"For dem som er uten lov, er jeg som en lovløs - uten å være lovløs overfor Gud, men er i KRISTI LOV - så jeg kan vinne dem som er uten lov." (1 Korinter 9:21) 

”Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten KRISTI LOV." (Galaterne 6:2)


Ved Jesu kors døde vi fra loven. Paulus sammenligner det med den måten et ekteskap opphører på når den ene ektefellen dør: 

"Eller vet dere ikke ,brødre – jeg taler jo til slike som kjenner loven – at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever? For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann. På samme måte, mine brødre, døde også dere bort fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, Ham som ble oppreist fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud."  (Romerne 7:1-4)

1.  SKILT VED AT DØDEN SKILLER

Bildet Bibelen bruker, er at vi var gift med loven før vi ble frelst, mens nå tilhører vi Kristus.

Derfor blir det veldig dramatisk at svært mange kristne ikke vil kvitte seg helt og fullt med sin relasjon til loven. Etter vanlig god moral blir det utroskap! 

Derfor var Paulus så nidkjær på dette, og mente at Galaterne var blitt ”forhekset” av noen siden de ikke kunne se klart på dette området.

Paulus forklarer at et ”dekke” blir liggende over jødene når de leser Moses, et ”dekke” som gjør at de ikke ser at en ny pakt er kommet. Det er bare i Kristus at ”dekket” blir tatt bort.

"Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, Han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For BOKSTAVEN SLÅR IHJEL, men Ånden gjør levende. Når da dødens tjeneste, SOM MED BOKSTAVER VAR INNHOGD PÅ STEINER, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Mose ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, DEN SOM SNART FORSVANT, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være? For hadde FORDØMMELSENS TJENESTE sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da rettferdighetens tjeneste være! For det som VAR herlig, har NÅ ingen herlighet i forhold til denne overveldende rike herlighet. For når DET SOM SVINNER, var herlig, da må vel DET SOM VARER VED, være langt mer herlig. Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerter når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort."  (2 Korinter 3:5-16)

Det skremmende er at det samme ”dekke” ligger over mange kristne, og hindrer dem i å se friheten og herligheten i Kristus.

Det er her våre våpen er mektige til å rive ned festningsverker og tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud.

 ”Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.” (2 Korinter 10:4-5)

2.  VI TILHØRER NÅ KRISTUS

Når denne utroskapen mot Kristus gjennom avhengigheten av loven berører vårt forhold til Jesus selv, gjør vi vel i å studere dette tema nøye.

Sannheten vil føre oss ut i full frihet. Det er da vi kan bære frukt for Gud! 

Paulus advarer mot å bli fordervet i tankene, så man blir drevet bort fra den ”enfoldige troskap mot Kristus.” (2 Korinter 11:2-3)

Det har man virkelig blitt hvis man har noen annen man må følge enn Kristus, særlig hvis det til og med er ”gamlekjæresten,” vår ektemann fra livet før vi møtte Jesus, nemlig loven.

Det finnes bare EN Frelser, og det er HAM vi tilhører nå! 

Han er ikke bare veien til frelse, men også nøkkelen til et nytt liv. Han er ikke bare vår rettferdighet, men også vår helliggjørelse (1.Korinter 1:30) 

Når vi er i Ham, og Han er i oss og lever sitt liv i oss, er det et hån mot Ham å hevde at vi må ha bud og regler i tillegg! Det hele handler jo om at Kristus får ”vinne skikkelse” i oss! Vi er jo lemmer på Hans legeme, vi er grener på vintreet, og Han er hele treet! Frukt er et produkt av indre liv. 

For den som har ”del i guddommelig natur,” blir ytre bud unødvendige. Den nye pakt har skrevet Guds vilje i våre hjerter. Mot slike finnes ingen lov!

3.  SEIER OVER SYNDEN VAR UMULIG VED LOVEN

Det som var umulig for loven, har nå blitt mulig i Jesus! Når vi er i Ham, og Han er i oss, kan vi leve et liv som bærer frukt for Gud.

”For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter ånden.” (Romerne 8:2-4)

Ser vi hvor meningsløst det da blir at mange kristne mener at vi fortsatt må ha loven som rettesnor eller ”kjøreregler” for kristenlivet? Da har man virkelig gått glipp av Romerbrevet, Galaterbrevet, Efeserbrevet, Kolosserbrevet og Hebreerbrevet! Hvis man da samtidig er en forkynner, er dette dramatisk! Når Bibelen sier at det som var umulig for loven, det gjorde Gud ved å sende sin Sønn, taler den nettopp om å leve et liv i seier over synd, et liv til Guds ære. 

