INNLEDNING

 

 

 De fem ”solas” er fem latinske fraser som ble meislet ut via den protestantiske reformasjonen. Disse fem frasene, eller begrepene, oppsummerer reformasjonens teologiske grunnvoll, som et motstykke til den romersk katolske kirkes lære.

 

Det latinske ordet sola betyr ”alene” eller ”bare”. De fem solas beskriver dermed fem grunnleggende pilarer som den protestantiske reformasjonen hviler på.

 

Vi finner ingen felles skrift fra reformasjonens tid, hvor alle fem solas blir systematisk artikulert og framstilt, men alle de fem solas dukker opp i ulike skrifter av de protestantiske reformatorene.

Vi lever i en tid hvor det kanskje er større og hardere slag på den sunne lære enn noen gang før. Derfor er det også viktigere enn noen gang at vi holder fram disse sannhetene og strider for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige.

 

”Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den troen som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige.” (Judas vers 3)

Vi skal derfor se nærmere på disse 5 pilarene…

 

 

 

     1.  SOLA SCRIPTURA

 

 

 

Sola Scriptura betyr ”Skriften alene”, og er et uttrykk for læren om at Bibelen er Guds eget Ord til oss. Videre er Bibelen den eneste autorative standard for den kristne lære og vår daglige vandring.

 

”Hele skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.” (2 Timoteus 3:16-17)

 

Av dette følger et prinsipp som sier at ”skriften tolker skriften”. Dette at Bibelen krever ingen tolkning utenfor seg selv, står i direkte opposisjon og kontrast til den katolske kirkes lære og på samme måte den ortodokse. Disse sier lærer nemlig at Bibelen kun kan bli autentisk tolket via tradisjonen.

 

Sola Scriptura var selve kampropet til den protestantiske reformasjonen. I århundrer hadde den romersk katolske kirke gitt sine tradisjoner enn høyere autoritet enn skriften. Dette resulterte i mange skikker som var direkte motstridende til Bibelens lære. Noen eksempler på dette er bønn til Maria og til såkalte ”helgener”, avlatslære, pavens autoritet m.m.

 

Bibelen er Guds Ord. Det er intet annet skrift som kan påberope seg det samme. Bibelen erklærer seg selv for å være innåndet av Gud og dermed ufeilbarlig. Gud motsier ikke seg selv. Derfor kan vi ikke akseptere skikker og tradisjoner som ikke er forenlig med Guds eget Ord.

 

Sola Scriptura er ikke et direkte argument mot tradisjonen, så lenge tradisjonen er bibelsk. Sola Scriptura er først og fremst et argument mot ubibelske eller anti-bibelske læresetninger. Vi kan vite, uten skygge av tvil, at Skriften er sann, autorativ og pålitelig. Det samme kan ikke sies om våre tradisjoner, skikker og lærer.

 

Dette budskapet har relevans også i dag. Hva er det vi bygger vår lære på? Er det Guds Ord, slik det er nedfelt i Den Hellige Skrift? Eller tar vi for stor hensyn til tradisjoner og menneskelige overleveringer som ikke har røtter i Skriften?

 

”Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!” (Markus 7:7-9)

 

Guds ord er evig.  Det er uforanderlig, guddommelig inspirert og den eneste autoritet for liv og lære. Ingen ting kan settes over Skriften - ingen pave, intet kirkemøte, ingen tradisjon. Derfor er det så viktig at vi i dag ber om en Bibelvekkelse! At Guds folk vender tilbake til Skriften, og lar den være fundamentet for vår tro. Det er ikke Guds Ord som skal tilpasses vår tid, det er vi som må bøye oss for Guds Ords autoritet. Når alt kommer til alt så er det Gud som har rett!

 

 

 

     2.  SOLUS CHRISTUS

 

 

 

Solus Christus er læren om at Kristus er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker, og videre at det er frelse kun gjennom Ham. Solus Christus betyr ”Kristus alene”.

 

”Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.” ( Ap gjerninger 4:12)

 

”Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Johannes 14:6)

 

”For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.” (1 Timoteus 2:5)

 

Uttrykket Solus Christus understreker den viktige rollen Jesus har i selve frelsesverket. Frelsen er kun tilgjengelig gjennom Jesus.

 

Dette står i motsetning til den katolske (og ortodokse) lære, som sier at frelsen gis via kirken og sakramentene. Det finnes ingen frelse i å være medlem av en kirke, enten den er katolsk, ortodoks, luthersk, metodistisk, baptistisk eller pentecostal. Bare Jesus frelser!

 

Reformatoren Jean Calvin sa det slik: ”Vi ser til Kristus alene for guddommelig nåde og kjærlighet.”

