- JEG HAR ALLTID TRODD PÅ GUD!

Det er den verdensberømte vitenskapsmannen Albert Einstein som sier dette. 
Relativitetsteoriens far ble grundig mistolket når det gjaldt hans Gudstro. Han sier:

"Den alminnelige forestilling om mitt angivelige ateistiske livssyn er en komplett misforståelse.

Mennesker som har gitt seg i kast med mine vitenskapelige teorier har enten forstått dem dårlig eller fullstendig misforstått hva jeg har sagt. Resultatet er blitt at de har spredd vrangforestillinger om at jeg skulle være fiendtlig innstilt til religionen.

Jeg tror tvert i mot på en personlig Gud og kan med god samvittighet si at jeg aldri et eneste minutt av mitt liv har hyllet en ateistisk livsanskuelse.

Allerede som ganske ung student forkastet jeg 1880 årenes vitenskapelige innstilling, og jeg finner så vel Darwins som Haeckels og Huxleys teorier som ubehjelpelig foreldet.

Og om de fleste representanter for den sanne vitenskap kan sies å være enige om at vitenskapen ikke er noen fiende av religionen.

For mitt eget vedkommende er jeg overbevist om at uten religionen ville menneskeheten befinne seg på et langt lavere utviklingstrinn. Religionen har vært selve drivkraften til menneskenes framdrift."

INNLEDNING

“For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.” (Romerne 1:16-17)

Evangeliet handler om tro. Det er Guds kraft til frelse for hver den som tror. Vi vet at det er troen som frelser. Vi er Gods barn fordi vi satte vår tro til det verk som Jesus gjorde for oss på Golgata, og da han sto opp fra de døde.

Men vi ser at tro handler om mye mer enn bare ved å bli frelst og født på ny. Bibelen sier at "den rettferdige skal leve ved tro". Vi ser at troen er en livsnødvendighet for at vi skal fungere som kristne!

Mange mennesker har lidd under feilaktig forkynnelse om tro. Dette har gitt dem en negativ holdning til ordet tro. De kan ha hørt at de har ikke nok tro, eller for lite tro, eller at de er syke bare på grunn av mangel på tro. Folk synes å mene at noen kristne er bedre kristne enn andre, fordi de har mer tro. Dette har ledet mange gode kristne inn i fordømmelse, stress og forvirring angående dette med tro.

Det er veldig lett å komme inn fordømmelse hvis du får en feil tenkning og holdning til troens ord. Derfor er det så viktig at vi har en sunn og positiv undervisning om hva Bibelen sier om tro

1. TROENS OPPRINNELSE

Gud er troens Gud. Han er den som oppfant troen. Det første kapittelet i Bibelen viser oss hvordan Gud presentere seg som troens Gud. Han talte ut i tro, og skapte hele verden gjennom de ord Han talte! (1 Mosebok 1)

"Han talte, og det skjedde. Han bød og det sto der." (Salme 33:9)

Vi må forstå at fordi Gud er troens Gud, så omgir Han seg med tro. Dette er grunnen til at Gud forventer tro fra de som omgås med Ham.

“Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.”(Hebreerne 11:6)

Dette er fordi tro rett og slett er Guds egen natur!

2. ALT I GUDS RIKE FUNGERER VED TRO

Vi så på uttrykket "Den rettferdige skal leve ved tro". Dette uttrykket står flere steder i Bibelen, og forteller oss at tro er en livsstil! Det er bare én måte å leve det kristne livet på, og det er ved tro!

Vi finner dette uttrykket på følgende steder i Bibelen:
(Romerne 1:17) (Galaterne 3:11) (Hebreerne 10:38) (Habakkuk 2:4)

Vi skal se at alt som Bibelen taler om har med tro å gjøre. Fordi alt i Guds Rike fungerer ved tro! Tro er nøkkelen som låser opp for deg alt du trenger for å leve som en god kristen. Tro er involvert i alt vi mottar fra Gud.

1) Vi blir frelst ved tro.

“For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.” (Efeserne 2:8)

“For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp frade døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.”(Romerne 10:8-10)

2) Vi blir åndsdøpt ved tro.

“Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?”(Galaterne 3:5)

3) Vi blir helbredet ved tro.

Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se.”(Ap gjerninger 3:16)

“I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring.” (Ap gjerninger 14:8-10)

4) Vi får bønnesvar ved tro.

“Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere har fått det, så skal det bli gitt dere.”(Markus 11:24)

“Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.”(1 Johannes 5:14-15)

5) Vi seirerved tro.

”For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.”(1 Johannes 5:4)

6) Vi behager Gud ved tro.

“Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.” (Hebreerne 11:6)

7) Vi blir rettferdiggjort og velsignet ved tro.

”Det er som med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn. Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve. Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.”(Galaterne 3:6-14)

8) Vi blir bevart og holdt oppe ved tro.

“dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.”(1 Peter 1:5)

9) Nådegaver virker ved tro.   

”Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk  gave, skal han bruke den i samsvar med troen.”(Romerne 12:6)

10) Vi vandrer og lever ved tro.        

”For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.” (2 Korinter 5:7)

Det er troen som setter grensene for hva Gud kan gjøre i ditt liv! Her kommer noen grensesprengende bibelvers:

a) "Deg skje som du tror” (Matteus 8:13)
b) "Alt er mulig for den som tror" (Mark 9:23)
c) "Dersom du tror, skal du få se Guds herlighet" (Johannes 11:40)
d) "Etter som han har tro til " (Romerne 12:6)
e) "Alt som ikke er av tro, er synd" (Romerne 14:23)

Så du kan bevege deg bare innenfor det området du har tro for. Det er troen som setter grensene i ditt liv som en kristen.

• Mer tro = større bevegelsesfrihet!
• Mindre tro = redusert bevegelsesfrihet!

Derfor er det så viktig å ha en tro som stadig vokser!

“Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, som rett og riktig er. For troen vokser rikt hos dere, og kjærligheten dere imellom blir større hos hver enkelt av dere.” (2 Tessaloniker 1:3)



3. TROEN KAN MÅLES

Bibelen taler om tro som noe målbart. Troen er ikke konstant, men det er en gave fra Gud som kan vokse eller avta, alt etter hva vi gjør med den. Bibelen sier at Gud har gitt alle troende et mål av tro.

“For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.” (Romerne 12:3)

Ordet måler en veldig interessant og beskrivende ord i denne sammenhengen. Det forteller oss at vi har mottatt en bestemt mengde tro. Men det forteller oss også at det er mulig å øke dette målet av tro.

La oss ta en titt på de forskjellige gradene av tro som er nevnt i Bibelen:

a) Ingen tro (Markus 4:40)
b) Liten tro (Matteus 14:31)
c) Svak tro (Romerne 4:19)
d) Stor tro (Matteus 8:10)
e) Sterk tro (Romerne 4:20)
f) Full av tro (Ap gjerninger 6:5)                                                                                                                                      g) All tro (1 Korinter 13:2)                                                                                                                                                h) Fullkommen tro (Jakob 2:22)

Mange har motforestillinger når vi snakker om å ha stor eller liten tro. Men Bibelen gir oss en oppskrift som vil hjelpe oss å forstå dette, slik at vi kan unngå å ha en anstrengt holdning til dette temaet.

