«Det skjedde på vandringen til Jerusalem, at han dro gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han gikk inn i en landsby, møtte det ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss! Han så dem og sa til dem: Gå av sted og fremstill dere for prestene! Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset. Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede? Og han sa til ham: Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg.» (Lukas 17:11-19)

 

 

TI ROPTE UT OG BARMHJERTIGHETEN SVARTE

 

 

Jesus gikk mot Jerusalem. Ikke for å få trøst, men mot sin endelige destinasjon - korset.

 

«Mens han dro gjennom området mellom Samaria og Galilea...»  — Lukas 17:11

 

I utkanten av en landsby, langt fra hjem, langt fra mennesker, langt fra tilbedelse…

 

Her ser Han ti menn stå på avstand. De var spedalske. Menn avskåret fra samfunnet. Fra familien. Fra synagogen. Fra berøring.

 

Spedalskhet ødela ikke bare kroppen, den visket ut en persons plass i verden.

Og Skriften forteller oss: «De hevet stemmen og sa: ‘Jesus, Mester, forbarm deg over oss!’» — Lukas 17:13 

 

De ba ikke om penger. De ba ikke om trøst. De ba om barmhjertighet.

 

Jesus stoppet. Han så på dem. Og uten å røre dem, uten en dramatisk gest, sa han: «Gå og vis dere for prestene.» — Lukas 17:14 

 

Det var en troshandling. Loven krevde en prest etter helbredelse, for å bekrefte helbredelsen. Men de var fortsatt syke da de snudde seg. Fortsatt såret. Fortsatt urene. Fortsatt avvist. Men de adlød.

 

«Mens de gikk, ble de rene.» — Lukas 17:14 

 

Ti mirakler. Ti helbredelser. Ti liv gjenopprettet.

Men historien slutter ikke der.

 

 

BARE ÉN KOM TILBAKE!

 

 

Plutselig stoppet en mann. Han så på hendene sine. På huden sin. På kroppen sin. Sykdommen var borte.

 

• i stedet for å løpe hjem ...
• i stedet for å skynde seg til presten ...
• i stedet for å forsvinne inn i et nytt liv ...

 

«En av dem, da han innså at han var blitt helbredet, kom tilbake og priste Gud med høy røst.» — Lukas 17:15 

 

Han falt ned for Jesu føtter. «Og han takket ham.» — Lukas 17:16 

 

• Ni fortsatte å gå.
• Én kom tilbake.

 

Og Skriften gir oss en detalj som forandrer alt: «Og han var en samaritan.» — Lukas 17:16 

Han var en samaritan. En utenforstående. En mann oppvokst utenfor tempelsystemet. En mann som de «rettroende» så ned på. Likevel var det bare han som gjenkjente noe de andre gikk glipp av:

 

• Miraklet var ikke poenget.
• Helbrederen var det.

 

Jesus stilte så et spørsmål som fortsatt gir gjenklang i dag: «Ble ikke ti rene? Hvor er de andre ni?» — Lukas 17:17 

 

Jesus avslørte hjertene.

 

 

DEN VIRKELIGE SPEDALSKHET VAR IKKE PÅ HUDEN 

 

 

Alle ti var spedalske. Alle ble helbredet fysisk. Men bare én ble helbredet innvendig! Spedalskhet er en fryktelig sykdom. Den har store konsekvenser for dette liv. Men den indre sykdommen var enda verre. Hva var så den indre sykdommen?

 

• Utakknemlighet
• Glemsomhet
• Et hjerte som tar imot Guds gaver, men unngår Hans nærvær

 

• De ni ønsket helbredelse.
• Den ene ønsket HAM som helbredet – nemlig Jesus.

 

Det er derfor Jesus sa noe han ikke sa til de andre: «Reis dere opp og gå! Din tro har frelst deg.» — Lukas 17:19 

 

Denne mannen ble ikke bare helbredet. Men også frelst!

 

De ti spedalske representerer menneskeheten. Vi var alle spedalske, ikke på huden men innvendig.

 

 

DE NI ER FORTSATT BLANT OSS!

 

 

Men de ni representerer en tragedie som fortsatt lever i Guds menighet: Mennesker som ønsker Guds velsignelser, men ikke Gud selv. De sitter i kirkebenker. De synger våre sanger sammen med oss. De kjenner bønnene.

Likevel:

• Ber de bare i nødstilfeller
• Forsvinner når krisen er over
• Mottar nåde uten omvendelse
• Behandler Gud som en løsning, ikke en frelser
• Glemmer ham når livet blir komfortabelt

 

De ønsker mirakler uten omvendelse. Helbredelse uten tilbedelse. Velsignelser uten lydighet.

Jesus stiller fortsatt spørsmålet: «Hvor er de andre ni?»