Derfor blir det helt feil når noen hevder at loven bare er unyttig som frelsesvei, mens den fortsatt gjelder som morallov.

Hvis vi er DØDE fra loven, har vi ingenting med ham å gjøre! Vår nye ektemann, nemlig Kristus, fyller alle behov. Han holder dessuten en mye høyere standard!

På hvilket område skulle det skrøpelige budet, som Herren har talt lastende, klandrende ord om, overgå vår Frelser og Herre? På hvilket område skulle vi fortsatt behøve bokstavens gamle vesen? Vi tjener jo nå i Åndens nye vesen. 

”Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom Han også er mellommann for en BEDRE PAKT, som er lovfestet på BEDRE LØFTER. For hadde den første pakt vært MANGELFRI, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen. For det er nedsettende ord Gud taler til dem når Han sier: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.”(Hebreerne 8:6-8)

”Men nå er vi LØST FRA LOVEN, etter som vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, IKKE I BOKSTAVENS gamle vesen.” (Romerne 8:7)

4. BUDENES LOV

Det som er en merkelig foreteelse, er at mange som ser at vi er løst fra loven, tror at vi fortsatt er under de ti bud. MEN DE TI BUD ER JO SELVE ESSENSEN I LOVEN!

Her er Bibelen heldigvis krystallklar, så det er kun snakk om å lese det som står skrevet. Se selv hva det står, og vær som de troende i Berøa, av "et edlere sinn," som sjekker med Bibelen, ikke med tradisjonen. 

"Han som gjorde oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt, ikke BOKSTAVENS pakt, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Men dersom dødens tjeneste, i BOKSTAVER INNGRAVERT PÅ STEINER...” (2 Korinter 3:6-7)

Legg merke til uttrykket ”INNGRAVERT PÅ STEINER”

Hva var inngravert på steiner? Hvilke bokstaver tales det hele tiden om? Jo, nettopp ”de ti bud!” Det var de som var bokstavene inngravert på steiner!

Det var nemlig lovens to tavler, gitt på Sinai berg, som var ”bokstaver inngravert på steiner.”  

Se hva Efeserbrevet sier:

”Dette gjorde Han da Han i Sitt kjød avskaffet fiendskapet, DET VIL SI ”BUDENES LOV” som er i forskriftene, for i Seg Selv å skape et nytt menneske av de to, og på den måten skape fred.” (Efeserne  2:15)

Her kalles loven for ”BUDENES LOV,” og det er nettopp det den er. De ti bud er jo selve overskriftene i loven. Men her står det også rett ut at Jesus avskaffet den!

Hebreerne 7:18-19 sier at det tidligere BUDET er opphevet på grunn av dets skrøpelighet og ubrukelighet, nå er et bedre håp ført inn.

”Et tidligere BUD blir altså gjort ugyldig, fordi det er SVAKT og UNYTTIG. Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og VED DET KAN VI NÆRME OSS GUD.” (Hebreerne 7:18-19)

Rom 7:7-11 viser veldig klart at LOVEN er identisk med BUDET.

Ett av budene, ”Du skal ikke begjære”, brukes da også som eksempel når Paulus forklarer hvor håpløst ubrukelig loven er som vei til seier over synd.

5.  HVORFOR KOM SÅ LOVEN?

Bibelen sier veldig tydelig hvorfor loven kom. Den kom som et TILLEGG til pakten med Abraham, for å vise at synden er syndig. Den kom for å gjøre synden større! Den kom for å vise at menneskene ikke kunne frelse seg selv, og hele verden stod straffeskyldig for Gud. 

Når det oppdraget var utført, fikk ”tuktemesteren” fri! ”Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.” (Romerne 10:4)

Les selv: ”Men loven kom inn ved siden av, for at fallet skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda mer overstrømmende rik”. (Romerne 5:20)

”Hvorfor kom så loven? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil ætten skulle komme, som løftet ble gitt til.” (Galaterne 3:19)

6.  LOVEN HADDE EN KLAR TIDSBEGRENSNING

Derfor klargjør resten av kapitlet i Galaterne 3 denne TIDSBEGRENSNINGEN av lovens periode.

Loven hadde nemlig sin tid fra Moses til Kristus. ”For loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.” (Johannes 1:17)

Derfor forklarer Romerne 5:12-14 at det fantes en tidsperiode fra Adam til Moses, tiden før loven.