Først må vi forstå at tro er ingen prestasjon! Vi må aldri legge noen prestisje i dette, eller opptre hovmodig og arrogant overfor mennesker som kanskje ikke har samme mål av tro som vi har. Bibelen lærer oss å ta vare på den som er svak i troen, uten å fordømme eller gjøre oss til dommere over hans tanker.

“Ta dere av den som er svak i troen uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.” (Romerne 14:1)

Dernest må vi forstå at det var Jesus selv som snakket om å ha stor eller liten tro! Jesus beklaget at disiplene hadde for liten tro. Så dette er ikke noe som en eller annen smart predikant har funnet på. Dette betyr at hvis du snakker negativt om predikanter som forkynner om å ha stor eller liten tro, så snakker du negativt om Jesus! Det er faktisk ingen predikant som har forkynt så radikalt om dette som nettopp Jesus!

4. HVA ER TRO?

a) Tro er full visshet.

La oss ta for oss Bibelens egen definisjon av ordet tro. Vi finner den i Hebreerbrevet:

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser."(Hebreerne 11:1)

Troen sier ikke "kanskje" eller "Jeg vet ikke". Troen vet 100% sikkert! Du bare vet at du vet at du vet at du vet at det er slik! Troen gir sikkerhet til håpet, slik at det blir konkret og håndgripelig.

Vi kan også se på et par ord fra den greske grunnteksten, og deres betydning:

• Tro (gresk: "Pistis") = Substantivet tro, noe som betyr en sterk overbevisning og visshet.

• Å tro (gresk: "Pistevo") = å være overbevist om, å ha tro, tillit.
      Dette ordet (verbet) betyr å tro i betydningen av å være helt overbevist om saken.

Tro er ikke det samme som å anta. La oss ta et eksempel. Hvis du planlegger en ferie sammen med noen venner, og en av dem spør deg om det vil bli fint vær den kommende uka. Da kan du svare at du "tror" det vil bli fint vær. Men dette er absolutt ikke den troen Bibelen snakker om. Dette er ikke full visshet, men kun antakelser. Du har kanskje hørt nyhetene på TV eller radio, der reporteren sa at været blir bra neste uke. Men denne vær-rapporten er ikke noe grunnlag for tro slik vi snakker om her. Det er ikke rom for tvil eller usikkerhet i troen.

Det er også svært viktig å se forskjellen mellom guddommelig tro og menneskelig tro. Alle mennesker har den naturlige evnen til å tro at stolen vil holde deg når du sitter på den, at prislappen stemmer når du handler i butikken, eller at brua vil holde når du kjører bilen over den. Du kan kalle disse tingene tro, men det er ikke guddommelig tro!

Tro er overbevist lenge før den kan se eller føle noe. Troen er et bevis på innsiden av deg for ting du ikke kan se. Når troen griper tak i noe usynlig, vil denne troen omskape dette usynlige, sli at det blir en synlig fysisk virkelighet. Det var på denne måten Gud skapte hele verden!                                    

“Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.” (Hebreerne 11:3)

b) Hjertetro - ikke forstandstro.

Guddommelig tro kommer fra hjertet, ikke forstanden. Den opererer ikke i hodet ditt.
Med hjertet tror vi til rettferdighet. (Romerne 10:10)

“Da de var kommet til folkemengden, kom en mann fram til ham, falt på kne for ham og sa: Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er månesyk og lider ille, for ofte faller han i ilden og ofte i vannet. Jeg brakte ham til disiplene dine, men de var ikke i stand til å helbrede ham. Da svarte Jesus og sa: Å du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg! Og Jesus truet ham, og den onde ånden for ut av ham. Og gutten ble helbredet fra samme stund. Da disiplene ble alene med Jesus, gikk de til ham og spurte: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Han sa til dem: For deres vantros skyld! Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere.” (Matteus 17:14-20)

Her i Matteus 17 kommer en mann til Jesus med sønnen sin, som er besatt av en ond ånd. Disiplene hadde prøvd å drive ut den onde ånden, men uten å lykkes. Hvorfor?

De prøvde med sine egne menneskelige anstrengelser, og det går ikke!

Jesus sier at tro så lite som et sennepsfrø kan flytte fjell. Et lite frø av Guds tro er mye større og utretter mer enn all menneskelig tro i hele verden! I denne episoden, prøvde disiplene å drive ut den onde ånden ved forstandstro. Men hvis de hadde fulgt sitt hjerte, ville de ha klart det uten noen anstrengelse i det hele tatt...

Også i dag prøver mange mennesker å tro med forstanden (hodet). Men forstandstroen er sjelisk, og kan ikke anvendes i den åndelige verden.

“Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.” (1 Korinter 2:14)

Guds Ord og Hans tiltale til oss, må smelte sammen med våre hjerter (ikke hoder). Og dette skjer bare ved tro.

“For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.” (Hebreerne 4:2)

Troen flytter fra hodet til hjertet når vi grunner (mediterer) på Guds Ord.

“Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.” (Salme 1:1-3)

“Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn. Du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den. Da skal du lykkes på dine veier, og da skal du gå klokt fram.”(Josva 1:8)

Det er ofte på dette punktet mange kristne faller av i sin trosvandring.

Sinnets tankemønster er som en gift, som ofte forsøker å kvele troen. Vi har tankemønstre som heller vil handle og gjøre ting som er basert på ytre omstendigheter, i stedet for å tro blindt på Guds Ord og løfter. Disse tankene sier: "Ja, jeg vet at Ordet sier så og så.... Men det fungerer nok ikke for meg... "

La oss nå sammenligne to personer i Bibelen, for å se hva slags tro de hadde.

Vi starter med disippelen Tomas:

“Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro! Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.” (Johannes 20:24-29)

Hvorfor var det så vanskelig for Tomas å tro at Jesus var i live?

Tenk på det. Tomas hadde sett hvordan neglene ble slått inn i Jesu hender og føtter. Han hadde sett hvordan de gjennomboret Jesus med et spyd. Han hadde sett tornekronen. Tomas hadde virkelig sett Jesus dø der på Golgata! Og alle de naturlige sansene gikk imot det budskapet han hørte fra de andre disiplene. Tomas brukte sin hodekunnskap (basert på sansene) i stedet for hjertetroen.

La oss nå ta en titt på Abraham:

“Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne - den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til. Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han ga Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre.”(Romerne 4:16-21)

Tomas hadde en tro som var relatert til sansene - hva han kunne se, høre eller føle. Denne troen sa: "Jeg kan ikke tro før jeg kan se og føle... "

Men Abraham trodde Guds Ord, og han tok ikke hensyn til sin egen forstand og naturlige sanser. Men hva stolte Abraham da på, siden det ikke var hans egne følelser eller kunnskap?

Jo, han satte sin lit til hva Gud hadde sagt!

La oss summere opp hva som kjennetegner den slags tro som Abraham hadde:
- Troen er forankret i Guds Ord
- Troen frembringer det usynlige, og gjør det synlig
- Troen er fullstendig overbevist om at Guds løfter er sanne, og holder derfor fast på dem
- Troen mottar de ønskede resultater.

