En mann fra landsbygda hadde kjøpt billett til en forestilling på Nasjonalteatret i Oslo. Da han var på vei dit ble han oppmerksom på en lang kø av mennesker tvers over gaten og undret seg over hva som foregikk der. Han stilte seg i køen sammen med de andre uten å vite hvor alle disse menneskene skulle. Akkurat da åpnet dørene til lokalet og den nyssgjerrige mannen måtte bare følge med. Før han visste ordet av det, var han langt inne i lokalet. 

Han spurte en person hva dette egentlig var og svaret ble: "Albert Lunde"!

Mannen trodde det dreide seg om en teaterforestilling og satte seg for å nyte forestillingen.

Etter en stund kom en ung mann fram på scenen og sa at de skulle begynne med å synge: "Jesus vi er her for på deg og ditt ord å høre" og hele forsamlingen sang med. 

Mannen som aldri hadde vært med på noe slikt, lo for seg selv. Han trodde sangen var en del av forestillingen.

Men da de fortsatte å synge flere kristne sanger synes mannen det gikk for langt. Dette var jo nesten som en bespottelse. Og han reiste seg for å gå ut, men lokalet var så fullpakket av folk at det ikke var mulig. Han ble skikkelig sint. Tenk - den siste kvelden i hovedstaden på et religiøst møte, og det med teaterbilletten i lomma.

Meien så begynte han å lytte og han fikk høre om hvordan Gud på ulike måter kaller på menneskene. Da forstod han at dette var et Guds kall til ham og det var farlig å la det gå forbi.

Da preken var slutt og det ble spurt om noen ville være lydige mot Guds kall denne kvelden, var mannen fra landsbygda den første til å rekke opp handa og han reiste hjem som et nytt menneske....