"Da kom det fram fra filisterfylkingen en mann som utfordret til tvekamp. Han het Goliat og var fra Gat. Han var over ni fot høy.På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje av bronse, som veide fem tusen sekel. På leggene hadde han bronseskinner, og på ryggen bar han et kastespyd av bronse.  Spydskaftet var tykt som en vevbom, og spydodden var av jern og veide seks hundre sekel. Skjoldbæreren gikk foran ham. Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: «Hvorfor drar dere ut og fylker dere til strid? Er ikke jeg en filister og dere Sauls treller? Velg ut en mann, og la ham komme ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være treller for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre treller og tjene oss.» Og filisteren fortsatte: «I dag har jeg hånet Israels fylking. Send hit en mann, så skal vi kjempe med hverandre.» Da Saul og alle israelittene hørte hva filisteren sa, mistet de motet og ble veldig redde. "1 Sam 17, 4-11.
 
Hva kan den historien lære oss i dag? Skriver en av leserne av "bare et drypp" og videre skriver han:

"Hvem var Goliat og hvem er han bilde på i dag? Hvem var Filistrene og hvem er de bilde på i dag? Kongen Saul, kan vi lære noe av det han stod for?
Israels hær og dens oppførsel, kan vi lære noe av den? David hvem var han og hva gjorde han ingen andre tørre gjøre.? De fem steiner han fant i bekken, sier de noe til oss i dag? Slaget endte med seier over Goliat, hva sier det oss? Goliat representerer vår fiende satan.Han prøver å skape frykt og lamme oss så vi trekker oss tilbake. Vi slutter å erobre vårt løftesland og sette fienden ut av spill. Vårt kall til å være hode, blir utvisket når vi hører for lenge på Goliat. Han vil få oss til å bli små i egne øyne, så vi ikke ser hvem vi er i Kristus. Får Goliat for mye oppmerksomhet vil vårt kall bli hindret og amputert. Vi blir menigheter uten kraft og innflytelse i samfunnet. Hvem er denne Goliat i dag?

Goliat er redselen for fremtiden, tvilen, angsten for å mislykkes. Frykten for det nye som Gud leder oss inn i. Redsel for forandring, slik har vi aldri gjort det. Tvilen på Guds ord og alle de enorme løfter som vi har i Kristus. Tvilen på at jeg kan gjøre det. Han sier jeg kan gjøre . Tvilen på Guds omsorg.
Goliat sier : Har Gud virkelig sagt ja og amen til alle Guds løfter?"

"Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham. Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud! Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus." Kol 2,6-8

God helg!

" Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det." Luk 12,40.

Jeg så på en video hvor en jente hadde opplevet å være sammen med Jesus i himmelen, og da fikk hun se Jesus som kom for å hente sin brud fra jorden.
Hun la merke til at hennes  pastor var ikke å se blant "bruden", og da spurte hun Jesus hvorfor ikke Jesus hentet ham hjem? Svaret Jesus ga var at pastoren ikke ventet på ham nå, og da måtte han bli tilbake, for Jesus var kommet for å hente hjem de som var rede for å møte ham. 
- Det var flere troende mennesker som ikke ble hentet hjem til himmelen av Jesus, for de ventet ham ikke nå. Jesus sa at han hadde for over 2000 år siden sagt at hans disipler måtte være rede, for at han kom snart!

Åp 3,11 stadfester dette med Jesu ord :

"Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar fra deg din krone!"

Er vi beredt? Venter vi at Jesus kan komme nå, og er jeg da beredt til hans komme, slik at jeg blir med ham?
Det ble en tankevekker for meg. Jeg må ha blikket festet oppover mot Jesus, slik at dagens gjøremål ikke tar fra meg den lengselen: Jesus kommer du i dag?
Å være rede til enhver tid for å vente på Jesus er det vi må være opptatt av i denne tiden, for vi er nærmere Jesu komme enn de som var i begynnelsen etter hans himmelfart.

Jesus henter bare de som er beredt på hans komme. Er vi ikke beredt, så blir vi latt tilbake på denne jord.

Ja, tenkte jeg, slik må det være. For er vi ute på reise, så må vi påse når toget,flyet eller bussen går. De som kommer senere enn oppsatt avgangstid, de blir stående igjen på perrongen.

"Han som gir dette vitnesbyrd, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!" Åp 22,20-21.

"Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg. Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden. Når den ugudelige får nåde, lærer han ikke rettferd. Han gjør urett i landet der rett skulle rå, og ser ikke Herrens velde." Jes 26, 9-10.

Det er tre som utgjør deg og meg! Ånden, sjelen og kroppen! Når de tre er samstemt da fungerer alt som vår skaper tiltenkte oss. Dagens drypp sier litt om når en av de tre ikke er på plass i enheten. Hør hva han som er i full harmoni sier : "Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg."
Hva resulterer det i for kroppen, jo sier mannen i dryppet : "Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden."
Følger en denne mannens adferd, så fungerer din enhet - ånd,sjel og kropp i en symfoni- din herre og mester, Jesus, er alt i oss.