Alt for mange kristne har en "Tomas-tro", mens de burde hatt en "Abraham-tro".
Det er lettere å sette sin lit til sin egen kunnskap, erfaring, følelser og sanser, enn det er å stole på Gud og Hans ord.

Men denne naturlige "Tomas-troen" fører bare til nederlag og resignasjon. Nei, vi må lære av Abraham. Han tvilte ikke på Guds løfter, men ble sterk i troen!

5. FORSKJELLEN MELLOM TRO OG HÅP

”Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”(1. Kor 13:13)

Paulus skrev ikke dette for å få oss til å tro at tro og håp er mindre viktig enn kjærlighet! Nei, alle disse tre elementene er grunnsøyler i kristenlivet, og de fungerer sammen! Hver av dem har sin egen funksjon, men de kan ikke erstatte hverandre! Vi kan ikke sette kjærligheten i stedet for håp, eller kjærlighet i stedet for tro. Ei heller kan vi sette troen i stedet for kjærlighet, eller håp i stedet for tro. Derfor må vi lære å se forskjellen mellom håp og tro.

a) Håp (gresk "Elpis")

Håpet ser fremover mot en forløsning. Det er alltid noe som ligger i fremtiden. Håp er futurum. Du håper og setter din lit til noe som er ment å skje i fremtiden.

”Og til hans navn skal hedningefolkene sette sitt håp.”(Matteus 12:21)

”Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli.” (Romerne 4:18)

”For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser?” (Romerne 8:24-25)

Håp har å gjøre med forventning. Det har et mål, noe å strekke seg etter i fremtiden.

Bibelsk håp må ikke forveksles med det å ønske noe. Å ønske noe er ikke det samme som det er å ha guddommelig håp. Håpet er mye sterkere enn et ønske, fordi håpet er basert på en sterk indre forventning, som er tent av et guddommelig løfte.

b) Tro (gresk: "Pistis")


Troen sier: "Det er mitt, og jeg har det NÅ!"

Dette er en overbevisning om at du eier noe, uten å se det eller erfare det. Jesus sier at vi skal tro at vihar fått det, og så vil vi motta det.

“Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere har fått det, så skal det bli gitt dere.”(Markus 11:24 norsk oversettelse av 1978)

Vi kan se dette svært tydelig i forbindelse med bønn:

“Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.”(1 Johannes 5:14-15)

”Vi får det når vi ber, og ikke når det skjer”…..

Noen sier: "Jeg tror at jeg skal bli helbredet en dag... ". Men dette er ikke tro, det er håp.
Troen sier: "Jeg handler på Guds ord, og jeg mottar min helbredelse AKKURAT NÅ!"

Dersom du trenger helbredelse for en sykdom i kroppen din, så ønsker du den ikke en gang i fremtiden, så sant du kan få den nå. Du ønsker å bli helbredet så snart som mulig - spesielt hvis du har smerter!

Søker du dåpen i Den Hellige Ånd, så du vil ha den nå- ikke om 5 år!

Hvis du trenger å bli frelst, kan du ikke skyve det foran deg et sted i fremtiden. Det kan bli for sent!

 ”Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!” (Jesaja 55:6)

 ”For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!” (2 Korinter 6:2) 

For mange mennesker har en slik nøling ført til at det har blitt for sent! Ingen kjenner morgendagen...

Slik er det også med håpet. Det må vokse til en aktiv tro!

Troen gjør at håper blir til konkret visshet. All tro starter med håp, så jeg prøver ikke å undervurdere betydningen av håp. Men det er fortsatt sant at det er bare når håpet omskapes til tro at mirakler kan skje!

6. TROENS LOV

På samme måte som det finnes fysiske lover for energi, arbeid, vekt osv, vil du også finne at det er "åndelige lover" i Guds rike. En av dem er troens lov.

”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.” (Romerne 3:27)

- Spørsmål: Hva er en lov?
- Svar: Noe som alltid gjentar seg når betingelsene innfris.

Vi har andre åndelige lover, som f.eks:
- Livets Ånds lov (Romerne 8:2)
- Loven om å så og høste (2 Korinter 9:6.) (Galaterne 6:7-8)

Så hvilke betingelser har troens lov for at den skal fungere?
1) Tro med hjertet, uten å tvile.
2) Tal ut med munnen det du tror i ditt hjerte.

”Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.” (Romerne 10:10)

”Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! - så tror også vi, og derfor taler vi.” (2 Korinter 4:13)

“Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.” (Markus 11:23-24)

Vi kan illustrere dette med et eksempel...

La oss si at du planlegger å bygge et lite hus, og du trenger noen materialer til denne jobben. Så hva gjør du da? Jo, du gjør følgende:

- Du ringer og bestiller materialene.
- Du spesifiserer hva slags materiell og hvor mye du trenger av det.
- Du tviler ikke på at du får akkurat det du har bestilt (rett vare og riktig mengde).
- Du tror at du får det du bestilte.
- Du mottar materialene.

Det fungerer på samme måte i Guds Rike. Undere vil forløses i ditt liv når du begynner å følge denne enkle oppskriften:
1) DU SIER DET!
2) DU TVILER IKKE!
3) DU TROR DET!
4) DU MOTTAR DET!

Det er veldig viktig å la vår tro tale! Når vår munn taler det vi tror i våre hjerter, forløses troen. Guds Ord taler, og det skjer...

“For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.” (Salme 33:9)

Troen nevner det som ikke er til, som om det var til!

 “slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne - den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.” (Romerne 4:17)

Å tro at vi allerede har det vi har bedt om uttrykkes ved at vi snakker om det som om det allerede er en fysisk realitet.

Legg merke til at det ikke står noe om å ”tale om det som er til, som om det ikke er til”. Kan du se forskjellen? Her er det en del som misforstår trosforkynnelsen, i det de tror de skal lyve om sin tilstand.

Et eksempel på dette kan være helbredelse. En person som tror Gud for å bli helbredet på grunnlag av Guds Ord, skal ikke si at man ikke har smerter, så lenge smertene raser gjennom kroppen! Nei, du skal erkjennetingenes tilstand og innrømme dine smerter, samtidig som du bekjenner Guds løfter om helbredelse!

Dette er noen av løftene du kan bekjenne:

- Ved Hans sår er jeg helbredet (Jesaja 53:5)
- Han tilgir alle mine synder og leger alle mine sykdommer (Salme 103:3)
- Gud vil holde sykdom borte fra meg (2 Mosebok 23:25-26)
- Gud er Herren min lege (2 Mosebok 15:26)
- Alle Guds løfter tilhører meg i Kristus Jesus (2 Korinter 1:20) (Romerne 8:32)

Du kan si: "Jeg er helbredet ved Jesu sår", selv om kroppen din er full av sykdom og smerte! Du fornekter ikke dine smerter, samtidig som du tror på og bekjenner din helbredelse!



