«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp» (Jer 29,11).

Bekymringer av alle slag gjør oss mennesker urolige, og for mange fører dette til angst og depresjon. Jesus visste at menneskene rundt ham kunne bekymre seg over ting de møtte i livet og derfor sa han:

"Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre?" Lukas 12:25-26

Vi må lære å stole på Jesus til alle tider, under alle omstendigheter, ja, vi må stole på ham av hele vårt hjerte. Når arbeidsdagen er slutt og du kjenner deg sliten og trett, også da sier du bare: Jesus, jeg stoler på deg!  Gjør du det, så overlater du tingene du ikke makter over i Jesu hender. Et liv i Jesu nærhet er ikke komplisert eller rotete om du har fokuset på Ham. Ting som før var bekymringsfullt og forvirrende mister makten over deg, fordi du er mottakelig for Jesus overstrømmende rikdommer som han legger ned i ditt hjerte.

Så vær ikke bekymret for morgendagen som du og jeg ikke kjenner , men som du vet at Jesus har full kontroll over. Nei, bare fortsett å gå. Gå så langt du kan se veien. Og når du er kommet dit, så ser du enda lenger. Ha tro til Gud, han kjenner oss bedre enn vi gjør. Vi legger denne helgen også over i Guds mektige hender og stoler på Jesus sine ord.

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28

«Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» Joh 10,27

Hvordan kan en vite om røsten en hører på radio eller tv av en person er den som media sier han/hun var? Har en møtt den personen og sett og hørt ham/hun snakke, så kjenner du kanskje røsten igjen om du har hørt den noen ganger. Noen ganger hører jeg ikke hvem det er som ringer til meg, selv vedkommende som ringer kjenner meg på røsten. Vi er forskjellige i våre oppfatninger av samme ting, men det mest effektive resultatet er når vi er samstemte i konklusjonen som gjøres. Da er det kraft og stor virkning etterpå.

Tenker på resultatet som ble etter felles bønnesamling med de første Jesu-troende. Apostelgjerningene sier dette i kap. 4,31:

«Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.»

Hvordan kan vi høre at Jesus snakker til oss? Skal vi høre Jesu røst, så må vi først høre han til. Vi må være født på ny, slik at vi har vendt oss bort fra vårt gamle liv i verden. Vi er blitt en ny skapning i Jesus. Livet vi nå lever , det lever vi i Jesus Kristus. Han er vår Herre og Frelser. Jesus sa dette om oss som er kommet til tro på ham uten å ha sett ham ved våre fysiske øyner :

«Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Joh 20,29.

I det jeg tok imot Jesus som min frelser i mitt hjerte, ble det liv i min ånd, slik at Ordet ble levende for meg, når jeg leste i Bibelen. Før forstod jeg ikke noe av Bibelen , den var som en lukket bok. Jesus sier selv i Åp 3,20 :

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.»

Derfor er det viktig å omvende seg til Jesus om du hører han kaller deg i dag. Hebreerbrevet kap 3,7-8a  sier : "Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - ..,"

Vi følger etter røsten til Jesus , slik at han kjennes ved oss .

«Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.» Sal 116,1

«Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss. Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans åsyn.» Hosea 6:1-2

Profeten oppfordrer sitt folk til å vende om til Herren! Han vet at Herren har tuktet dem for deres frafall fra ham, men samtidig vet profeten av erfaring at Herren vil lege dem og ta dem tilbake som sitt folk. Om vi ser tilbake på utviklingen med israelfolket de siste 2000 år, så ser vi at de ikke tok imot profetens Hosea’s ord : «Kom, la oss vende om til Herren!»

Jesus ble forkastet og korsfestet, de trodde ikke hans budskap om at han var Messias. Resultatet ble for dem full utdrivelse fra deres eget land Israel. Men siden 1948 er landet Israel igjen blitt til og fram til i dag blir de legt fra alle «sårene» de er blitt påført. Flere og flere jøder ser at Jesus er deres Messias og har omvendt seg og tatt imot ham som sin frelser.

Profeten sier at Herren vil gjøre dem levende igjen etter 2 dager, og når vi vet at for Herren er 1 dag som 1000 år, så da er jødene så nær, så nær opp til Messias gjenkomst til Jerusalem.

Vi som regnes som hedninger er også blitt medregnet i Guds menighet etter Jesu soningsverk på Golgata. Her er både «jøder og grekere» i samme flokk, den store hvite flokk, som en dag skal møte Jesus i skyen og siden feire bryllup i himmelen.

Om denne tiden sier Jesus : «Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.» Luk 13,32

Også her er det snakk om 2000 år , «i dag og i morgen».

Jødene er begynt å stemme i profeten Hosea’s ord: «Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden.»

Vi som Jesu troende menighet stemmer i Åpenbaringen 22,20: «Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, HerreJesus!»

