1-4)
Her ser vi at Moses tillot skilsmisse av en så enkel grunn at mannen ikke så på henne med velvilje lenger. Vi skal også merke oss at det her ikke var noe forbud mot at den fraskilte kvinnen giftet seg med en annen mann. Det høres rett og slett ut som det var helt greit at hun ble sendt fra mann til mann, bare hun ikke gikk tilbake til en av de tidligere.Men det var bare mannen som kunne ta ut skilsmisse, en kvinne hadde ingen rett til å få skilsmisse. Den eneste muligheten hun hadde til skilsmisse, var at mannen ville skille seg. Og den sikreste måten hun kunne oppnå dette på, var å være utro! Derfor utviklet det seg en uskikk med at kvinner var utro for å få skilsmisse!Legg merke til hvordan Jesus uttrykker seg når han gjentar budet om skilsmisse og gjengifte.
"Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd." (Matteus 19:9)
Altså, hvis skilsmissen var på grunn av hor, kunne man gifte seg om igjen. Så Jesus åpner for gjengifte i spesielle tilfeller! Jeg tror at dette henger sammen med at Jesus mener at det finnes en "uskyldig" part", som dermed skal få muligheten til å starte på nytt.
“Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.” (Matteus 5:31-32)
Altså den som gifter seg med en kvinne som har skilt seg av noen annen grunn enn hor, han driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt på grunn av hor, han driver også hor.
Den første uttalelsen er for å få slutt på menns lettvinte måte å skille seg på. Det andre handler om kvinner som var utro for å få skilsmisse, og de mennene som var med på dette. Ifølge Moses var det jo ikke noe forbud mot å gifte seg med en fraskilt kvinne, hvis man ikke var prest.
“Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham igjen om dette. Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne.” (Markus 10:10-11)
Legg merke til ordene “DEN som skiller seg”... Her og i parallellstedene Matteus 19 og Lukas 16 tales det om den som AKTIVT skiller seg. Det sies ikke noe om den som ikke ønsker det, men som allikevel mot sin vilje blir skilt! Leg merke til at det står ikke "den som BLIR skilt", men det står: “den som skiller seg.” Den som blir skilt mot sin vilje kommer ikke under samme dom som den som AKTIVT er årsaken til at skilsmissen blir et faktum. Den som gifter seg med en som selv var årsaken til att skilsmissen ble et faktum, driver hor. Men den som gifter seg med en som mot sin vilje ble skilt, driver ikke hor! Det er forskjell på den som er AKTIV og den som er passiv. Det burde være klart for de fleste at den som vil redde ekteskapet skal ikke dømmes på samme måte som den som bryter det!
“Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.” (1 Korinter 7:10-12)
Vi ser også her at det tales om den AKTIVE part. En skal ikke skille seg fra sin ektefelle, og har man gjort det (altså vært den aktive part) så skal man fortsette å leve ugift, eller forlike seg med sin ektefelle.
Det vi også forstår ut fra disse skriftstedene, er at den som skiller seg fra sin hustru uten at der er drevet hor, og gifter seg igjen, han driver hor. Men dersom det er på grunn av hor, blir det ikke hor om den uskyldige part (den som blir skilt fordi den andre part absolutt vil det) gifter seg igjen.
“Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn? Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi hustruen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Han sa til dem: Fordi dere har så hårdt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres hustruer. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.” (Matteus 19:3-9)
Vi trenger å forstå betydningen av det greske ordet "apolelyméne" som har denne betydning (ut-løse, befri, sende fra seg [f.eks. opp-løse en folkeforsamling], frikjenne). Dette ordet (apolelyméne) brukes om “hun som blir sendt bort”, og forekommer både her i Matteus 19:9 og også i Matteus 5:32.
Ordet beskriver den uskyldige bortviste hustru til den uanstendige person beskrevet i Matteus 5:28-30 som attrår etter en annen kvinne, bortviser sin egen kone for å gifte seg med den andre kvinnen. Slik en handling, å bortvise sin kone for noen annen grunn enn hennes utroskap, forbyr Jesus bestemt. Men folk gjorde det, og gjør det fremdeles.
