På slutten av 1800-tallet var det mange nordmenn som reiste til Amerika for å tjene til livets opphold. Blant dem var tre brødre som hadde en troende mor. Hun synes det var vondt at de skulle reise så langt bort, men det var svært vanskelige tider i Norge og hun så ingen muligheter for dem her.

 

Da den eldste skulle forlate hjemmet sa hun til ham: ”Jeg vil fortsette å be for deg som jeg alltid har gjort mens du var hjemme.”

 

Da den andre var reiseklar sa hun til ham: ”Du må hilse din bror der borte og si at jeg fremdeles ber for han. Og slik jeg alltid ber for han, vil jeg også be for deg.”

 

Så kom tiden da den tredje skulle reise. Moren sa: ”Hils de to andre og fortell at jeg ber, og nå skal jeg be for dere alle , inntil jeg ser dere frelst."

 

Da den siste kom over fortalte han brødrene om hva moren hadde sagt. Men de svarte: ”Stakkars mor, hun mener det godt, men hun er enfoldig og vil nok komme til å be lenge for oss.” De forstod ikke verdien av å være en kristen.

 

Men så en kveld hadde de alle tre tilfeldigvis kommet inn på et møte hvor Albert Lunde fra Norge og Lista talte – uten å vite om hverandre. Men denne kvelden ble den siste i synden, for Guds Ånd ble dem for sterk og de måtte overgi seg til Gud.

 

Det ble et helt spesielt møte ved første benk da de tre brødrene så og omfavnet hverandre! Og snart kom det bud med de gode nyhetene til gamle mor hjemme i Norge...