Det er profetiske tider vi lever i anno 2017 og mer og mer av Guds profetier i Ordet vil bli oppfylt

"….Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer." Mark 14,62

«Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.» Jes 46,4

«Hele veien går han med meg. Å, hva kan jeg ønske mer? Kan jeg tvile på hans godhet når hans ledelse jeg ser? Himmelsk fred og salig trygghet i min Jesus har min sjel. For jeg vet, hva enn meg møter, Jesus gjør dog allting vel. Hele veien går han med meg, er min hjelp i all min nød. Gir meg nåde når jeg prøves, styrker meg med livets brød. Skulle enn mitt hjerte tørste, veien bli meg tung og lang, gledeskilder skal fra klippen springe frem så mang en gang. Hele veien går han med meg. Kjærlighet så stor og rik! Og til sist en evig hvile gir han meg i himmerik. Når jeg der skal fri, forklaret kaste meg for tronen ned, skal det fryde meg å minnes: Hele veien gikk han med!» (Fanny Crosby)

Denne sangen ble skrevet av Fanny Crosby ( 1820-1915) , som var en  amerikansk salmedikter. I hennes livstid greidde hun å skrive ca 8000 salmer.

En predikant bemerket sympatisk for henne: "Jeg tror det er en stor synd at kapteinen ikke gir deg synet, når han har "dusjet" så mange andre gaver over deg."

Da svarte hun raskt tilbake: «Vet du at hvis jeg hadde vært i stand til å lage en underskriftskampanje ved min fødsel, ville det ha vært at jeg skulle bli født blind?"

"Hvorfor?» spurte en overrasket predikant. «Fordi når jeg kommer til himmelen, vil det første ansiktet som noensinne skal glede mitt syn være av min Frelser.»

«Kom i hu de første ting, fra evighet! Jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» Jes 46:9-10

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" Sal 139,23-24.

Enda en ny uke er begynt og hvordan ligger vi an i vårt Gudsforhold? Er vi mettet på å høre om politikk og dets budskap fra alle de store toppene ? Er vi hungrige etter å høre Guds ord gjennom TV, eller andre media? Eller er vi rett og slett leie av å høre om hendelser som skjer andre steder i verden, men som ikke skjer hos oss?

- Hva er galt med en bil som ikke vil starte? Fakta er at den er død, ubrukelig til å kjøre med, kun et utstillingsobjekt selv om den er blankpusset og skinner som ny.

Er vi i vårt land kommet dit i vårt Gudsforhold, at vi sier at vi lever, men fakta er at vi er døde. Gudslivet vårt er dødt .Troen på Jesus mener vi at vi har , men vi mangler de medfølgende tegn, som Jesus sa skulle følge med oss som tror.

"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet." Mark 16,17-18.

Legemene våre får daglig føde, den skaffer vi oss mange ganger til dagen, men hva med den åndelige Guds føde?  Jesus sa at vi lever ikke bare av brød, men av hvert Guds ord.(Luk 4,4)  Ja, men, tenker en gjerne, alt skjer i sin tid. Vi må bare ikke bli for åndelige, slik at vi skaper bare vanskeligheter i menighetene vi tilhører eller «Gudshuset»  vi går til.

Om du tar Guds ord på alvor, er en da for åndelig?

Tror vi setter dagens drypp opp som «ukens lekse» og lar Jesus få lov til å «rense» oss fra alt som leder oss inn på fortapelsen vei. Vi ber om hans ledelse som fører oss på evighetens vei.

«Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt.» Matt 2,12

De tre vismennene som gikk etter stjernen som viste dem til Jesus-barnet fikk beskjed i en drøm om ikke å reise innom kong Herodes, som kongen hadde bedt dem om da de spurte ham om hvor «kongebarnet» var født.

Vismennene tok drømmen på alvor å gikk ikke innom kongen på sin heimreise, men de dro en annen vei.

- En annen drøm hadde konen til Pontius Pilatus natten før Jesus ble dømt til døden, mens han satt på dommersetet, sendte hun bud til mannen sin med følgende beskjed: «Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld.» (Matt 27,19)

Resultatet ble at Pilatus toet sine hender overfor jødene og sa: «Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for.»

- Paulus var ute i et voldsomt uvær og skip og mannskap, samt passasjerene var i livsfare. En natt fikk Paulus et synlig besøk av en engel fra Gud som oppmuntret ham med følgende beskjed:

"Men nå ber jeg dere være ved godt mot, for ikke en sjel iblant dere skal gå tapt, men bare skipet. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener, og sa: Frykt ikke, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave. Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det skal gå slik som det er sagt meg." (Apgj 27,22-25)

Gud bruker drømmer, syner og tiltale til menneskene for å gi dem orientering om ting som kommer til å skje.

- En kjent amerikansk president hadde flere «fornemmelser» i forbindelse med sitt eget dødsfall. Noen dager før han ble drept, fortalte den 16. amerikanske presidenten om en drøm han hadde, til sin livvakt. Han sa han så seg selv gående mot Det hvite hus, inntil han ble møtt av en gråtende folkemengde, og en menneskekropp omgitt av soldater. Da Abraham Lincoln i sin drøm, spurte en soldat hvem den livløse personen var, svarte soldaten at det var den amerikanske presidenten, som nettopp hadde blitt myrdet.

Ikke alle drømmene er fra Gud, men hendelser som en har vært opptatt med like i forveien for drømmene. Det beste er når du drømmer en drøm flere ganger, for da husker du den når du våkner og ikke bare det, men da står drømmen fast. Med andre ord, det vil skje før eller siden uten at vi kan forandre den.

Ha en drømmende helg om Guds fred og helliggjørelse blant oss kristne!

«Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.» 1 Mos 41,32

«Og dit jeg går, vet dere veien. Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,4,6

Det er vel ikke noen som liker å gå seg vill, når en ute på tur i et ukjent terreng, eller om tåken plutselig kommer over en. I dag står det litt bedre til enn før mobiltid med GPS.

