Dette er sentrale spørsmål når det kommer til den kristne tro og et område hvor djevelen ønsker å skape forvirring. Dette gjør han på samme måte som i Edens hage – ved å ta det Gud har sagt og forvrenge det.

En vis mann har engang sagt at en god oppskrift på vranglære er å ta litt av sannheten og gjøre det til hele sannheten. Det er nemlig mange sannheter i Guds ord som fort kan føre en på villspor om de blir adskilt fra andre sannheter. Det er derfor viktig å forkynne summen av Guds Ord.

Det er sant at Gud er en nådig Gud, men dersom sannheten om Gud som nådig blir atskilt fra sannheten om Gud som hellig og rettferdig, kan resultatet fort bli at synd bagatelliseres og plutselig blir alt tillat for Gud er jo nådig. Dette begynner nå å skje når det kommer til mange kristnes forståelse av hva som skjedde på korset. Fordi temaer som dom og straff er upopulære i dagens samfunn har forkynnelsen om Jesu død på korset skiftet fokus.

Ettersom det er mer populært å snakke om kjærlighet, velger mange å heller fokusere på korset som en demonstrasjon av Guds kjærlighet enn som en soning for vår synd. Ja, korset viser absolutt hvor langt Gud var villig til å gå for å frelse en fortapt verden og i den forstand er korset et utrykk for Guds kjærlighet. Men korset er ikke kun et utrykk for Guds kjærlighet. Jeg vil faktisk si at om man KUN gjør korset til en demonstrasjon av hvor høyt Gud elsker oss, så står man i fare for å miste korsets egentlige betydning.

Om vi ikke forstår hvorfor Jesus måtte dø vil vi aldri fullt ut kunne verdsette hva Han gjorde på korset og derfor er dette et VELDIG viktig spørsmål.

Først av alt er det viktig å forstå at det ikke var fordi Gud elsket oss at Jesus døde på korset. Hvis kjærlighet var det eneste grunnen til at Jesus døde, vil jeg si at Gud har en merkelig måte å vise kjærlighet på. Jeg elsker mine barn, men jeg går ikke ut og tar livet av meg selv for å vise dem hvor høyt jeg elsker dem. Jeg vil faktisk si at det å utsette seg selv for unødvendig tortur, for å vise noen hvor høyt du elsker dem, er en syk form for kjærlighet.

Men om mine barn var i livsfare ville jeg ha gjort hva som helst for å redde dem og da ville det å gi sitt eget liv bli et uttrykk for ekte kjærlighet. Når Jesus døde på korset var det ikke kun for å vise oss hvor høyt Gud elsker oss. Det var en grunn til at Han måtte gjøre det Han gjorde og dette forklarer Paulus i Romerbrevet.

Da Jesus døde på korset var det fordi dette var den eneste måten vår synd kunne bli sonet. Han døde for å sone min og din synd, men det stopper ikke der. Hadde det stoppet der hadde jeg bare vært en tilgitt synder og bare det hadde vært fantastisk, men Jesu verk på korset inneholder ENNÅ MER. For Jesus ble ikke kun korsfestet og lagt i graven. Han oppstod igjen og ved Hans oppstandelse ble jeg erklært rettferdig – det vil si ikke skyldig.

I Getsemane hagen ba Jesus “Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.” (Matt. 26:39). Jesus hadde med andre ord ikke lyst til å lide korsets død om det ikke var helt nødvendig, men på grunn av Hans kjærlighet til oss var Han villig til å gjøre det, om det var dette som var nødvendig.

Det var kjærlighet som gjorde Jesus VILLIG til å dø på korset, men det var vår synd som gjorde korsets død NØDVENDIG. Når vi forkynner evangeliet er det viktig at de som lytter forstår at det var på grunn av deres synd Jesus måtte dø. Om de som lytter ikke forstår dette blir det vanskelig for dem å personlig relatere til Jesu død på korset.

Helt fra 1. Mosebok har Gud gjort det klart for mennesker at syndens lønn er døden. Ikke bare fysisk død, men også som en åndelig separasjon mellom Gud og mennesker.

Selv om Gud er kjærlighet kan Han ikke overse menneskers synd, for Han er også en rettferdig dommer. Syndens lønn er døden og som en rettferdig dommer må Gud derfor dømme i henhold til de lover Han har satt opp. Selv om vi ikke alltid føler oss som store syndere ser Gud mer alvorlig på synd enn vi mennesker gjør. Han ser den langsiktige konsekvens. Da Eva spiste av den forbudte frukt tenkte hun nok ikke at nå gjør jeg en kjempesynd, men den langsiktige konsekvensen av hennes ulydighet var katastrofal og Gud visste dette. Derfor sa Han det Han sa og det hadde vært mye bedre om Eva bare hadde stolt på det Gud sa.

Selv om det kan være vanskelig for oss å forstå, ser Gud så alvorlig på synd at syndens lønn er evig fortapelse. Men Jesus ønsker ikke at noen skal gå fortapt og derfor var Han villig til å betale den pris som Han betalte.Dette gjør Jesu død på korset til verdenshistoriens midtpunkt. Det var det juridiske vendepunkt hvor dommeren selv gjorde opp for hele verdens synd. Ikke bare den synd som var begått, men også den synd som i fremtiden kom til å bli begått.

Abraham ble erklært rettferdig av tro selv om han levde flere hundre år før Jesu død på korset – for han så frem imot Guds løfter. Gjennom hele det Gamle Testamentet kikket folk frem mot korset ved de ofringer de gjorde – disse ofringer var profetiske handlinger som pekte frem mot det som en gang skulle komme.

Når Herrens engel åpenbarer seg for Josef sier han om Jesus at Han skal “… frelse sitt folk fra deres synder…” (Mat 1:21). Når Johannes døperen fikk se Jesus utbrøt han: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Joh 1:29). De som lyttet til Johannes kjente godt til dette bildet, for de var vant med de jødiske offerritualer – de var jo jøder.

I dag blir vi frelst ved å se tilbake på det Jesus gjorde på korset. Når vi fester vår tro og tillit til hva Han allerede HAR GJORT blir vi erklært rettferdige. Ikke på grunn av hva vi har gjort, men på grunn av hva Han har gjort. Åndelig sett blir vi korsfestet med Ham, vi dør med Ham og i dåpen blir vi begravet med Ham. (Rom. 6:4-8 + Gal. 3:27 +Kol. 2:12-14). Syndes lønn er døden, men en som allerede er død kan jo ikke dømmes til døden. Derfor kan vi ikke lenger dømmes for vår synd. Vi kan nå sammen med Paulus erklære:

På grunn av Adam og Evas fall ble alle mennesker besmittet av et synde-virus som skapte en naturlig dragning mot synd hos alle mennesker. Dette gjorde at ingen mennesker var i stand til å leve et syndefritt liv og det betydde at alle mennesker var på vei imot evig fortapelse. Selv om Gud respekterer vår frie vilje ønsker Han ikke at noen mennesker skal gå fortapt. Men selv om Han ikke ønsker at noen skal gå fortapt kan Han ikke som en rettferdig dommer ignorere menneskers synd.

En rettferdig dom over synd måtte derfor finne sted og “offeret” for denne dom måtte være en som ikke hadde noen synd selv. Siden ingen mennesker var uten synd valgte Gud selv, i Jesus, å bli menneske. Han levde et syndefritt liv og valgte så frivillig å ta straffen både for den synd som var gjort og den synd som i fremtiden kom til å bli gjort. Derfor kan han fullkomment frelse ALLE som kommer til Gud gjennom Ham. Han har tilveiebrakt en evig frelse for alle som tar imot.