Men den som mangler den ene delen, ånden, går under betegnelsen "ugudelig". Han er total forblindet for Herrens velde på denne jord, selv om han får nåde, så lærer han ikke rettferd. Han gjør urett i et land hvor rett skulle rå. Da ser vi at hele vårt land er kommet under styring av slike mennesker, for de ser ikke den nåde som Jesus tilbyr alle mennesker, men de gjør urett i landet der rett skulle rå, og ser ikke Herrens velde.

Vår "storebror over there" er heller ikke bedre i sitt styringssystem i dag, nylig ble en statue med de ti bud flyttet fra en offentlig plass til en privat "oppbevaringsplass".Hvorfor spør du? Jo, for Høyesterett har bestemt at intet "religiøst" skulle finnes på offentlige steder i USA. Tenk landet som alle forbandt
med frihetens land på 1800/1900 tallet, så avskaffer alt som har med den allmektige Gud i himmelen. Dette er som å lese om Israel frihet fra Egypts slaveri, men som senere glemte ut hvem som hadde satt dem fri, og tilbad andre guder i stedet. Gud måtte straffe dem og i 40 år vandret de rundt i "ingenmannsland" og de døde i ørkenen, for da Herren hørte hvordan folket talte, ble han harm og sverget:

- «Ingen av disse menn, av denne onde slekt, skal få se det gode landet som jeg med ed har lovt å gi deres fedre, unntagen Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Ham og hans barn vil jeg gi det landet som han har satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til Herren.» På grunn av folkets oppførsel ble Herren vred på Moses også. Han sa til ham: «Heller ikke du skal få komme dit inn. Men Josva, Nuns sønn, som er din tjener, han skal få komme inn. Gjør ham modig og sterk, for han skal hjelpe Israel til å vinne landet. Småbarna som dere trodde ville bli til bytte, og de barna som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn i landet. Jeg gir det til dem, og de skal innta det. Men dere må snu og dra ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen.» Jfr.5 Mos 1,34-40.

Livets lov gjelder fortsatt : Det du sår får du høste.

Hva har våre ledere i landet vårt sått ut siden 1945? Jo, en sæd som har ført til avkristning i vårt land. Nå er det en rest i vårt land som fortsatt ber til himmelens Gud for land og folk, som holder straffen tilbake for vårt land. Guds ord sier:

"Hvordan kan en mann forfølge tusen og to slå ti tusen på flukt hvis ikke deres klippe har solgt dem, hvis ikke Herren har prisgitt dem?" 5 Mos 32,30.

"Og sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen. Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen.  Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det. Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere." Joh 14,12-17.

Hva skjer når Herren taler til oss ved Den Hellige Ånd? En broder skrev til meg noen tanker om dette spørsmålet, som jeg fant oppbyggende.

Vi har mange ganger bedt om noe som vi allerede har fått. Herren sier ikke at vi skal be slik, men vi skal tale til det og det vil komme til deg i Jesu navn. Jesus har jo gitt oss alt det vi trenger til liv og tjeneste. I Jesu navn skal vi drive ut onde ånder, helbrede de syke, sette fri de bundne. Vi er nå hans representanter her på jorden. Jesus har faktisk gitt oss den samme makt som Gud gav ham. Jfr. dagens "drypp". Gud sparte ikke sin egen sønn, men gav Han til oss alle, hvorledes skulle Gud kunne annet enn gi oss alle ting med Ham.

Herren vil at vi skal lære av ham, slik at vi kan gjøre slik som han gjorde da han gikk omkring i Israel. Jesus hadde daglig samtaler med sin Far og Faderen viste han hva han skulle gjøre. Slik vil han at også vi skal gjøre det, det fungerer ved at vi samtaler med Den Hellige Ånd hver dag,ja hele dagen igjennom. Jesus sendte Ånden til oss som en hjelper for å leve i det nye livet som vi fikk ved å tro på ham. Han sa jo til sine venner, disiplene, at det ville bli til det beste for dem, når han reiste fra dem. Oppdraget på jorden var ferdig, Jesus reiste hjem til sin Far for å bli våres forbeder og yppersteprest i himmelen.

Dere som leser i Bibelen har jo sett hvordan Jesus møtte de syke og utslåtte. Han talte til både feber, vind og andre situasjoner som Faderen ledet Jesus inn i. Det kunne han gjøre, fordi Faderen hadde allerede vist ham hva Han skulle gjøre.

Jesus sa til sine disipler at de skulle gjøre de samme gjerninger som han gjorde. De fikk den samme mulighet til å høre hva Gud ville gjøre gjennom dem, ved hjelp av Ånden. Denne mulighet har vi også fått, vi som tror.

