"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting." (1 Korinter 13:1-3)

Dette er et veldig interessant avsnitt fra Bibelen. Et avsnitt som er vel kjent og vel anvendt i kristen forkynnelse. Og det er også svært viktig det som står her.

Noen har brukt denne listen til å si at tungetale ikke er viktig, at profeti ikke er viktig, at tro ikke er viktig osv. Jeg tror konklusjonen blir det helt motsatte! Paulus nevner her noe av det ypperste han vet. De kvaliteter han nevner her, er slike ting som han verdsetter veldig høyt i sitt eget liv. Han sier jo i neste kapittel at han taler mer i tunger enn noen av de andre. Han sier også at den profetiske gave er den åndelige gave vi skal søke mest av alle! Også det å kjenne hemmeligheter og ha kunnskap, taler Paulus om i sterke ordelag. Vi leser også at han gjentatte ganger, igjen og igjen, oppmuntrer alle til å praktisere sin tro.

Så hva mener Paulus her i disse versene?

Jeg tror hans poeng er dette: Ikke mist perspektivet!

Ikke tro at noen av disse sterke og dyrebare kvalitetene kommer opp mot kjærligheten. For kjærligheten er selve Guds vesen. Det står ingen steder at Gud er profeti, at Gud er tungetale eller at Gud er tro. 

Men det står at Gud er Kjærlighet!

Kjærligheten er selve Guds personlighet, vesen og karakter. Og her rører vi ved kjernen: Gud er mer opptatt av karakter enn, tjenester, oppgaver, gjerninger og ytre prestasjoner. Forstår vi denne sammenhengen, har vi løst en av nøklene til hvordan vi kan se mer av Guds liv og kraft virksom i våre liv.

Da Jesus helbredet de syke og opererte både i tro og nådegaver, var Guds kjærlighet selve motivasjonskraften! Det står følgende om Jesus:

"Han kjente inderlig medynk med dem, og helbredet de syke blant dem." (Matteus 14:14)

Hvorfor helbredet Han de syke? Jo, på grunn av kjærligheten! Fordi kjærligheten drev Ham. Guds medynk tok tak i Jesus, slik at Han måtte helbrede de syke. Her ser vi sammenhengen mellom kjærligheten og nådegavene. Kjærligheten er drivkraften og motivasjonen, mens troen og nådegavene er verktøyene som kjærligheten bruker for å få utført sitt verk.Dersom det var nok bare med kjærligheten, hadde troen og nådegaven e vært overflødige. Men dette samspillet er Guds modell: Tro virksom ved kjærlighet!