Legen var klar i sin dom: "Du er uhelbredelig blind og lam." Og for hver dag som gikk ble kvinnen svakere og svakere. Men i sitt indre menneske var hun både frisk og sunn, og hun var selv overbevist om at hun skulle bli helbredet.

Og nå hadde hun bedt pinseforstaderen om å komme å be troens bønn. Hennes mann var trist og lei seg. En slik handling var meningsløs i den situasjonen hun var, mente han.

Pastoren som kom direkte fra en begravelse på stedet var sliten og lite opplagt til å gjennomføre besøket hos den syke kvinnen denne dagen. Men der han stod på torget og tenkte at han skulle utsette besøket til senere, kjente han en sterk minnelse fra Gud om å gjennomføre det han hadde lovet.

Da han kom inn til den lamme og blinde kvinnen sa hun; "Jeg tror Jesus skal reise meg opp i dag" og predikanten kjente at han måtte kvittere med å si: "Ja, det er ikke noe til hinder for det. Jesus formår nå som før." 

Og da han la hendene på henne kom Guds kraft over kvinnen og i løpet av minutter fikk hun førligheten tilbake i begge benene! 

Hennes mann, som hadde vært svært skeptisk, løftet bort dyna og under tårer utbrøt han: "Hun beveger bena." I jublende glede danset han rundt på gulvet.

Men kvinnen var fortsatt blind. Og predikanten tenkte; "hva gjør jeg nå?" Men i neste øyeblikk var det som en stemme inni han sa: "Er det Jesus som har gitt henne førlighet i lemmene, så kan han også gi henne synet."

Han la hendene over hennes blinde øyne og ba: "Herre Jesus, la henne også få se." Og da han tok bort sin hånd, fikk han oppleve det mange har ønsket å få se; en blind fikk sitt syn. Ikke underlig at kvinnen jublet av glede da hun for første gang fikk se alt omkring seg...