7. LOGOS OG RHEMA

I vårt språk har vi bare ett uttrykk for "Guds Ord", nemlig "Guds Ord". Men i den greske grunnteksten finner vi to forskjellige ord, Logos og Rhema. Og vi kommer til å se at de ikke har samme betydning!

a) Logos

Logos stå for hele Guds skrevne ord, eller nærmere bestemt Bibelen! Vi kan si at Logos er det generelle Ordet fra Gud. Derfor kan vi definere det som "Guds ord i ubestemt form".


b) Rhema

Et Rhema betyr at Guds ord taler direkte til deg i din situasjon. Dette er et bestemt ord, talt av Gud, i en bestemt situasjon, til deg som en bestemt person! Så et Rhema er "Guds Ord i bestemt form".

Mens Logos taler generelt om for eksempel Guds vilje til å frelse og helbrede, så er Rhema en direkte tale til deg at Gud ønsker å frelse og å helbrede deg! Et Rhema er altså en personlig åpenbaring (Rhema) som er basert på Guds Ord (Logos). Så du ser at Guds Ord må bli en personlig åpenbaring for deg. Det må bli ditt!

La oss ta en titt på et skriftavsnitt som viser oss dette svært tydelig...

“Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg."(Matteus 14:22-32)

Når Peter her går på vannet mot Jesus, går han på helt trygg grunn - som å gå på fjellgrunn!

Hvorfor? Jo, fordi Peter gikk på et rhemaord direkte fra Jesus - han fikk en invitasjon til å komme mot ham på sjøen. Ordet kom i vers 29 er et rhemaord! Dermed hadde Peter ingenting å frykte. Rhemaordet fra Jesus var nøkkelen til at levende tro ble forløst i Peters hjerte.

På samme måte som Peter, så trenger du:
- Se at Jesus ikke er langt unna
- Se at Jesus er over alle problemer som kommer din vei
- Høre stemmen til Jesus midt i stormen

Hva var det egentlig Jesus ville vise disiplene gjennom denne hendelsen?
Jo, denne handlingen fra Jesus sa: "Det som dere frykter for, er under mine føtter..."

Frykt er ofte et hinder for troen. Derfor må vi gjøre som Peter gjorde først, da han hadde øynene fokusert på JESUS! Hvis vi gjør dette, vil vi ikke synke i våre problemer, men vi vil heve oss og "spasere" på dem!

8. TROEN OPERER I DET USYNLIGE

Ved hjelp av tro bringer vi ting som vi håper på over til den virkelige fysiske verden. Vi kan si at troen er en "bro" mellom den usynlige, åndelige verden og den synlige, fysiske verden.

”Ved tro forstår vi at verden er skapt ved Guds Ord og at det vi ser har sitt opphav i det usynlige.” (Hebreerne 11:3)

Her ser vi også at troen gir forstand - guddommelig forstand. "Ved tro forstår vi..."

Dette er virkelig åpenbaring å bli fylt med troens ånd!

“Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! - så tror også vi, og derfor taler vi.” (2 Korinter 4:13)

Troens ånd er en usynlig kraft, som arbeider på innsiden av deg. Troens ånd er Den Hellige Ånd på innsiden av deg! Guds Ånd er selvsagt også troens ånd. Og den er selve drivkraften i alt vi gjør som kristne.

Troen er beviset på at du har det du har bedt om, selv om du ikke kan se det ennå. Fordi tro opererer i det usynlige. Vi lever i tro, uten å se.

“For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.” (2 Korinter 5:7)

Ha derfor det usynlige for øye, ikke det synlige!

“Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.” (2 Korinter 4:18)

9. HVORDANFÅR MAN TRO?

Dette var mange fine åpenbaringer om tro, men hvordan får man tak i denne troen, og hvordan får vi den til å vokse seg sterke i våre liv? La oss se på det...

1) Du har tro.

Tro er en overnaturlig gave som du mottok den dagen du ble frelst!

”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.” (Efeserne 2:8)

Derfor har alle kristne et mål av tro, stort eller lite.

“For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.” (Romerne 12:3)

Kristne kalles i Bibelen for troende. En troende er en som har tro, ellers kan man jo ikke kalles troende.

“Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.” (Galaterne 3:23-25)

Noen kristne sier: "Jeg har ikke tro!" Men Bibelen forteller oss at hver kristen har tro. Så i stedet for å se på deg selv som en som har for lite tro, bør du begynne å bruke det mål av tro som du har! Så vil det utvikle seg og vokse seg større og sterkere...

2) Troen kommer av å høre Guds Ord.

Troen kommer av å høre. Din tro vil vokse når du hører Ordet forkynt!

“Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” (Romerne 10:17)

Det er ikke nok å bare lese Guds Ord, men ørene dine må høre det forkynt! En annen oversettelse sier at troen kommer av hørelsen. Så du må lytte til forkynnelse og undervisning fra ordet, og du må også høre deg selv bekjenne det.

Når du leser Guds Ord og høre forkynnelsen av Ordet, så vil Ordet spire i deg og produsere tro. Og dette skjer automatisk - av seg selv! Du trenger ikke å prestere noe i det hele tatt. Bare sørg for at du får mat fra Ordet hver dag, og din tro vil vokse av seg selv!

“Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt - hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.” (Markus 4:26-32)

For at du skal utvikle en sunn og sterk tro, er det svært viktig at du lytter til riktig forkynnelse. Fordi feilaktig forkynnelse vil bryte ned din tro i stedet for å gjøre den sterkere. Troen kommer av forkynnelsen, så om du stadig hører negativ forkynnelse – vil du få en negativ tro (frykt, tvil, vantro, fordømmelse etc.).

Måten du lytter på er også svært viktig. Lytter du med et åpent hjerte og åpent sinn? Vi må la Ordet synke ned i "god jord" - og det betyr å motta Ordet med et åpent hjerte og åpent sinn.

“Såmannen sår ordet. Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll.” (Markus 4:14-20)

3) Samfunnet med Herren utvikler din tro.

Husk alltid å tilbringe mye tid sammen med Herren i tilbedelse og bønn. Tro har å gjøre med gudskjennskap. Hvis du skal ha tro på en person, så trenger du å kjenne karakteren, personligheten og egenskapene til den personen.

Bibelen sier at de åndelige modne kjenner "Ham som er fra begynnelsen..."

“Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde. Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde.” (1 Johannes 2:12-14)

Å kjenne "Ham som er fra begynnelsen" beskriver en dypere og sterkere forståelse av Guds egen karakter, personlighet og egenskaper enn å "kjenne Faderen" - som betyr å bli en kristen. Alle som er frelst, har fått samfunn med Gud. Men vi trenger å leve i dette forholdet, og å utvikle det.

10. LEVENDE TRO HANDLER PÅ GUDS ORD!

 For at din tro skal vokse, er det grunnleggende nødvendig at du handler på den. En levende tro fungerer gjennom trosgjerninger.

“Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! - men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det - og skjelver. Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. Ble ikke Rahab, horkvinnen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.”(Jakob 2:14-26)

Tro som handler kalles i Bibelen for fullkommen tro! Ønsker du at din tro skal bli perfekt? Javel, da må du handle på Guds Ord! Tro uten gjerninger er en død tro! Guddommelig tro viser seg derfor gjennom aktiv handling!

Hele kapittel 11 i Hebreerbrevet snakker om levende tro som viser seg i aktiv handling. (Hebreerne 11)

Husker du historien om den lamme som ble løftet ned fra taket?