Vi har jo også lest at troen taler, derfor må vi tale som Ordet sier oss. Ikke bekjenn omstendigheter som plager deg, tal heller det Ordet sier om deg og de situasjoner du er oppe i. Vår tunge er et mektig våpen. Vi husker at Gud skapte himmel og jord ved å tale og befale. Derfor tror jeg at Jesus vil at vi som troende skal gjøre likeså. Du og jeg er skapt i Guds bilde og til å gjøre de gjerninger som han har lagt ferdige for oss. Slik som Jesus sa : "Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør."

Vi går imot ei ny helg og du vil sikkert møte på nye mennesker som kommer i din vei, da er det viktig å være brennende i Ånden i Jesu navn. Har du oppdaget at troende disipler blir helt forvandlet etter at de blir døpt/fylt med Den Hellige Ånd. Denne åndsfylden trenger vi å leve i og leve ut i vår vandring.

Ha ei god og næringsrik helg med å bruke Åndens gaver som den ressurs Han er.

"Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne." Apg 2,4

"Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium.  Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!  Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!" Gal 1,6-9.

Nylig kunne jeg lese følgende: "En ny form for kristentro har sett dagens lys. Gud er ikke sentrum i denne troen. Mennesket er sentrum. Den nye troen taler om Gud, men denne gud er til for menneskets skyld. Gud er ikke lenger Gud om alle mann var døde. Gud er ikke lenger Gud. Gud er redusert til en gud som lever på menneskenes premisser. Gud i denne troen er nådig. Men ikke nådig slik Bibelen taler om. Guds nåde i Bibelen har med syndenes forlatelse å gjøre. At Gud lar nåde gå for rett for Jesu skyld. Gud viser nåde mot den som bekjenner sin synd og vender om. Nåde i denne nye troen betyr at gud er snill mot synderen og har forståelse for hans feil og mangler. Vi mennesker har mer enn nok å stri med, om vi ikke også skal stå ansvarlig for synd. Ordet «synd» må ikke lenger nevnes."

Jeg hørte en mann en gang som sa at han kunne ikke like ordet "kristendom". Ordet som han ikke likte var "dom". En dom er en rettslig avgjørelse som treffes av en domstol. Dom brukes også om katedral eller annen større kirkebygning.

Jesus sa selv noe om hvem som dømmer :

"Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. Og jeg vet at det han vil med sin befaling, er evig liv. Det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt meg." Joh 12,47-50.

Apostelen Peter forkynte evangeliet for sitt folk og sa bl.a. : "Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias. Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave." Apg 2,36-38.

Dette er evangeliet også i dag, men er det dette evangeliet vi hører i kirkene våre? Er det kirkens oppgave «å gi folk aksept for det livet de lever».

Jesus sa til en i "kirkerådet" på den tiden iflg Joh 3,3 : Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» 
Så vil en se Guds rike, så må en fødes på nytt. Da sier du kanskje som mannen sa til Jesus: «Hvordan kan en som er gammel, bli født?»... «han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?» Jesus visste nok også at det ikke gikk, men han svarte mannen:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.»

Så da skulle jo svaret være enkelt om hvordan en kan bli en kristen og således få komme til himmelen, hvor vår frelser Jesus er i dag.

"Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket." Matt 18.3.

"Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen." Åp. 20,12-15

Dagens drypp omhandler sluttakten i Guds avslutning av menneskeheten fra dag 1 til oppgjørets time foran Guds trone. Nådetiden er ute og de som ikke hadde navnet sitt skrevet inn i Livets bok, ble kastet i ildsjøen. Dette dryppet fikk en mann til å våkne opp fra sitt ikke kristne liv, han skrev følgende i et avisinnlegg:

"Jeg glemmer ikke høsten 1987, da jeg søkte Gud ved å lese i Bibelen, som en ikke-kristen. Jeg forsøkte å få kontakt med skaperen, uten at jeg skjønte hvordan. Jeg leste da NT for andre gang, og kom til den siste boken i bibelen, Johannes Åpenbaring."

-Da han så kom til bibelverset i dagens "drypp" og leste det, da kom

Ånden over ham og overbeviste ham om synd og dom. Det var som en stemme som talte til hans indre og sa: «Der vil du havne, om du ikke vender om».
Han begynte å gråte. Han ble overbevist. Seks måneder senere så tok han imot Jesus og ble frelst.

- Idag er han glad for at Gud åpenbarte dette for ham, for denne åpenbaringen har fulgt mannen hele livet siden og den har gjort at han ikke har valgt de enkleste veiene i sin trosvandring. Han har erfart at synd faktisk dra ham tilbake bort fra korset og til fortapelsen. Han har alltid tatt det på alvor.

Jeg leste nylig en uttalelse fra vår finansminister som lød:

- "Vi kan ikke bevilge oss ut av ledigheten. Vi må stimulere til ny aktivitet, omstilling og flere arbeidsplasser."

- I et evighets perspektiv kunne en omskrivet sitatet slik: Vi kan ikke bevilge oss ut av fortapelsen. Vi må stimulere til ny aktivitet, omstille oss for å få flere med på himmelveien."

