Et hotellværelse på Amerikas vestkyst. En kvinne sitter og venter. Hun har en avtale med en mann hun ikke kjenner, og som hun ikke vil vite noe mer om når deres møte er over. Hun - noen hundre kroner rikere. Han – kan hende med enda en belastning på samvittigheten.... 
 
Klokken går. Hun setter seg i en godstol og rekker hånden ut etter det eneste lesestoffet i rommet. En bibel. Fra “Gideons”, organisasjonen som arbeider for at hoteller og andre institusjoner skal kunne ha en bibel liggende på hvert rom.                                               
 
Da mannen endelig kom opp på hotellrommet sitt, var kvinnen gått. Hun hadde skrevet en lapp til ham:  “Dessverre må jeg bryte avtalen. Jeg har lest Johannes evangeliets åttende kapittel - derfor måtte jeg gå.”   
                    
Noen år senere var det en predikant som på et større stevne ville anbefale folk å gi penger til bibler på hotellene. Han hadde fått tak i det lille brevet, og leste det. Om han fikk det fra hotellet eller fra mannen som kom for sent, vet jeg ikke. Men da predikanten gikk ned fra talerstolen, kom en kvinne ham i møte.
 
“Jeg var den kvinnen” sa hun,  -  “nå er jeg hjemme etter første periode som misjonær på Sydhavsøyene.”