“De kom da til ham med en som var lam, som ble båret av fire mann. På grunn av folkemengden kunne de ikke få båret ham fram til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der han var. Og da de hadde fått en åpning, firte de ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Barn, syndene dine er deg forlatt! Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme: Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus. Og han sto opp, tok straks båren og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble ute av seg selv av undring. Og de priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.”                (Markus 2:3-12)

Jesus så deres tro (vers 5). Troen var synlig gjennom aktivt handling!

Vær derfor en Ordets gjører, og ikke bare en som hører!

“For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil - han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.”(Jakob 1:23-25)

Det er så mange som lengter etter mer av Gud. Og denne lengsel er selvfølgelig alltid av det gode, når den springer ut fra et ærlig ønske om å tjene og ære Gud med alt hva vi får fra ham. Men hvis vi legger merke til hvordan Gud gir sine velsignelser, slik som vi f.eks. ofte finner det omtalt i Guds ord, så viser det seg stadig at Gud ønsker å bygge videre på det han allerede har gitt oss.

Elisja og enken

Det er så typisk det spørsmålet som profeten Elisja stiller den enken som kom til ham for å be om hjelp i nøden:

"1En kvinne, kone til en av profetenes disipler, ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer en som han sto i gjeld til, og vil ta begge sønnene mine til treller.

2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med salveolje.

3Da sa han: Gå til alle naboene dine og be om å få låne hjem noen tomme kar - bare ikke for få!

4Gå så inn og lukk døren etter deg og sønnene dine. Og hell oljen i alle karene. Etter hvert som de blir fulle, skal du sette dem bort.

5Og hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene fram til henne, og hun helte i.

6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bær fram enda et kar til meg! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.

7Så kom hun og fortalte det til Guds mann, og han sa: Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir til overs." - 2. Kong. 4,1-7

Vi ser her at Elisja var opptatt med å spørre enken , hva har du i huset?. Han begynte ikke med å legge frem andre løsninger for å få tak i penger som den avdøde mannen hennes sto i gjeld til.

Jesus metter fem tusen menn

Og på samme måte det spørsmålet Jesus stiller sine disipler før han velsigner brødet og fiskene, så det ble mye mer enn det hadde vært: "Hvor mange brød har dere? Gå bort å se etter!".

"35Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt langt på dag.

36Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.

37Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?

38Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. Da de hadde fått vite det, sa de: Fem brød og to fisker.

39Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset.

40De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti.

41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle.

42Og de spiste alle og ble mette.

43Og de tok opp tolv fulle kurver med brødstykker og det som var igjen av fisken.

44De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann." - Markus 6,35-44

Her ser vi et eksempel hvor Jesus ikke ber disiplene løpe å kjøpe brød, men han spurte om hva de hadde. Han til og med sa at de skulle gå og se etter. Jeg tror at vi må også noen ganger se i vårt liv hva vi har. I Efeserbrevet 1,3 står det at Gud har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

Vi leser fra 2. Peter 1,3-8:

"3Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft."

Vårt fokus må ikke være på hva vi ikke har, men hva vi har.

Lignelsen om talentene

Legg også merke til at talentene skulle økes, ikke ved at det ble delt ut nye talenter i tillegg til dem som allerede var gitt, men ved at talentene ble brukt (Matt. 25,14-30).

Kanskje det er her hindringen ligger for mange av oss? Vi synes vi har for lite, og vil så gjerne ha mer, både for oss selv og for menigheten og dens mange og store behov. Og vi ber om nye velsignelser, vi ber om fornyelse, om vekkelse og fremgang. For vår egen del ber vi om mer tro, større kraft, frimodighet og glede i Gud. Og så ligger kanskje svaret i at vi må se etter hva vi har. Du forstår naturligvis hva meningen er; bruk først det vi har, la det ikke bli lagt til side eller bortkastet på grunn av uvirksomhet og utakknemlighet og hva det ellers kan vøre som er årsaken.

Tro

Vi ber om mer tro. Vel, det vil Herren så gjerne gi oss. Men troen er ingen "ferdigvare" som sendes innpakket fra himmelen til alle som ber om den. Tro er tillit, og tillit bygger på erfaringer. Derfor er det den prøvede tro som er meget kostbar mer enn gull. Veien til større tro er å prøve Gud, å våge seg ut på løftene, å gjøre bruk av den troen vi allerede har, selv om den er liten og svak. Blir den brukt flittig og frimodig, så skal den nok vokse, og til slutt skal vi erfare at de små vingestumper er vokset ut til sterke vinger. Og så kan vi løfte vingene som ørnen, og trosse stormene og heve oss over listige snarer og skjulte farer, opp over tvilens tåke, opp mot Guds klare blå himmel, der ingen ting stenger.

Frimodighet

Slik er det også med vår frimodighet, men vår villighet til å ofre og tjene. Dersom vi mer ville gjøre det lille vi kan, i stedet for å gå omkring og drømme om "nye velsignelse", så skulle de nye velsignelsene komme til oss i form av vekst i nåden.

"Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!" - Heb. 10,35

Bønn

Hvordan blir vi bønnens menn og kvinner? Ganske enkelt ved å be. Men nå innvender noen at det er så vanskelig å be, og de har så liten lyst til å be. Nettopp derfor behøver vi å be som aldri før, og av det styrkes vårt bønneliv.

Forfatteren av Hebreerbrevet understreker at vi på grunn av Jesu fullbrakte verk, kan komme med frimodighet frem for Gud. Er det vanskelig å be, eller har du liten lyst å be, så si det til Gud. Ærlighet er meget viktig i bønn.

"La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid." - Heb. 4,16

Guds ord

På samme måte er det også med lesingen av Guds Ord. Mange sier at de forsømmer det å lese Guds ord, fordi de får så lite ut av det. Det ville vært minst like sant om de sa at de får så lite ut av Guds ord fordi de forsømmer det. I Ordspråkene 2, fortelles det oss at dersom vi vil få tak i de skatter som er i Guds ord og få mer av den visdom som finnes der, så må vi lete, rope og grave! Det ligger nemlig ikke på overflaten, og kommer heller ikke til i søvne, hendene må også "grave".

"1Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg,

2så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen,

3ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden,

4dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter,

5da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud." - Ordsp. 2,1-5

Kanskje det kunne være på sin plass i denne forbindelsen å minne om hvor nødvendig det er for en menighet å aktivisere sine medlemmer.

Det er godt å be om vekkelse, og er godt å tale om denne velsignelse. Men ville ikke vekkelse komme raskere og med sikkerhet, dersom vi alle gjorde hva vi kunne for å vinne noen for Herren? Det er så mange muligheter for den som virkelig vil tjene Herren. Men det kan ofte trenges at vi setter hverandre i gang, at vi oppgløder og tilskynder hverandre og gir plass for hverandre. Det finnes sikkert mange som går omkring med virketrang og en brann i hjertet, men på en eller annen måte blir det ikke stort de får utrettet likevel.

Det er i det hele ingen tvil om at dersom vi alle gjorde bruk av det vi har, så skulle det ikke bli lenge før store ting ville skje. For vi har allerede fått så meget av Gud, i form av tro, frimodighet, evner, nådegaver, erfaring, lys i Guds ord og mange andre ting, at det er mer enn nok til å berike oss med enda langt større velsignelser; bare vi vil bruke det vi har!

1. Universets orden

Reflekterer vi over verden rundt oss, oppdager vi orden. Det hersker en fullkommen orden i alt fra vannsyklusen til jordens bevegelse rundt solen. Fysikeren Stephen Hawking sa følgende om universets orden:

«Det overveldende inntrykket er orden, jo mer vi oppdager av universet, jo mer ser vi at det styres av fornuftige lover». Dette er en observasjon han deler med forskere flest.

Men hvordan ble dette ordnede universet til? Hvordan skapes orden? La oss ta mobiltelefonen som et eksempel. Den er laget av glass, plastikk og metall. Glass er fra sand, plastikk fra olje og metall er utvunnet fra jorden.

I ørkenen er det olje, sand og metaller i jorden. Tenk om du gikk i ørkenen en dag og fant en mobiltelefon liggende der. Ville du trodd at den ble satt sammen av seg selv? Solen skinner, vinden blåser, lynet slår ned, oljen bobler på overflaten og blandes med sand og metall over millioner av år, før en mobiltelefon tilfeldigvis dukker opp?

Ingen ville godtatt en slik forklaring. Mobiltelefonen ble satt sammen etter en gjennomtenkt og organisert prosess. Logisk sett må den ha hatt en organisator. La oss gå tilbake til ordnede universet: Vil ikke det mest logiske være at det har en organisator?

Universets «organisator» forklares best ved Guds eksistens: Gud er den som skapte et fantastisk univers, utgjort av orden. Guds totale orden.

"Herren grunnfestet jorden med visdom, han bygget himmelen med forstand." (Ordsp.3:19)

2. Universets begynnelse

Det som alltid har eksistert, har ikke behov for en skaper. I første del av 1900-tallet levde noen fysikere som hevdet at universet alltid har eksistert. I så fall er en skaper unødvendig.

I følge kosmologien ble universet til for 14 milliard år siden, gjennom den kosmiske hendelsen kjent som Big Bang.

Forestill deg at du hørte et kraftig smell, og spurte: «Hvor kom den lyden fra?» Ville du vært fornøyd med at det kom fra «ingenting» og det «bare hendte»?

Selvfølgelig ikke. Du ville spurt: «Hva var årsaken til det kraftige smellet?» La oss gå tilbake til Big Bang: Logisk sett må noe ha forårsaket det. Det går an å si at, ok, da må noe ha forårsaket årsaken igjen, også videre, men ett sted må det ende; det må være en begynnende årsak:

Et annet eksempel: En snikskytter som har fått sitt utpekte mål og ringer til hovedkvarteret for tillatelse til å skyte. Hovedkvarteret derimot ber snikskytteren vente, de må få tillatelse fra høyere hold. Så personen høyere opp ber om tillatelse fra en enda høyere opp, og så videre og så videre.

Hvis det fortsetter; vil snikskytteren noen gang skyte målet sitt?

Det åpenbare svaret er NEI. Den eneste måten snikskytteren får skutt målet sitt, er hvis noen i ledelsen har høyeste autoritet til å gi tillatelse. Den personen vil være en utløsende årsak til snikskytterens skudd. På samme måte må Big Bang ha en utløsende årsak.

Det må være noe mektig som har fått hele universet til å eksistere, en intelligens som har klart å frembringe «Vitenskapelige lover» som styrer universet. Denne opprinnelige årsaken må være tidløs, uendelig og immateriell, fordi tid, rom og materie begynte med Big Bang. Siden det ikke er noen årsak bak denne, må det alltid ha eksistert.

Gud er den evige, uskapte og utløsende årsaken til universets eksistens.

3. Menneskets natur

Folk flest har til alle tider trodd på Gud. Det ser ut til at dragningen mot gudstro er innebygd i menneskesinnet.

Forskere har faktisk det siste tiåret, funnet oppsiktsvekkende fakta som viser at barn har en medfødt gudstro. Dr Justin Barrett, seniorforsker ved Oxford Centre universitet, sier:

«De siste 10 årene har de fleste vitenskapelige bevisene vist at mye mer enn vi trodde synes å være innebygd i den naturlige utviklingen av barnesinnet. Inkludert en tendens til å se den naturlige verden som formet og målrettet, og at et intelligent vesen står bak det formålet…»

Han legger til: «Hvis vi brakte en håndfull (barn) på en øy, og de oppdro seg selv… så ville de trodd på Gud.»

Hans svar på hvorfor noen skulle tro på Gud, er helt enkelt at vårt sinn er utformet til å gjøre det. Det er unaturlig for mennesket å tvile på Gud. Dr Olivera Petrovich er forsker og lærer i utviklingspsykologi ved Oxford universitet. Hun er ekspert i religionspsykologi og sier at gudstro utvikles naturlig, og at ateismen definitivt er en ervervet posisjon.

Så hvor kommer den naturlige troen på en skaper fra? Da troen er medfødt, kan den ikke være lært av samfunnet. Studier viser også at den er tverrkulturell og uavhengig av samfunnspress.

Den beste forklaringen er at Gud har plassert den der, er det ikke?

Det er nå gått gjennom tre grunner for at det mest fornuftige alternativet er å tro på Guds eksistens. Gudstro er ikke bare fornuftig, men en del av menneskets natur.

«For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.»(Kolosserne 1:16)

"Så kommer da troen av det en hører, og det en hører kommer ved Guds ord." - Rom. 10,17

Tro kommer av verbformen pistis: "tro". Ordet innebærer å stole på, ha tro på, være fullstendig overbevist om, anerkjenne, sette sin lit til. pistis uttrykker en personlig tillit som skaper lydighet. Det omfatter underkastelse og en aktiv bekjennelse av Jesus som Herre.

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om det en ikke ser." - Hebrerne 11,1

Troen betegner hjertets tillit og engasjerer hele den menneskelige personligheten i et altomfattende livsforhold. Troens frukt og konsekvens er takknemlig lydighet mot Ordet, og troens dype hemmelighet er det evige livssamfunnet med Herren.

"Men for dere, brødre, som er elsket av Herren, - for dere skylder vi alltid å takke Gud, fordi Han fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse, ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten." - 1. Tessaloniker 2,13

"I Ham har vi frimodighet, og ved troen på Ham har vi adgang med tillit." - Efeserne 3,12

"Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror, har evig liv!"- Johannes 6,47

Troen er avgjørende for menneskets evighet.

"Men all dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn." - Joh. 1,12

Folk kommer vanligvis ikke til frelsende tro med mindre de enten leser Bibelen eller noen forteller dem om budskapet i evangeliet. Det er Guds Ord Den Hellige Ånd bruker for å vekke en troens respons i oss, og det er påliteligheten i Guds Ord vi bygger vår tro til frelse på.