Israel har et problem med sine halvsøsken, de nekter å godta Israel sin eksistens og freden uteblir. Israels tidligere statsminister Golda Meir  uttrykte det en gang slik :

"Det blir ikke fred med araberne før de elsker sine egne barn mer enn de hater oss."

Konklusjonen på dagens drypp må bli :

"I dag, om dere hører hans røst,så forherd ikke deres hjerter som den gang de trosset meg," Hebr 3,15

"Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det? "  1 Kor 4,7

Paulus sier til korinterne utfra dagens drypp : "Brødre, nå har jeg brukt meg selv og Apollos som eksempel, for at dere kan lære ikke å gå ut over det som er skrevet, så ingen blir hovmodig og tar parti for den ene mot den andre.... Men dere er allerede mette! Dere er alt blitt rike, ja, dere er alt blitt konger. Vi er det ikke. Jeg skulle ønske at dere alt var konger, så vi kunne herske sammen med dere!"

Visste du at det går an å være mett, men samtidig så er du skrubbsulten? Ja, for noen av oss kristne er daglig mettet med føde for kroppen vår, den maser og er ganske snar til å si ifra at nå må "jeg" ha mat og drikke. Kroppen greier ikke å fungere ordentlig om den ikke blir tilfredsstillet med mat og drikke, uteblir mattilførslen, så begynner kroppen å tærer på seg selv. Den spiser av sin egen kropp, helt til den ikke makter mer, da faller den sammen og dør.

Men så har vi Ånden som bor i kroppen, samtidig med sjelen. Du kan være overforet med mat for kroppen, mens ånden din ikke får tilført noen næring i det hele tatt.
Hva skjer da med ånden? Den dør stille hen, livet med Jesus er borte. Du husker den dagen da du ble "født på ny", da Jesus flyttet inn i din kropp med sin Ånd.
Da var du ivrig etter å få mer mat av Jesus, det var det Ånden som sørget for, og du ble oppbygget i den Hellige Ånds virkemåte. Han kom deg til hjelp, når du følte deg utslått og du sukket til Jesus om å bli fyllt med ånd og kraft. Maten fikk du ved å lese Ordet og du fikk i overflod, slik at du ble i stand til mate andre mennesker også. Ordet virker mektig i deg, uansett omstendigheter, hva du føler eller ser, så virker Ordet mektig i deg.

Paulus sier til de kroppslig mettete korinterene at han skulle ønsket at de alt var konger, slik at Paulus og hans medarbeidere kunne herske sammen med dem.
For korinterne var alt mette, de var blitt rike, ja, de var som konger, noe Paulus med sine ikke kunne si et amen til. Er vi blant dem som er sultne på åndelig føde?
Da må en starte på nytt og be Jesus om å fylle vårt åndelige behov, slik at vi kjenner at vi har livet i Jesus i våre hjerter. Vi må få gløden tilbake som vi fikk første gangen vi møtte Guds kjærlighet, den dagen Jesus fikk plass i våre hjerter.

"Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk. For det helliges ved Guds ord og bønn. Når du gjør dette klart for våre søsken, er du en god Kristi Jesu tjener som får næring fra troens ord og den gode lære som du har fulgt. Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt. For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer. Dette er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende."1 Tim 4,4-10.

"På sin vei til Jerusalem drog han omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. " Luk 13,22-24.

En dag fikk jeg et spørsmål : " Hvem kommer til himmelen og hvem kommer til helvete?  Eller er alle de som tror på Jesus frelst? F.eks. katolikkene er de frelst? Lutherarnene?Adventistene?
Om en sier han tror på Jesus og bekjenner det ut til andre, men livet han lever er ikke det vi regner for en kristen. Eller om nå alle som tror og bekjenner Jesus som sin herre i livet, regnes som kristne, hvorfor har vi da så mange kirkesamfunn i verden? Hva mener du om disse spørsmålene?

- Jeg måtte sukke opp til Gud , hva skulle jeg svare?
- Hva står skrevet i Bibelen, tenkte jeg. Jo, sier jeg til spørsmålstilleren, Paulus sier i Rom 10,9-12:

- " For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

På Jesu tid var det kun jødene som hørte til Guds menighet, og Jesus kom kun til dem for å frelse dem. Det var en av dem som spurte Jesus i dagens drypp:
- "Herre, er det få som blir frelst?" - "Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det," sa Jesus til ham. Videre sa han følgende til jødene:

"Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: «Herre, lukk opp for oss!» da skal han svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra.» Da vil dere si: «Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.» Men han skal svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett.» Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Noen av de siste skal da bli de første, og noen av de første skal bli de siste." (Vers 25-30.)

