«Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.» (Hebreerne 5:14)

Dette verset taler om åndelig modning, der sanser – i overført betydning – blir brukt om vår evne til å forstå åndelige realiteter og skjelne mellom godt og ondt – altså skille rett fra galt.

Akkurat som barn utvikler sine fysiske sanser, må vi som kristne utvikle våre åndelige sanser. Dette skjer ved øving og bruk.

 

• Sanser (gresk: aisthētēria): indre evne til å sanse og vurdere. Ordet brukes bare én gang i NT, og betyr sanser eller persepsjonsevne, særlig i moralsk/åndelig betydning.
• Øvd (gresk: gēgymnasmena): trent, som i fysisk trening – her: åndelig trening.
• Skille mellom godt og ondt: moralsk og åndelig dømmekraft. 

 

Det handler ikke om tilfeldige følelser, men en øvd følsomhet – som idrettsutøvere trener opp muskler, trener troende opp evnen til å kjenne igjen Guds virke.

Vi kan bruke de fem fysiske sansene som et bilde på hvordan åndelige sanser fungerer i et modent kristenliv. Dette skal vi gjøre, og vi begynner med den viktigste sansen, nemlig synet.

 

 

ÅNDELIG SYN – Å SE MED TROENS ØYE

 

 

Øynene er et av de viktigste lemmene vi har på kroppen. Å kunne se godt er viktig. Uten syn ville vi bokstavelig talt være blinde for omgivelsene våre. Synet gir oss retning, innsikt og orientering. Det er vår mest dominerende sans.

På samme måte som vi har et fysisk syn, så taler Bibelen om å ha et åndelig syn. 

Våre åndelige øyne åpnes for første gang når vi tar imot Jesus, blir frelst og født på ny. Da begynner vi å se Guds rike.

«Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Johannes 3:3)

Som kristne trenger vi å utvikle et godt åndelig syn. Paulus ber for menigheten i Efesus at deres hjertes øyne må bli opplyst. Å se Guds rike krever nytt lys – ved Den Hellige Ånd.

«Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.» (Efeserne 1:17-19)

 

1. Hva handler egentlig åndelig syn om?

 

Åndelig syn er evnen til å se Guds virkelighet og hensikt. Vi ser ikke med de fysiske øynene, men med hjertets øyne, opplyst av Den Hellige Ånd. Det handler om å leve i bevissthet om Guds nærvær, om Hans plan og Hans rike. Det handler om å se Guds gjerninger også når det er usynlig for det naturlige øyet. Det handler om å ha et åndelig klarsyn!

 

2. Hvorfor trenger vi åndelig klarsyn?

 

 a) For å kunne forstå Guds Ord rett.

 

 «Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!» (Salme 119:18)

«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Salme 119:105)

«Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett.» (2 Timoteus 2:15)

 

 b) For å se Guds ledelse og hensikt både i medgang og motgang og ha en retning i livet

 

«Da sendte kongen dit hester og vogner og en stor hær. De kom dit om natten og omringet byen. Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? Han svarte: Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisja ba og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja.» (2 Kongebok 6:14-17) 

Tjeneren så fienden, mens Elisa så Herrens hær. Men Gud åpnet tjenerens øyne – og han fikk fred.

Det åndelig synet er avgjørende for å kunne leve og vandre med Gud. Uten det åndelige synet vil vi streve i mørket og gå oss vill når vi står overfor viktige valg i livet.

Som kristne trenger vi å ha en visjon og en retning for våre liv. Det gjelder både personlig liv, familieliv og tjeneste i Guds rike.

«Uten åpenbaring blir folket tøylesløst. Men lykkelig er den som holder loven.» (Ordspråkene 29:18)

 

 c) For å skjelne mellom ekte og uekte, sant og falskt

 

 «Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være kledd i dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se.» (Åpenbaringen 3:17-18)

Menigheten i Laodikea levde i et åndelig selvberdrag. De trodde at de var rike, men i virkeligheten var den åndelig fattig og naken. De var blinde for de åndelige realitetene.

«Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.» (Matteus 24:4-5)

Legg merke til at Jesus ber oss bruke våre øyne: SE TIL at ingen fører dere vill...

