Vi leser hele Romerbrevets kapittel 7:
Eller vet dere ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever? For den gifte kvinne er ved loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns kone. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann. Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud. For da vi var i kjødet, ble de syndige lystene vekket ved loven, og de virket slik i våre lemmer at vi bar frukt for døden. Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen. Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære!
Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død. Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg.For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det. Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. Har da altså det som er godt, voldt meg døden? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt, til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig.
For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
Syn 1: Pre-kristen/under loven (Paulus som nidkjær fariseer før han møtte Jesus)
- Kjerneidé: Romerne 7:14–25 er en retrospektiv skildring av mennesket under loven, uten Ånden. Kampen ender i nederlag, ikke seier — og fungerer som bro til Romerne 8 der Ånden introduseres. Dette synet ser teksten som en beskrivelse av et menneske under loven, uten å være frelst. Paulus skildrer sin egen kamp som nidkjær fariseer før han møtte Kristus.
Argumenter:
- Struktur (7:5–6 rammer alt): Romerne 7:5 beskriver før («i kjødet … bar frukt til døden»), 7:6 beskriver nå (løst fra loven, tjener i Åndens nye vesen). Mange ser 7:7–25 som utlegging av 7:5 (liv under loven), mens Romerne 8 utlegger 7:6 (liv i Ånden).
- Fravær av Ånden: Ånden nevnes ikke i 7:7–25, men dominerer i 8:1–17. Det passer med at personen i 7:14–25 ikke har Ånden som frigjør.
- Ordvalg som passer dårlig på en frelst: «kjødelig, solgt som trell under synden» (7:14), «fange» (7:23). Dette kolliderer med Romerne 6:18 («frigjort fra synden»). Syn 1 sier: dette er nettopp poenget — slik er det under loven.
- Retorikk (prosopopoeia): Flere tidlige tolket «jeg» som en retorisk rolle: en from, lovelskende jøde som likevel er maktesløs. Det forklarer hvorfor han «fryder seg over Guds lov» (7:22) uten at han er gjenfødt.
- Kontekst: I Romerne 7:5 sier Paulus: "For da vi levde etter kjødet, vakte de syndige lyster seg ved loven, så vi bar frukt til døden." Dette står i kontrast til 7:6: "Men nå er vi løst fra loven..." Altså: 7:5 beskriver tilstanden før frelsen, 7:6 etter frelsen. Da leses 7:14–25 som en utbrodering av tilstanden i 7:5.
- Språk: Utsagn som "Jeg er kjødelig, solgt til trell under synden" (7:14) og "det gode bor ikke i meg" (7:18) passer dårlig på en kristen som i kapittel 6 nettopp beskrives som "frigjort fra synden" (6:18, 22).
- Andre Paulus-tekster: Filipperne 3:6 beskriver Paulus som fariseer: "etter rettferd etter loven ulastelig." Men etter møtet med Kristus innså han hvor hjelpeløs han var. Galaterne 3:23–25 viser også hvordan loven fanget mennesker "innelåst" inntil troen kom.
- Helheten i Romerbrevet: Romerne 6 og 8 beskriver det nye livet i Ånden – fritt fra syndens slaveri. Kap. 7 blir da et tilbakeblikk på hvordan livet var under loven.
- Styrker: Harmoniserer elegant kap. 6–7–8; tar alvoret i «solgt under synd».
- Vanlig innvending: Kan en ufrelst «fryde seg over Guds lov i sitt indre menneske» (7:22)? Syn 1 svarer: ja — en samvittighetsvekket, lovfrom jøde kan elske Torah uten å ha Ånden (jf. Sal 1), men mangler kraft til å oppfylle den.
Syn 2: Mannen i Romerne 7 beskriver Paulus (og alle kristne) i sin erfaring etter frelsen som den gjenfødtes reelle kamp
Kjerneidé: Paulus bruker presens («jeg gjør …») for å skildre den troendes pågående kamp mellom Ånden og kjødet; se parallellen til Galaterne 5:17. Dette synet ser teksten som en realistisk beskrivelse av en kristens indre kamp mellom kjødet og Ånden.
Argumenter:
- Verbformen/ Presensskiftet: Hele avsnittet (7:14–25) står i presens ("jeg gjør", "jeg vil ikke", "jeg gjør det likevel"), mens tidligere (7:7–13) står i preteritum. Mange hevder dette viser at Paulus taler om sin nåværende erfaring.
- Samsvar med Galaterne 5:17: "For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. Disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil." Dette minner sterkt om Rom 7.
- «Jeg fryder meg over Guds lov» (7:22): Det høres ut som et gjenfødt hjerte. Reformert tradisjon har ofte pekt hit: en ufrelst står «fiendtlig innstilt» mot Guds lov (Romerne 8:7).
- Erfaringsmessig gjenkjennelse: Mange troende kjenner kampen mellom ønsker og gjennomføring (7:18–19). Man kjenner seg igjen i kampen mot synd, selv etter frelsen og ser 8:1–4 som evangeliets trøst midt i kampen — ikke som beskrivelse av en helt annen person. Dette gjør teksten pastoralt viktig.
- Slutten peker mot Kristus: Romerne 7:25 – "Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre!" Kampen er reell, men løsningen er i Kristus og utdypes i kapittel 8.
- Styrker: Tar presensformen og 7:22 på alvor; har sterk pastoral resonans.
- Vanlig innvending: Hvordan kan en gjenfødt beskrives som «solgt under synd» (7:14) når 6:18 sier «frigjort»? Syn 2 svarer: Paulus beskriver erfaringen under kjødet når han handler i egen kraft — ikke statusen i Kristus.
Syn 3: Mannen i Romerne 7 er en generell representant for mennesket under loven (hverken personlig Paulus eller nødvendigvis en kristen)
Kjerneidè: Dette synet legger vekt på at Paulus bruker "jeg" retorisk, som en personifisering av mennesket under loven.
Argumenter:
- Retorisk stil: Paulus bruker ofte "jeg" på vegne av en gruppe (f.eks. Romerne 3:7). Her kan han tale på vegne av Israel under loven eller mennesket generelt uten Kristus.
- Romerne 7:1–6 ramme: Hele avsnittet handler om forholdet til loven. "Mannen" representerer menneskets kamp under lovens krav, ikke Paulus’ individuelle biografi.
- Universelt belegg: 1 Korinter 15:56: "Syndens brodd er døden, og loven er kraften til synd." Loven avdekker syndens makt, men kan ikke gi seier.
- Slutten (7:24–25): Nødropet "Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?" viser at løsningen ikke finnes i mennesket selv, men i Kristus. Det passer som overgang til kap. 8.
Oppsummering:
- Syn 1 (Paulus før frelsen): Sterkt støttet av konteksten og kapittelstrukturen (6–7–8). Vekt på livet under loven.
- Syn 2 (Kristen kamp): Støttet av presensformen og parallellen til Gal 5:17. Vekt på den daglige erfaring.
- Syn 3 (Generelt menneske under loven): Støttet av retorikken og universaliteten. Vekt på representasjon av alle som er utenfor Kristus.
Personlig lander mange konservative eksegeter på syn 1 fordi Romerne 6 og 8 beskriver et liv i frihet og seier i Ånden, noe som står i sterk kontrast til 7:14–25. Andre legger større vekt på den eksistensielle erfaringen og går for syn 2. Med vekt på evangeliets seier og identitet i Kristus (Romerne 6 og 8), er det helt konsistent å lande i syn 1 — uten å miste nyansen at troende faktisk opplever kamp (som Galaterne 5:17 beskriver), men nå i Ånden og ikke «solgt under synd».