Tornene, 1. Mos 3,18

Tornene i 1. Mos 3,18 taler om Kristus som ble gjort til en forbannelse for at skapningen skulle bli frigjort fra sin trelldom under forbannelsen. For syndens skyld måtte nemlig marken bære torner og tistler og den ble underlagt forgjengelighet, (1. Mos 3,18), men også for skapningen er Jesus blitt en forløser (Hebr: "Goél"), og den har han også frikjøpt, og han har båret dens forbannelse, den gang da den grusomme tornekrone såret hans hellige hode.

Slangen

Slangen som av Herren ble forbannet blant dyrene og som måtte krype på sin buk (som han altså ikke hadde gjort før da han var "det vakreste" av dyrene på marken) og som i tusenårsrikets tid skal ete støv (1. Mos 3,14; Jes 65,25), er likeså en tydelig tale om hvordan Jesus Kristus for våre synders skyld ble opphøyet på samme måte som slangen i ørkenen, for at hver den som tror på ham, skal få evig liv (4. Mos 21,9; Joh 3,14-15). Ormen er således et forbilde på Jesus som en forbannelse, for at den slekt som ved synden var blitt forgiftet til døden, skulle reddes (2. Kor 5,21). Det er mange gripende bibelsteder i Det gamle testamentet som omtaler dette, f. eks:

"Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk. Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet" - Salme 22,7-8

"Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som fra en rot i tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet." - Jes 53,2-3

Motsetningen til dette eller den virkelighet som svarer til disse profetiske utsagn, har vi i korsfestelsesskildringen, som apostelen Paulus sammenfatter i disse vidunderlige ord:

"Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre." - Gal 3,13

Klærne av skinn, 1. Mos 3,21

Klærne av skinn, som Herren lagde for å skjule de første menneskenes nakenhet (1. Mos 3,21) taler til oss om Kristus som vår rettferdighet. Men før han kan bli det, må vår egen rettferdighets fikenblad forkastes (omvendelse fra døde gjerninger, Heb 6,1; sammenlign Jes 64,6), og vi må tro på Gud (det som Gud har gjort for oss i sin Sønn, som han gav til vår frelse, Joh 3,16). I Paradiset ble et dyr slaktet og dets blod måtte flyte. Uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt (Heb 9,22). Her ser vi noe som gjelder oss også, Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og reist opp til vår rettferdiggjørelse (Rom 4,24-25).

Også i kapittel 4 i 1. Mos. tales det om et slaktet dyr i forbindelse med Abels offer. Her har vi det andre tydelige forbilde til "Guds lam, som bærer verdens synd" (Joh 1,29). Det er et salig studium å følge Bibelens utsagn om Lammet, som ble slaktet for vår skyld. Vi lister opp noen gyldne vers i forbindelse med dette: 1. Mos 3,21; 1. Mos 4,4; 1. Mos 22; 2. Mos 12; 3. Mos 16; Jes 53; Joh 1,29 og 36; Apg 8; 1. Pet 1,18-21; Åp 5 og Åp 21 og 22.

I begynnelsen av 1. Mosebok, nemlig i 9,4, får vi også en betydning av blodet. I blodet har vi dyrets sjel. Når vi leser om blodet, så er det etter det er blitt utgytt. Hvis pulserende blod er liv, så er utgytt blod ensbetydende med død, med Kristi død for oss som vårt påskelam.

Noas ark

Noas ark er i alle fall fra fem synspunkt et forbilde på Kristus:

1. Arken ble laget i oversstemmelse med Guds befaling og plan, på samme måte som forløsningen i Kristus Jesus er i overensstemmelse med Guds rådslutning fra evighet av.

2. Arken var det eneste trygge tilfluktssted i hele verden. Alt utenfor den hadde bare å vente på dommen.

På samme måte har alle som ikke ved troen har tatt i mot Kristus i sine hjerter, fortapelsen i vente. Om dette taler ganske mange bibelsteder.

3. Arken fikk gå gjennom domsbølgene og vredesstormene. I Jes 32,2 fremstilles Kristus som "et skjulested for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land." Enda tydligere tales det om dette i Salme 69,1-2: "Frels meg, Gud! For vannene er kommet inn til sjelen. Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste. Jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over meg." Eller tenk på Salme 42,8: "Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine brenninger og dine bølger går over meg." Og Jonas som Herren uttrykkelig forklarer å være et forbilde på Messias (Matt. 12,39-42), sier i sin bønn, i den store fisks buk blant annet: "Du kastet meg i dypet, midt i havet. Strømmen omga meg, alle dine brenninger og bølger slo over meg." (Jon 2,4).

4. Man måtte gå inn i arken gjennom døren. Noe helt tilsvarende har vi i Jesu ord i Joh 10,9: "Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst."

5. Arken stanset på fjellet Ararat, og Noa gikk ut av den med alle sine og med alle dyrene.

Mens arken som den driver om på de bølger og er utsatt for den harde regnstorm er et bilde på Jesus Kristus i hans stedfortredende dødslidelser, så blir Kristi oppstandelse forbilledlig fremstilt ved dette at arken stanset på fjellet Ararat. At arkens "innbyggere" gikk ut og betrådte den nye jord, må således være et bilde på oppstandelseslivet.

Noas ark er et annet stort og tydelig forbilde på oppstandelsen. For apostelen Peter sier oss at arken, på samme måte som dåpen er et bilde på det som frelser oss, nemmelig Jesu Kristi oppstandelse (1. Pet 3,21). Arken ble reddet fra dødens og dommens bølger på den syttende dag i den syvende måned (1. Mos 8,4), for denne dag stanset arken på fjellet Ararat. Gud betraktet denne dato for å være meget viktig, for han lot den nøye nedskrevet. Betydningen av denne hendelse kommer klart frem når vi forbinder den med feiringen av påskehøytiden, som var et bilde på Kristi død, og som ble feiret den fjortende dag i den syvende måned (senere den første måned). Tre dag er senere var dagen for arkens hvile, et bilde på oppstandelsen. Og deretter, etter at de som var inne i arken var kommet ut av den, talte Gud til Noa og bød ham å være fruktbar. "Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden" (1. Mos 9,1).

Allikavell må man huske at Noa og hans hus fremfor alt representerer den jødiske levningen, som må gå gjennom trengselens domsperiode, mens Enok et bilde på menigheten, som her nede bestandig vandrer med Herren til den blir opptatt, og man ser den ikke mer.

Herrens engel

Herrens engel. Endelig vi vi før vi forlater 1. Mosebok og går over til neste bok, fremholde det merkelige og dessverre altfor ofte forbisette faktum at Jesus Kristus gang på gang åpenbarte seg for mennesker i 1. Mosebok og andre av de gammeltestamentlige bøker.

Det var en som nevnte i en preken, at Det gamle testamentet var Faderens, de fire evangelier Sønnens, mens vi etter den første pinsedag har den Hellige ånds tid. En slik uttalelse viser hvor overfladisk vedkommende predikant hadde studert sin bibel.

Det gamle testamentes Jahve er nettopp Jesus Kristus, og overalt hvor den norske oversettelsen har navnet Herren, har vi i den hebraiske tekst Jehova eller Jahve, den veldige "JEG ER". Og vi møter ham også under navnet "Herrens engel". Se følgende bibelsteder i 1. Mos: 16,7-14; kap. 18, særlig v. 22; 19,1; 22,11. 15. 16; 31,11. 31; kap 32 (skildringen av Jakobs kamp med Gud).