Den tiden sluttet da Moses kom med loven. På samme måte slutter lovens tid på Golgata, der Jesus ved sitt fullbrakte verk oppfylte loven.

Den ble oppfylt og fullbrakt fullt og helt for alle tider! Nå kan troen på Jesus ta over tronen. Ved troen på Jesus blir hele hans liv og fullbrakte verk regnet som vårt. Han gjorde det for oss!

Men taler ikke Matteus 5:17-20 om at Loven fortsatt er bindende? Min påstand er – NEI! La oss se på dette skriftavsnittet:

”Dere må ikke tro at jeg [Jesus] er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen. Den som da bryter et eneste av disse minste bud, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.” (Matteus 5:17-20)

”Loven og profetene”, ”Moseloven og profetene” og ”Moses og profetene” er felles betegnelser som ofte blir brukt i NT, og som refererer til hele det mosaiske system. Loven som det refereres til i de overnevnte versene er de 5 Mose bøkene og det profetene skrev. Ordet ”lov” kommer fra det greske ”nomos” og refererer til hele Lovens bok, eller Det Gamle Testamentet, og altså ikke bare De ti bud. Det inkluderer ofringer, omskjærelse og andre rituelle handlinger. 

Jesus fortalte de skriftlærde og fariseerne hva Guds egentlige intensjon med Loven var og at deres rettferdighet basert på den ikke var god nok. Mye av det Jesus nevner i NT, nevnes faktisk ikke i GT, eksempelvis det som vedrører skilsmisser og sverging. Hvis Loven fortsatt var virksom, så måtte vi ha holdt ofringer, forskjellige ritualer, ny månedager etc. Jesus snakket om en indre rettferdighet (en sann rettferdighet) basert på tro. Dette var i skarp kontrast til fariseernes tradisjoner og utvendige rettferdighet som var basert på Loven (som var den eneste for rettferdighet som jødene kjente til på dette tidspunkt).

Vi leser at ”Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for den som tror”. (Romerne 10:4). 

Han oppfylte loven, inkludert alle profetenes forutsigelser vedrørende Hans komme som Messias. Jesus holdt alltid loven, som bl.a. inkluderte ofringer. Det var altså fariseernes tradisjoner som han irettesatte ved diverse anledninger. 
Versene i Matteus 5:17-19 som taler om at loven blir oppfylt, refererer til tiden etterat Kristus hadde lidd døden på korset. Seremoniene og ritualene ryddet Han av veien, ikke ved å utslette loven, men ved å oppfylle den. Det greske ordet ”Plarosai” for oppfylle betyr: å fullføre, oppfylle, gjøre ende med eller avslutte. Bemerk hva Jesus sa etter hans oppstandelse:

”Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.” (Lukas 24:44)

Jesus oppfylte det (avsluttet det), og det forsvant hen. Det hadde tjent sin hensikt. Hvor mye enklere kan dette egentlig bli?

7.  ETTER AT TROEN ER KOMMET

Nå er det troen på Jesu oppstandelse som frelser (Romerne 10:9-10), og det er ved Hans liv vi også fortsetter etter at vi er blitt frelst. 

”For ble vi forlikt med Gud ved Hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved Hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” (Romerne 5:10)

Vi går ikke tilbake til den skrøpelige loven etterpå. Hvis loven ikke kunne frelse, kan den heller ikke helliggjøre! Vi har funnet et bedre svar på alle behov, nemlig Kristus!

”Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, INNESTENGT med sikte på den troen som senere skulle bli åpenbart. Slik er da loven blitt vår tuktemester inntil (helt fram til) Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men ETTER AT TROEN ER KOMMET, ER VI IKKE LENGER UNDER TUKTEMESTEREN.” (Galaterne 3:23-25) 

8.  HAGAR ER SINAI

Det neste kapitlet, Galaterne 4, er enda mer klargjørende! Først forklarer han dette TIDSSKILLET med dette bildet av ”tuktemesteren,” ”barnepasseren” eller”formynderen” som har en tidsbegrensing ”inntil” eller ”helt fram til Kristus.” 

”Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. Han står under formyndere og forvaltere til den tid som hans far før har fastsatt. Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom. Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle KJØPE DEM FRI som var under loven, så vi skulle få BARNEKÅR. Og  fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.” (Galaterne 4:1-7)

Fra vers 21 og ut kapitlet, forklarer Paulus igjen forskjellen på den gamle og den nye pakt. Han bruker et bildespråk som er helt fantastisk, og som virkelig gjør at du flytter over i den nye pakt, og lever ditt liv i Kristus.