 

d) For å holde blikket festet på Jesus 

 

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.» (Hebreerne 12:2)

Så lenge Peter holdt sitt blikk festet på Jesus, så gikk han bortover vannet mot Jesus, men da blikket hans ble fanget av vinden og bølgene på sjøen – begynte han å synke. (Matteus 14:22-33)

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.» (Kolosserne 3:1-2)

 

 

ÅNDELIG HØRSEL – Å HØRE GUDS RØST

 

 

Hørselen er en av våre viktigste sanser i det daglige liv. Den hjelper oss å kommunisere, forstå, og å respondere. Hørselen gir oss informasjon og hjelper oss å oppfatte og skille mellom ulike lyder. 

 

Har du noen gang lurt på om Gud virkelig snakker – og hvordan du kan vite at det er Ham?

 

På samme måte som Bibelen taler om syn, taler den også om å høre. Jesus sier at de som tror på Ham og følger Ham, også skal høre Hans røst.

«Mine får hører min røst. Jeg kjenner dem, og de følger meg.» (Johannes 10:27)

 

1. Hva er åndelig hørsel?

 

Mange kristne tror at Guds stemme er for «de åndelige», de som er ledere, profeter eller pastorer. Men sannheten er: Hvis du er Guds barn, så har du fått evnen til å høre Ham!

Tenk deg en mobiltelefon med dårlig dekning. Du prøver å høre den du snakker med, men alt du hører er hakkete lyd og forstyrrelser. Hvor ofte har vi ikke opplevd å ringe til noen som sitter i bilen, så blir plutselig stemmen metallisk og høres ut som en «robot». Noen ganger brytes forbindelsen også. Vedkommende var «ute av dekning». 

Mange kristne lever sånn i sitt forhold til Gud. Men det finnes en bedre forbindelse!

Dårlig dekning kommer når vi er for langt unna senderen. Støy kommer fordi det er så mye annet som får slippe til på samme kanalfrekvens. 

Det som likevel er tilfelle, er at: 

• Gud taler. 
• Hele tiden.

Spørsmålet blir derfor: Om du kunne høre Guds stemme med klarhet – i avgjørelser, i relasjoner, i hverdagen. Hva ville det bety for livet ditt?

Vi lever i en tid der det er mye støy og uro rundt oss. Stillhet finnes knapt lenger. Vi blir bombardert av lyder, men det viktigste vi kan høre – Guds stemme – drukner i støyen.

I tillegg opplever mange en hverdag som er mye mer stressende enn for bare noen få år siden.

 

2. Hvordan høre Guds røst?

 

Så hva kan vi gjøre for å høre Guds stemme midt i hverdagen? Jeg vil gi deg noen praktiske steg:

 

a) Still deg tilgjengelig – stillheten er ofte stedet der Gud taler.

 

«... I stillhet og tillitt skal deres styrke være...» (Jesaja 30:15)

 

b) Les Ordet – det er Guds primærerøst.

 

«Å, hvor høyt jeg elsker din lov! Hele dagen grunner jeg på den. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for de er mine til evig tid. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd. Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger. Fra hver ond sti har jeg holdt mine føtter borte, for at jeg kunne holde ditt ord. Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg. Hvor dine ord er søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn! Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Salme 119:97-105)

Å lese mye i Guds Ord gjør at du gjenkjenner Herrens røst, fordi Gud vil aldri tale noe til deg som ikke samstemmer med Hans eget Ord. Derfor er dette også den beste måten å «teste røsten» som taler til deg.

 

c) Forvent at Han snakker – tro kommer av å høre.

 

«Min sønn! Akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale!» (Ordspråkene 4:20) 

«Rop til meg, og jeg vil svare deg, jeg vil forkynne deg store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner.» (Jeremia 33:3)       

Gud vil lede deg – ikke forvirre deg. Han vil vise deg veien – ikke holde den skjult. Når du lærer å høre Guds stemme, forvandles ikke bare dine valg – men hele ditt liv.

«Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, vandre på den!» (Jesaja 30:21)

Åndelig hørsel er evnen til å skjelne og kjenne igjen Guds stemme – slik at vi kan bli ledet, formet og rettledet av Ham. Det handler ikke om en fysisk røst, men en indre overbevisning, et nærvær, eller et ord som «kommer til liv» i vårt indre gjennom Bibelen, bønn, profetisk tale eller samvittigheten.