Nå kan du finne ut hvor du er i terrenget med mobil på deg. Verre er med den som har vært på fest , hvor alkoholen tok overhånd. Veien hjem var «sporløst» forsvunnet.

Husker for noen år siden at der kom en ubuden gjest inn døren og han satte seg bare ned i trappen vår. Hunden gjødde som en gal på han, for han likte ikke fylle folk.

Vi fikk da sagt til ham at han hadde gått til feil hus. Men nei, han blånektet, han hadde nettopp betalt husleien, sa han. Han var utlending av vestlig opphav, så han kunne ikke snakke norsk heller. Men vi fikk han da med på å gå ut, men han satte seg beint ned utafor huset vårt. Det var dårlig gjort å kaste han ut av leiligheten han hadde betalt leie for.

Omsider fikk vi tak i politiet til å finne huset han bodde i, og det var ikke lange stubben borte fra oss. Han hadde nemlig nylig flyttet inn i leiligheten hos min nabo. Han fant da hjem.

Tenker på en annen situasjon for oss mennesker. Vet vi veien hjem, når livet på denne jorden er slutt? Det er ikke mange som tenker på livets vei etter døden her på jorden.

Livet er en gave fra Gud, men hva gjør vi med den gaven? Sløser livet bort på egen vinning og håper på det beste deretter. Når noen dør plutselig bort, så tenker mange på at nå fikk han/hun det godt. Men hvilken garanti har vi for å si det? Tar vi dagens drypp til etterretning så vet vi om vi finner hjem eller ikke, om døden skulle komme brått over oss. Vel å merke hvis vi har valgt å komme til Jesus. Da kommer vi hjem til Faderen i himmelen om vi tror på hans sønn, Jesus. Han garanterer deg husrom i himmelen om du tror på hans navn.

«Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.!» Luk 15,31-32

"Dersom vi hadde glemt vår Guds navn, og bredt ut våre hender til en fremmed gud, ville Gud da ikke finne det ut? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker." Sal 44,21-22

Å vandre med Herren hver dag gir oss en glede, forventning og kjærlighet til vår Herre og Mester , Jesus. Når vår veileder Den Hellige Ånd minner oss på ting som han har lagt ned i oss tidligere. Det kan være en natt siden, eller for flere uker og år siden. Gud taler til oss mens vi sover med å gi oss drømmer. Husker du drømmen om morgenen når du våkner, da er det lurt å skrive den ned. For om du ikke forstår drømmen med det samme neste dag, så vil det gå opp for deg den dagen det skjer. Da vil du minnes drømmen du hadde.

Å lære og å kjenne Guds stemme kommer ikke av seg selv uten at du er vàr til å kjenne Åndens tale i ditt hjerte. Du husker fortellingen om Samuel som lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. Da Herren ropte på Samuel, men Samuel trodde det var presten Eli, derfor sa han: «Ja, her er jeg.» Så løp han til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte jo på meg.» Men Eli sa: «Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen!» Og han gikk og la seg. Men Herren ropte enda en gang og det samme gjentok seg. Samuel kjente da ikke Herrens stemme, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. Men da Herren ropte for tredje gang på Samuel, da våknet presten Eli opp og skjønte at dette var Herrens røst. Eli sa da til Samuel at ropte Herren en gang til på ham, så skulle han svare: «Tal, din tjener hører!» (1 Samuel 3:2-8,10-11) Fra den dagen kjente Samuel Herrens røst.

Vi som lever i Guds nådes tid har fått Den Hellige Ånd til pant i våre hjerter, inntil vi er hjemme hos Jesus i himmelen. Dette gjelder bare de menneskene som har blitt født på ny, som har fått Ånden i sitt hjerte. Han kalles talsmannen, og han veileder oss alltid til sannheten på vår livsvandring.

Men han trenger seg ikke på deg om du ikke vil lytte til hans røst, da trekker han seg stille tilbake og venter på et lydhørt hjerte.

"Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen og brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!" Lukas 24:30-32

"For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham." Sal103:11-13

Kan du tenke deg en slik miskunnhet, som er så høy? Gjelder denne miskunnheten alle menneskene? Nei, bare over dem som frykter ham, som er glad i Gud.

Jesus kom ned til jorden for å gjenopprette forbindelsen mellom oss mennesker og Gud. Forbindelsen ble brutt ved syndefallet i Edens hage, da slangen lokket Eva til å spise av en forbuden frukt i hagen. Forbindelsen ble ikke brutt ved Eva’s fruktspising, det var først når den ansvarlige i Edens hage, Adam, spiste at synden ble åpenbart.

"Synd" (amartia) betyr feil eller å bomme på målet. Adam bommet på målet, han visste at om han spiste frukten, så var livet hans slutt med Gud. Allikevel så gjorde han det.

Det gikk flere tusen år før en frelser kom for å gjenopprette Adams synd. Det var Jesus, Guds egen sønn, som fikk oppdraget. Han kom til jorden, ble født av en kvinne og som ble et menneske, men dog uten synd. Han bommet ikke på målet, men prisen gjenopprettelsen var høy, han måtte betale med sitt eget syndfrie liv. Da han hang på korset og oppdraget hans var fullført, ropte han ut:

«Det er fullbrakt»!