Paulus siterer fra Skriften: "Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

En som fikk et syn hvor Jesus viste ham en fengselbygning, der katolikkene hadde den største fløyen, mens lutheranerene hadde den andre fløyen. Innenfor samme område befant seg så alle andre sekter og menigheter i verden. Mannen som fikk synet spurte Jesus om hvor menigheten var og da sa han følgende:

- " SER DU ALLE DISSE MENNESKEFLOKKER, INNELUKKET I DERES SNEVRE PARTIGÅRDER.  DE ER KOMMET UT FRA DEN STORE FENGSELSBYGNINGEN OG BEFINNER SEG VIRKELIG UNDER EN ÅPEN HIMMEL, OG DOG LEVER DE STADIG SOM FANGER I DISSE GÅRDENE, FOR DE VIL HOLDE FAST VED DET MENNESKELIGE LÆRDOMSVÆR SOM ER IMOT MITT LEVENDE OG BLIVENDE ORD.  JEG LAR ALLE MINE TROFASTE VITNER, TJENERE OG TJENERINNER, SOM JEG HAR BESEGLET MED MIN ÅND, HØYLYDT FORKYNNE NÅDETIDENS AVSLUTTENDE BUDSKAP TIL MITT FOLK."

Salme 25,3-5 sier: "Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak. Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier! Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen."

"Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes." Mika 2,9.

Husker jeg leste en artikkel i en avis i 70 årene hvor en russisk politiker uttalte seg om at de hadde gått for langt med at begge ektefellene skulle ut i jobb. I starten etter krigen hadde landet behov for mer arbeidskraft, og da syntes de dette var en god ordning at begge ektefellene var ute i jobb. Staten hadde da barnehager til barna fra morgen til kveld. Men så kom det vi ikke hadde regnet med, sa mannen, nemlig at flere ekteskap gikk i oppløsning og barna var de som led. Så han så nå i ettertid at dette var en feil prioritering , som de skulle vært foruten.

Vi vet at Russland er ikke på retur i dette spørsmålet, likestillingen er kommet for å bli, ser det ut til.

Dagens drypp tar opp Guds tale til sitt folk, hvor han konstaterer følgende fakta: "Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes."

Hva var det som førte de kvinnene i Norge som hadde småbarn ut fra sine hjem? Jo, det var den økende velstanden i vårt land, alle ville ha samme standard som naboen. Naboen var litt rikere enn de andre, og dette kunne slå skjevt ut med uttalelser fra den rike naboen til de mindre rike. På 1960 tallet var jeg lyttende til en fortvilt ektemann i den vanlige arbeiderklassen som sa følgende til sine kollega :

Jeg er helt fortvilet. Nå har vi nettopp bygget hus og har fått en stor lånegjeld, men tror du ikke kona mi sier vi må kjøpe en bil ellers må vi flytte herfra.
Hvorfor det, spurte jeg? Jo, nå er jeg så lei av å høre på den hovmodige nabokona som hver fredag sier til meg: Ja, vi skal nå ut på kjøretur med helga.
Så nå har hun satt foten ned: Enten kjøper du en bil eller så flytter vi til annet sted.
Resultatet for mannen ble å kjøpe seg en bil, med den følge at han måtte ta opp et enda dyrere lån. Denne "velstanden" førte kvinnen i huset ut i jobb, ellers ville de ikke hatt råd til hus og bil.

Leste nylig i lokalavisen følgende: "I 2004 var det 111 barn i aldersgruppen 0-2 år i barnehagene i "x-kommune". I 2013 var tallet på 280. Det er altså mer enn en dobling på ti år.

– Vi ser at 95 prosent av barna vi tar inn er i aldersgruppen 1-2 år. Vi ønsker å skjerme denne aldersgruppen fra resten av barnehagen for å gi dem en god start med så gode og trygge omgivelser som mulig. De trenger en annen form for ro og trygghet enn større barn, og det er viktig at de har noen få, nære voksne, forklarer eier og styrer xxx.

– Jeg tror det er mer allment akseptert at barnehage er bra, og jeg tror stadig flere foreldre ser at barna har godt av å være sammen med andre barn. Vi ser at barn knytter vennskap fra de er bittesmå, sier x.

– Flere velger kanskje nå også barnehage framfor dagmamma, og folk jobber mer enn før, fortsetter xx."

Prisen også i vårt land for dagens drypp: "Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes"
er en økning i oppløste ekteskap og en kollosal økning i samboerskap. Prisen for denne utviklingen er en økende frykt for framtiden :Hva har vi å tilby våre barn ?
Hørte nylig en uttalelse fra en ungkar, da noen spurte ham hvorfor han ikke var gift enda? Hvorpå han svarte kjapt: Jeg leter etter en kvinne som er villig til å være hjemme med sine barn, samt at hun selv er glad i hjemmet sitt.

- Da spørs det om ikke toget er gått for deg, for de er vel ikke til å oppdrive, var replikken han fikk tilbake.

"Så sa Herren:

 Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene,etter veien til det gode! Gå på den, så finner dere hvile.Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.» Jer 6,16

God og tankefull helg til dere alle!

"Det var jeg som formet jorden og skapte mennesker der. Jeg spente ut himmelen med mine hender og gav påbud til hele dens hær.  Jes 45,12.

