Marie Smith var en kvinne av fornem slekt. Hennes far var en kjent forretningsmann. Under et ball i Arendal falt hun stygt og skadet seg slik at hun etter den hendelsen ble avhengig av rullestol.

På denne tiden etablerte Baptistkirken seg i Tvedestrand. Gjennom deres virksomhet ble Marie, til familiens bestyrtelse, omvendt og aktiv der.

Frimenigheter var den gangen noe fremmed og nærmest skummelt for mange av byens folk, som reiste seg til kraftig motstand mot den nye menighetens virksomhet. Det gikk så langt at blokkmaker Knudsens bolig ble beleiret av personer som med vold ville gå løs på husets eier og den tilreisende predikanten O.B.Hansen.

Av sikkerhetsgrunner ble predikanten, som var mest utsatt, gjemt i kjelleren og kom dermed fra det hele uten men eller skader.

Midt oppe i alt dette meldte Marie Smith seg til dåp. Hun ville bli døpt som de første kristne. Og det gjorde ikke situasjonen særlig enklere. Men Marie var sterk og sta, og ville det hun ville. Og etter nærmere rådslagning bestemte de tross alt, at de på en eller annen måte måtte få dette til. Alle hensyn tatt i betraktning, bestemte de omsider at dåpshandlingen skulle finne sted nede ved strandkanten etter mørkets frambrudd. Ryktene hadde nådd de fanatiske motstanderne. Hetsen skar gjennom luften da de kjørte rullestolen med lamme Marie ned til dåpsstedet.

Men Marie lot seg ikke hindre. Nå skulle det skje. To mann bar henne ut i vannet og hun ble døpt slik hun så lenge hadde lengtet etter.

DA SKJER DET!

Hun som i lange tider hadde vært lam i begge bena, opplever en forunderlig kraft strømme gjennom hele kroppen og i samme øyeblikk får hun sin hele og fulle førlighet tilbake. Takknemlig til Gud stiger hun opp fra dåpshandlingen ved egen hjelp – og var siden helt frisk.

Dette vakte stor oppmerksomhet i byen – og Guds ord fikk framgang og makt.