Alle dem som kommer til Jesus og omvender seg fra synden i verden, dem gir han evig liv, dem som tror på hans navn. Derfor er vi som er født på ny og som har tatt imot Jesus som vår redningsmann, vi er berget for tid og evighet. Bare vi ikke bommer eller feiler på målet igjen og kommer utenfor Jesus sin nåde. Men selv da sier Guds ord i 1 Joh 2,1-2:

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."

«Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud.» Sal 81,10

Vi hører stadig fra en del av våre politikere at Norge nå er et multikulturelt samfunn, og det må vi alle ta inn over oss, mener de. For en tid tilbake kunne en lese i en avis at en politisk ungdomsleder oppfordret den daværende statsråd om å ansette imamer i norske fengsler, dette fordi Norge er et flerkulturelt samfunn og da mente han at det derfor bør være et religiøst tilbud til alle også i de norske fengslene. Men hva er grunnen til at en del politikere på liv og død skal omtale Norge som et multikulturelt samfunn. Det innebærer at Norge må tilpasse seg innvandrernes kultur, i stedet for at innvandrerne tilpasser seg norsk kultur.

Men Norge er ikke først og fremst et multikulturelt samfunn. Norge er et samfunn med en tusen år gammel kristen kulturell arv, som er en del av en enda eldre europeisk kristen kultur. I denne norske kulturen som gjennom de verdier den har forfektet, har dyrket frem det samfunn vi har i dag. Ja, det finnes noen kulturelle minoriteter og de skal vi ta hensyn til innenfor rammen av den kulturen vi har. Det er å lure seg selv med å omdefinere Norge til et multikulturelt samfunn, der en tar mer hensyn til mindretallet, en til flertallet.

Forleden dag gikk vi en tur i vår eminente furulund. Voksne og barn gikk tur langs stranden og solen skinte over skogkanten. Vi møtte en troende broder på veien og da ble det snakket om Jesus . Ja, det kan ikke være lenge før Jesus kommer tilbake for å hente sin brud, var ordene som vi snakket om. Det oppglødet våre hjerter å få snakke sammen troens ord , for vår frimodighet er ikke så veldig stor, når det gjelder å vitne om Jesus verk på Golgata.

Vi skiltes og gikk hver vår vei videre i furulunden. Men vi hadde ikke gått så mange meterne, før vi oppdaget tre menn som ikke var etnisk norske. En satt på en benk, den andre stod ved benken, mens den tredje satt på kne og brettet ut sin trøye på marken bak benken. Deretter begynte han å be til sin gud, ved å bøye seg til jorden og opp igjen, slik muslimene tilber sin gud.

Ja, dette hadde vi aldri opplevet før i vår furulund og da kom tankene inn om vårt nye «multikulturelt samfunn». Måtte vår iver for vår tro på Jesus slå ut i blomst, slik at hans kjærlighet kan smitte over på våre

Omgivelser.

«For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.» Gal 5,13 

«Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! Elsk Herren din Gud. Hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv. Og da skal du nå en høy alder og få være i det landet som Herren med ed har lovt å gi til dine fedre Abraham, Isak og Jakob.» 5 Mos 30,19-20.

Når du har kjempet gjennom en fysisk eller åndelig kamp og langt om lenge bryter optimismen igjennom, da kan du gjerne utbryte i glederop : «Men nå ser jeg da lys i enden av tunnelen.»
- Hva mener en da? Jo, at nå nærmer problemene, konfliktene seg en løsning, du ser endelig lyset . Da har du gått lenge gjennom en sort tunell uten å se lys. Det er så oppmuntrende å få se lyspunkter gjennom dagens strev. De som tror på Gud, skal ikke bli skuffet. De ser lyspunkter i alle Guds løfter i Bibelen, hvor Herren har gitt oss et håp som varer helt inn i evigheten. Profeten Jeremia sier i 17,7-8 :

«Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.»

Hvor mange er det i vårt folk i dag som stoler på Herren? Det synes å være veldig få. En må vel først tro på at Gud finnes, før en kan stole på ham?

Det ble profetert av en kvinne på tv forleden at - Gud skulle komme over Norge nå på en mektig måte før sommeren kommer.

- Da vil menneskene komme på valg, når de oppdager at Gud virkelig finnes. De vil da få valget som dagens drypp sier : «Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!»

Når tid gikk israelittene bort fra Herren i sitt trosliv? Jo, det var da de trodde de kunne gjøre hva de selv ville uten å rådføre seg med den Guds tjener, Moses. Hva skjedde når de igjen søkte Herren Gud igjen». Jo, de så at mennesker døde like foran deres øyne av synd som de hadde gjort imot Gud. Da kalte de på Moses og lovet å holde seg til Guds bud. I motgangstider søkte folket Herren, men i velstandstider glemte de å søke Herren og utfoldet seg heller i sine lyster. Også for oss i dag er vi inne i samme mønsteret; - -- gode tider er dårlige tider for Guds folk, vanskelige tider er gode tider for hans folk. Da søker de Herren for å finne lys i tunellen .

«Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall.» Ef 4,4.

Ha en riktig trosoppfyllende helg i Herren!

«Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Da ble Bileams vrede opptent, og han slo eselet med kjeppen sin.