Han forklarer at den gamle pakt er symbolisert ved trellkvinnen Hagar, ved SINAI BERG (der de ti bud ble gitt!), ved trellkvinnens sønn, Ismael, ved det Jerusalem som er nå, og som føder barn til trelldom osv. 

9.  DRIV UT TRELLKVINNEN OG HENNES SØNN!

Han avslutter med et sterkt budskap om å DRIVE UT TRELLKVINNEN OG HENNES SØNN. 

Han forklarer at den nye pakt er symbolisert ved Sara, den frie kvinnen, og Isak, løftets barn, født etter Ånden.

I den nye pakt blir man født ovenfra, fra det Jerusalem som er der oppe, og det fører til den frihet som KRISTUS har frigjort oss til. Denne friheten er dyrebar og verdt å kjempe for! 

”Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, èn med trellkvinnen og èn med den frie kvinne. Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnes sønn ble født på grunn av løftet. I DETTE LIGGER EN DYPERE MENING. FOR DISSE KVINNER ER TO PAKTER. DEN ENE ER FRA BERGET SINAI, OG DEN FØDER BARN TIL TRELLDOM. Dette er Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, OG SVARER TIL DET JERUSALEM SOM ER NÅ, for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe er fritt, og det er vår mor.” (Galaterne 4:22-26) 

Vi kunne fortsatt denne ”bevisføringen,” men plassen begrenser oss. La oss bare gripe budskapet, så vi kan kvitte oss med Hagar, SINAI, Ismael og trelldommen for alltid!

"Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt." (Lukas 16:16)

”Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.” (Galaterne 5:1)

La oss vandre i den friheten som kommer ovenfra, der KRISTUS er ALT og i ALLE!

Syn 1: Pre-kristen/under loven (Paulus som nidkjær fariseer før han møtte Jesus)

• Kjerneidé: Romerne 7:14–25 er en retrospektiv skildring av mennesket under loven, uten Ånden. Kampen ender i nederlag, ikke seier — og fungerer som bro til Romerne 8 der Ånden introduseres. Dette synet ser teksten som en beskrivelse av et menneske under loven, uten å være frelst. Paulus skildrer sin egen kamp som nidkjær fariseer før han møtte Kristus.

Argumenter:

• Struktur (7:5–6 rammer alt):Romerne 7:5 beskriver før («i kjødet … bar frukt til døden»), 7:6 beskriver nå (løst fra loven, tjener i Åndens nye vesen). Mange ser 7:7–25 som utlegging av 7:5 (liv under loven), mens Romerne 8 utlegger 7:6 (liv i Ånden). 

• Fravær av Ånden: Ånden nevnes ikke i 7:7–25, men dominerer i 8:1–17. Det passer med at personen i 7:14–25 ikke har Ånden som frigjør. 

• Ordvalg som passer dårlig på en frelst: «kjødelig, solgt som trell under synden» (7:14), «fange» (7:23). Dette kolliderer med Romerne 6:18 («frigjort fra synden»). Syn 1 sier: dette er nettopp poenget — slik er det under loven. 

• Retorikk (prosopopoeia): Flere tidlige tolket «jeg» som en retorisk rolle: en from, lovelskende jøde som likevel er maktesløs. Det forklarer hvorfor han «fryder seg over Guds lov» (7:22) uten at han er gjenfødt. 

• Kontekst: I Romerne 7:5 sier Paulus: "For da vi levde etter kjødet, vakte de syndige lyster seg ved loven, så vi bar frukt til døden." Dette står i kontrast til 7:6: "Men nå er vi løst fra loven..." Altså: 7:5 beskriver tilstanden før frelsen, 7:6 etter frelsen. Da leses 7:14–25 som en utbrodering av tilstanden i 7:5.

• Språk: Utsagn som "Jeg er kjødelig, solgt til trell under synden" (7:14) og "det gode bor ikke i meg" (7:18) passer dårlig på en kristen som i kapittel 6 nettopp beskrives som "frigjort fra synden" (6:18, 22).

• Andre Paulus-tekster: Filipperne 3:6 beskriver Paulus som fariseer: "etter rettferd etter loven ulastelig." Men etter møtet med Kristus innså han hvor hjelpeløs han var. Galaterne 3:23–25 viser også hvordan loven fanget mennesker "innelåst" inntil troen kom.

