For en tid siden leste jeg om en liten gutt som skulle følge sin far på besøk til noen slektninger. Han sprang glad av sted. På veien kom de til en liten foss, og over den var det en ganske smal plankebro. Da gutten så fossen og den smale broen, ble han redd. Men faren tok han i hånden og leide han over.

Resten av dagen var gutten stille og sturen. Far spurte om det var noe i veien med ham. Gutten svarte: "Å, far jeg er så redd fordi vi skal gå over broen i kveld når det er mørkt."

Faren forsøkte å trøste han, men det nyttet ikke. Ut på kvelden ble gutten trett og sovnet. Han sov fremdeles da de tok fatt på hjemveien. Faren ville ikke vekke ham, men tok gutten som sov og bar han på armene helt hjem. 

Da de kom hjem og mor holdt på å kle av han, våknet gutten, og så seg omkring i den lune stuen og sa: "Men far, hvordan kom jeg over broen?" Far svarte:  "I mine armer gutten min."

Slik skal Jesus gjøre med oss når vi en dag skal hjem til han. Vær ikke redd! Han bærer oss hele veien til vi er trygt hjemme i den himmelske havn....