Men Herren åpnet munnen på eselet, og det sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du nå har slått meg tre ganger? Bileam svarte eselet: Du har holdt meg for narr! Hadde jeg bare et sverd i hånden, så ville jeg nå slå deg i hjel.» 4 Mos 22,27-29.

Da en gås kom bort til en politibil begynte den å skrike og ville at politiet skulle følge etter. Og noen hundre meter borte, på gressplenen, fikk de øye på noe som trengte hjelp fra et menneske. Politimannen har jobbet som politi i 26 år(USA), men han har aldri opplevd noe som dette før. Da han og partnere satt i politibilen på en parkeringsplass fikk de en svært uventet gjest på besøk.

En gås kom bort og begynte å skrike og politimannen antok at den var sulten. Han ga den noen brødbiter, men innså ganske raskt at det ikke var mat gåsa var ute etter. Gåsen gikk bort fra bilen, skrek og snudde seg for å så vende tilbake. Det var som om den ville at politiet skulle følge etter. De gikk ut av bilen og fulgte etter gåsa, og da de kom fram fikk han se noe utrolig. I gresset ved en liten bekk lå gåsens unge som hadde snurret seg inn i et snøre fra en ballong. Mannen var redd for at gåsa skulle angripe han dersom han nærmet seg, men hans kvinnelige kollega tok på seg oppgaven.

Hun gikk bort og løftet opp den lille gåsungen og fikk den løs fra snøret. Men de trengte ikke å frykte at gåsa skulle angripe. Politibetjentene innså at gåsa virkelig ville ha deres hjelp og den stod bare ved siden av og ventet.

Det tok ikke lang tid før gåsungen var fri. Cecilia satt den forsiktig ned på bakken, og den løp mot vannet.

Denne historien virker nesten for utrolig til å være sann, men gåsa gikk virkelig til politiet for å få hjelp. (Kilde: Youtube/James Givens)

«Kongen befalte da at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker - måtte han frelse deg! ..Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.» Dan 6,17og 23.

«På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.» Fork 7,14

I disse dager pågår årets skreifiske i Lofoten og det er noe alle med interesse for fisking, kan få oppleve en gang i livet.  Ingenting kan måle seg med den følelsen, når du kjenner det napper , og ombord haler man inn en stor flott skrei. Når en slik mulighet gis for den som digger friluftsliv og fiske , kan da stemme i med «dagens drypp» første setning.

Men hva med en motsatt dag, der fiskefangsten uteblir og bølgene går skyhøye og en «hobbyfisker» må mate fisken i stedet for å hale den inn over båtripa fra havet. Går det an at en dag kan være så forskjellig fra hverandre? Ja, det skjer nok ofte.

Likedan kan du en dag oppleve Guds nærhet så intens at du bare jubler ut i lovsang til Gud både med ord som er å forstå og ord som ånden synger ut. Slike dager oppleves ikke som noen onde dager, nei, da er det himmel på jord. Men neste dag kommer fiendens arme imot deg, og han bruker hvem han vil for å få deg ut av fatning. I slike stunder nytter det lite å se tilbake på gårsdagen, nei, da gjelder det å ha full rustning på seg, slik at vi kan stå imot de brennende pilene fra satan.

Carl Olof Rosenius er blitt regnet som en av de største av Sveriges lekpredikanter , han sa selv en gang , at få var de stundene da hans hjerte var fritt, trygt og salig, slik som det burde ha vært. Han har skrevet en sang hvor et av versene lyder slik:

«Vel skifter sol og skyer i hjertet ofte om, Snart Ordet meg fornyer, snart kald jeg er og tom. Men jeg har lært betrakte: Hos Gud det skifter ei! Jeg har nå lært forakte mitt hjertes ja og nei.»

«Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!» Luk 10,20

"Da sa Herren: Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene. I sin villfarelse er de kjød, og deres dager skal være hundre og tjue år." 1 Mos 6,3.

Stemmer dette med fakta, når vi vet at menneskene ble og har blitt langt over 120 år siden da . Den som oppfyller dette skriftordet er Moses, han ble 120 år gammel. Han var 40 år da han rømte fra farao. Han var 40 år som gjeter i  ørken. Han var 40 år på vandring med sitt folk i Sinai-ørkenen til sammen ble han 120 år.

Men regner vi sammen jubelårene etter 3 Mos 25,10 så viser den følgende:

Et jubelår er hver 50.år. Fra Adam til Abraham regnes 40 jubelår. Fra Abraham til Jesus fødsel regnes 40 jubelår og fra Jesus fødsel til hans 2. komme til jorden regnes 40 jubelår, som til sammen blir 120 jubelår, dvs 6000 år.

6000 år regnes som den tid menneskene rår over jorden, etter de årene tar Herren over den fulle styringen.

- Konklusjonen på dagens drypp er at menneskene ble tildelt 120 jubelår , som tilsvarer 6000 år.

Kan dette tyde på at tiden for Jesu komme er kort! At det er lurt av oss troende å være klare, slik at vi er sikker på at vi er rede om basunen lyder! Det viktige er å ha sitt forhold til GUD og andre medmenneske i orden. Har vi noe uoppgjort med våre nærmeste eller andre, så må vi bli ferdig med det. Det er bare en måte Gud tilgir oss på, det betinger at vi tilgir  våre "fiender".

«Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.» Matt 6,12

«Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss» (1 Kor 2,12).