I Bibelen er hørsel nært knyttet til lydighet – ikke bare å lytte med øret, men å ta til seg og handle på det man hører. I åndelig forstand er det å kunne høre Gud noe dyrebart og nødvendig for et liv i nær relasjon med Ham.

Åndelig hørsel handler derfor om å lytte til Gud – gjennom Ordet, Ånden og samvittigheten.

Om vi kutter ut det som skaper støy og uro, vil vi høre Herren klart og tydelig. Er vi «påkoblet», slipper vi å lete etter signalene når Han taler til oss. Vi er påkoblet, og hans Ånd og kraft får virke i våre liv. Det handler om å søke Gud og være nær Ham – bli værende i Hans nærvær. 

«Den som har ører, han høre hva Ånden sier til menighetene» (Åpenbaringen 2:7) 

Dette gjentas hele syv ganger i Åpenbaringsboken – en tydelig oppfordring til Guds folk i alle tider.

Spørsmålet til deg og meg som kristne er: Klarer jeg å være stille for Herren i denne tiden vi lever i?

«Vær stille for Herren og vent tålmodig på Ham!» (Salme 37:7)

 

 

ÅNDELIG SMAKSANS 

 

 

Vi har fem fysiske sanser. Syn, hørsel, smak, lukt og følelser. Vi har sett på hva Bibelen sier om de to første – syn og hørsel. Vi skal nå se på den tredje sansen, nemlig smak.

Den fysiske smaksansen hjelper oss å kjenne forskjell på god og dårlig mat (og drikke). Vi kan dele smaksansen inn i 4 ulike varianter: Søt, salt, surt og bittert. Smaksansen er kanskje den av våre sanser som er mest individuell fra person til person. Noen liker mat som er salt eller sterkt krydret. Andre liker ting som har en sur og bitter smak. Og så er det mange av oss som liker søtsaker. 

Smaksansen er noe som vi utvikler i løpet av livet. Et lite barn liker søte ting. Men når vi blir voksne, liker vi ofte mat som er mer salt, surt og bittert. Vi utvikler en egen smaksant, som kombinerer de 4 grunnsmakene. Det er mye vi liker i dag, som vi aldri hadde likt om vi ikke hadde tatt en smaksprøve. Noen ganger lengter vi etter ting vi har smakt på, som hadde en god smak.

På samme måte som vi har en fysisk smaksans, så har Gud også gitt oss en åndelig smaksans.

«Smak og se at Herren er god, salig er den mann som setter sin lit til ham.» (Salme 34:9)

 

1. Hva er åndelig smak?

 

Hva er det vi skal smake på, åndelig talt? Hva er vår mat og hva er vår drikke?

 

a) Guds Ord er vår mat

 

Bibelen sier at vi lever ikke bare av vårt daglige brød, men av hvert ord som går ut av Guds munn.

«Han ydmyket deg og lot deg hungre. Han ga deg manna å ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.» (5 Mosebok 8:3)

Jesus siterte dette da han ble fristet av djevelen i ørkenen.

«Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matteus 4:4)

Ordet er som mat (brød, melk, honning, kjøtt). Vi smaker Guds sannhet, Guds løfter og Guds karakter når vi leser.

En av grunnene til at noen troende er så svake, er at de er åndelig underernærte.

«Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse - så sant dere har smakt at Herren er god!» (1 Peter 2:2-3)

Dersom vi utvikler en vane med å lese Guds Ord regelmessig, vil vi mer og mer utvikle en appetitt for Ham.

«Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!» (Jeremia 15:16)

 

b) Jesus er Livets brød

 

Gjentatte ganger i Bibelen blir vi oppfordret til å smake på Guds Ord, men i dette ligger også en dypere mening. For Jesus er Guds Ord i egen person! 

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» (Johannes 1:1)

Gud inviterer oss til et liv i fellesskap med Jesus. Når vi sier ja til å følge Jesus, får vi også smake Hans liv. Jesus er nemlig Livets brød!

«Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.» (Johannes 6:35)

Åndelig smak handler om å erfare Guds nærvær, godhet og sannhet personlig – ikke bare teoretisk. Smaken gir glede og erfaring. Det kristne livet handler om relasjon, ikke bare informasjon og teori.