Jesus uttrykker sin bekymring for den bortviste (apolelymén), hustru eller mann (Markus 10:12), som er uskyldig. For å frikjenne slik en bortvist ektefelle, forlanger Herren at GT's bestemmelse i 5 Mosebok 24:1-4 skulle følges. Dette betyr at det er den skyldige person som bortviser en uskyldig ektefelle, som må frikjenne og renvaske henne eller ham fra skyld ved å gi vedkommende skilsmissebrev. Dersom den bortviste ektefelle var skyldig, var straffen død ved stening (5 Mosebok 22:21). Derfor var det ikke noen hensikt å gi et slikt skilsmissebrev til en slik.
Skilsmissepapirer gitt av en dommer i dag, skulle ikke bli sammenlignet med dette skilsmissebrevet. Gud vet hvem som er uskyldig, og hvem som er skyldig, og de det gjelder vet det også. Herren omtaler den som virkelig var uskyldig. Ikke den som har sikret seg en "lovlig" skilsmisse. En lovlig skilsmisse i dag behøver ikke å bety at den personen er uskyldig. Han eller hun behøver ikke være det. Bare den sanne uskyldige, har i henhold til Guds Ord, rett til å gifte seg igjen.
Dersom den skyldige mann som bortviser sin uskyldige kone, gir henne et skilsmissebrev som bestemt av 5 Mosebok 24:1-4, da er den hustru frikjent fra å bli betraktet som horkvinne. Dersom hun ikke på denne måte er frikjent av brennmerket eller skampletten av skyld, da blir hun selv betraktet av den uvitende mengde som en horkvinne, og også hver den som gifter seg med henne blir betraktet som å begå hor.
Seksuell utroskap er den eneste tillatte grunn til å sende bort ens ektefelle. Både i det GT og det NT var det de som ønsket å bortvise sine uskyldige hustruer for andre grunner enn seksuell utroskap. Det er til slike henvisningen blir gitt om “den bortviste hustru”. Det er hustruen som har blitt bortvist, og som ikke kan forlates, som ikke var en horkvinne men som, fordi hun ble sendt bort uten skilsmissebrev, ble brennmerket som en horkvinne. Naturlig nok, dersom noen giftet seg med en slik kvinne, ville han fremstille seg som en horkarl også. Imidlertid, dette skulle ikke bli betraktet som sann eller virkelig hor, men bare den urettferdige konsekvens, og følge av den første manns handling ved å tillate sin hustru å bli betraktet som en horkvinne.
Ordet apolelyméne har betydningen “urettferdig bortvist”. Dette viser til hustruen som ikke fikk skilsmissebrev av sin mann for å frikjenne henne, og renvaske henne fra all skyld.
“Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.” (Lukas 16:18)
Dette er det eneste vers angående skilsmisse i Lukas, evangeliet til hedningene. Fortolkende oversatt, sier dette verset følgende, “Han som uberettiget sender bort sin hustru og gifter seg med en annen begår hor; og den som gifter seg med en kvinne (den skyldige part) som fjernet seg selv fra sin uskyldige mann, begår hor”.
Denne apolelyméne, bortsendte kvinne, ble ikke uberettiget sendt bort fra hennes mann, slik betydningen er av ordet som brukes i Matteus 5.32; “Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.”
Og i Matt.19.9. “Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.” I disse to tilfeller er den bortsendte kvinnen ikke skyldig, men er brennmerket for utroskap og hor, fordi hennes frekke og uanstendige mann som sendte henne bort, ikke ga henne et skilsmissebrev som foreskrevet i loven i 5 Mosebok 24:1-4 og som stadfestet av Jesus. En skyldig bortvist kvinne skulle bli steinet til døde (3 Mosebok 20:10 og 5 Mosebok 22:22).
Her finner vi faktisk nok et argument for gjengifte etter skilsmisse. En skyldig bortvist kvinne, skulle steines til døde. Dermed var jo mannens tidligere ektefelle død, og han som enkemann, kunne gifte seg igjen. I dag praktiserer man (heldigvis) ikke steining av den skyldige part. Men prinsippet er at denne skulle utryddes, og dermed blir den uskyldige part fri til å gifte seg igjen. Jeg lurer på jeg, om ikke den skyldige part i Guds øyne faktisk regnes som "død fra sin sviktede og bedratte ektefelle"?
E. Uttrykket "en kvinnes mann" - Hva mener Paulus?
Det er et utsagn som Paulus kommer med to ganger i sine brever, hvor han sier at en eldste eller tilsynsmann må være"en kvinnes mann". La oss se på skriftstedene:
