En kort andakt av Wisløff om at vi trenger å være tilfreds med det vi er idag:
Utilfredshet fører dessverre til misnøye. Vi må føle oss verdsatt og elsket i nuet. Se Idag er nådens dag!
Søren Kierkegaard forteller en legende:
"Det stod en lilje på en bortgjemt plass. Det var ikke mange
blomster der. Jorden var mager og omgivelsene ikke særlig
vakre. Men liljen var likevel alltid tilfreds.
Men så fikk den en god venn: en liten fugl. Rett som det var
kom fuglen på besøk til liljen, og de to snakket sammen.
Fuglen fortalte om alt den så der den fløy omkring, og hvor
vakkert det var andre steder.
«Du skulle bare se bak de knausene der borte. Der er det en
eng full av de deiligste blomster, og jorden er fet og rik.»
Da så liljen seg omkring og begynte å lengte. Og fra den
dagen var den ikke tilfreds mer. Det var blitt så tomt og
stusselig der den stod. Den hang med hodet og sørget.
Og en dag fuglen kom på besøk, bad liljen: «Kjære, ta meg
med! Jeg orker ikke å være her lenger!»
Da knep fuglen liljens stilk over og fløy med den i sitt nebb
over i kløverenga.
Og der – mellom alle de vakre blomstene – lå liljen og visnet!"
Akk, hvor mange mennesker har ikke den samme skjebnen som liljen!