 

Dette budskapet er viktig også i dag. Det er bare Jesus som frelser – ikke noen annen, enten det er personer, kirker, organisasjoner, tradisjoner eller sakramenter.

 

Mye av vår tids forkynnelse handler om å få et bedre selvbilde, eller fokus er rettet mot hvor mye Gud vil velsigne oss. Apostlenes forkynnelse var annerledes: De forkynte Jesus Kristus korsfestet, og oppstanden. I dag må vi spørre oss selv: er forkynnelsen vår korsmerket? Har vi forstått den vertikale og horisontale betydningen av korset?

 

 

 

     3.  SOLA GRATIA

 

 

 

Sola Gratia betyr ”Nåde alene” og er læren om at frelsen kommer alene av guddommelig nåde, som er ufortjent. Dette betyr at frelsen er en ufortjent gave fra Gud, til de som tror på Jesus og har gitt sine liv til Ham.

 

”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.” (Efeserne 2:8-9)

 

La oss se litt nærmere på dette. Her leser vi at Guds instrument for å frelse oss er Hans nåde. Dernest ser vi at denne frelsende nåde er gitt oss ved tro. Troen er altså den kanalen der Guds nåde flyter. For det tredje, ser vi at ingenting av dette er vår egen fortjeneste, ikke engang evnen til å tro!

 

Hele frelsen er en gave fra Gud, derav begrepet Sola Gratia – nåden alene!

 

Vi at vi som har frelst har ingenting å skryte eller rose oss av. Det vil ikke være noen i himmelen som kan si: ”Jeg kom hit ved egen innsats”.

 

Sola Gratia står som et motstykke til det som kalles for Synergisme – som sier at ”Gud og mennesker arbeider sammen for frelse”.

 

Sistnevnte syn er det rådende blant romersk katolske og ortodokse. Men det er stadig flere og flere protestantiske samfunn som adopterer denne tanken. Disse vil ikke benekte den rolle som Guds nåde spiller i selve frelsesverket, men de vil samtidig si at man må gjøre sin del, enten ved å ta del i sakramentene (den romersk katolske versjon) eller ved å vise at man er blitt omvendt ved at troen viser seg i gode gjerninger.

 

Det er en problematisk materie dette her, fordi vi kan ikke avskrive verken nåden, troen eller troens frukt ved gode gjerninger. Likevel må vi vokte oss for å legge noe til Sola Gratia. Dersom det kreves noe mer, da er fortsatt nåden nødvendig – men ikke tilstrekkelig. Dette er en farefull vei å ta inn på.

 

Vi trenger å holde fast ved at det er Gud som gir en person den nødvendige tro til å omvende seg og tro på evangeliet. Vår omvendelse og tro er et gjensvar på alt det som Gud har gjort for oss, ikke en gjerning som vi gjør for å bli frelst.

 

Reformatorene følte seg tvunget av Skriftens vitnesbyrd til å hevde at vi er frelst av nåde alene. Ethvert annet syn på frelsen frarøver Gud den ære som rettmessig tilhører Ham, og gir mennesket rom for å rose seg av seg selv.

 

Om vi ikke kjenner til hva synden er og gjør med et menneske, forstår vi heller ikke nåden. I dag forkynnes det mye nåde, men har folk forstått bakgrunnen for Guds uendelige nåde? I dag nevnes ikke ordet synd i noen særlig grad. Men vi forstår ikke hvorfor Jesus måtte dø, om vi ikke forstår hva vår egen synd forårsaker. Jeg har merket meg at mange kirkesamfunn har fjernet sanger som handler om Jesu blod fra sine sangbøker. Når de 'nye' sangbøkene kom forsvant også mange av sangene om Jesu Kristi blod. De egnet seg ikke lenger i en moderne tid som vår. Dermed forsvant selve grunnlaget for å forstå frelsen.

 

 

 

4. SOLA FIDE

 

 

 

Sola Fide betyr ”troen alene” og er læren om at rettferdiggjørelsen mottas av tro alene, uten noen behov av gode gjerninger. I klassisk protestantisk teologi er den frelsende tro alltid dokumentert ved gode gjerninger. Men den er ikke bestemt ved gode gjerninger.

 

Dette var en sannhet som særlig Luther var meget opptatt av. Mennesket kan ikke rettferdiggjøres via egne gjerninger eller prestasjoner.

 

På grunn av av syndefallet ble Adam og alle hans etterkommere juridisk erklært skyldige for Gud.

 

”Derfor ,likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle…” (Romerne 5:12)

 

På samme måte blir vi også erklært rettferdige på grunn av Jesu offer.

 

”Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.” (Romerne 3:21-24)

 

Og denne rettferdiggjørelsen, som kommer ved tro alene (Sola Fide), gir oss fred med Gud!

