"1Herren talte til Moses og sa: 2Lag deg to trompeter av sølv. I hamret arbeid skal du lage dem. Du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte opp. 3Når de blåser i dem begge, skal hele menigheten samle seg hos deg ved inngangen til sammenkomstens telt. 4Blåser de bare i den ene, skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle seg hos deg. 5Men når dere blåser alarm, skal de leirene som ligger mot øst, bryte opp. 6Og når dere blåser alarm andre gangen, skal de leirene som ligger mot sør, bryte opp. Det skal blåses alarm når de skal bryte opp. 7Men når menigheten skal kalles sammen, skal dere blåse i trompetene, men ikke blåse alarm. 8Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt. 9Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, skal dere blåse alarm med trompetene. Og Herren deres Gud skal komme dere i hu, så dere skal bli frelst fra deres fiender. 10På deres gledesdager og deres høytider og deres nymånedager skal dere blåse i trompetene når dere ofrer brennoffer og fredsoffer. De skal minne om dere for deres Guds åsyn. Jeg er Herren deres Gud." - 4 Mos 10,1-10

Sølvtrompetene er et forbilde på evangeliets forkynnelse. Jesus sa selv:

"Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren." - Luk 4,18f

Man kan vel si at Jesus forteller kjernen og essensen i evangeliet i disse få linjer.

Når vi da tar for oss denne tekst om sølvtrompetene, så ser vi noen likhetstrekk med evangeliet og Jesu stemme som ønsker å samle oss inn til Gud og lede oss på veien til Han kommer tilbake.

Evangeliet lyder som en alarm for synderen og kaller til omvendelse og proklamerer frihet for Satans fanger og slaver. Evangeliet samler også mennesker til å tilbe Gud. Det leder og oppmuntrer på vår reise til himmelen, skaper mot så vi kan kjempe mot synden og verden og oppmuntrer med at seieren er vunnet av Jesus Kristus.

Jesu røst innbyr til å komme nær til Gud.

Den sier til det sovende hjertet: "Våkn opp, du som sover!".

Den sier til de fryktsomme og redde: "Kom med frimodighet frem for nådens trone."

Den sier til den frafalne og til den urolige samvittighet: "Vend tilbake til Herren din Gud, for du er falt ved din misgjerning."

Den sier gang på gang: "Se, jeg står for døren og banker."

Sølvtrompetenes toner bød Israel å stå opp og følge ildstøtten og skystøtten som gikk foran dem. På samme måte byr Jesu stemme oss å stå opp å gå videre. Når våre hjerter er blitt lurt av verdens skjulte snarer og når vi begynner å søke vår glede i det verdslige, da er det en Én som advarer:

"Stå opp og dra bort! For dette er ikke noe hvilested, for deres urenhets skyld som volder fordervelse, svær fordervelse." - Mika 2,10

Hver gang vi slår oss til ro med å ha oppnådd bare litt av det som var mulig for oss og taper synet av bildet som vi skal bli likt, så lyder sølvtrompeten og maner oss til å jage mot målet, til den seierspris som vi er kalt til i Kristus Jesus.

Et annet forbilde er at på samme måte som de to sølvtrompetene sto i forbindelse med alle områder av Israels liv, og deres forskjellige toner alltid var tilpasset etter Israels behov og stilling, slik er det med evangeliet.

En annen anvendelse av sølvtrompetene var også å sammenkalle folket til slagmarken for å gjøre dem rede til kamp. Vi er ikke alltid rede for kamp slik vi burde være. Derfor er det at sølvtrompetene trenges for å samle oss til striden. Vi trenger å kalles til å "lide ondt" som gode Jesu Kristi stridsmenn, at vi ikke, som Israel tidligere, skal vende om på kampens dag, men kan føle og tale som David:

"Gud - hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham. For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud? Den Gud som omspenner meg med styrke og gjør min ferd ulastelig. Han gir meg føtter som hindene og setter meg på mine høyder. Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen. Du gir meg din frelse til skjold, og din høyre hånd støtter meg. Din nedbøyelse gjør meg stor." - Salme 18,31-36

Det er veldig viktig at vi lytter til Jesu stemme i vårt liv. Vi må ha ører som hører hva Ånden taler til oss. Vi skulle ha lyttet til sølvtrompetens toner i alt hva vi gjør, i enhver bønn, ethvert offer. Da vil alt bli velbehagelig for Herren.