"Fordi Han selv ville, fødte Han oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger." - Jakob´s brev 1,18

"For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir." - 1. Peter 1,23

Troen vil aldri kunne oppstå i et menneskes hjerte uten gjennom Guds nådebudskap. Riktignok forkynner også Guds skaperverk hans storhet, hans visdom og godhet. Og loven i vår samvittighet taler nok også om hans hellighet og rettferdighet. Men selv om menneskene var mer mottagelige for dette budskapet ut fra Guds natur, enn slik vi ble det gjennom syndefallet, så kunne vi aldri gjennom dette komme til tro på det eneste navnet som vi kan bli frelst ved, Jesus Kristus, Guds Énbårne Sønn.

Vi ville aldri fått en tro som omskaper og helliger hjertet, en tro som gir trøst mot synden og fred i døden. En frelsende og helliggjørende tro kommer aldri gjennom fornuftens beslutning eller andre tiltak.

Den troen som frelser oss, er ikke den skråsikre troen, men den troen som får oss til å komme til Gud og be om tilgivelse.

“Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.”– Jesaja 1,18

Kort sagt: Den rette troen kommer aldri fra noen annen kilde enn det guddommelige ordet om Frelseren.

“For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.”(2 Korinter 5:7)

Det er to måter å leve på. Enten lever du i tro eller så lever du i beskuelse. Vi skal se litt nærmere på disse to måtene å leve på.

Tro og beskuelse er motpoler, det er to vidt forskjellige måter å leve på. La oss se på dem hver for seg.

1. Hva er tro?

Hva betyr det å vandre i tro? Hebreerne 11:1 har en god forklaring på hva tro er:

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser".

Tro er full visshetog overbevisning. Om hva da? Om det vi håperog ikke ser.

Jeg har min egen definisjon på tro som jeg mener stemmer med Guds Ord: Tro er å leve som om Guds Ord er sant, tro er å stole på at det Gud har sagt, det holder.

Her er et par eksempler: Du skal kjøre fra A til B. Du setter deg inn i bilen, skrur om tenningsnøkkelen, setter bilen i gear og kjører av gårde. Setter du bilen inn på verksted før hver tur du skal ta for å være sikker på at den er i orden? Nei, du stoler på at bilen tar deg dit du skal når du gjør det du skal med den. Og du stoler på at andre sjåfører ikke kjører på deg.

Eller sjekker du stolen hver gang du skal sette deg? Løfter du den opp, sjekker alle skruer og muttere for å se om den er i forsvarlig stand? Nei, du tenker ikke engang over om stolen holder, du setter deg ned og er opptatt av andre ting, ikke av stolen.

Dette er to enkle eksempler på hva tro er i hverdagslivet. Men tro på Gud er akkurat like enkel og skulle være like naturlig for alle Guds barn. Hva har Gud sagt? Det stoler jeg på. Jeg diskuterer ikke eller stiller spørsmålstegn ved det, men godtar og stoler på at det Han har sagt, det er sant.

2. Hva er beskuelse?

Hva er så beskuelse? Beskuelse er kanskje et litt gammeldags ord, det betyr å se. Og å se har med våre naturlige sanser å gjøre. Vi har fem naturlige sanser: syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Med de fem naturlige sansene våre kontakter vi den fysiske verden som vi har rundt oss. Vi bruker øynene for å se ting, fingrene for å berøre ting, osv.

Å vandre i beskuelse betyr at jeg bruker en av de fem sansene mine for å orientere meg i den fysiske verden. Dersom øynene mine ser at det er utrygt å gå over en stor elv, lar jeg være. Dersom munnen min smaker at noe har en vond smak, lar jeg være å spise det.

Er det feil? Nei, naturligvis ikke. Vi har fått våre naturlige sanser for å bruke dem i denne verden. Men vi skal ikke la sansene ta styringen over livet vårt. Troen overstyrer sansene! Dersom det jeg ser i Guds Ord (som er grunnlaget for troen) og det jeg ser i det naturlige ikke stemmer overens, har Guds Ord større tyngde (eller burde ha det) enn det naturlige.

Dersom jeg ser at bankkontoen er tom, (beskuelse) og jeg har regninger å betale, bruker jeg troen min og finner skriftsteder som sier noe om at Gud fyller alle mine behov. Dersom jeg kjenner smerte i kroppen min (beskuelse), leter jeg opp og siterer skriftsteder som sier noe om at Gud helbreder mine sykdommer og tar mine smerter på seg.

Når jeg så står med to "fakta" foran meg, 1) min faktiske situasjon og 2) Guds Ord, velger jeg hva jeg vil stole på, hva som betyr mest for meg. Om jeg velger å fortsette å se på den tomme bankkontoen eller smerten i kroppen, vandrer jeg i beskuelse. Men dersom jeg velger å se på Guds Ord som sier at Gud har omsorg for meg på alle områder av livet, vandrer jeg i tro.

Beskuelse eller tro? Valget er ditt og mitt hver dag.

“Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.”(2 Korinter 4:18)

Vi leser fra Matteus 14:22-32: 

”Og straks fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran ham, over til den andre siden, mens Han sendte folkeskarene fra seg. Og da Han hadde sendt skarene av sted, gikk Han opp i fjellet for seg selv for å be. Og da kvelden kom var Han alene der. Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen. Og da disiplene fikk se Ham der Han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: ”Det er et spøkelse!” Og de skrek av redsel. Men straks talte Jesus til dem og sa: ”Vær ved godt mot! Det er Meg. Vær ikke redde!” Og Peter svarte Ham og sa: ”Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.” Han sa ”Kom!” Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: ”Herre, frels meg!” Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og Han sa til ham: ”Du lite troende, hvorfor tvilte du?” Og da de kom opp i båten, stilnet vinden.” 

La oss se litt detaljert på denne historien. Vi begynner med vers 22. Jesus hadde selv oppfordret disiplene til å dra i forveien, foran Ham, over til den andre siden av sjøen. Det var altså Jesus selv som hadde plassert disiplene i denne stormen. Kanskje opplever du at livet ditt går igjennom en slik storm? Problemer kan oppstå selv om vi gjør Guds vilje (eller kanskje nettopp derfor). Selv om vi lever og vandrer etter Guds behag og følger Hans plan for våre liv, er vi slett ikke lovet et liv uten kamper, prøvelser og ”stormer”. Gud garanterer oss ikke konstant ”rolig sjø” og lykkelig reise.

Mange mennesker blir desillusjonert over nettopp dette. Man gjør det som er rett og godt i Herrens øyne – og får likevel lide for det! Men vi trenger ikke å bekymre oss. De problemene som kommer når Gud setter oss der Han vil ha oss, er starten på et mirakel. De rasende vindene på Galilea-sjøen var de første tegn på et kommende mirakel for Peter og vennene hans! 



1.   JESUS HAR KALLT OSS OVER TIL DEN ANDRE SIDEN


Det er nettopp i slike situasjoner vi trenger å vite at Jesus ber oss dra over til den andre siden. Han sa ikke til disiplene at de skulle gå under pga stormen og de kraftige bølgene. Han sa derimot at de skulle dra i forveien – over til den andre siden. Har Jesus sagt noe, så blir det slik! Han har også lovt oss at vi skal over på den andre siden. Altså: Vi skal komme oss igjennom stormen! Dette er en viktig sannhet, og et livsviktig utgangspunkt. 