Vi som er kristne, dvs vi er født på ny og lever våre liv i Jesus Kristus, vi tror at at Gud er skaperen av alt i vår virkelighet: Hele universet, livet og livets mangfoldighet. Som følge av at Gud er skaperen av alt , så tilsier det at Gud er tilstede i vår verden også i dag. Han har kjennskap og vet om alt som skjer på denne jord. Når vi  folder våre hender og ber til ham , så har vi en visshet i våre hjerter om at Gud hører hva vi ber om. Hvordan kan Gud snakke med oss ? Jo, i drømmer, i syner og gjennom sitt Ord og i vår tid mener en også at Gud  har kommunisert med mennesket  gjennom  vår DNA (forkorting for deoksyribonukleinsyre) et arvestoff (i kjernen) i cellene som kontrollerer prosessene i alle levende organismer).
Kjell J. Tveter, professor emeritus , skrev i Dagen 6.10.15 følgende:

"Forskning har vist at det biologiske liv inneholder et språk lokalisert til DNA. Språk er informasjon. DNA er livets informasjonssentral. Liv er ikke mulig uten DNAs informasjon. Denne informasjon er nødvendig for livets opprinnelse, og for livets opprettholdelse. DNAs informasjon inneholder blant annet alle oppskrifter for de substanser livet trenger. I tillegg danner DNAs informasjon et nettverk av informasjon som styrer, regulerer og kontrollerer alle livets funksjoner. Uten slik kontroll – biokybernetikk – ville livet ikke kunne eksistere. Sivil luftfart er helt avhengig av informasjon fra en kontrollstasjon. På samme måte er livet helt avhengig av informasjon. Menneskets språk er unikt. Det finnes ikke noe som likner i dyreverden. Man har ikke funnet noe samfunn som ikke har språk som kommunikasjonsmiddel. Språk er en forutsetning for tenkning, og for å kommunisere tanker og informasjon."

Han skriver videre at den vestlige verden avkristnes i et akselererende tempo,og den viktigste grunnen for det er, så langt han kan forstå, at Bibelen ikke lenger betraktes som Guds inspirerte ord. Har vi en rett forståelse av Guds vesen, så burde det ikke være så vanskelig å regne med at en allmektig Gud både kan og ønsker å kommunisere med mennesket – hans ypperste skapning. Tveter forklarer at sjimpanser og aper har en helt annen anatomi enn mennesket når det gjelder strupe og stemmebånd og at man i lang tid har forgjeves forsøkt å få sjimpanser til å snakke.

"Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,månen og stjernene som du har satt der,hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,et menneskebarn, siden du tar deg av det?" Sal 8,4-5.

"Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg. Du viser miskunn i tusen ledd og lar straffen for fedrenes synd ramme deres etterkommere. Du store, veldige Gud, som har navnet Herren, Allhærs Gud!  Stor er du i råd og mektig i gjerning. Du har øynene åpne for menneskenes veier, så du lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger." Jer 32,17-19.

I det siste er debatten om å tro på profetier vært oppe i kristnemedia. Flere profetier som omhandler et angrep fra Russland av Nord-Norge går igjen som en rød tråd.
Dette tar noen som rent tøvprat, særlig at en ber langs grensen til Russland. En kommenterte et avisinnlegg slik:

"Vi som har levd noen år husker gjerne 60-tallets kristne bimånedlige blad "Hjemmets Venn", utgitt av ekteparet Wåde i Trondheim, som i årevis publiserte artikler om den kommende trusselen fra daværende Sovjet mot Norge. Forretningsmannen Grude fra Rogaland var en av de mest framtredende som fortalte om mange syner om en kommede invasjon fra øst. Mange reiste også den gang til grensen i Finnmark for å be for Norge, herunder noen profilerte norske kristne.
Invasjonen kom aldri, og mange har i ettertid brukt dette som bevis for at slike syner bør man ikke vektlegge. Men etter at Sovjet-unionen hadde kollapset i 1991, begynte arkiver og åpnes, og det kom for dagen at Sovjet faktisk hadde nøye planlagt en større invasjon i Europa i sin kamp for et kommunistisk verdensherredømme. Time Magazine slo dette stort opp på sin førsteside. Man bør kanskje derfor sette pris på slike som i dag drar til Norges grenser for å løfte fram landet i bønn. Problemet er imidlertid at hvis det ikke kommer noe forsøk på invasjon fra Russland, ja så vil man garantert også denne gang møte kristne som tenker smålig om de som fulgte sin overbevisning. Men det kan jo også tenkes at det var Gud som hørte deres bønner? Også denne gang."