Er det enkelt å være en kristen i dagens samfunn? Du møter situasjoner i hverdagen som en må takle utfra et kristent ståsted. En lege er pålagt å utføre pasientens rettigheter, nekter legen så er det slutt på legejobben. Frisørdamen nektet å stelle håret til en etnisk norsk med hijab, hun fikk ikke rettens medhold og måtte betale for sin holdning. Bakeriet ville ikke lage en bryllupskake til et homofilt par, fordi dette gikk på deres tro. Det ble dømt for sitt standpunkt av statens rettsapparat.

En kristen skolelærer lærte elevene sine om skapelsen utfra Guds ord og skolen fikk påpakning om redegjøre for skolens undervisningsopplegg. Prester nektet å ha sin biskop som overordnet pga hans forståelse av Guds ord. Prestene fikk gå, men biskopen fikk bestå. «Folkekirken» er blitt så folkelig at selv en dåre skal ikke gå seg vill, men de får komme inn, og de får så gjøre akkurat som de vil. Er dette Guds vilje? Hva sier Ordet om denne tiden for disse tider?

«For det skal komme entid da de ikke skaltåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skalde ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.» 2 Tim 4,3

«Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven.» 5 Mos 29,29

Jesus tok vår skyld og våre sykdommer på seg for at vi skulle gå fri. Alle som har tatt imot Jesus som sin frelser har fått del i alle hans løfter i Guds ord, men hvorfor blir noen helbredet fra sykdommer , andre ikke? Ja, når jeg opplevde å få hjerteinfarkt og senere måtte fjerne galleblæren, da var mitt spørsmål til meg selv. Hva galt har du nå gjort siden dette rammet deg, du som proklamerer daglig at vi har fått legedom ved Jesu blod? Men det rare var at gjennom alt så kjente du Herrens nærhet på sykehuset og jeg fikk jo vitne om Jesus til leger og sykepleiere om hva Jesus hadde gjort for meg.

I dag satt jeg og leste et vitnesbyrd fra en kvinne som var troende og som ble rammet av hjernesvulst. Hun og mannen bad og fastet og sa ikke noe til barna da. De forventet et mirakel som ville gjøre henne frisk, slik at operasjon ikke ble nødvendig. Likevel viste det seg at hun måtte bli operert. Menigheten deres og flere andre brødre og søstre i Herren, begynte å rope til Gud. Men Herren hadde sine planer. Han brukte leger fra denne jorden, men hun fikk et løfte gjennom et profetisk ord: " Denne operasjonen er for å leve, ikke for å dø. Om kort tid vil alt gå bra." Med de ordene ble frykten borte fra henne og ga henne fred. Operasjonen var beregnet til 2 timer, men fakta ble hele 9 timer for henne. Bare timer etterpå fikk hun hjerneblødning og lå 9 dager i koma. Deretter ble hun flyttet til et annet sykehus og der lærte de henne å gå, snakke, spise og drikke. Hun kom snart hjem uten gåstol og i dag 3 år etter operasjonen kan hun gå, springe, snakke og jobbe. Legene sier at dette er Guds mirakel og hun fikk erfare at Gud følger sine planer. Derfor kom jeg til å minnes dagens drypp .

«Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.» Mark 10,27

Ha en god og helbredende helg både til ånd, kropp og sjel!

«Deres buer feller guttene. Over fosteret i mors liv forbarmer de seg ikke, med barn har deres øye ingen medynk.» Jes 13,18

I «Dagens drypp» beskriver profeten en krigssituasjon som vil være fryktelig , for da vil Herren hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres synd. Herren vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. Fienden vil ikke forbarme seg over fosteret i mors liv , for med  barn har fiendens øye ingen medynk.

Jeg tenker på vår abortlov som heller ikke tar barnet i forsvar, men hvert år utføres ca 13.000 svangerskapsavbrudd i vårt land. Av disse var i 2016 hele 95,7 selvbestemte og 80,7 prosent av de var utførte før 9. veke.

Midt i denne statistikken på internett kom jeg over en «redning» for oss mennesker som lever i dag på denne jord.

- I 1997 kjørte en familie hjem fra kirken sammen med deres åtte år gamle sønn . Plutselig kom det en ambulanse i full fart, krasjet i familien og knuste bilen deres i en forferdelig ulykke. Faren ble drept momentant, også sønnen døde – to ganger. Helsepersonell klarte å gjenopplive sønnen på turen til sykehuset etter ulykken, men de mistet ham igjen på vei til operasjonssalen.

- Leger ved sykehuset brakte ham tilbake igjen, men de fortalte moren at sønnen trolig ikke ville overleve. Men etter to uker i koma, våknet sønnen på mirakuløst vis. De var sjokkert da de oppdaget at han ikke hadde spor av hjerneskader. Moren var overlykkelig for å få sønnen sin tilbake, men kvidde seg til å måtte fortelle han om at hans far hadde gått bort. Derfor spurte hun først sønnen om han visste hvor hans far var. Svaret som kom fra sønnen rystet moren. «Jeg så ham i himmelen.»

