H.E. Wisløff hadde begynt sin prestetjeneste i Trefoldighetskirken i Oslo. Etter kort tid fikk han kontakt med en av byens orginale skikkelser. De kalte han for "Lusefrans". Han hørte i mange år med til bybildet i sentrumsgatene i Oslo. Og mange vil huske han der han gikk og dro på sin gamle kjerre med filler og sekker.

En dag oppsøkte Frans presten og spurte om han kunne få gå til alters på en hverdag. Bak spørsmålet lå det en bevissthet om at han kunne være til sjenanse for andre. 

De avtalte en dag de skulle møtes i kirken. Frans møtte opp med blomster til alteret. Da presten tente lysene på alteret, spurte Frans: "Skal jeg få lys også?" Og da presten iførte seg prestekjolen, spør han: "Skal du ha kjolen på også?" "Ja", svarte Wisløff, "alt skal være som under gudstjenesten".

Det ble holdt en liten tale og "Frans fikk Jesu legeme og blod". Så går Wisløff rundt alterringen og kneler ved siden av Frans og tar del i nattverden.

Da hører han Frans be: "Gud som har oss småbarn kjær, se til meg som liten er." Det ble en gripende stund for dem begge. Presten og "Fillefrans", begge på kne for den Gud som er rik nok for alle som påkaller ham...