En pastor bemerker under samme debatt bl.a.: "Meir pro­fe­ti, takk. Måtte alle tala pro­fe­tisk. Det hadde vore fint. Då ville kyr­kje­ly­den bli fint opp­bygd. I alle fall der­som me skal tru Bi­be­len.....
Men det er noko eg vil ha mind­re av i kyr­kje­ly­den, og det er lun­ken­heit, reds­le for å dela, makt­sy­kja, mindre­verds­kjens­le, bak­tale, mis­un­ning, ri­va­li­se­ring, have­sju­ke, tung­sinn og meir slikt som også pro­fe­ta­ne, Jesus og apost­la­ne også åt­va­ra mot...."

Vi som lever i dag har daglig oppdateringer på drap,kriger og "den stygge ulven" - Israel. Hittil har vi bare hørt om krigens grusomheter på avstand fra der det skjer, men vi noterer oss at problemet nærmer seg steg for steg mot oss. Flyktningene "banker på vår dør" de vil så gjerne komme inntil oss, for vi har fred og mat og husrom. De kristne flyktningene er ille ute i felten, der fiendene er imot dem fordi de tror på Jesus som Guds sønn. Fienden tror på en gud som ikke har Jesus som sin enborne sønn. I flyktningsmassen finner tre hovedreligioner som dominerer- nemlig islam og kristendommen. Men innen islam er der flere motstående grupperinger, som driver krig mot hverandre. Flyktninger fra alle disse grupperinger kommer til oss i Vesten, og ber om asylopphold. De kristne som blir kastet ut eller blir drept i disse krigsområdene, får liten oppmerksomhet i Vesten, selv de er våre trosbrødre. Flyktningsproblemet skaper frykt for folket i landet vårt, hva vil resultatet på sikt bli for land og folk?

Kommer så frykt for vår nabo i Øst inn, så blir ikke tilstanden lettere å bære, om vi også skulle komme ut i en krigssituasjon som i 1940.

Under alle omstendigheter så gjelder Guds ord for oss i Norge i dag, og om vi gjør som 2 Krøn 7,14 sier, så vil vi ha fred:

"Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land."

"Da nå Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal så skje med ham?» "Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» Joh 21, 21-22.

Jesus tok seg ut tolv disipler til å følge ham rundt i hans ferd i Israel. Noen av de tolv disiplene hører vi mer fra enn de andre. Blant disse var  Peter, Johannes og Jakob. De fikk være med Jesus opp på fjellet, når Moses og Elias kom og snakket med Jesus. Peter ble helt slått ut ved synet, men greidde å stable seg på bena igjen og sa da til Jesus :

"Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias." Matt 17,4

Peter visste ikke helt hva han sa, men det bare datt ut av munnen på ham. Peter var den disipel som likte å være i aksjon i Jesu nærhet. Da Jesus vasket føttene til sine disipler, sa Peter til Jesus:

«Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri skal du vaske mine føtter,» sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» svarte Jesus.  Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!» Jesus svarte: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene....» Joh 13, 6-10.

Å være en frontfigur i Guds hær, slik som Peter ville være, fører med seg prøvelser og opplevelser. I dagens samfunn har vi mange frontfigurer som leder Guds folk.
Noen er apostler, noen er pastorer,prester, andre er evangelister, noen er sangere og noen driver med helbredelsetjeneste.
Mange av de som blir godt kjent i vårt land og i verden har alle møtt på utfordringer for å være med i teten i Guds hær. Noen har fått en "pang start" i sin tjeneste, som ofte medfører menneskelige svakheter etter en stund. For der Gud lar det skje under og mirakler, der samles folk seg rundt dem. Noen "forguder" disse gudsmenn og kvinner og legger seg etter dem overalt hvor de reiser.

Svakheten for predikanter eller pastorer m.fl. er å falle i fristelser for kvinner eller menn, og da "våkner" verden opp fra sin likegyldighet om Guds rike. Tenk en pastor, prest eller en evangelist kan bli tatt i hor. Det skaper bølger og Guds rike blir stillet i vanry, men dette har Johannes sagt følgende om :

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige." Joh 1 brev 2,1.

Hva da med oss hverdagskristne? Er vi der hvor Jesus vil ha oss? Møter du noen i hverdagen som vil høre om Jesus, vår frelser, eller møter du bare taushet? Alle vi som har tatt imot Jesus som vår frelser, skulle hatt en trang i vårt hjerte til å vitne om Jesus som frelseren. Men Jesus sa at foruten ham kunne vi intet gjøre. Derfor har vi fått Den Hellige Ånd i våre hjerter, som vil veilede oss gjennom dagene. Han vet hvor vi skal gå og hvem vi møter i løpet av dagen. For vi går i ferdiglagte gjerninger, som Gud har lagt ferdig for oss til å vandre i.

Drivkraften bak all vekkelse i Guds rike er bønn. Foruten den troendes bønn blir det ingen vekkelse. Bønn er kraften som baner veien, slik at mennesker kommer i syndenød. De må bare bli frelst. P.t. foregår en bønnetjeneste i hele vårt land, hvor alle mennesker i Norge blir bedt for ved navn. Derfor trenger vi å be særskilt for disse som står i fronten for aksjonen, at Gud må bevare dem .