- Og på uforklarlig vis begynte sønnen å beskrive morens to andre barn som hun hadde mistet i spontanabort, flere år før han ble født. Foreldrene hadde aldri fortalt ham om dem. Hvordan kunne han da vite om de to søsken han hadde? Historien er rett og slett fantastisk, de aborterte barna er hjemme i himmelen og vokser som om de skulle vært på jorden. Du kan velge å føye dette bort som bare tull, eller du kan la denne guttens erfaring gi deg trygghet. Trygghet for alle mødrene som har tatt abort, selvbestemt eller ikke, barna er i trygge hender hos Jesus. Spørsmålet til mødrene og oss andre på jorden blir : Er vi rede til å komme hjem til himmelen. Har Jesus fått plass i våre hjerter?

«Glemmervel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmerikke jeg deg.» Jes 49,15

«Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den,» Ef 5,25

Paulus som ikke var gift belærer de gifte menn med å elske sine hustruer som sine egne legemer. For den som elsker sin hustru, elsker seg selv, er Paulus formaning til de gifte menn. For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten, sier han. Videre sier han at vi er lemmer på Jesu Kristi legeme og derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Dette mysteriet er stort - han taler her om Kristus og menigheten. Men tilføyer Paulus, hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann. Dette er hva Guds ord sier, men hva sier mennene og kvinnene i dag?

I dag er det 8. mars, dagen som markeres som den internasjonale kvinnedagen hvert år den 8. mars. Denne dagen ble innstiftet i København i 1910 på den annen internasjonale sosialistiske kvinnekongress. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en aksjonsdag for kvinnenes stemmerett. Kamp mot all kvinneundertrykking, selvbestemt abort, flere barnehager og lik lønn for kvinner og menn var noen av hovedparolene i 70-80 årene. Kvinnene ble mer og mer opptatt av sitt arbeid ute i arbeidslivet, og jeg tenker på dagens drypp for oss menn. Hva savner vi i de fleste i småbarns-hjemmene i dag på dagtid? Jo, ho mor og barna; huset er livløst.

«Dere (myndighetene?) driver kvinnene i mitt folk bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alle tider tatt min ære fra deres barn.» Mika 2,9(N78)

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg» (Åp 3,20).

Det fortelles om en tolv år gammel gutt som stirret på det verdenskjente maleriet av Holman Hunt, det som kalles «Jeg er verdens lys», og som viser Kristus i mørket med et lys i hånden, og som banker på en stengt dør.
«Hvorfor vil de ikke slippe ham inn?» spurte gutten faren sin. «Jeg tror de ikke har lyst,» svarte faren. Men gutten var ikke helt fornøyd med det svaret. «Nei, det kan ikke være derfor,» sa han. «Alle vil da ha lyst til å slippe ham inn. Forresten Jesus,» la han til, «det må være fordi de bor i kjelleren.»

Om en ser nærmere etter på det bildet hvor Jesus banker på døren, så ser du ingen dørklinke, hvor du kan prøve om døren er åpen eller ikke. Jesus banker på din «hjertedør», men han kan også banke på en ordentlig dør hvor du bor. Det fikk min far oppleve en gang i 1950 åra, da hørte han at det banket på ytterdøra kl.01.30 om natta.

Vel nede åpnet han døren og der stod Jesus. Han gikk inn med far min inn i stuen og der la han hånden på han skulder, da min far spurte hva han ville. Min far var aldri redd, men fulgte etter Jesus da han gikk mot utgangsdøren igjen. Men før han kom til døren ble han borte for hans øyne.

Bildet Bibelen tegner av Jesus, er sterkt og talende. Det er han som banker på døren til oss, ikke motsatt. Vi trenger ikke søke ham, for han er oss nær. Det gjelder bare å høre hans røst «når han banker på din hjertedør» og åpne døren.

«JesusKristus er i går ogidag den samme,ja, til evig tid.» Hebr 13:8

«Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet,» Job 19,24.

Å være slave er å være bunden til noe. I vår del av verden forsvant slaveriet gradvis i Nord- og Vest-Europa i løpet av middelalderen. Det var kirken som var mot kjøp og salg av kristne. Kristendommen bredte seg utover kontinentet, og det ble vanskeligere å skaffe seg hedninger til slavearbeid.. Fra 1100-tallet ble slavehandelen borte i det ene europeiske landet etter det andre. Slutten på slaveriet betydde ikke at befolkningen i de laveste lagene i samfunnet var fri. Mange bønder ble mange steder «slaver» for godseieren som eide jorden de bodde på , derfor ble de påtvunget til å arbeide for dem og i tillegg måtte de betale en årlig leie i form av korn, poteter etc..

En ny type slavehandel oppsto imidlertid på 1500-tallet, da begynte europeerne å kjøpe slaver i Afrika og frakte dem til de nye koloniene de hadde erobret i Amerika. Behovet for arbeidskraft var endeløst. Før slaveriet her ble endelig forbudt på 1800-tallet, sies tallet på svarte slaver som hadde krysset Atlanteren kommet opp i 11 millioner.

Mange fanger prøvde å rømme fra sin eier, men det var vanskelig å komme fri. Men den gamle Paulus, som også var Kristi Jesu fange, hadde fått en slave, Onesimus, han hadde rømt ifra sin eier Filemon. Nå var Onesimus frelst og da bad Paulus for sin «sønn», som han hadde «født» i sine lenker. Han skrev : «Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for deg og meg. Nå sender jeg ham tilbake til deg. Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte. Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld.»

