1. BOKRULLEN MED DE 7 SEGL
I Åpenbaringen kapittel 5 forandrer scenen seg fra himmelsk tilbedelse til ting som skal foregå her nede på jorden. Det er nå duket for det som Bibelen kaller for "Den store trengsel". Dette blir en tid med dom.
Men før vi går inn i tekstene som omhandler denne trengselstiden, skal vi stoppe opp ved det synet som apostelen Johannes møter i begynnelsen av kapittel 5.
"Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl. Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den." (Åpenbaringen 5:1-3)
Hva er egentlig denne boken som Johannes fikk se?
Tolker vi dette feil, går vi glipp av betydningen med hele Åpenbaringsboken! Vi ser at behovet for at den ble åpnet var svært viktig, så viktig at Johannes gråt da han fikk se at ingen var verdig til å åpne den.
Denne bokrullen var et skjøte! La oss se på et skriftavsnitt fra Det Gamle Testamente, som gjør dette lettere å forstå.
"Jorden må ikke selges for alle tider. For meg hører landet til. Dere er fremmede og gjester hos meg. I hele det landet dere får til eie, skal dere tillate innløsning av jorden. Når din bror blir fattig og må selge noe av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste, komme og innløse det som hans bror har solgt." (3 Mosebok 25:23-25)
Her ser vi at dersom noen kjøpte et stykke land fra sin nabo, ble dette landet hans (som kjøpte) sin eiendom. Men dersom den nærmeste slektningen til den opprinnelige eieren kom og ville kjøpe jordstykket tilbake, måtte den nåværende eieren akseptere dette kravet, uansett hvor lyst han måtte ha til å beholde eiendommen.
Denne loven ble kalt "forløsningen av landet". Kontrakten som ble inngått ved salget av en eiendom var altså et skjøte. Etter at den første artikkelen (avsnittet) i kontrakten (skjøtet) var skrevet, ble bokrullen rullet sammen og forseglet med voks og et stempel. Så ble den andre artikkelen (avsnittet) skrevet, og den samme forseglingsprosedyren ble fulgt. Og slik fortsatte det for hver ny artikkel (avsnitt) i skjøtet (kontrakten).
Hensikten med dette var å beskytte kontrakten (skjøtet) mot forfalkninger. Den beseglede originalen ble tatt med til tempelet og oppbevart i arkivene der, mens en kopi av kontrakten ble lagt åpen fram på et sted hvor alle dokumentene i tempelet kunne studeres.
Hensikten med dette var å beskytte kontrakten (skjøtet) mot forfalkninger. Den beseglede originalen ble tatt med til tempelet og oppbevart i arkivene der, mens en kopi av kontrakten ble lagt åpen fram på et sted hvor alle dokumentene i tempelet kunne studeres.
Dersom en slektning av den opprinnelige eieren leste betingelsene i en slik kontrakt, og han ønsket å kjøpe eiendommen tilbake, kunne han henvende segtil den nåværende eieren. Kunne han legge fram bevis for at han var en nær slektning av den opprinnelige eieren, og ønsket å kjøpe eiendommen tilbake, var den nåværende eieren nødt til å samarbeide. Først gav slektningen det beløp i sølv og gull som var spesifisert i kontrakten, til den nye eieren. Deretter gikk han til arkivet i tempelet, fant bokrullen (kontrakten) og brøt seglene.
For hvert segl som ble åpnet, forsikret partene seg om at betingelsene i kontrakten var blitt innfridd. Etter at kontrakten var blitt tilfredsstillende oppfylt foran alle vitnene, ble eierskiftet erklært, og bokrullen ble brent. Dermed var overdragelsen av eiendommen utført!
For hvert segl som ble åpnet, forsikret partene seg om at betingelsene i kontrakten var blitt innfridd. Etter at kontrakten var blitt tilfredsstillende oppfylt foran alle vitnene, ble eierskiftet erklært, og bokrullen ble brent. Dermed var overdragelsen av eiendommen utført!
Men hva slags "skjøte" var den bokrullen som Gud hadde i hånden i det synet som Johannes fikk se?
Jo, det var et skjøte som gav eiendomsretten til jorden! Før Adam falt i synd, hadde Gud gitt ham eiendomsretten over jorden. Vi leser:
"Og Gud sa: La oss gjøre mennesk er i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden." (1 Mosebok 1:26-28)
Men da synden kom ble jorden fordervet og den ble til den ondes (Satans) enemerker.
"Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet.Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene." (Matteus 4:8-10)
Dersom Satan ikke virkelig hadde eiendomsretten til disse rikene, ville ikke dette vært en reell fristelse! Og Jesus ville selvsagt ikke gå på en løgn om dette. Så Satan fikk virkelig eiendomsretten over jorden. Derfor kalles han også for "Denne verdens gud".
"For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde." (2 Korinter 4:4)
"For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde." (2 Korinter 4:4)
Tilbake til scenen som Johanes så. Vi leser at ingen var istand til å åpne den forseglede bokrullen. La oss nå se litt på hvilke kvalifikasjoner som krevdes fra den som skulle være skikket og verdig til å åpne den.
Siden Adam var den opprinelige eieren, som hadde fått skjøtet fra Gud, måtte den som skulle åpne bokrullen være en slektning av ham - altså et menneske.
Men hvordan kunne et syndig menneske, etterkommer av Adam, være istand til å utføre dette? Dessuten måtte også den som skulle løse ut og kjøpe eiendommen, være så interessert i den at han var villig til å betale hele prisen for eiendommen. Vi må derfor konkludere at dette mennesket kunne ikke være underlagt syndens makt, slik som Adam.
Dette måtte altså være et menneske uten synd, istand til å frikjøpe jorden og samtidig villig til å betale prisen - gjennom tortur og død.
2. ET LAM SOM VAR SLAKTET
"Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl. Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den. Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret. Han kan åpne boken og de sju seglene på den. Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd." (Åpenbaringen 5:1-7)
Mens Johannes gråt fordi ingen var funnet verdig til å åpne seglene på bokrullen, sier en av de eldste til ham: Gråt ikke! Se, løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret. Han kan åpne boken og de sju seglene på den.
Så fikk Johannes se dette Lammet som hadde vært slaktet. Det er Jesus han får se. Men Jesus åpenbarte seg ikke som Guds Sønn. Heller ikke som Menneskesønnen. Nei, her åpenbarer Han seg som et lytefritt lam, det endelige offer for synd.
Det greske ordet for dette lammet er "arnion", som betyr et vakker, lytefritt lite lam.
Jesus var et slikt vakkert lite lam i Guds øyne. Han var ren, uskyldig og lytefri. Det må ha vært smertefult for Faderen å overgi sin Sønn til å drepes, den Sønnen som var avglansen av Hans herlighet og et bilde på Hans vesen!
Så leser vi at lammet så ut som om det hadde vært slaktet. Jesus vil for evig bære merkene etter sin korsdød. Merkene etter den død Han måtte smake for vår skyld - naglemerkene i Hans hender og føtter, tornekronen rundt Hans hode og spydet som ble stukket inn i Hans side.
Hver gang vi ser disse merkene, vil vi i evighet tilbe og takke Ham for Hans uendelige nåde!
Hver gang vi ser disse merkene, vil vi i evighet tilbe og takke Ham for Hans uendelige nåde!
Så får Johannes se at dette vakre, merkede Lammet har syv øyne og syv horn. De syv øynene er et vilde på Den Hellige Ånd, som ser alt. De syv hornene er symbol på styrke, da de viser Jesu autoritet og makt.
------------- fortsettelse følger -------------------