Det er høst, sauene sankes ned fra fjellene til sine eiere. For oss kristne er det også høst, vi må sanke inn folket før "vinteren" kommer.

"Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst." Jerm 8,20.

"For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet." Rom 24-25.

Vi bruker et uttrykk " Det er håp i et hengende snøre!"
Hva mener vi da? Jo, at så lenge du ikke med sikkerhet ikke vet svaret på det som du lurer, venter på, så er der håp om at utfallet er positivt. Jeg ser for meg alle de gangene jeg var ute og fisket med snøre ute i sjøen, og der jeg satt og håpet på at en fisk skulle bite på fiskekroken. Så lenge jeg hadde fiskesnøret ute, så hadde jeg et håp om å få fisk på kroken.

Paulus sier at i håpet er vi frelst. Videre sier han at "Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp." Nei, for da er håpet oppfylt, det er kommet til syne.
Jeg håpet på å få en fisk på kroken,men når fisk bet på kroken og jerg dro den over båtrekka, da var det ikke lenger et håp om å få en fisk, da så du fisken og det jeg håpet på var alt oppfylt. Slik er det også med frelsen. Vi lever i håpet helt til vi er hjemme hos Jesus i himmelen, da vet vi at vi er frelst, for da er vi hjemme hos Jesus. Det var det håpet vårt var, at vi skulle se oss frelst, dvs reddet fra denne verdens jammerdal.

Paulus sier i Fil 3,20-21:

"Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt."

Den dagen vi setter våre bein innfor en av himmelens porter, da kan vi juble og rope halleluja, for da har vi passert målstreken. Vi har fullført løpet, slik som 2 Tim 4,7 sier : "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen."
Bakgrunnen for vårt håp om frelse, er vår tro på Jesus Kristus. Han er vår frelser, til han har vi gitt våre liv helt frivillig. Men fordi vi gjorde det, så har Jesus lovet å gi oss evig liv sammen med ham.

Venter du på at Jesus skal komme for å hente oss hjem til seg? Ja, normalt vil et Jesus-troende menneske gjøre det. Men lever vi slik, at vi venter Jesus i dag?
Tja, vi vet jo ikke hvor lenge vi er beregnet av Gud til å være her på denne jorden, så slik sett skulle vi alltid være beredt til å møte Jesus. Våre dager her på jorden er fastsatt av Gud før vi så dagens lys, jfr.Salme 139,16 :

"Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet."

Vi troende Jesu venner må alltid ha samme motto som Paulus hadde, da er vi trygge og ingen tanker kan komme seg snikende inn med ordene : Mon tro? For vi vet på hvem vi tror på, derfor sier Paulus i Rom 14,8:

"Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til."

Med slikt motto kan vi gå i møte enda en ny uke med frimodighet og glede i Herren!

"Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, la meg aldri bli til skamme!" Salme 71

Mange mennesker som er rette kristne går tynget av bekymringer eller vanskeligheter som om det ikke var hjelp å få for dem. For dem ser det ut at Gud har forlatt dem, de øyner ingen hjelp, de er forlatt med sine plager og vanskeligheter.

"Er min hånd for kort til å fri dere ut, har jeg ikke kraft til å frelse?" Jes 50, 2b.

Sier du til dem som er bekymret og rådville : Tror dere ikke Gud er mektig og trofast til å hjelpe dere ut av "bekymringensdal"? Da kommer svaret :" Jo, det tror vi , men får vår del ser det slik ut at vi ikke kan bli hjulpet av Gud eller mennesker. "

"Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? " Luk 18,7

Vi kan vel møte på denne bekymringenes ånd noen å enhver, men da må en huske på at ingen ting er for vanskelig for Gud, han både vil og kan komme oss til hjelp i alle situasjoner.
Det er da en må rette blikket opp imot himmelen og prise Herren for hans godhet og storhet imot oss mennesker. En kristen behøver ikke å være ulykkelig, for du vet at Jesus sier det så klart til oss :

" Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.  Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.  For mitt åk er godt, og min byrde lett.» Matt 11,28-30.

Har du og jeg en bønn om at vi skal klare å høre Åndens stemme enda bedre, for tror du ikke Gud har mye bra å si til oss! La oss avslutte med en sang som peker på vår hengivenhet til vår frelser og herre, Jesus Kristus.

1.Alt for Jesu fot jeg legger,
alt hva her jeg kaller mitt.
Jeg vil elske, jeg vil tro Ham,
følge Ham for hvert et skritt.

Kor:
- Jeg vil gi deg alt,
jeg vil gi deg alt.
Du skal råde, kjære Frelser,
jeg vil gi deg alt.

2.Alt for Jesu fot jeg legger,
gjør meg, Frelser, helt til din.
La meg høre Åndens stemme,
la meg kjenne du er min.

3.Alt for Jesu fot jeg legger,
ja, jeg gir meg selv til deg.
Fyll meg med din kraft og nåde,
med din fred velsign du meg.

God helg !