En girafffødsel er ingen enkelt sak. Kalven faller omtrent to meter til marken når den blir født, og ofte lander den på ryggen. Nesten med en gang ruller den rundt og samler benene under seg mens betrakter verden for første gang.

Da gjør giraffmammaen noe uventet. Hun sparker til kalven med sine lange ben, slik at kalven flyr opp. Om den ikke kommer seg opp på benene, sparker hun til den igjen. Gang på gang hender dette.

Men til slutt står kalven på egne ben. Skjelvende og trøtt, men den står oppe. 

Da sparker mammaen til kalven igjen, slik at den faller og må kravle seg opp på trøtte ben ved egen hjelp. Den må huske hva den nettopp har lært.

Hvorfor gjør giraffmamaen det på denne måten? 

Jo, for å foreberede kalven og trene den. På savannen er det ofte et sprsmål om liv eller død - kalven må kunne reise seg å springe sammen med de andre giraffene om den skal ha en sjanse til å overleve angrep fra løver og leoparder. Og det må kavlen kunne gjøre helt fra den blir født.

Det giraffmammaen gjør er å lære kalven en uvurdelig lekse, som alle har nytte av å ta med seg gjennom livet: Hver gang du faller, må du reise deg igjen!