• Helheten i Romerbrevet: Romerne 6 og 8 beskriver det nye livet i Ånden – fritt fra syndens slaveri. Kap. 7 blir da et tilbakeblikk på hvordan livet var under loven.

• Styrker: Harmoniserer elegant kap. 6–7–8; tar alvoret i «solgt under synd».

• Vanlig innvending: Kan en ufrelst «fryde seg over Guds lov i sitt indre menneske» (7:22)? Syn 1 svarer: ja — en samvittighetsvekket, lovfrom jøde kan elske Torah uten å ha Ånden (jf. Sal 1), men mangler kraft til å oppfylle den.

Syn 2: Mannen i Romerne 7 beskriver Paulus (og alle kristne) i sin erfaring etter frelsen som den gjenfødtes reelle kamp

Kjerneidé: Paulus bruker presens («jeg gjør …») for å skildre den troendes pågående kamp mellom Ånden og kjødet; se parallellen til Galaterne 5:17. Dette synet ser teksten som en realistisk beskrivelse av en kristens indre kamp mellom kjødet og Ånden.

Argumenter:

• Verbformen/ Presensskiftet: Hele avsnittet (7:14–25) står i presens ("jeg gjør", "jeg vil ikke", "jeg gjør det likevel"), mens tidligere (7:7–13) står i preteritum. Mange hevder dette viser at Paulus taler om sin nåværende erfaring.

• Samsvar med Galaterne 5:17: "For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. Disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil." Dette minner sterkt om Rom 7.

• «Jeg fryder meg over Guds lov» (7:22): Det høres ut som et gjenfødt hjerte. Reformert tradisjon har ofte pekt hit: en ufrelst står «fiendtlig innstilt» mot Guds lov (Romerne 8:7).  

• Erfaringsmessig gjenkjennelse: Mange troende kjenner kampen mellom ønsker og gjennomføring (7:18–19). Man kjenner seg igjen i kampen mot synd, selv etter frelsen og ser 8:1–4 som evangeliets trøst midt i kampen — ikke som beskrivelse av en helt annen person. Dette gjør teksten pastoralt viktig.

• Slutten peker mot Kristus:Romerne 7:25 – "Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre!" Kampen er reell, men løsningen er i Kristus og utdypes i kapittel 8.

• Styrker: Tar presensformen og 7:22 på alvor; har sterk pastoral resonans.

• Vanlig innvending: Hvordan kan en gjenfødt beskrives som «solgt under synd» (7:14) når 6:18 sier «frigjort»? Syn 2 svarer: Paulus beskriver erfaringen under kjødet når han handler i egen kraft — ikke statusen i Kristus. 

Syn 3: Mannen i Romerne 7 er en generell representant for mennesket under loven (hverken personlig Paulus eller nødvendigvis en kristen)

Kjerneidè: Dette synet legger vekt på at Paulus bruker "jeg" retorisk, som en personifisering av mennesket under loven.

Argumenter:

• Retorisk stil: Paulus bruker ofte "jeg" på vegne av en gruppe (f.eks. Romerne 3:7). Her kan han tale på vegne av Israel under loven eller mennesket generelt uten Kristus.

• Romerne 7:1–6 ramme: Hele avsnittet handler om forholdet til loven. "Mannen" representerer menneskets kamp under lovens krav, ikke Paulus’ individuelle biografi.

• Universelt belegg: 1 Korinter 15:56: "Syndens brodd er døden, og loven er kraften til synd." Loven avdekker syndens makt, men kan ikke gi seier.

• Slutten (7:24–25): Nødropet "Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?" viser at løsningen ikke finnes i mennesket selv, men i Kristus. Det passer som overgang til kap. 8.

Oppsummering:

• Syn 1 (Paulus før frelsen): Sterkt støttet av konteksten og kapittelstrukturen (6–7–8). Vekt på livet under loven.

• Syn 2 (Kristen kamp): Støttet av presensformen og parallellen til Gal 5:17. Vekt på den daglige erfaring.

• Syn 3 (Generelt menneske under loven): Støttet av retorikken og universaliteten. Vekt på representasjon av alle som er utenfor Kristus.

Personlig lander mange konservative eksegeter på syn 1 fordi Romerne 6 og 8 beskriver et liv i frihet og seier i Ånden, noe som står i sterk kontrast til 7:14–25. Andre legger større vekt på den eksistensielle erfaringen og går for syn 2. Med vekt på evangeliets seier og identitet i Kristus (Romerne 6 og 8), er det helt konsistent å lande i syn 1 — uten å miste nyansen at troende faktisk opplever kamp (som Galaterne 5:17 beskriver), men nå i Ånden og ikke «solgt under synd».

