Tre eldre damer pleide å treffes hver torsdag for å lese bibelen sammen. En torsdags ettermiddag leste de fra Malakia 3:3 hvor det står: "Han skal sitte og smelte og rense sølvet...."

På veien hjem fra bibeltreffet var det en av damene som fortsatt grunnet på dette ordet. "Hvorfor står det at Gud er som en sølvsmed som sitter mens han arbeider med å rense oss?", tenkte hun.

Og dette ville ikke slippe taket i henne, så hun hentet telefonkatalogen og ringte en sølvsmed med spørsmål om å få komme på et studiebesøk.

Sølvsmeden var ikke helt forberedt på et slikt spørsmål, men ønsket damen velkommen når det måtte passe. Og etter noen dagen møtte hun opp hos sølvsmeden med spørsmål om hvordan han arbeidet med sølvet. Og smeden fortalte i detaljer om hvordan det gikk til.

"Men si meg", sa hun, "stemmer det at du sitter mens denne renselsesprosessen pågår?"

"Ja!", svarte sølvsmeden. "Jeg må sitte ned og hele tiden ha blikket festet på ovnen. Om prosessen pågår lenger enn nødvendig, kommer sølvet til å bli skadet."

Damen ble riktig varm i hjertet da hun hørte smedens ord. Tenk at Gud gjør det samme med oss! Han har sitt blikk festet på oss mens vi går gjennom prøvelser, slik at vi ikke skal prøves mer enn vi klarer.

Kvinnen avsluttet med å takke for at hun komme og at smeden hadde tatt seg tid til å forklare så mye av denne arbeidsprosessen for henne.

I det hun skulle forlate smia, ropte han etter henne. "Det var en sak jeg glemte å fortelle deg!"

Jeg vet at renselsesprosessen er ferdig når jeg ser mitt eget speilbilde i sølvet."