Jesus hadde full kontroll hele tiden. Han hadde også sett dem kjempe der ute på Galilea-sjøen, mens Han var oppe i fjellet. Markus 6:46-48 sier: 

”Og da Han hadde tatt avskjed med dem, gikk Han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Han var alene på land. Han så at de strevde med å ro, for de hadde motvind. Omkring den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen, og skulle til å gå forbi dem….” 

Vi trenger altså ikke bekymre oss selv om vi opplever stormer. Gud har godt syn og Han ser den situasjon som du og jeg befinner oss midt oppe i. 



2.   PETER GIKK PÅ VANNET  


Vi går videre i historien. Da det nærmet seg daggry fikk disiplene se en menneskelig skikkelse gli over vannet og tegne seg i silhuett mot østhimmelen. De gned seg i øynene. Var det en hallusinasjon? Men synet ble ikke borte. Det var virkelig, noe som ingen av dem noensinne hadde sett før. Kaldsvetten brøt frem på pannene deres, og de skrek hest av frykt og gru. 

Et par minutter senere ble det enda mer forferdelse. Peter hadde jumpet over båtripen, uten å synke, slik de hadde forventet. Han hadde landet på vannet som om det var en asfaltert vei! Føttene hans traff vannet med et dunk og ikke et plask, og nå var det to skikkelser som gikk over bølgene! 

La oss stanse opp litt her. Som regel når man ser ulike tegninger og malerier som forsøker å illustrere dette, så ser man Jesus som griper Peters hånd like ved båten.Men her mener jeg at man har oversett noe viktig. Peter gikk faktisk mange meterbortover sjøen mot Jesus! Det er grunn til å tro at det gikk en liten stund før Peter begynte å synke. 

Det er interessant å se hva som skjer med Peter her, før han begynner å synke. Peter forandret seg helt plutselig da han gjenkjente Jesus. I det ene øyeblikket sto håret hans rett til værs i panikk, mens i det neste øyeblikket våget han å gjøre det ingen mann hadde gjort noen gang – å gå på vannet! 




3.   FORSKJELLEN PÅ "LOGOS" OG "RHEMA"  


I det norske språket har vi kun et eneste uttrykk for begrepet "Guds Ord", nemligGuds Ord. I den greske grunnteksten er det imidlertid ikke slik. Vi finner derimot to ord, "logos" og "rhema", som faktisk har to ganske ulike betydninger. La oss se litt på disse to uttrykkene:


a)   Logos

Logos står for hele det skrevne Guds Ord, nærmere bestemt Bibelen. Alt som er uttalt av Gud kommer inn under denne betegnelsen. Vi kan si at det er Gudsgenerelle Ord. En kan også definere det som "Guds Ord i ubestemt form".


b)   Rhema

Rhema står for Guds Ord direkte til deg! Det er et bestemt ord, uttalt av Gud i enbestemt situasjon, til deg som en bestemt person! Et rhema er altså "Guds Ord i bestemt form".

Mens logos taler generelt om f.eks. at Gud frelser, helbreder og velsigner, så er etrhema en direkte tiltale til deg om at Gud vil frelse, helbrede og velsigne deg! Etrhema er altså en personlig åpenbaring ut fra Guds Ord. Guds Ord må altså blipersonlig for deg!

La oss nå se nærmere på dette som skjedde med Peter:
Hva var det som skjedde? Jo Peter fikk tro da han så Jesus og enda mer da han hørte Jesus byde ham og si ”kom”. Troen forandret Peter, og dette forandret hele situasjonen han befant seg i. De svært farlige omstendighetene (vinden og bølgene) ble ikke lengre møtt med frykt og redsel. 

Dette er en viktig observasjon. Faktum var jo at ingenting hadde forandret seg i Peters omgivelser, og vinden og bølgene var like farlige som før. Men Peter hadde nå blitt herre over omstendighetene ved den tro som nå fylte hans hjerte.
 
Havsbølgene rullet fortsatt, men Peter spaserte over dem og gjorde dem til en dørmatte! Vannet truet Peter og åpnet sin frådende munn for å svelge ham, men Peter så på Jesus og gikk på Hans ord! Dette ordet fra Jesus, "kom", var et slikt rhemaord! Det var en direkte invitasjon fra Jesus om å komme til Ham på vannet. Dermed hadde Peter ingenting å frykte. Han gikk på helt trygg grunn - Guds Ord (Rhema) er solid fjellgrunn! Rhemaordet fra Jesus var nøkkelen til at levende tro ble forløst i Peters hjerte.

4.   BEVAR FOKUSET PÅ JESUS, IKKE PÅ OMSTENDIGHETENE



Her møter vi enda en viktig åndelig sannhet. Hold fokus på Jesus! Fest ditt blikk på Ham og ikke på omstendighetene! Uansett hva du møter i livet, så er Jesus større. Og Han vil lede deg gjennom enhver storm, så lenge du fester din lit til Ham og holder ditt blikk festet på Ham. Legg merke til at jeg sa ikke at Han vil la deg unngåstormene, men han vil føre deg seirende gjennom dem! 

Om vi nå går til siste del av denne historien, så ser vi at Peter drar blikket bort fra Jesus og begynner å fokusere på det veldige uværet. Da synker Peter, og må rope til Jesus om hjelp. 

Dette leder oss til et viktig og avgjørende spørsmål: ”Er det lettere å spasere bortover vannet uten å synke dersom det er vindstille og ingen bølger, i forhold til om vinden blåser og det er svære bølger?” 

Vi kunne jo bare prøve oss med å ta en tur til stranden for å gå på vannet. Jeg tror vi hadde kommet til kort uansett om det var storm eller blikk stille! Hva forteller detoss? Jo, at det egentlig ikke spiller noen rolle om det stormer! Ser du dette? Dersom Gud har lovt noe, så har Han lovt det. Og da spiller det ingen rolle hvilke stormer som måtte komme. 

Noen ganger er det vår motstander djevelen som pisker opp stormer i og rundt våre liv. Da er det viktig å holde blikket festet på Jesus og ikke bli skremt av ”vinden og bølgene”. Det kristne livet er et overnaturlig liv, og det har med tro å gjøre. Vi må troat Gud er der, og at Han lønner den som søker Ham. Og da spiller det ingen rolle om det stormer eller om det er stille. Det er altså like umulig rent menneskelig sett å gå på vannet likevel – storm eller stille vann.

Likesom Peter, trenger også jeg og du å:
-   se at Jesus er ikke langt borte
-   se at Jesus er OVER alle problemer
-   høre Guds røst midt i stormen

Hva var det egentlig Jesus ville vise Peter og de andre disiplene gjennom denne hendelsen? Jo, gjennom denne handlingen sa Jesus: "Det som dere frykter for er under mine føtter..."

Frykt er det vanligste hinderet for troen. Derfor må vi gjøre slik som Peter gjorde førhan begynte å synke, nemlig å feste blikket på Jesus. Dette gjør vi i tro!

Da vil vi ikke synke under sammen med problemene, men heve oss over dem, og spasere over dem. 

La oss derfor, som Peter gjorde, kaste oss over båtripa, tro Gud og gå på vannetbortover mot Jesus………. 

Lykke til kjære bror og søster i Herren!