Jo, ett håp kunne slavene ha. Og en sjelden gang hendte det at et velvillig menneske kjøpte slaven til frihet. Det ble betalt hva de kalte en løsepenge, og dermed ble livet helt nytt for den som ikke selv hadde noe å betale med. I Bibelen finner vi vår gjenløser , en som var villig til kjøpe hele menneskeslekten fri fra syndens slaveri, nemlig Jesus Kristus Guds egen sønn. Han kjøpte oss fri på Golgata kors med sitt eget blod som løsepenger. Derfor må ingen miste troen på at det finnes en gjenløser fra syndens slaveri, som alle er bunden til. Jesus er og blir vår gjenløser.

«Han er min Herre som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død.» (Luthers forklaring til tros­bekjennelsen)

«Paulus, Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, som rett og riktig er. For troen vokser rikt hos dere, og kjærligheten dere imellom blir større hos hver enkelt av dere. Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter på grunn av den tålmodighet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler som dere holder ut.» 2 Tess 1, 1-4.

– «Jeg er lege for å beskytte liv, ikke for å fjerne liv,» sier en kvinnelig lege. 16.-18. januar 2017 var hun i Tingretten for å forsvare sin rett til å ha denne overbevisningen. Hun nektet å være med på alt som fører til å fjerne liv. Dette medførte at hun ikke fikk beholde jobben som lege i kommunen. Men om nødvendig er hun klar for både Høyesterett og Menneske-rettighetsdomstolen i Strasbourg.

Jeg husker snakket fra den siste verdenskrigen hva det var som skjedde under Hitlers ledelse i gasskammerne hans. Likeens hvordan leger eksperimenterte med barn og voksne mennesker med den hensikt få å finne fram til den rene ariske rasen. Hva lærte vi av dette? Det synes i dag som et foster i morens skjød, ikke har noen verdi som et menneskeliv, men sees på som en «salgsvare» på det illegale markedet . Når abortloven tillater foreldre og fjerne tvillinger, trillinger etc bort, slik at bare et barn kan få se dagens lys etter fullendt svangerskap, de andre ble fjernet bort.

- Vårt land sliter med mangel på fødte barn og det fører med seg en forskyvning i befolkningens sammensetning. Slik som vi hadde manko på menn etter krigen, for mange var falt under krigen. Vi fikk derfor et overskudd på andel kvinner.

- Vi kunne si at det normale ble det unormale. Slik blir resultatet også for oss i dag. Det vi kalte synd, kalles i dag for en rettighet som hvert menneske har. Men vi kan få våre synder tilgitt enn i dag av Jesus Kristus, bare av hans nåde . Tenk etter om du vil være en normal kristen med de konsekvensene det kan medføre for deg og dine i vårt land i dag, eller vil du være som alle de andre som holder på sitt ego, sin rettighet som strider mot Guds bud?  Vårt valg som kristne får følger for oss og for våre omgivelser. Jesus sier at vi som tror på han, skal være «lys i verden» slik at menneskene får syndenød i sine hjerter og ber om frelse for sine liv. Vi må ikke gjemme oss bort som hans lys i verden, men la oss lyse klart for våre omgivelser. Jesus sier i Matt 11,28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Jesus sa også til sin samtid :

«Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» Mark 1,15

Ha en god og ransakende helg i ditt hjerte!

«Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! Da sto ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg?» Matt 26,61-62.

Men Jesus tidde. Jesus hadde nå hørt på flere anklagere mot seg, men anklagene holdt ikke mål til å dømme Jesus til døden. Men så kom der to som kunne huske noe Jesus hadde sagt før, nemlig at Jesus kunne bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager. Men ordene var ikke rette, for Jesus sa en gang følgende: «Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager.» Jødene hadde nemlig en byggetid på 46 år på templet deres, og om jødene rev det ned, så hadde Jesus sagt at han skulle bygge det opp på tre dager. Men da talte han om sitt legemes tempel, for da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. (Joh 2,21-22)

Etter dagens drypp begynte de å spytte Jesus i ansiktet og de slo ham med knyttnevene sine. Andre tok stokker og slo ham med , og de hånte ham og sa: «Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?»

Hva med oss kristne i vår tid? Apostelen Paulus sier at «alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt».2 Tim 3,12. Hva er da grunnen til at forfølgelsen hos oss for en stor del synes å være opphørt? Svaret er at kristenheten er blitt lik verden og derfor ikke lenger vekker motstand. Jesus sa noe om at salt var en god ting, men når saltet mister sin kraft duger det til intet. (Matt 5,13) Den vanlige kristendomsformen i vår tid har ikke det rene og hellige samme preget som var kjennetegnet på den kristne tro som på apostlenes tid. Når troen blir preget av det som «klør en i øret» og Guds ord ikke tillegges vekt som sannhet, men kun tolkes slik som en selv finner det for godt. Når en kristen blir populær i verden, er det fordi vedkommende har gått på akkord med synden. Men de ungdommene som vil følge Jesus i vårt land i dag , møter motstand blant sine egne skolekamerater. De mener de er for «hellige» og selv vil de ikke leve «adskilt» fra verden , men å være så lik verdslig ungdom som mulig . Kjennetegnet som var i apostelmenigheten må bli vakt til live igjen, de ofret alt for sin tro på frelseren Jesus.

«Det haddevært bedre for dem om deikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt til dem.» 2 Pet 2,21