 

”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Romerne 5:1)

 

Dette er et viktig budskap også i dag! Det er mange som forsøker å tekkes Gud ved egne gjerninger, enten det er bevisst eller ubevisst. Men de gode gjerninger gir oss ingen fortrinn innfor Gud når det gjelder frelsen. Vi kan uansett ikke fortjene frelsen, men den gis oss uforskyldt, av bare nåde.

 

Slik er det også med Guds rettferdighetsgave. Den mottas ved tro alene.

 

Hva er tro? Prestasjon eller gave? Holder Jesu frelsesverk, eller må noe legges til? Viktige spørsmål som det ikke alltid gis klare svar på i en tid som vår.

 

 

 

     5.  SOLI DEO GLORIA

 

 

 

Uttrykket Soli Deo Gloria betyr ”ære til Gud alene”. Dette begrepet står for læren om at all ære tilhører Gud alene. Hele forsoningsverket er utført til Guds ære.

 

Grunnen til at Gud rettferdiggjør menneskeheten er å gjøre kjent for all skapningen Guds ære i å frelse sitt folk. Arbeidet for å frelse sitt folk er en handling som Gud utfører alene. Mennesket har ingen del i dette. Derfor er det også ene og alene Gud som all ære skal ha!

 

Dette står som et motstykke til den romersk katolske kirkes lære, som opphøyer paver og et stort antall av såkalte helgener. Men disse menn og kvinner, og det kirkelige hierarki, er ikke verdig den ære og herlighet som blir tillagt dem. Man skal ikke opphøye slike mennesker for deres gode gjerninger, men i stedet gi æren til Gud, som er skaperen og helliggjøreren av disse menn og kvinner - og deres gjerninger.

 

”Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære.” (1 Korinter 10:30)

 

Hva har så dette å si til oss som lever i dag? Mye! Et av de største utfordringer som vi står overfor i dag, er at Guds Menighet er infisert av en hel del menneske-sentrert teologi. Men vi trenger å vende tilbake til en mer Gud-sentrert lære og praksis.

 

Om vi leser i kristne aviser og tidsskrifter, så ser vi at den ene etter den andre opphøyes og tillegges ære for sitt arbeide i Guds rike. Det er i utgangspunktet i orden å vise respekt og anerkjennelse for det som Guds tjenere gjør. Det er intet galt i det. Men vi ser hvordan enkelte av Herrens tjenere mottar både ære og anerkjennelse på en slik måte at det grenser til tilbedelse!

 

Mye av det vi holder på med i dag bygges rundt en plattform, eller handler om visse forkynnere eller lovsangere. Men Bibelen forteller oss at menneskets fremste hensikt og høyeste gode er å ære Gud med ord og liv, og finne sin dypeste tilfredsstillelse i Ham.

 

Vi ser idag visse kjente predikanter som har opparbeidet seg et stort navn både nasjonalt og internasjonalt. Disse bruker dette for alt det er verdt, for å samle mye penger og rikdom rundt seg selv. Dette skjer ikke bare i USA, men vi kan jo ta USA som et eksempel i og med at de mest kjente eksemplene kommer derfra.

 

Mange av disse predikantene distanserer seg fra vanlige enkle troende, og det er forbudt å ytre kritiske meninger om disse, deres lære og deres praksis. De reiser rundt i private fly, går rundt i meget dyre skreddersydde spesialklær, booker seg og staben inn på de dyreste og mest luksuriøse hoteller når de reiser rundt og har møter, kampanjer og konferanser.

 

”Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.” (Jesaja 42:8)

 

”Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og pris i all evighet! Amen.” (1 Timoteus 1:17)

 

”Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!” (Åpenbaringen 14:7)

 

Jeg mener at mange av disse ”storkanonene” setter seg selv i en livsfarlig posisjon, idet de tar imot ære og tilbedelse til seg selv – i stedet for å gi Gud all ære! Derfor ønsker jeg å bare rope ut: Soli Deo Gloria!

 

 

 

     6.  OPPSUMMERING

 

 

 

La oss ta en liten oppsummering av det vi har sett på:

 

    1.     Hvordan blir en person rettferdiggjort for Gud?

        Svar: Gjennom tro alene – Sola Fide!

    2.     Ved hvilket grunnlag er vi rettferdiggjort for Gud?

         Svar: Ved nåden alene – Sola Gratia!

    3.     Gjennom hvem er vi rettferdiggjort for Gud?

        Svar: I Kristus alene – Solus Christus!

    4.     Hva er den eneste guddommelige autoritet for den kristne i spørsmål om tro og lære?

        Svar: Skriften alene – Sola Scriptura!

    5.     Hvem tilhører all ære og herlighet vedrørende vår rettferdiggjørelse?

        Svar: Æren tilhører Gud alene – Soli Deo Gloria!