«Hvor dine ord er søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn!» (Salme 119:103)

 

2. Bare Gud kan tilfredsstille vår åndelige appetitt!

 

Bibelen forteller oss at vi ikke kan bli fornøyd utenfor et forhold til Gud og Hans sønn Jesus.

«Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg over de fete retter. Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.»(Jesaja 55:1-3)  

Disse versene er et bilde av hver og en av oss før vi ga livene våre til Jesus. Vi brukte våre liv på ting som aldri kunne tilfredsstille oss. Men vår åndelige sult er noe bare Gud kan tilfredsstille. 

Det samme gjelder vår åndelige tørst.

«Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann!» (Johannes 4:10-15)

Kvinnen ved brønnen var ikke fornøyd før hun drakk det levende vannet. Vår åndelige appetitt kan kun tilfredsstilles av Gud selv. Han kan både mette oss og slukke vår tørst.

Og da kommer vi også til en annen meget viktig sannhet, som hjelper oss i vår daglige kamp imot synden.

Et av de beste våpen mot synd og fristelse er å forstå at den ikke tilfredsstiller!

«Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik.»(Hebreerne 3:13)

Vi må huske en veldig enkel, men viktig sannhet: Synd tilfredsstiller ikke!

Den kan se veldig fristende og bra ut, men den vil alltid skuffe.

«Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.» (Hebreerne 11:24-26) 

Vår åndelige appetitt trenger å bli renset, slik at den er sunn og raffinert. Spørsmålet vi må stille oss er: «Hva er jeg egentlig sulten på i livet?»               

Vi utvikler en appetitt etter det vi "spiser". I stedet for bare å mate vår kjødelige lyst til glede og selvoppfyllelse, må vi mate vårt "åndelige menneske".

 

3. Ikke alt som smaker godt er sunt

 

 «Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.»(Hebreerne 5:14)

Alle mennesker liker å spise og drikke det som smaker godt. Men vi vet også at det er mye mat som er god på smak, men som samtidig ikke er så sunt å spise. Søtsaker og godteri er et godt eksempel. Et annet eksempel er «fast-food» - eller hurtigmat, som vi sier på norsk.

Det er koselig å ta med barna og gå på Burger King eller MacDonalds. Pizza og kebab er også godt. Men tenkt deg et liv som kun besto av slik mat. Det ville ødelegge helsa. Vi trenger et sunt og variabelt kosthold, som inneholder kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt, brød og melk og mye annet.

Slik er det også med den åndelige maten. Bibelen advarer mot å ta for lett på Guds Ord. Vi trenger å ha en såpass godt utviklet åndelig smak at vi kjenner når den åndelige maten er usunn. For på samme måte som ikke alt som smaker godt er sunt, er det også slik med den åndelige maten.

Åndelig hurtigmat kan noen ganger virke fristende og inspirerende, men den er uten næring.

Noen gode spørsmål å stille seg selv:

• Har du smakt at Herren er god? Hvordan?
• Hva er forskjellen mellom å vite at Gud er god og å erfare det?
• Er det ting i ditt åndelige kosthold som burde byttes ut?

 

 

ÅNDELIG LUKTESANS 

 

  

Lukt er en kjemisk sans som gir oss informasjon om kjemiske molekyler i omgivelsene. Denne sansen er lokalisert i lukteceller øverst i nesen, som sender signaler videre til hjernen, som tolker disse.

Luktesansen i det fysiske livet hjelper oss å identifisere:

• Ting som er friskt eller bedervet (råttent)
• Ting som er velduftende eller illeluktende
• Ting som er farlig (f.eks. røyk eller giftige stoffer)

På samme måte som vi er utstyrt med fysisk luktesans, så taler Bibelen om luktesant i åndelig forstand.

 

1. Hva er åndelig luktesans?

 

Overført til et åndelig liv, vil åndelig luktesans betegne evnen til å:

• Gjenkjenne det som er velbehagelig for Gud og ting som kjennetegner Hans rike.
• Avsløre det som er ondt, falskt eller skadelig.
• Skille mellom ekte og uekte åndelighet.
• Bedømme «åndelig atmosfære» i mennesker, miljøer eller forkynnelse.