Erich Sauer har sagt noe om lovens hensikt, som viser hvor galt det bærer i vei når vi forkaster loven i vår forkynnelse. Dette blir også kalt for “antimomisme”....

Finnes det ingen lov som i klartekst viser meg mine overtredelser og synder, så vil ordene i fra f.eks. Jesaja 53 bli en en gåte for meg. Når det der står om "Han som ble såret for mine overtredelser", så vil jeg ikke se hvorfor det var nødvendig at dette skjedde.  Finnes det ingen lov som setter grenser for hvordan jeg skal leve, så finnes det heller ikke i mitt liv noe som heter overtredelser. Finnes det ingen lov som forteller meg hva som er rett og galt, så har jeg heller ingen retning for mitt liv. Da må jeg gi meg vilkårlighetens lov i vold og styres kun av øyeblikkets innfall og innskytelser. Da ender alt som kristenliv heter, opp i åndelig anarki.

Da kan jeg si, mene og leve som jeg selv vil, fordi det er ingen instans som korrigerer meg. Da kan heller ikke noen stille meg til regnskap for hvordan jeg  har levd mitt liv her på jorden. Da kan jeg heller ikke stilles  til regnskap for det jeg har sagt og gjort. Og det er jo nettopp tanken på regnskapsdagen som får et menneske til å fly hen til nådestolen, for der å finne utfrielse og tilgivelse for alle sine synder.

Jeg kan  da heller ikke dømmes for mine onde gjerninger. For hvordan kan jeg det, når ingen eller ingenting  forteller meg hva som er sant og rett og hva som er galt? Finnes det ingen lov som viser meg min synd på en slik måte at jeg må bøye meg til jorden i skam, så finnes det heller ingen som som kan reise meg opp fra denne min skam. Finnes det ingen lov som viser meg min fortapthet, så finnes det heller ingen Frelser som kan frelse meg i fra min fortapte stilling. Finnes det ingen lov som viser meg min synd, så finnes det heller ingen syndebærer som jeg kan si er min syndebærer.

Finnes det ingen lov som dømmer meg og som viser meg hvordan jeg skulle ha levd, så finnes det heller ingen lovoppfyller i mitt sted. Da er den Jesus som Bibelen forteller om, et forfalsket bilde av Ham. Jesus kan da derfor ikke være verken min lovoppfyller, min talsmann, min stedfortreder eller min Frelser. Uten at jeg ser hva jeg er frelst ifra, kan det heller aldri skapes noe takknemlighet i mitt hjerte for hva Jesus har gjort for meg  Det vil da heller ikke skapes noen fullkommen glede over frelsen.  Da vil evangeliet kun bli en teoretisk tilslutning til en lære, som jeg ikke ser at jeg har bruk for.

Hvis ikke Jesus er min lovoppfyller, er Bibelens Jesus redusert til kun å være et godt menneske og et fint forbilde. Selve forsoningstanken blir borte og vi blir stående igjen med en Jesus som er en av historiens største bedragere. Jeg møter derfor ikke etter dette syn den Jesus som var slått av Gud og oppreist til min rettferdighet. Ei heller Ham som oppfylte loven i mitt sted.

Så alvorlig er lovforkastelsen!

Dette syn stiller meg utenfor Bibelens budskap om hvordan et menneske blir frelst. For der ingen lov lyder i forsamlingen, der skapes det heller ingen frelsesfryd! Der det ingen grenser finnes (satt av loven) fins det heller ingen grenseoverskridelser. Dermed blir syndens karakter forøket. I Romerbrevet 4:15 understrekes dette  på denne måten:

"Hvor det ikke er noen lov er det heller ikke noen overtredelser (lovbrudd)."

Personlig kan vel ikke si at jeg alltid makter å holde dette tydelig nok i min forkynnelse av Guds Ord. Men der hvor loven ikke får avkledd mennesket så det blir stående ribbet for alt sitt eget, der kan det heller ikke bli snakk om noen påkledning av den rettferdighetsdrakt som gis til den som alt er gått istykker for.

Først da får vi se hva nåde er: at Gud i sin uendelige kjærlighet bøyer seg ned til den som egentlig fortjener å ligge der. Og i denne handling fra Hans side blir du løftet opp på Klippen som holder...