Åndelig luktesans innebærer at man blir sensitiv for hva som lukter «rent» eller «bedervet» i åndelig betydning. Den åndelige luktesansen kan også lære oss å kjenne igjen hvor Guds Ånd er til stede, og hva som gleder Gud.

 

a) Kristi vellukt

 

«Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt.» (2 Korinter 2:14–15)

Kristi vellukt er som er parfyme der våre liv og våre gjerninger dufter av Kristus. Dette taler om et liv i lydighet, kjærlighet og åndelig liv. Som troende kan vi «lukte som Jesus» — altså reflektere Hans vesen og Hans liv.

Den som har utviklet åndelig luktesans kan gjenkjenne Kristi nærvær i en forkynnelse, i en samtale eller i et fellesskap.

 

b) Offer og bønn som vellukt

 

Troens offer (tjeneste, lydighet og bønn) stiger opp til Gud som en velduft for Ham.

«Men nå har jeg mottatt alt og har overflod! Jeg har fullt opp etter at jeg har fått gaven dere sendte med Epafroditus. Den er en vellukt, et offer som Gud gjerne tar imot og som er til behag for ham.» (Filipperne 4:18)

«La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn! La mine løftede hender gjelde som et aften-matoffer!» (Salme 141:2) 

 

c) Avsky for synd

 

Synd og urett beskrives som en stank for Gud – noe som frastøter, ikke behager. Gud lukter urett – og avviser det.

«Fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra dere, og jage ham til et tørt og øde land - hans fortropp til havet i øst, hans baktropp til havet i vest. Stank skal stige opp fra ham, en motbydelig lukt. Altfor store ting har han satt seg fore.» (Joel 2:20) 

 

2. Prøv åndene om de er fra Gud!

 

«Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.» (1 Johannes 4:1-3) 

At ting lukter godt, trenger ikke bety at det er fra Gud. Kristi nærvær gir en «lukt/duft» av renhet, fred og hellighet. Vi trenger åndelig dømmekraft. En moden kristen merker når noe er galt – også i forkynnelsen.

Men dette kommer ikke automatisk – det må øves opp. En moden kristen lærer over tid å kjenne «lukten» av det ekte og det uekte. Vi trenger å be om gaven til å prøve ånder. Vær lydhør for uro i hjertet. Lytt til samvittigheten og Den Hellige Ånd.

 

 

ÅNDELIG BERØRING (FØLELSER)

 

 

Den fysiske berøringssansen gir oss muligheten til å føle smerte, varme, kulde og trykk. Disse signalene blir sendt til hjernen, som tolker dem. På samme måte varsler berøringssansen oss også om fare. 

Vi kan også føle glede, sorg, uro og fred.

 

1. Hva er åndelig berøringssans?

 

Akkurat som fysisk berøring kan gi varme, trygghet eller til og med smerte, kan Guds berøring i hjertet gi oss trøst, overbevisning, glede eller «hellig frykt».

«Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!» (Lukas 24:32)

De to disiplene på veien til Emmaus kjente noe i sitt indre – et «åndelig berøringspunkt».

«Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?» (Apgj 2:37) 

Da Peter talte og forkynte evangeliet, traff det tilhørerne i hjertet. De ble beveget av Guds Ånd.

 

2. Tegn på at Gud berører en troendes hjerte

 

a) Overbevisning om synd

«Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom.» (Johannes 16:8)

 

b) Trøst og fred midt i storm, trengsel og sorg

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud.» (2 Korinter 1:3–4) 

«Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» (Filipperne 4:7)

 

c) Hellig frykt eller ærefrykt

«De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke. Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann! For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham, over fiskefangsten de hadde fått.» (Lukas 5:7-9)

 

d) Lengsel etter mer av Gud

«Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn?» (Salme 42:2-3)

Åndelig berøring er Guds måte å gjøre seg erfart på, i våre hjerter, i vår ånd. Det handler ikke bare om følelser, men om et indre liv der Gud får berøre oss med sin kjærlighet, kraft, overbevisning eller fred.

Over tid utvikles en åndelig sensitivitet – man kjenner forskjell på Guds rene berøring og sjelelige, menneskelige følelser.

«Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.»(Hebreerne 5:14)